Er dette normalt for en snart 3 åring?😤

[Anonym bruker]

Han er så sær/egen på absolutt alle områder. Får han det ikke som han vil så er det sutring og grining. Jeg forstår at trass og egne meninger er normalt i den alderen, men føler at det er noe hele tiden. Noen ganger tar jeg meg selv i å "gå på eggeskall" rundt han, kun fordi jeg er Såå sliten av sutring og grining døgnet rundt.. skal ikke ha på den, skal ikke spise, skal ikke ha den koppen, skal ikke sove.. alle små hverdagslige ting har blitt en kamp. Å få på han klær og få han til bhg om morgenen er en krig hver eneste dag. Gruer meg til sengetid for jeg vet at det blir en kamp... PLIS si at dette bare er en fase😅😅 jeg holder på å fly på veggen.

Anonymkode: 0cb06...ca7

[Anonym bruker]

I går lagde han et rent h... i butikken fordi vi ikke gikk nøyaktig den veien han ville gå gjennom butikken. Og han sto og hyla i kassa fordi han ikke ville at vi skulle betale....

Anonymkode: 0cb06...ca7

[Anonym bruker]

Helt vanlig 🤭🙈

Anonymkode: 1b9a1...66b

[Anonym bruker]

Helt normalt, men det er viktig at dere har grenser og holder på dem, ta guttungen under armen og bær han ut av butikken når han holder på sånn. Levn kurven og alt, fortell han når dere kommer ut at hvis han ikke vil være med deg å handle, så kan han sitte alene i bilen imens, evt stå utenfor å vente el.l. Ikke sett konsekvenser du ikke kan holde. Hvis han er en unge som stikker av, så går jo ikke det. Bruk evt belønning, si før dere går inn på butikken at hvis du er flink og hjelper meg med å handle uten at det blir noe tull, så kan du få en eske pastiller, en klubbe, et eple el.l.
Grenser er viktig, og gjør gutten usikker hvis de ikke opprettholdes.

Skal ikke spise kan du jo også møte med at det er greit, du trenger ikke spise, men da kan du sitte her i stua (uten tv eller skjermtid) og lese i boka di/legge puzlespillet ditt el.l.  imens jeg skal spise. Han vil nok da komme.

Enkelte kamper MÅ du ta, som at han skal i barnehagen, tannpuss og å sove, da har han faktisk ingen valg, men klær kan du jo gi han valg, du kan velge om du vil ha ytterjakke og bukse  eller dress på når vi skal ut.

Ja, det er en fase, men vis han hvem som bestemmer de tingene han ikke kan ha påvirkningskraft på.

Anonymkode: 8e536...88c

[Anonym bruker]

Yngste her var i en sånn fase i fjor, det begynte rett før sommerferien og hun protesterte og skreik for alt mulig hele tiden. Påkledning, måltider, rydding, gå til barnehagen og hjem fra barnehagen, sette seg i bilen, være med i butikken, smøre seg med solkrem, pusse tenner, ta av/på sko....oh joy...! Minste lille ting kunne være feil og utløse bæljing og overhodet ikke mottakelig for gode råd eller beskjeder. Utrolig slitsomt, men det gikk seg gradvis til og i det siste nå merker vi nesten ikke noe til dette lenger.

Anonymkode: 90295...9de

[Anonym bruker]

En fase!

Et lite tips som hjalp oss veldig var å gi ungen en god stor klem innimellom. Bare ikke på tidspunkter hvor det er krangling/sutring osv. Spontane klemmer. Det er så fort at hele dagen blir en kamp, men en god klem hjalp på humøret til både barnet og meg. Da husker man at man er glad i hverandre.

Anonymkode: 76237...06b

[Anonym bruker]

La barnet hjelpe til der det kan; butikken, sette ting på  bordet til måltider. 

Spiser ikke mine barn middagen, så må de sitte til vi er ferdig. Spiser de så får de gå ifra.

Anonymkode: afed6...96f

[Anonym bruker]

Ikke vær redd han. Vis hvem som er sjefen. Alt for mange drittunger som styrer løpet selv. Men vær samtidig snill og god mot han når han oppfører seg pent 

Anonymkode: ef328...f26

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Helt normalt, men det er viktig at dere har grenser og holder på dem, ta guttungen under armen og bær han ut av butikken når han holder på sånn. Levn kurven og alt, fortell han når dere kommer ut at hvis han ikke vil være med deg å handle, så kan han sitte alene i bilen imens, evt stå utenfor å vente el.l. Ikke sett konsekvenser du ikke kan holde. Hvis han er en unge som stikker av, så går jo ikke det. Bruk evt belønning, si før dere går inn på butikken at hvis du er flink og hjelper meg med å handle uten at det blir noe tull, så kan du få en eske pastiller, en klubbe, et eple el.l.
Grenser er viktig, og gjør gutten usikker hvis de ikke opprettholdes.

Skal ikke spise kan du jo også møte med at det er greit, du trenger ikke spise, men da kan du sitte her i stua (uten tv eller skjermtid) og lese i boka di/legge puzlespillet ditt el.l.  imens jeg skal spise. Han vil nok da komme.

Enkelte kamper MÅ du ta, som at han skal i barnehagen, tannpuss og å sove, da har han faktisk ingen valg, men klær kan du jo gi han valg, du kan velge om du vil ha ytterjakke og bukse  eller dress på når vi skal ut.

Ja, det er en fase, men vis han hvem som bestemmer de tingene han ikke kan ha påvirkningskraft på.

Anonymkode: 8e536...88c

Enig i mye av det som står her, men ikke belønning. Belønning i form av pastiller blir jo godteri og jeg ser ikke helt hensikten, kan ende med at barnet krever belønning for alt. 

I tillegg vil jeg fremheve å rose ønsket atferd når det skjer. Eks "Jeg liker når du tar hensyn til andre barn", bare for å ta et eksempel. Hvis du vil at barnet skal gå ned trappa rolig så sier du "Nå går vi rolig ned trappa" i stedet for "Ikke løp i trappa". Dette lærte vi på foreldremøte i form av "de utrolige årene".

Noen kamper må man bare ta. Vi har vært fast bestemt på at jenta vår skal ta av og på klærne selv både morgen og kveld (med mindre det er noe ekstraordinært eks at hun et veldig syk og slapp). Hun har hatt en tendens til å teste grenser i større grad med meg, men når jeg først har bestemt meg for noe gir jeg aldri etter, selv om det innebærer at det tar lengre tid. Har gjentatte ganger skjedd at hun har blitt sur på meg for at jeg ikke kler på henne, men jeg står på mitt og til slutt er det en rutine og hun skjønner at det hjelper ikke skrike eller mase for å få viljen sin.

Hender jeg sier til henne noe sånn som at "barn kan ikke bestemme alt selv. Det hender jeg heller ikke kan bestemme alt selv, for eks på jobb må sjefen noen ganger bestemme hvilke arbeidsoppgaver jeg skal gjøre, selv om jeg kanskje ikke har så lyst til det". Nå er hun 4,5 år og det er enklere , men hender fortsatt hun tester grenser. Det er helt normalt 

Anonymkode: 7a6c8...4bf

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er så sær/egen på absolutt alle områder. Får han det ikke som han vil så er det sutring og grining. Jeg forstår at trass og egne meninger er normalt i den alderen, men føler at det er noe hele tiden. Noen ganger tar jeg meg selv i å "gå på eggeskall" rundt han, kun fordi jeg er Såå sliten av sutring og grining døgnet rundt.. skal ikke ha på den, skal ikke spise, skal ikke ha den koppen, skal ikke sove.. alle små hverdagslige ting har blitt en kamp. Å få på han klær og få han til bhg om morgenen er en krig hver eneste dag. Gruer meg til sengetid for jeg vet at det blir en kamp... PLIS si at dette bare er en fase😅😅 jeg holder på å fly på veggen.

Anonymkode: 0cb06...ca7

Kan vel være normalt, men ingen av mine har vært sånn. Har han dårlig språk? Frustrasjon pga det? Min treåring kler på seg selv uoppfordret og finner klær/pysj selv i skapet. Dekker på bordet også. Har veldig godt språk da så ingen frustrasjon pga det. 

Anonymkode: 33697...8d1

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan vel være normalt, men ingen av mine har vært sånn. Har han dårlig språk? Frustrasjon pga det? Min treåring kler på seg selv uoppfordret og finner klær/pysj selv i skapet. Dekker på bordet også. Har veldig godt språk da så ingen frustrasjon pga det. 

Anonymkode: 33697...8d1

Selv om barn har godt språk kan de ha problemer med å sette ord på det de føler og da er det normalt at det kommer ut i form av eks aggresjon eller annen frustrasjon 

Anonymkode: 7a6c8...4bf

[Anonym bruker]

Helt normalt, men å finne det som hjelpr for dere kan være like vanskelig som trassen er slitsom. 

Det som hjalp mine var å gi to valg og gi de før vi skulle det. Feks: du kan velge mellom blå genser eller gul genser, hvem vil du ha? Vi skal gå til butikken, vil du gå vei A eller vei B? Hvem grønnsak skal vi ha til middag? Gulrot eller blomkål? Slike små spm gjorde at ungene blei mye lettere å ha med å gjøre. Handleturen ble som en lek når jeg knakk koden der. Tilfeldig at jeg hadde laget meg handleliste og leste den opp i matbutikken. Ungen henta tingene når det. Etterhvert la jeg inn ting som ungen kunne velge mer fritt med, slik som frukt eller grønnsaker. Da ble det spenndene å finne ting, noe som igjen viste seg rundt middagsbordet for det ble veldig gøy å spise det de hadde kjøpt. Jeg smakte faktisk endel nytt i den perioden for ungene valgte ting jeg aldri hadde smakt før. Det ble faktisk gøy for meg også, for jeg måtte google etter oppskrift. Og jg bestemte meg for å lage den ene tingen på minst to ulike måter, for jeg vet jo at ting smakerr ulikt etter hvordan de er tilberedt. Meg og ungene laga mat, hadde det gøy, smakte og fant ting vi likte og ikke likte. 

Anonymkode: d9fa3...992

[Anonym bruker]

Konsekvent konsekvent konsekvent. Får han raserianfall i butikken så er det bare å sette deg ned på hans nivå. Om du ikke slutter med det der så drar vi! Slutter han ikke er det bare å bære han med et fast grep ut av butikken, og dra rett hjem. Om dette ikke gir seg når han kommer hjem så er det timeout. En fast stol hvor han må sitte, går han av stolen er det bare å bære han tilbake helt til han har roet seg. Når han har roet seg så snakker du med han, og han må få lov å be om unnskyldning eller vise at han er lei seg og forstår sin oppførsel, også kyss og klem, og masse skryt. Er det pån igjen etter 5 min er det samme greia. Du må vise hvem som bestemmer. Han tester dine grenser, og du lar han gjøre alt han vil. Ikke bra. Jeg tror barn som ikke har grenser eller respekterer sine  foreldre er slik, det er ikke en fase det er rett og slett i mine øyne mangel på grenser. Kommunikasjon er viktig. Idag skal vi i butikk, du kan få lov å velge deg en ting, om du slår deg vrang i butikken så drar vi hjem. Kan du respektere dette så vi får en hyggelig dag sammen. Respekterer han ikke dette så må du følge opp konsekvensen hvis ikke har du det gående 👍 lykke til!

Anonymkode: d2eef...2ae

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Konsekvent konsekvent konsekvent. Får han raserianfall i butikken så er det bare å sette deg ned på hans nivå. Om du ikke slutter med det der så drar vi! Slutter han ikke er det bare å bære han med et fast grep ut av butikken, og dra rett hjem. Om dette ikke gir seg når han kommer hjem så er det timeout. En fast stol hvor han må sitte, går han av stolen er det bare å bære han tilbake helt til han har roet seg. Når han har roet seg så snakker du med han, og han må få lov å be om unnskyldning eller vise at han er lei seg og forstår sin oppførsel, også kyss og klem, og masse skryt. Er det pån igjen etter 5 min er det samme greia. Du må vise hvem som bestemmer. Han tester dine grenser, og du lar han gjøre alt han vil. Ikke bra. Jeg tror barn som ikke har grenser eller respekterer sine  foreldre er slik, det er ikke en fase det er rett og slett i mine øyne mangel på grenser. Kommunikasjon er viktig. Idag skal vi i butikk, du kan få lov å velge deg en ting, om du slår deg vrang i butikken så drar vi hjem. Kan du respektere dette så vi får en hyggelig dag sammen. Respekterer han ikke dette så må du følge opp konsekvensen hvis ikke har du det gående 👍 lykke til!

Anonymkode: d2eef...2ae

Jeg også tror der har med oppdragelse å gjøre. Ikke at det er noen fase. Men handler ikke bare om respekt å gjøre, men at foreldrene ikke ser barna eller forstår dem bra nok. Nummer en er å gi barna full aksept for hva de føler samtidig som man vennlig setter grenser, og lar barna ha medbestemmelsesrett der det passer. Mange undervurderer barna og hva de tenker og føler og overkjører dem rett og slett. De må jo også bli hørt og sett. 

Anonymkode: 33697...8d1

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg også tror der har med oppdragelse å gjøre. Ikke at det er noen fase. Men handler ikke bare om respekt å gjøre, men at foreldrene ikke ser barna eller forstår dem bra nok. Nummer en er å gi barna full aksept for hva de føler samtidig som man vennlig setter grenser, og lar barna ha medbestemmelsesrett der det passer. Mange undervurderer barna og hva de tenker og føler og overkjører dem rett og slett. De må jo også bli hørt og sett. 

Anonymkode: 33697...8d1

Helt enig med deg her! 👍 Barn trenger grenser! Ikke foreldre som går på tå fordi de er redd for hva barnet vil si eller gjøre. Dette skaper usikre barn, de trenger klare og tydelige regler/grenser, samt masse kjærlighet innimellom det igjen. Hi har du forsøkt å finne på en hyggelig aktivitet bare du og gutten din? Som å male. Dere to sammen? 

Anonymkode: d2eef...2ae

[Anonym bruker]

Det er en fase, det er normalt, og det kan tildels holdes under kontroll. Vi har kongen av raserianfall over filleting. Han begynte før han var året - med raserianfall der han lå på gulvet og sparket vilt rundt seg. Trikset er rett og slett å finne balansegangen mellom å sette grenser og være beinhard på dem, unngå situasjoner som du vet trigger det, og etterhvert prøve å være i forkant med avtaler. For det første: velg dine kamper. Hvis du vet det blir krig over at det er feil kopp - la ham velge kopp. Hvis du vet det er trøbbel med påkledning, la ham velge klær selv (finn fram to av hvert plagg og spør om han vil ha den eller den). Og selv om du kommer i skade for å sette fram den gule koppen og så setter han i et vræl når han ser det fordi han ville ha den blå (eller han hater begge buksene du har funnet og skriker etter den med dinosaur som ligger i skuffen) - da er det helt innafor å ikke si "nei, nå tar du den gule", men heller bare holde hodet kaldt og si "okei, da bytter vi bare, ingen grunn til å hyle. Neste gang kan du snakke ordentlig i stedet". Det er ikke noe nederlag - bare du ikke gjør det i alle situasjoner. Hans raseri er ikke bare trass og tøying av grenser, det er også et uttrykk for at han ønsker å ha LITT makt i sitt eget liv. Og virkelig - er det ikke da nesten litt maktmisbruk å nekte ham den blå koppen bare fordi du som mor alltid må være sjefen? Det betyr ingenting for deg om han drikker av gul eller blå kopp, så det er jo en billig seier å gi fra seg Ingenting fungerer dersom ungen får raserianfall førti ganger om dagen - velg heller ut de to-tre-fire kampene der det faktisk er viktig at du vinner, og så lar du ham får medbestemmelse på resten. Gi og ta - du skal se at hvis du gir etter på noen punkter kjøper du deg litt mer velvilje når du bestemmer noe også. Han føler at han får være litt herre over eget liv, uten at det går på bekostning av noe.

I andre situasjoner må du selvfølgelig holde hardt på grenser du har satt; vi har på yttertøy når vi går ut, vi har på bilbelte i bilen, vi ødelegger ikke ting osv. Og i butikken; da går vi i bilen og kjører hjem med uforrettet sak dersom det blir hyling. Jeg har til gode å måtte kjøre hjem, men med storesøster måtte jeg bære henne sprellende ut i bilen en gang. Men her kan det ofte være lurt å snakke sammen i "fredstid". Forbered på at ting skal skje, gjør avtaler før han rekker å gå i vranglås. Ofte kan det også handle om usikkerhet og frustrasjon fordi ting kommer brått på. Ikke si "nå skal du legge deg", si "snart skal du legge deg, men du kan gjøre ferdig ...". Se for deg at du satt og jobbet med noe, og så kom noen bare og røsket det ut av hendene dine og sendte deg i seng. Det er livets harde realtet for en treåring - ikke bare det, men neste dag er gjerne det han jobbet med ryddet vekk så han må starte på nytt igjen også. Noen ganger kan det til overmål være verd det å inngå en deal om at duplobyggverket kan få stå fremme til dagen etter så han kan fortsette da.

En annen ting vi ser, er at når han blir ekstremt grinete og får den der "kaste seg ned og sutre"-adferden over alt og ingenting, er det gjerne fordi han ikke har spist skikkelig. Han blir et monster når han er sulten(og trøtt!). Så for all del; vær i forkant med mat og søvn

...og uansett slik eller sånn så blir det bedre tre år er ikke nødvendigvis den mest sjarmerende alderen

Anonymkode: d82e0...422

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er en fase, det er normalt, og det kan tildels holdes under kontroll. Vi har kongen av raserianfall over filleting. Han begynte før han var året - med raserianfall der han lå på gulvet og sparket vilt rundt seg. Trikset er rett og slett å finne balansegangen mellom å sette grenser og være beinhard på dem, unngå situasjoner som du vet trigger det, og etterhvert prøve å være i forkant med avtaler. For det første: velg dine kamper. Hvis du vet det blir krig over at det er feil kopp - la ham velge kopp. Hvis du vet det er trøbbel med påkledning, la ham velge klær selv (finn fram to av hvert plagg og spør om han vil ha den eller den). Og selv om du kommer i skade for å sette fram den gule koppen og så setter han i et vræl når han ser det fordi han ville ha den blå (eller han hater begge buksene du har funnet og skriker etter den med dinosaur som ligger i skuffen) - da er det helt innafor å ikke si "nei, nå tar du den gule", men heller bare holde hodet kaldt og si "okei, da bytter vi bare, ingen grunn til å hyle. Neste gang kan du snakke ordentlig i stedet". Det er ikke noe nederlag - bare du ikke gjør det i alle situasjoner. Hans raseri er ikke bare trass og tøying av grenser, det er også et uttrykk for at han ønsker å ha LITT makt i sitt eget liv. Og virkelig - er det ikke da nesten litt maktmisbruk å nekte ham den blå koppen bare fordi du som mor alltid må være sjefen? Det betyr ingenting for deg om han drikker av gul eller blå kopp, så det er jo en billig seier å gi fra seg Ingenting fungerer dersom ungen får raserianfall førti ganger om dagen - velg heller ut de to-tre-fire kampene der det faktisk er viktig at du vinner, og så lar du ham får medbestemmelse på resten. Gi og ta - du skal se at hvis du gir etter på noen punkter kjøper du deg litt mer velvilje når du bestemmer noe også. Han føler at han får være litt herre over eget liv, uten at det går på bekostning av noe.

I andre situasjoner må du selvfølgelig holde hardt på grenser du har satt; vi har på yttertøy når vi går ut, vi har på bilbelte i bilen, vi ødelegger ikke ting osv. Og i butikken; da går vi i bilen og kjører hjem med uforrettet sak dersom det blir hyling. Jeg har til gode å måtte kjøre hjem, men med storesøster måtte jeg bære henne sprellende ut i bilen en gang. Men her kan det ofte være lurt å snakke sammen i "fredstid". Forbered på at ting skal skje, gjør avtaler før han rekker å gå i vranglås. Ofte kan det også handle om usikkerhet og frustrasjon fordi ting kommer brått på. Ikke si "nå skal du legge deg", si "snart skal du legge deg, men du kan gjøre ferdig ...". Se for deg at du satt og jobbet med noe, og så kom noen bare og røsket det ut av hendene dine og sendte deg i seng. Det er livets harde realtet for en treåring - ikke bare det, men neste dag er gjerne det han jobbet med ryddet vekk så han må starte på nytt igjen også. Noen ganger kan det til overmål være verd det å inngå en deal om at duplobyggverket kan få stå fremme til dagen etter så han kan fortsette da.

En annen ting vi ser, er at når han blir ekstremt grinete og får den der "kaste seg ned og sutre"-adferden over alt og ingenting, er det gjerne fordi han ikke har spist skikkelig. Han blir et monster når han er sulten(og trøtt!). Så for all del; vær i forkant med mat og søvn

...og uansett slik eller sånn så blir det bedre tre år er ikke nødvendigvis den mest sjarmerende alderen

Anonymkode: d82e0...422

Bra skrevet. Jeg synes for øvrig ordet trass er ganske stygt. Barn gjør jo ikke dette for å være vanskelig, men for at de har det vanskelig. 

Jeg synes heller det skulle blitt kalt "selvstendighetsalderen"

Anonymkode: 7a6c8...4bf