Mannen har ikke

[Anonym bruker]

lest noe om diagnosen min! Jeg har vært sykmeldt i et halvt år nå, pga fibromyalgi og stress. I går spurte jeg om han hadde lest om fibromyalgi. Nei, det hadde han ikke... Jeg hadde lest meg opp samme kveld om det var han som kom hjem med den diagnosen. Jeg får liksom følelsen av at han ikke tar meg helt alvorlig. Fibromyalgi er jo en utskjelt og missetrodd diagnose, symptomene er mange og kan vere så mangt, jeg trenger at han ser at jeg faktisk er syk. Jeg føler ofte at jeg bare er lat og sutrete selv om plagene mine er høyst reelle. Er jeg plutselig blitt en lettkrenka sutredame eller er det normalt å vere litt mer interessert i partnerens helse? 

Han har ikke gitt uttrykk for at han ikke tror meg altså, og han er omtenksom i hverdagen. Men han er litt sånn at han kan finne på å hjelpe meg, men tenke at det der burde hun gjøre selv. Det har han sagt. 

Anonymkode: 3f443...069

[Anonym bruker]

Jeg har hatt ME i 10 år, og mannen har nok ikke lest et eneste ord om sykdommen. Vet ikke om det bare er sånn menn er?

Men han vet jo en del da, alt jeg har fortalt han. Så han er ikke helt uvitende om sykdommen liksom.

Anonymkode: 9ada9...ed8

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt ME i 10 år, og mannen har nok ikke lest et eneste ord om sykdommen. Vet ikke om det bare er sånn menn er?

Men han vet jo en del da, alt jeg har fortalt han. Så han er ikke helt uvitende om sykdommen liksom.

Anonymkode: 9ada9...ed8

Ja noen menn iallfall... Men synest det er rart. Det påvirker jo ialler høyeste grad deira liv òg? 

Anonymkode: 3f443...069

[Anonym bruker]

Han er omtenksom og hjelper til i hverdagen,sier ikke noe negativt til deg om din sykdom. Det er ikke din mann som sier at fibro er en tullediagnose,og han sier ikke at han ikke tror deg. Hva er problemet da? At han ikke leser om diagnosen? Jessus fader,alt går det an å lage problemer av... Her bekrefter du i alle høyeste grad mine fordommer; at fibro er en sykdom som sitter i hodet og ikke fysisk i kroppen,for maken til tankevirksomhet og oppspinn rundt en ikke-problemstilling har jeg ikke vært borti. Kanskje du skal slutte å tenke negativt om det siden INGEN tegn tilsier at han ikke tror på deg,dette er noe du konstruerer selv!!

Anonymkode: 986f7...407

[Anonym bruker]

Jeg har hatt fibromyalgi i mange år da, mannen har aldri googlet det.

Men uavhengig av diagnosen så ser han jo at jeg stadig sliter helt ekstremt med smerter.

Anonymkode: 2fb09...971

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han er omtenksom og hjelper til i hverdagen,sier ikke noe negativt til deg om din sykdom. Det er ikke din mann som sier at fibro er en tullediagnose,og han sier ikke at han ikke tror deg. Hva er problemet da? At han ikke leser om diagnosen? Jessus fader,alt går det an å lage problemer av... Her bekrefter du i alle høyeste grad mine fordommer; at fibro er en sykdom som sitter i hodet og ikke fysisk i kroppen,for maken til tankevirksomhet og oppspinn rundt en ikke-problemstilling har jeg ikke vært borti. Kanskje du skal slutte å tenke negativt om det siden INGEN tegn tilsier at han ikke tror på deg,dette er noe du konstruerer selv!!

Anonymkode: 986f7...407

Du misforstår. Kan godt vere det er normalt å ikke lese seg opp på partneren sykdom. Jeg ser jo mange andre som sier det samme. Problemet mitt er jo at slike som deg sier at fibro er en tullediagnose. At alt bare sitter i hodet, jeg er bare er lat og ikke utmattet. At smertene ikke er noe å snakke om, at jeg bare må ta meg sammen og ikke bli så sliten at jeg nesten griner av at barna snakker og leker normalt. At jeg blir helt utmattet av en morgen med barna. At jeg er forrvirret og ikke finner ordene mine. At jeg ikke klarer å konsentrere meg. Legen sier jeg må huske at jeg er syk. Men det er så fort å tenke at det er jeg som er udugelig. At jeg må ta meg sammen. At det bare er en tullediagnose for sutrete damer. Samtidig vet jeg, etter å ha ignorert alle symptomer i mange år, at det bare blir verre og verre av å ta seg sammen hele tiden. Derfor trenger jeg at mannen min også vet litt om denne diagnosen, slik at han kan støtte meg og hjelpe meg til å se at detge faktisk er en sykdom, og at det ikke bare er jeg som er et udugelig menneske. 

Men det at han ikke ser det kan godt vere noe jeg konstruerer selv. Skal forklare ham hvordan det føles å ha denne diagnosen. Og hvordan man risikerer å bli møtt når man sier man har den. 

Anonymkode: 3f443...069

[Aiyanna Rose]

Min erfaring er at menn ikke har samme trang som oss til å finne ut av alt mulig. Han mener nok at han får god nok informasjon av deg, og har derfor ikke sett behovet for å lese seg opp mer. Er nok ikke vondt ment fra hans side.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt ME i 10 år, og mannen har nok ikke lest et eneste ord om sykdommen. Vet ikke om det bare er sånn menn er?

Men han vet jo en del da, alt jeg har fortalt han. Så han er ikke helt uvitende om sykdommen liksom.

Anonymkode: 9ada9...ed8

Nei, "alle menn" er ikke slik. Jeg har OCD og mannen min leste om det samme dag jeg fortalte det. Har nok mer med personlighet enn noe annet. Mannen min liker å lære. 

Anonymkode: c7a03...0c8

[Anonym bruker]

Jeg har også fibromyalgi. Tror ikke at mannen min skjønner noe av den sykdommen. Han har diabetes og jeg blir fortalt ofte hvordan han har det. Kanskje det er jeg som er dårlig på å fortelle hvordan jeg har det 

Anonymkode: 4b02c...61a

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har også fibromyalgi. Tror ikke at mannen min skjønner noe av den sykdommen. Han har diabetes og jeg blir fortalt ofte hvordan han har det. Kanskje det er jeg som er dårlig på å fortelle hvordan jeg har det 

Anonymkode: 4b02c...61a

Ja, man vil ho helst vere frisk, og da er det like greit å ikke snakke så mye om det, tenker jeg ofte. Så jeg kan jo forstå (når jeg tenke rmeg om) at de ikke skjønner at de skal lese seg opp helt av seg selv. 

Anonymkode: 3f443...069

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du misforstår. Kan godt vere det er normalt å ikke lese seg opp på partneren sykdom. Jeg ser jo mange andre som sier det samme. Problemet mitt er jo at slike som deg sier at fibro er en tullediagnose. At alt bare sitter i hodet, jeg er bare er lat og ikke utmattet. At smertene ikke er noe å snakke om, at jeg bare må ta meg sammen og ikke bli så sliten at jeg nesten griner av at barna snakker og leker normalt. At jeg blir helt utmattet av en morgen med barna. At jeg er forrvirret og ikke finner ordene mine. At jeg ikke klarer å konsentrere meg. Legen sier jeg må huske at jeg er syk. Men det er så fort å tenke at det er jeg som er udugelig. At jeg må ta meg sammen. At det bare er en tullediagnose for sutrete damer. Samtidig vet jeg, etter å ha ignorert alle symptomer i mange år, at det bare blir verre og verre av å ta seg sammen hele tiden. Derfor trenger jeg at mannen min også vet litt om denne diagnosen, slik at han kan støtte meg og hjelpe meg til å se at detge faktisk er en sykdom, og at det ikke bare er jeg som er et udugelig menneske. 

Men det at han ikke ser det kan godt vere noe jeg konstruerer selv. Skal forklare ham hvordan det føles å ha denne diagnosen. Og hvordan man risikerer å bli møtt når man sier man har den. 

Anonymkode: 3f443...069

Det er mulig jeg misforstår,men i hovedinnlegget sier du at han aldri har sagt at han ikke tror deg. Du sier derimot at du føler han ikke tar deg alvorlig,men ingen begrunnelse for hvorfor du føler dette.

Du sier han er omtenksom i hverdagen,men du føler at du er lat og sutrete uten at du begrunner hvorfor. Du sier ikke noe om han gjør/sier noe som får deg til å føle slik.

Ut fra det du skriver i hovedinnlegget virker det som om det er dine egne følelser som skaper dine problemer med mannen,og ikke noe han sier/gjør. Det er selvfølgelig mulig han gjør noe som du ikke skriver i innlegget,men det kan jeg ikke forholde meg til.

Det jeg leser ut fra hovedinnlegget er at han i aller høyeste grad tar din sykdom og dine plager på alvor,men du ser det ikke. Du ser bare at han ikke leser om diagnosen,og dermed tillegger du han flere tanker/meninger han ikke har (hva vet vel jeg...). Jobb med deg selv,med å akseptere din sykdom istedenfor å plage deg med det evinnelige tankekjøret om hvorvidt han tar deg på alvor eller ikke.

Ut fra hovedinnlegget virker han som en mann som viser med handling hva han føler,og ikke med ord. Det er bare for deg å se ordentlig etter,så oppdager du det nok😊

Anonymkode: 986f7...407

[Anonym bruker]

Min mann har lest seg opp på mine to diagnoser, helt av seg selv. Jeg har noen ganger sendt han linker som handler om dem, og da leser han dem også, han liker å vite hva det handler om. Jeg har adhd og kompleks ptsd, så to diagnoser som påvirker både meg og oss. Jeg er glad han bryr seg nok til å sitte seg inn i det, han skjønner mine plager og han tar hensyn og tilrettelegger. 

Anonymkode: 7b906...2cc