Klarer ikke forholde meg til mitt bonusbarn. Udregelig oppførsel!

[Anonym bruker]

Lang historie kort fortalt. Vært sammen med mannen min og hans barn som vi har 50/50 i 2 år. Hun er 10år. Jeg er gravid i 8’ende måned.

jeg klarer ikke fordra oppførselen hun har mot verken voksne eller barn. Hun kaller mennesker for stygge ting rett som det er, ingen hemninger på noe som helst. Sinnsykt bortskjemt og får all mat/drikke servert og gjør absolutt ingen ting for felleskapet i huset. Jeg er oppvokst med en sammenspleiset familie hvor alle alltid deltok på det som måtte gjøres. Far gjør en flott jobb og setter grenser, følger opp, prøver få mer selvstendighet og forståelse for andres følelser når hun er slem/oppfører seg slemt. Osv. 

Gått fra å elske denne jenta til å rett og slett få helt vondt i magen ved det minste hun gjør. Hun lager alltid stor oppspinn om alt, og ødelegger fryktelig stemningen i huset. 

(Må legge til foreldrene har aldri vært sammen etter fødsel, så ingen nye «brudd» inne i bildet)

jeg klarer rett og slett ikke være glad for noe som helst når det kommer til henne, og skulle ønske jeg kunne reise bort den uken hun er her. Hun viser også ekstremt lite empati for babyen i magen og meg, selvom jeg har gitt alt av omsorg i gode og vonde dager. Hun setter ikke pris på verken far eller mor heller, slem mot dyra våres med mer... jeg er som en hauk når hun er her. Tørr ikke la henne være alene med hunden våres. (Skrekk og gru...) da jeg har sett nok av oppførsel som ikke egner seg mot dyr. På nippet til å omplassere hunden vår..

vi har endel distanser inne i bildet mtp oppfølging og hjelp. Dette tar da mor og far. Jeg er ikke involvert. (Spør, men får ikke så mye svar). Jeg har rett og slett vondt i magen og sover dårlig om nettene. Jeg gruer meg til når babyen våres kommer, da jeg er redd for at jeg skal tippe over kanten av dette stupet jeg står på. Hun er også svært negativ til denne babyen. Sier rett ut, hun ønsker den ikke velkommen i familien. 

Føler jeg også lettere blir oppgitt enn barnefar, da han faktisk er en biologisk pappa. Jeg føler meg ofte tilsidesatt og ikke hørt, da mor og far diskuterer diverse dilemmaer. Jeg står jo like mye i det som de gjør.. gleden av det ufødte barnet våres er også satt på vent, og føler «ingen» setter pris på det eller gleder seg, fordi vi har denne jenta som er alles midtpunkt og stakkars henne som hater sin søster allerede før fødsel. SÅNN. Nå var bomben ute. Jeg irriterer meg over at hun alltid er i sentrum. Andre som har det sånn? Vurderer dra til familieverns kontoret. Få noen å snakke med, da alle disse tankene sitter inni hodet mitt.. og jeg får ikke gjort noe med situajsonen. Vil ikke utsette mitt ufødte barn å gå glipp av en forelder. Derfor ingen ønsketenkning å gå fra mannen. Han gjør så godt han kan, og ser det tærer på han også i det lange løp.. noen som har vært i lignende situasjon hvor ting har snudd? Råd? 

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

Ville absolutt tatt noen timer hos psykolog på fvk. Alene. Bare for å lette litt på trykket i «ordnede former». 

Anonymkode: 5dfa0...862

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ville absolutt tatt noen timer hos psykolog på fvk. Alene. Bare for å lette litt på trykket i «ordnede former». 

Anonymkode: 5dfa0...862

TS her. Ja, jeg får nesten ta kontakt med de på mandag. Få noen å snakke med. Kanskje jordmor kan være til hjelp også, da jeg liker prate med henne om diverse. Håper jo på en rolig familie situasjon når babyen kommer.

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

Sånn ville jeg ikke levd. Flytt for deg selv,, det er best for dere alle.

Anonymkode: bb83c...357

[Anonym bruker]

Her må dere komme til bunns i hva som foregår. Oppførselen hennes kommer ikke fra blå himmel. Sjalusi? Er hun engstelig for babyen som skal komme? Har hun søsken fra før? 

Andre store endringer i livet hennes? 

De voksne er de ansvarlige, og da må dere finne ut hva som foregår.

Anonymkode: 870d1...978

[ulenissen]

At hun ikke er snill mot dyr er urovekkende! 

Det at hun ellers er en utfordring kan være normalt i den alderen, men vanskelig å si utifrs det du skriver. Viktig at de voksne setter grenser på en god måte, og at alle de voksne (inkludert deg) samarbeider for å møte henne på en god måte.

Derimot helt naturlig at hun ikke gleder seg til babyen som kommer! Hun er då stor at hun delvis forstår at det medfører endringer i livet hennes, som hun ikke har bedt om!

[Anonym bruker]

Du skriver ikke hvilke instanser som er involvert i jenta. Jeg ville faktisk vurdert å ta kontakt med noen av dem, i hvert fall hvis det var barnevern eller bup, for det er ikke sikkert foreldrene ser eller forteller alt du ser og opplever. Det er f.eks. veldig bekymringsfullt at hun også er slem mot dyr.

Dette virker å være en jente som trenger mer hjelp enn hun får nå. Og jeg tror behovet vil bli enda større etter at babyen deres er kommet, for da vil hun trolig slite enda mer.

Jeg tror det er viktig at de som skal hjelpe jenta får alle opplysninger, for det kan hjelpe til å nøste opp i hva problemet hennes egentlig er.

Kan hun ha blitt utsatt for overgrep? Noen reagerer med mye sinne da.

Anonymkode: 872c6...083

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her må dere komme til bunns i hva som foregår. Oppførselen hennes kommer ikke fra blå himmel. Sjalusi? Er hun engstelig for babyen som skal komme? Har hun søsken fra før? 

Andre store endringer i livet hennes? 

De voksne er de ansvarlige, og da må dere finne ut hva som foregår.

Anonymkode: 870d1...978

Hun har en søster fra før, på 3 år hos mor. Jeg kan ikke mye om mor, men virker som hun har hatt mange inn og ut oppigjennom årene, altså da kjærester. Far har hatt det godt og stabilt. Ingen store endringer i livet, men blitt VELDIG malt prinsesse rosa av mor i store deler av livet, som jeg har forstått fra besteforeldre og bekjente av mor. Hun sliter også med venner på skolen, da ingen vil leke med henne pga oppførsel. Hun har ingen empati. (Hverken for dyr eller mennesker). 

Mor og far gjør så godt de kan med utredninger, samtaler, BUP og sykehus, helsesøster osv. Ingen kommer til bunns. Dette har pågått lenge. Hun har vært slik, så lenge jeg kan huske. Vi er fullt inneforstått med at vi må komme til bunns i dette også for jenta sin del, men absolutt ikke lett! Gjør så godt - jeg - kan og støtter far når han står i vanskelige situasjoner og er på møter og oppfølging i hytt og pine...

Anonymkode: f7967...341

[Nyttårs barn]

Hvorfor har hun fått denne eskalerende dårlige oppførselen? Jeg forstår ikke helt hvor dette kommer fra, dere som er rundt henne må finne ut av hva hun egentlig sliter med. Tipper hun ikke har det så greit.

Mener ikke å unnskylde denne oppførselen, men du må jo også spørre deg om hvorfor du har valgt å slå deg sammen med en slik familiekonstellasjon.

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver ikke hvilke instanser som er involvert i jenta. Jeg ville faktisk vurdert å ta kontakt med noen av dem, i hvert fall hvis det var barnevern eller bup, for det er ikke sikkert foreldrene ser eller forteller alt du ser og opplever. Det er f.eks. veldig bekymringsfullt at hun også er slem mot dyr.

Dette virker å være en jente som trenger mer hjelp enn hun får nå. Og jeg tror behovet vil bli enda større etter at babyen deres er kommet, for da vil hun trolig slite enda mer.

Jeg tror det er viktig at de som skal hjelpe jenta får alle opplysninger, for det kan hjelpe til å nøste opp i hva problemet hennes egentlig er.

Kan hun ha blitt utsatt for overgrep? Noen reagerer med mye sinne da.

Anonymkode: 872c6...083

Takk for svar! Litt fordi jeg føler det er mange av dem, og ingen finner ut noe særlig. Hun er involvert i BUP, samtaler med helsesøster på skolen, og vært mye på sykehuset for utredning av diverse. Føler de sier det rett ut som det er, og jeg har svart på et skjema. Om diverse vedrørende jenta. Men føler det også stopper der da møtene er forbeholdt far og mor. Far sier det isåfall som det er, sånn som han forklarer det til meg.

nei, jenta har ikke vært utsatt for overgrep. (Som vi kan påstå) .... og hatt det stabilt. Dette mener jeg huske far også har snakket om har blitt tatt opp på møtene, men ingen tegn til form for overgrep på noen som helst måte, ifølge foreldre eller de distansene vi har vært innblandet i.

babyen våres var jo ikke planlagt, da vi stod i dette fra før også. Dermed klarte vi ikke ta den tunge avgjørelsen om å fjerne, da barnet i magen ER ønsket, fra min og hans side. Når vi først hadde denne positive testen.. så har ikke blusset opp etter at det ble kjent hun skulle bli storesøster.

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

H or lenge har du hatet henne?

Anonymkode: 7c787...45f

[Anonym bruker]

Hvordan er hun slem mot dyrene? 

Anonymkode: a1b43...9f5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Hvorfor har hun fått denne eskalerende dårlige oppførselen? Jeg forstår ikke helt hvor dette kommer fra, dere som er rundt henne må finne ut av hva hun egentlig sliter med. Tipper hun ikke har det så greit.

Mener ikke å unnskylde denne oppførselen, men du må jo også spørre deg om hvorfor du har valgt å slå deg sammen med en slik familiekonstellasjon.

Som jeg har forstått det har hun alltid vært en «håndfull». Nei, hun har det absolutt ikke greit! Og det er trist å se. 

Jeg er veldig glad i barnefar, og «er» veldig glad i jenta da hun er ei fin jente. Men siste årene har gjort følesnene mine ovenfor henne veldig anstrengt, da jeg føler det ikke går til noen ende, og alltid blir negativt. (Dette gjelder ikke bare for meg). Besteforeldre har sagt klart ifra at de sliter med å ha henne når hun er der. Dette gjør at jeg mister litt gnisten og gleden av selskapet hennes annenhver uke... 

nå som babyen i magen er der, er det ingen vei utenom, og jeg og barnefar må stå i dette sammen. Jeg vil ikke mitt barn skal vokse opp med 50/50. Jeg er like glad i barnefar nå som for 2 år siden. Han er flott. Her får heller ikke jeg det på grep, hvorfor denne jenta sliter som hun gjør.. og føler meg så innelåst i en situasjon utenfor min kompetanse.. 

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er hun slem mot dyrene? 

Anonymkode: a1b43...9f5

Leker de sammen, og hun mener leken er «over» tar hun gjerne å dytter hunden våres i ansiktet hardt bakover. Hunden sklir faktisk bortover gulvet. Hun har også slått hunden i ansiktet, da han ikke ville slippe leka. Hunden ønsket jo bare leke litt drakamp, som vi ofte gjør.. hun har også dyttet hunden ned trappa, da han ikke flyttet seg fort nok. 

Jeg har satt en stopper for all samspill mellom dem, og hun får faktisk ikke lov til å nærme seg hunden. Jeg har også alltid et godt overblikk over de, hele tiden. Det tærer. Føler jeg ikke stoler på henne med verken dyr, eller babyen som kommer..

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

H or lenge har du hatet henne?

Anonymkode: 7c787...45f

Kan ikke si jeg hater henne.. men syns situasjonen er vanskelig. Det har jeg syntes et års tid. Hun var like vanskelig før også, men da svelget jeg alle kamelene litt lettere. De ble vanskeligere og vanskeligere å svelge etterhvert! 

Anonymkode: f7967...341

[Nyttårs barn]

Dette kommer bare til å bli verre HI når babyen kommer. Om du skal måtte passe på henne når baby er i huset og er redd for hva hun kan finne på. så kan du egentlig ikke bo med henne.

Sånn oppfatter jeg det.

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sånn ville jeg ikke levd. Flytt for deg selv,, det er best for dere alle.

Anonymkode: bb83c...357

Jeg tviler på det er det beste for babyen i magen. Jeg hadde ikke klart bruddet nå redd før fødsel uansett, og heller ikke å «kaste» bort muligheten til å få denne skuta på rett vei! Babyen trenger pappaen sin også. Ønsker helst ikke leve med en 50/50 ordning eller lignende, da jeg og barnefar fungerer veldig bra sammen, utenom problemene vi har med mitt bonusbarn.

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Leker de sammen, og hun mener leken er «over» tar hun gjerne å dytter hunden våres i ansiktet hardt bakover. Hunden sklir faktisk bortover gulvet. Hun har også slått hunden i ansiktet, da han ikke ville slippe leka. Hunden ønsket jo bare leke litt drakamp, som vi ofte gjør.. hun har også dyttet hunden ned trappa, da han ikke flyttet seg fort nok. 

Jeg har satt en stopper for all samspill mellom dem, og hun får faktisk ikke lov til å nærme seg hunden. Jeg har også alltid et godt overblikk over de, hele tiden. Det tærer. Føler jeg ikke stoler på henne med verken dyr, eller babyen som kommer..

Anonymkode: f7967...341

Med den beskrivelsen virker det mer som om hun er litt uvøren enn at hun er slem.

Jeg tror du skal snakke mez legen eller jordmor. Det er mulig gravidehormonene påvirker deg.

Anonymkode: 7c787...45f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tviler på det er det beste for babyen i magen. Jeg hadde ikke klart bruddet nå redd før fødsel uansett, og heller ikke å «kaste» bort muligheten til å få denne skuta på rett vei! Babyen trenger pappaen sin også. Ønsker helst ikke leve med en 50/50 ordning eller lignende, da jeg og barnefar fungerer veldig bra sammen, utenom problemene vi har med mitt bonusbarn.

Anonymkode: f7967...341

Det er ikke bare babyen du må tenke på her. Du må også ta mez hvordan det er for storesøster å leve sammen med noen som missliker henne  så intens. Hun har ikne noe valg. Det har du.

Anonymkode: 7c787...45f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Dette kommer bare til å bli verre HI når babyen kommer. Om du skal måtte passe på henne når baby er i huset og er redd for hva hun kan finne på. så kan du egentlig ikke bo med henne.

Sånn oppfatter jeg det.

Jeg er ekstremt redd for dette du sier her. Noe både jeg og barnefar har tenkt på. Vi må komme til en løsning der. Jeg har en snill mor som kan stille opp, og jeg og baby kan være der de periodene hun er på sitt værste. Må eventuelt da også ta med hunden. Uff dette styret altså! Tror ikke jeg hadde fått noe søvn på øyet, med tanke på hva som eventuelt kunne skjedd om de ble alene og hun føler sjalusi. (Dessverre..) vi har prøvd alt. Ikke vinkle denne babyen som «min og pappa sin» men som at hun blir storesøster og at vi endelig får «to barn» som VI har ønsket oss. (Omtaler ikke mine og dine barn foran henne).. også videre. Men ingenting ser ut til å fungere på den sjalusi fronten. Har heller ikke vært noe stor oppspinn rundt denne babyen heller..

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Med den beskrivelsen virker det mer som om hun er litt uvøren enn at hun er slem.

Jeg tror du skal snakke mez legen eller jordmor. Det er mulig gravidehormonene påvirker deg.

Anonymkode: 7c787...45f

Tviler. Hun hadde tidligere kanin, men denne ble levert tilbake, da hun hadde dratt stakkaren bortover etter øra, og snurret den rundt. Og ingen barn på 10 år SLÅR en hund hardt i ansiktet, og gaper og skriker rundt seg. Det er IKKE normalt. Isåfall hadde ingen barnefamilier hatt dyr..

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tviler. Hun hadde tidligere kanin, men denne ble levert tilbake, da hun hadde dratt stakkaren bortover etter øra, og snurret den rundt. Og ingen barn på 10 år SLÅR en hund hardt i ansiktet, og gaper og skriker rundt seg. Det er IKKE normalt. Isåfall hadde ingen barnefamilier hatt dyr..

Anonymkode: f7967...341

Det er nok vanligere enn du tror. 

Anonymkode: 7c787...45f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok vanligere enn du tror. 

Anonymkode: 7c787...45f

Isåfall er det dyrehold jeg er sterkt imot! Glad hunden våres slipper få det inntrykket av barn. Der har vi voksne et ansvar, på lik linje med alt annet.

Anonymkode: f7967...341

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Leker de sammen, og hun mener leken er «over» tar hun gjerne å dytter hunden våres i ansiktet hardt bakover. Hunden sklir faktisk bortover gulvet. Hun har også slått hunden i ansiktet, da han ikke ville slippe leka. Hunden ønsket jo bare leke litt drakamp, som vi ofte gjør.. hun har også dyttet hunden ned trappa, da han ikke flyttet seg fort nok. 

Jeg har satt en stopper for all samspill mellom dem, og hun får faktisk ikke lov til å nærme seg hunden. Jeg har også alltid et godt overblikk over de, hele tiden. Det tærer. Føler jeg ikke stoler på henne med verken dyr, eller babyen som kommer..

Anonymkode: f7967...341

Herregud, stakkars hund. Tenk på hva hun kan finne på med babyen, enda værre når babyen blir større og følger etter henne

Anonymkode: 4621f...0ac

[Anonym bruker]

Stakkars jente. Det virker som at hun ikke har det hverken godt eller enkelt. Håper dere står på for henne slik at hun får den hjelpen hun trenger. 

Anonymkode: a1b43...9f5