Noe nytt galt med kroppen hele tiden..

[Anonym bruker]

Blir gal her, eller kanskje jeg allerede er det! Hypokonder?

Har vært innlagt på sykehus flere ganger, tatt spinalprøve som var helt fin, mr med og uten kontrast av hele sentralnervesystemet og full sjekk av vitaminer, mineraler osv uten at de finner noe som helst galt der.

Problemet har vært nummenhet og krafttap i lemmer, jeg har også reflekser som ikke oppfører seg normalt ved testing, så legen er ikke med på min tanke om at dette kanskje bare er psykisk. 

Har hatt konstant stikking i hele det ene benet i tre måneder nå, har også mistet følelsen i huden helt fra stortå opp om midten av leggen, hjalp en del med neurontin, så nå får jeg iallfall sovet litt, følelsen har ikke kommet tilbake, og stillingen har bredt seg opp over hoftepartiet nå. Og for en ukes tid siden begynte jeg å få smerter/krampefølelse fra bekkenet og ned i tærne. Det er verst om natten, eller hvis jeg sitter rolig lenge.  Og jeg kjenner at jeg snart bare gir opp! Det kan jo ikke være noe galt når ingen av prøvene viser noe feil? 

Skal ta mr av beina og en nevrografi snart, og de er jo helt sikkert uten funn de også. Da var det snakk om å ta biopsi av muskelen i såfall. Men jeg er så lei leger, og jeg er så lei av prøver og stikking at jeg holder på å spy!

Kan jeg nekte videre utredning om mr og nevrografi er uten funn? Kan jeg kreve å bli henvist til psykolog i stedet sånn i tilfelle det er psykisk?

Anonymkode: 6c9b7...a6c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Blir gal her, eller kanskje jeg allerede er det! Hypokonder?

Har vært innlagt på sykehus flere ganger, tatt spinalprøve som var helt fin, mr med og uten kontrast av hele sentralnervesystemet og full sjekk av vitaminer, mineraler osv uten at de finner noe som helst galt der.

Problemet har vært nummenhet og krafttap i lemmer, jeg har også reflekser som ikke oppfører seg normalt ved testing, så legen er ikke med på min tanke om at dette kanskje bare er psykisk. 

Har hatt konstant stikking i hele det ene benet i tre måneder nå, har også mistet følelsen i huden helt fra stortå opp om midten av leggen, hjalp en del med neurontin, så nå får jeg iallfall sovet litt, følelsen har ikke kommet tilbake, og stillingen har bredt seg opp over hoftepartiet nå. Og for en ukes tid siden begynte jeg å få smerter/krampefølelse fra bekkenet og ned i tærne. Det er verst om natten, eller hvis jeg sitter rolig lenge.  Og jeg kjenner at jeg snart bare gir opp! Det kan jo ikke være noe galt når ingen av prøvene viser noe feil? 

Skal ta mr av beina og en nevrografi snart, og de er jo helt sikkert uten funn de også. Da var det snakk om å ta biopsi av muskelen i såfall. Men jeg er så lei leger, og jeg er så lei av prøver og stikking at jeg holder på å spy!

Kan jeg nekte videre utredning om mr og nevrografi er uten funn? Kan jeg kreve å bli henvist til psykolog i stedet sånn i tilfelle det er psykisk?

Anonymkode: 6c9b7...a6c

Såklart du kan nekte. Din kropp👍🏻

Anonymkode: eb79a...62a

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Såklart du kan nekte. Din kropp👍🏻

Anonymkode: eb79a...62a

Takk! Da tror jeg kanskje det er den veien jeg går. Har prøvd å si at jeg ikke føler nye tester er nødvendig, men da har legene blitt «strenge» med meg.. vil jo vite om det er noe, men er så ufattelig lei, og når såpass mye er sjekket er det vel heller uasannsynlig at de finner noen grunn.

Anonymkode: 6c9b7...a6c

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg ikke å kutte ut videre utredning. Men du kan fint gå til psykolog parallelt med en videre fysisk utredning.

Jeg har noe av det samme som deg + mye andre symptom. Bare flaks gjør at de har funnet mine unormale prøver, for det er prøver de ellers ikke ta i en normal utredning. Selv om min fastlege hadde henvist meg pga. den ene prøven som var unormal så nektet (!) sykehuset å ta test av den, og tester sykehuset ikke selv tar, de vil de ikke forholde seg til, for de eksisterer ikke. Jeg måtte krangle meg til videre testing. Men jeg er ikke nærmere noe svar, annet enn at prøvene viser at noe er reelt galt, det som feiler meg har de ikke kompetanse på, så de aner ikke hva årsaken er, og da velger de å se bort fra andre funn.

Bare et tips - når du skal til nevrografi, vær veldig nøye når du beskriver til legen hvor nummenheten og symptomene sitter og få dem til å teste der i tillegg til det de gjør som standardtest. Hos meg valgte legen å teste andre muskler. Selv når jeg viste til at det ikke er samme nerver som styrer to nabomuskler så valgte legen å teste den muskelen jeg har kraft i og ikke naboene som det nesten ikke finnes kraft i (jeg har utdannelse til å kunne vite dette, noe legen også visste).

Jeg har nesten hatt det motsatt av deg, for hos meg vil de gjerne si at det er psykisk, selv om jeg har vært i to utredninger som konkluderer at det ikke er det, og tross de unormale prøvene. Ikke alltid det er så enkelt å forstå seg på dem.

Men ikke stopp den fysiske utredningen. Be heller om parallell utredning/behandling hos psykolog. Hvis det skulle være noe fysisk galt med deg er det viktig at de fortsetter å utrede.

Anonymkode: 58456...f13

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg anbefaler deg ikke å kutte ut videre utredning. Men du kan fint gå til psykolog parallelt med en videre fysisk utredning.

Jeg har noe av det samme som deg + mye andre symptom. Bare flaks gjør at de har funnet mine unormale prøver, for det er prøver de ellers ikke ta i en normal utredning. Selv om min fastlege hadde henvist meg pga. den ene prøven som var unormal så nektet (!) sykehuset å ta test av den, og tester sykehuset ikke selv tar, de vil de ikke forholde seg til, for de eksisterer ikke. Jeg måtte krangle meg til videre testing. Men jeg er ikke nærmere noe svar, annet enn at prøvene viser at noe er reelt galt, det som feiler meg har de ikke kompetanse på, så de aner ikke hva årsaken er, og da velger de å se bort fra andre funn.

Bare et tips - når du skal til nevrografi, vær veldig nøye når du beskriver til legen hvor nummenheten og symptomene sitter og få dem til å teste der i tillegg til det de gjør som standardtest. Hos meg valgte legen å teste andre muskler. Selv når jeg viste til at det ikke er samme nerver som styrer to nabomuskler så valgte legen å teste den muskelen jeg har kraft i og ikke naboene som det nesten ikke finnes kraft i (jeg har utdannelse til å kunne vite dette, noe legen også visste).

Jeg har nesten hatt det motsatt av deg, for hos meg vil de gjerne si at det er psykisk, selv om jeg har vært i to utredninger som konkluderer at det ikke er det, og tross de unormale prøvene. Ikke alltid det er så enkelt å forstå seg på dem.

Men ikke stopp den fysiske utredningen. Be heller om parallell utredning/behandling hos psykolog. Hvis det skulle være noe fysisk galt med deg er det viktig at de fortsetter å utrede.

Anonymkode: 58456...f13

Leit å høre at du sliter med noe de ikke finner ut av! Men jeg vet ikke om jeg orker den karusellen der, for det må være verre og vite at noe er galt, men man finner ikke ut av hva enn sånn det er nå for min del.

Siden jeg snart er avbildet innvendig fra topp til tå bokstavelig talt, er det jo ikke noe alvorlig galt, eller noe annet åpenlyst, og da får de jo ikke behandlet det uansett heller. 

Har som sagt fått neurontin som hjelper en del, og det skal jeg få lov til å fortsette og gå på, så da har jeg «behandlingen» min der, tenker jeg 😛

Anonymkode: 6c9b7...a6c

[Anonym bruker]

Noen ganger er det tilfeldigheter og ren flaks som gjør at de finner ut hva som egentlig er galt.

Jeg ville ikke avsluttet utredning før alle stender var snudd altså.

Selv fikk jeg diagnosen ME, som er en utelukkelsesdiagnose, da de ikke fant noe på MR, CT og div blodprøver, men sendere fant de ut at det slett ikke var det jeg hadde, jeg hadde noe helt annet, bare at ikke riktige tester var tatt. Nå er jeg etter operasjon og medisinsk behandling nesten helt fin.

Så jeg er sikker på at mange har en ME diagnose som egentlig feiler helt andre ting, og jeg er sikker på at alt ikke er like lett å finne ut av sånn med en gang. Mye tilfeldigheter og flaks.

At du er hypokonder er slett ikke sikkert, kanskje de bare ikke har tatt riktig prøve enda....

Anonymkode: d5a8d...101

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen ganger er det tilfeldigheter og ren flaks som gjør at de finner ut hva som egentlig er galt.

Jeg ville ikke avsluttet utredning før alle stender var snudd altså.

Selv fikk jeg diagnosen ME, som er en utelukkelsesdiagnose, da de ikke fant noe på MR, CT og div blodprøver, men sendere fant de ut at det slett ikke var det jeg hadde, jeg hadde noe helt annet, bare at ikke riktige tester var tatt. Nå er jeg etter operasjon og medisinsk behandling nesten helt fin.

Så jeg er sikker på at mange har en ME diagnose som egentlig feiler helt andre ting, og jeg er sikker på at alt ikke er like lett å finne ut av sånn med en gang. Mye tilfeldigheter og flaks.

At du er hypokonder er slett ikke sikkert, kanskje de bare ikke har tatt riktig prøve enda....

Anonymkode: d5a8d...101

Dette har jeg faktisk hørt om mange ganger, mennesker med diagnosen me som plutselig har fått en annen, men rett diagnose, og blitt (tilnærmet) friske. Synd at det skal være sånn.

De snakker om ms hos meg, men jeg kan ikke skjønne hvordan det kan være tilfellet uten funn på mr, jeg, så det nekter jeg å finne meg i. De kan jo heller ikke stille diagnose uten funn, og at er det iallfall ikke vits å se den veien.

Legene mener jeg absolutt ikke er hypokonder da jeg virker for bevisst på det selv, og jeg ikke er redd for hva som feiler meg. Ikke er jeg spesielt lett å få lagt inn heller (har nektet fire av seks ganger de har foreslått det). Men jeg tenker at selvom man er bevisst på noe kan det jo fortsatt være psysiks? Eller psykosomatiske plager? Eller kanskje jeg bare «håper» det, for da ville det vært mulig å «fikse» uten enda flere prøver 😛

Anonymkode: 6c9b7...a6c

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen... i det du skriver. 

Har vært under utredning i 3 år for nummeret/tap av følelse/hevelser/kløe/arytmi/smerter. De har ikke kommet et lite skritt videre engang. Har tatt sikkert over 30 glass blod, prikktester, MR 2 ganger, og vært på rikshospitalet og Ullevål, samt hos ønh og fastlege. Ingen skjønner noenting. Det er ikke psykisk heller, dessverre. 

 

Anonymkode: 88ac6...529

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg litt igjen... i det du skriver. 

Har vært under utredning i 3 år for nummeret/tap av følelse/hevelser/kløe/arytmi/smerter. De har ikke kommet et lite skritt videre engang. Har tatt sikkert over 30 glass blod, prikktester, MR 2 ganger, og vært på rikshospitalet og Ullevål, samt hos ønh og fastlege. Ingen skjønner noenting. Det er ikke psykisk heller, dessverre. 

 

Anonymkode: 88ac6...529

Dette høres jo ille ut! Jeg sliter ikke med kløe, hevelser eller slikt, så det eneste som er plagsomt er den prikkingen og krafttap.

3 år med utredning hadde jeg aldri orket! Dette har pågått i fem måneder hos meg, og jeg har tatt 4 mr, 2 ultralyd, haug med blodprøver og refleksvester og skal nå ta mr og nevrografi. Kjenner at det nok blir siste instans for meg om de ikke finner noe, iallfall foreløpig.

Håper de finner ut hva du feiler snart! Lykke til

Anonymkode: 6c9b7...a6c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dette høres jo ille ut! Jeg sliter ikke med kløe, hevelser eller slikt, så det eneste som er plagsomt er den prikkingen og krafttap.

3 år med utredning hadde jeg aldri orket! Dette har pågått i fem måneder hos meg, og jeg har tatt 4 mr, 2 ultralyd, haug med blodprøver og refleksvester og skal nå ta mr og nevrografi. Kjenner at det nok blir siste instans for meg om de ikke finner noe, iallfall foreløpig.

Håper de finner ut hva du feiler snart! Lykke til

Anonymkode: 6c9b7...a6c

Haha, ikke refleksvester, men reflekstester 😛 

Anonymkode: 6c9b7...a6c

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Leit å høre at du sliter med noe de ikke finner ut av! Men jeg vet ikke om jeg orker den karusellen der, for det må være verre og vite at noe er galt, men man finner ikke ut av hva enn sånn det er nå for min del.

Siden jeg snart er avbildet innvendig fra topp til tå bokstavelig talt, er det jo ikke noe alvorlig galt, eller noe annet åpenlyst, og da får de jo ikke behandlet det uansett heller. 

Har som sagt fått neurontin som hjelper en del, og det skal jeg få lov til å fortsette og gå på, så da har jeg «behandlingen» min der, tenker jeg 😛

Anonymkode: 6c9b7...a6c

Jeg vil likevel råde deg til å ikke avslutte denne utredningen din. Symptomene dine tyder på at noe er galt, og du har blitt verre på forholdsvis kort tid. Da bør du ikke avslutte utredningen! De har jo funnet noe galt hos deg siden refleksene ikke fungerer som de skal. Reflekser er ikke noe man kan fake reaksjon på pga. psyken, det er alltid en fysisk årsak til det! Tro meg, du hadde ikke fått så mange tester på så kort tid hvis de ikke mener det er nødvendig!

Neurontinen behandler deg jo ikke, den bare demper symptomene dine uten at du vet årsaken.

Få gjerne psykologbehandling ved siden av, men ikke slutt den fysiske utredningen, for det kan bli et valg du kan komme til å angre bittert på senere. Om du synes det er tøft å stå i utredningen så kan psykologen hjelpe deg med det. Men ikke stans utredningen!!

Anonymkode: 58456...f13

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil likevel råde deg til å ikke avslutte denne utredningen din. Symptomene dine tyder på at noe er galt, og du har blitt verre på forholdsvis kort tid. Da bør du ikke avslutte utredningen! De har jo funnet noe galt hos deg siden refleksene ikke fungerer som de skal. Reflekser er ikke noe man kan fake reaksjon på pga. psyken, det er alltid en fysisk årsak til det! Tro meg, du hadde ikke fått så mange tester på så kort tid hvis de ikke mener det er nødvendig!

Neurontinen behandler deg jo ikke, den bare demper symptomene dine uten at du vet årsaken.

Få gjerne psykologbehandling ved siden av, men ikke slutt den fysiske utredningen, for det kan bli et valg du kan komme til å angre bittert på senere. Om du synes det er tøft å stå i utredningen så kan psykologen hjelpe deg med det. Men ikke stans utredningen!!

Anonymkode: 58456...f13

Får kanskje fortsette, men håper det i det minste blir en liten stopp etter de neste prøvene om de ikke finner noe der. Jeg er ikke på det punktet at jeg trenger psykolog på grunn av utredningen, tenkte mer at det kunne være lurt som et ledd i utredning om det tilfeldigvis skulle være psykisk alle symptomene, men det virker kanskje som om jeg vil det skal være det fordi det er mindre «farlig» i det store og hele enn noe annet? Siden legene mener det absolutt ikke er psykisk og du nå sier det (ingen har forklart meg dette med refleksene før, så jeg har ikke tenkt over at dette kan ha en sammenheng). Får vel bare fortsette..men kanskje jeg kan spørre om at det tar litt lenger tid mellom hver prøve? 

Jeg er ikke redd for sykehus eller prøver, er bare lei av at hverdagene går bort til mye av det. Det er kjedelig å sitte og vente, det er kjedelig å reise inn til det osv. Er heller ikke redd for at det skal feile meg noe alvorlig, da ville det vel dukket opp på prøvene som er tatt til nå (f.eks svulster osv).

Takker så mye for alle svar

Anonymkode: 6c9b7...a6c

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Får kanskje fortsette, men håper det i det minste blir en liten stopp etter de neste prøvene om de ikke finner noe der. Jeg er ikke på det punktet at jeg trenger psykolog på grunn av utredningen, tenkte mer at det kunne være lurt som et ledd i utredning om det tilfeldigvis skulle være psykisk alle symptomene, men det virker kanskje som om jeg vil det skal være det fordi det er mindre «farlig» i det store og hele enn noe annet? Siden legene mener det absolutt ikke er psykisk og du nå sier det (ingen har forklart meg dette med refleksene før, så jeg har ikke tenkt over at dette kan ha en sammenheng). Får vel bare fortsette..men kanskje jeg kan spørre om at det tar litt lenger tid mellom hver prøve? 

Jeg er ikke redd for sykehus eller prøver, er bare lei av at hverdagene går bort til mye av det. Det er kjedelig å sitte og vente, det er kjedelig å reise inn til det osv. Er heller ikke redd for at det skal feile meg noe alvorlig, da ville det vel dukket opp på prøvene som er tatt til nå (f.eks svulster osv).

Takker så mye for alle svar

Anonymkode: 6c9b7...a6c

Nei, du skal la legene bestemme når du må ta hvilke prøver, for tro meg, de ville ikke gitt deg så hyppige prøver om de ikke mente det virkelig var nødvendig. Sykehusene er veldig presset på kapasitet, så de tar ikke undersøkelser bare for å gjøre det. Sett pris på at du faktisk får den oppfølgingen du får. Det å reise og vente er ikke noe problem.

Lykke til videre

Anonymkode: 58456...f13

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Får kanskje fortsette, men håper det i det minste blir en liten stopp etter de neste prøvene om de ikke finner noe der. Jeg er ikke på det punktet at jeg trenger psykolog på grunn av utredningen, tenkte mer at det kunne være lurt som et ledd i utredning om det tilfeldigvis skulle være psykisk alle symptomene, men det virker kanskje som om jeg vil det skal være det fordi det er mindre «farlig» i det store og hele enn noe annet? Siden legene mener det absolutt ikke er psykisk og du nå sier det (ingen har forklart meg dette med refleksene før, så jeg har ikke tenkt over at dette kan ha en sammenheng). Får vel bare fortsette..men kanskje jeg kan spørre om at det tar litt lenger tid mellom hver prøve? 

Jeg er ikke redd for sykehus eller prøver, er bare lei av at hverdagene går bort til mye av det. Det er kjedelig å sitte og vente, det er kjedelig å reise inn til det osv. Er heller ikke redd for at det skal feile meg noe alvorlig, da ville det vel dukket opp på prøvene som er tatt til nå (f.eks svulster osv).

Takker så mye for alle svar

Anonymkode: 6c9b7...a6c

Vær heller glad for at du blir tatt seriøst og får hjelp, og at de fortsetter å utrede deg for å finne ut om det er noe galt.

Anonymkode: 17445...920