Gravid- ikke sammen med barnefar

[Anonym bruker]

Heisann damer!

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men er litt fortvilet og rådvill akkurat nå. For snart 1 år siden møtte jeg en mann som er veldig ålreit. Vi har holdt kontakten, men kun møttes en sjelden gang grunnet lang avstand og min livssituasjon med studier. Vi har den senere tid fått økende med følelser for hverandre, men snakket om at det ikke kan bli oss to, da ingen av oss ønsker å flytte- og vi bor på hver sin kant av landet. Avstandsforhold er ikke aktuelt for noen av oss! Vi har derimot kun hatt hverandre denne perioden, så ingen av oss vet vel egentlig hva vi holdet på med. 

Jeg skulle for snart 1 år siden få spiral, men flere ganger har timene blitt utsatt både av lege og av meg- da jeg har vært svært mye borte mtp på studier og lege har hatt permisjon (ikke ønsket annen lege av ulike årsaker). Dette har ført til at vi ved hvert samleie har brukt kun kondom som beskyttelse, vi har aldri viket fra dette!!! 

Nå står jeg derimot med positiv test i hånden, så tydeligvis har det vært prevensjonssvikt på et eller annet vis. Nå aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre, da jeg vet at han som evt skal bli barnefar ikke ønsker barn akkurat nå. HVIS jeg beholder, vet jeg han trolig kommer til å stille opp og prøve å gjøre det beste utav situasjonen sammen med meg. 

Problemet er at jeg MÅ flytte, da jeg i utgangspunktet bor et sted uten familie eller nettverk som kan stille opp. Pga min jobbsituasjon er det nesten umulig å finne en 8-16 jobb (helsevesenet med videreutdanning), så jeg blir nesten avhengig av hjelp for å få det til å gå rundt. Jeg kunne flyttet til den byen der "typen"? bor, MEN der har dem ingen steder jeg kan jobbe med min utdanning. Da må jeg finne noe helt annet. Ikke har jeg familie der heller. Ikke vet jeg om jeg og han kommer til å bli noe i fremtiden heller, så da blir det evt kun for barnet sin del at jeg flytter. 

Jeg har igrunn aldri følt meg klar til å få barn, og vil leve livet litt til. Jeg er 25 år, så føler ikke det er noe stress- til tross for at jeg har både stasjonsvogn, leilighet og 100% fast stilling som jeg har fått tilbud om når jeg nå blir ferdig utdannet til sommeren...

Jeg synes dette ble en svært vanskelig situasjon, da jeg vet at han jeg holder på med ikke har ønske om dette riktig enda. Til tross for det er jeg ganske sikker på at han vil gjøre sitt ytterste for å få til en god løsning sammen med meg, da han sålangt har vist seg fra en god side og er grei å samarbeide med og en god lytter. Han tenker også realistisk og er klar over eventuelle konsekvenser. Vi HAR snakket om hva den andre tenker HVIS vi skulle være så heldig å havne i en situasjon som nå, og begge var vel samstemte om abort.. Nå er jeg ærlig talt ikke sikker lenger hva jeg ønsker, eller hvordan jeg skal legge det frem for han.

Noen som har gode råd og tips til meg?

Anonymkode: 486ee...e2a

[Anonym bruker]

Til sjuende og sist er dette ditt valg, uavhengig av hva han vil, så jeg tenker du må finne ut hva du vil.

En ting er å snakke om dette i en teoretisk sammenheng, når man står i det kan det være begge tenker andreledes om det. Kanskje han er villig til å flytte nå som det plutselig er blitt alvor?

Hvis du beholder tror jeg ikke at jeg hadde flyttet dit han bor siden det der ikke er arbeid for deg innen det du er utdannet til.

Siden dere har hatt det forholdet dere har hatt og tydeligvis kan snakke åpent med hverandre så synes jeg du skal snakke med ham. Hør i hvert fall på hva han sier.

Om du skal beholde eller ikke, det må du nesten finne ut av selv, det bør ikke andre si så mye om. Det er sjelden det er en ideell tid for å få barn, så du må nesten bare veie det ene opp mot det andre.

Uansett - lykke til!

Anonymkode: 50d2e...ca7

[Anonym bruker]

Forresten, kanskje det var en "freudiansk glipp" å utelate den u-en i denne setningen?

"Vi HAR snakket om hva den andre tenker HVIS vi skulle være så heldig å havne i en situasjon som nå..."

Anonymkode: 50d2e...ca7

[Love85]

kjempe trist at far har så lite og si

[Anonym bruker]

1 time siden, Love85 skrev:

kjempe trist at far har så lite og si

Kjempebra at kvinner har retten til å bestemme over eget liv og kropp uten å skulle trygle en mann om tillatelse!

Anonymkode: 8a6e2...2b5

[Syngensang]

Så vanskeleg!! Men, eg trur du må kjenne etter, ikkje i fornuften, sidan du virkar oppegåande så greier du begge alternativa fint, ja, også må du hugse at eg er ei dame frå dib, og ikkje kjenner deg! Om du innerst inne veit det blir for mykje med eit barn og at du ikkje vil klare det åleine er det både lov rett og ta abort. Om du kjenner at du ikkje vil ha dette barnet fordi du ikkje hadde tenkt å få barn no. Så er det OGSÅ lov og rett å ta abort. Det er din kropp, og ditt liv!!! Om du vil ha barnet, men du tenkjer deg litt redd for korleis så er det OGSÅ lov og rett å behalde barnet, sjølv om ikkje alt er på stell og framtida førebels er litt usikker.

Her på dib får ein ofte inntrykk av at A, er du først blitt gravid så er voldtekt einaste lovlege grunn til abort (sett på spissen ja..) og B:dersom du ikkje har mann og stort hus og god jobb skal du ta abort. Ingenting av dette stemmer.

Du må kjenne etter, også må du ta eit val, involvert gjerne barnefaren, men det er din kropp, det er du som blir sittande med hovedansvaret og det er du som bestemmer!! Lukke til og god klem til deg! 

[Anonym bruker]

På 8.3.2019 den 14.20, Syngensang skrev:

Så vanskeleg!! Men, eg trur du må kjenne etter, ikkje i fornuften, sidan du virkar oppegåande så greier du begge alternativa fint, ja, også må du hugse at eg er ei dame frå dib, og ikkje kjenner deg! Om du innerst inne veit det blir for mykje med eit barn og at du ikkje vil klare det åleine er det både lov rett og ta abort. Om du kjenner at du ikkje vil ha dette barnet fordi du ikkje hadde tenkt å få barn no. Så er det OGSÅ lov og rett å ta abort. Det er din kropp, og ditt liv!!! Om du vil ha barnet, men du tenkjer deg litt redd for korleis så er det OGSÅ lov og rett å behalde barnet, sjølv om ikkje alt er på stell og framtida førebels er litt usikker.

Her på dib får ein ofte inntrykk av at A, er du først blitt gravid så er voldtekt einaste lovlege grunn til abort (sett på spissen ja..) og B:dersom du ikkje har mann og stort hus og god jobb skal du ta abort. Ingenting av dette stemmer.

Du må kjenne etter, også må du ta eit val, involvert gjerne barnefaren, men det er din kropp, det er du som blir sittande med hovedansvaret og det er du som bestemmer!! Lukke til og god klem til deg! 

Tusen takk for dette svaret! 
Kjente dette varmet nå når jeg logget inn. Jeg sendte ei lang melding til "typen" i formiddag, hvor jeg skrev mye av det samme som her. Må innrømme at jeg ikke har turt å sjekke telefonen for svar (informerte han om at jeg kom til å legge bort telefonen, da jeg selv er usikker og ikke vet hvordan jeg skal håndtere dette og trenger tid), for jeg er usikker på hva det eventuelle svaret er- og hvordan jeg vil klare å håndtere det hvis han ikke ønsker dette. Jeg vil så gjerne at han skal få lov til å uttale seg, da barnet fortjener en far i livet. Likevel vet jeg ikke om jeg vil takle det så bra om eneste ønsket hans er abort... MEN jeg har ikke sjekket (hvis han i det heletatt har svart), og håper han tenker seg godt om før han sender et svar tilbake. 

Dette er overhode ikke en ønskesituasjon, og jeg har nok aldri tenkt så mye over livet og fremtiden før- som jeg har gjort nå. Derimot er det godt å vite at der fins alternativer, uansett hva utfallet blir til slutt. 

Anonymkode: 486ee...e2a

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for dette svaret! 
Kjente dette varmet nå når jeg logget inn. Jeg sendte ei lang melding til "typen" i formiddag, hvor jeg skrev mye av det samme som her. Må innrømme at jeg ikke har turt å sjekke telefonen for svar (informerte han om at jeg kom til å legge bort telefonen, da jeg selv er usikker og ikke vet hvordan jeg skal håndtere dette og trenger tid), for jeg er usikker på hva det eventuelle svaret er- og hvordan jeg vil klare å håndtere det hvis han ikke ønsker dette. Jeg vil så gjerne at han skal få lov til å uttale seg, da barnet fortjener en far i livet. Likevel vet jeg ikke om jeg vil takle det så bra om eneste ønsket hans er abort... MEN jeg har ikke sjekket (hvis han i det heletatt har svart), og håper han tenker seg godt om før han sender et svar tilbake. 

Dette er overhode ikke en ønskesituasjon, og jeg har nok aldri tenkt så mye over livet og fremtiden før- som jeg har gjort nå. Derimot er det godt å vite at der fins alternativer, uansett hva utfallet blir til slutt. 

Anonymkode: 486ee...e2a

Hopp i det og sjekk telefonen din. Dette er vanskelig for dere begge to.

Som Syngensang skrev så er dette til sjuende og sist ditt valg, og uansett hva du velger så gjør det som er riktigst for deg. Så stol på deg selv.

❤️

Anonymkode: 50d2e...ca7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hopp i det og sjekk telefonen din. Dette er vanskelig for dere begge to.

Som Syngensang skrev så er dette til sjuende og sist ditt valg, og uansett hva du velger så gjør det som er riktigst for deg. Så stol på deg selv.

❤️

Anonymkode: 50d2e...ca7

Jeg sjekket telefonen, har fått et langt og seriøst svar. Kjenner jeg vil kaste opp og bare gråte av uvelhet. Som jeg i utgangspunktet trodde, så er hans ønske abort, men det er mest på grunn av situasjonen vår. Han sier likevel at han vil være tilstede hvis jeg beholder, men ønsker vi skal møtes og snakke sammen om dette så snart som mulig. 

Nå føler jeg meg virkelig tom og alene. Ønsker ikke snakke med dette til noen av mine venner, for ingen av dem har barn og skjønner alvoret. Tror ikke dem kan gi meg den støtten jeg trenger akkurat nå  Dette er vondt. 

Vet ikke hva jeg skal svare han på meldingen heller. 

Anonymkode: 486ee...e2a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sjekket telefonen, har fått et langt og seriøst svar. Kjenner jeg vil kaste opp og bare gråte av uvelhet. Som jeg i utgangspunktet trodde, så er hans ønske abort, men det er mest på grunn av situasjonen vår. Han sier likevel at han vil være tilstede hvis jeg beholder, men ønsker vi skal møtes og snakke sammen om dette så snart som mulig. 

Nå føler jeg meg virkelig tom og alene. Ønsker ikke snakke med dette til noen av mine venner, for ingen av dem har barn og skjønner alvoret. Tror ikke dem kan gi meg den støtten jeg trenger akkurat nå  Dette er vondt. 

Vet ikke hva jeg skal svare han på meldingen heller. 

Anonymkode: 486ee...e2a

Jeg tror det er lurt at dere møtes. Husk at du har hatt litt lengre tid enn det han har til å tenke på dette. Jeg kan forstå at hans første tanke er abort fordi dere bor så langt fra hverandre osv. Men om han mener det samme etter at dere har møtt hverandre, det vet du ikke, og det tror jeg ikke han heller vet.

Møt ham heller hjemme hos deg, slik at du føler deg på hjemmebane.

Det er tross alt positivt at han sier han vil være tilstede om du beholder barnet. Langt fra alle menn som er så tydelig på det, så det er positivt.

Forstår godt at det er vondt. Er grunnen til at du føler det så vondt nå at du kanskje har begynt å ønske å beholde barnet?

Kanskje du kan ringe Amathea mandag, for å snakke med noen der. De har jo erfaring med slike problemstillinger som du nå står i. https://www.amathea.no/

Vær ærlig med ham, at du synes dette er vondt og vanskelig, at du føler deg alene fordi du ikke har noen å snakke med som forstår alvoret. Og om du vil møte ham så foreslår du et møte, slik at dere får snakket sammen. Jeg tror ting er anderledes for begge om dere møtes. En ting er å snakke om abort for ham når han er borte fra deg, noe annet er når han er hos deg og vet at hans barn vokser i deg. Kanskje vil han fremdeles mene det samme. Likevel kan han bli en god far, for han sier allerede nå at han ønsker å ta ansvar og være tilstede.

Klem ❤️

Anonymkode: 50d2e...ca7

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det er lurt at dere møtes. Husk at du har hatt litt lengre tid enn det han har til å tenke på dette. Jeg kan forstå at hans første tanke er abort fordi dere bor så langt fra hverandre osv. Men om han mener det samme etter at dere har møtt hverandre, det vet du ikke, og det tror jeg ikke han heller vet.

Møt ham heller hjemme hos deg, slik at du føler deg på hjemmebane.

Det er tross alt positivt at han sier han vil være tilstede om du beholder barnet. Langt fra alle menn som er så tydelig på det, så det er positivt.

Forstår godt at det er vondt. Er grunnen til at du føler det så vondt nå at du kanskje har begynt å ønske å beholde barnet?

Kanskje du kan ringe Amathea mandag, for å snakke med noen der. De har jo erfaring med slike problemstillinger som du nå står i. https://www.amathea.no/

Vær ærlig med ham, at du synes dette er vondt og vanskelig, at du føler deg alene fordi du ikke har noen å snakke med som forstår alvoret. Og om du vil møte ham så foreslår du et møte, slik at dere får snakket sammen. Jeg tror ting er anderledes for begge om dere møtes. En ting er å snakke om abort for ham når han er borte fra deg, noe annet er når han er hos deg og vet at hans barn vokser i deg. Kanskje vil han fremdeles mene det samme. Likevel kan han bli en god far, for han sier allerede nå at han ønsker å ta ansvar og være tilstede.

Klem ❤️

Anonymkode: 50d2e...ca7

Så fornuftige ord fra deg. Godt noen kan hjelpe meg å tenke litt klart her!

Til tross for at vi generelt hele veien har vært svært åpne med hverandre og snakket om så og si det meste, kjenner jeg at dette er en utfordrende samtale å skulle ta. Det blir sårt og skulle dele tanker og følelser, for jeg vet at vi står på ulikt ståsted. Redd han ikke skal forstå Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker enda, men det gjorde vondt å høre at hans ønske er abort. Jeg vil jo gjerne at han skal ha noe å si, men vet ikke om jeg er klar til å forholde meg til det når jeg selv er så usikker

Men takk for forslag om Amathea, tror nok jeg må sjekke det ut! 

Varm klem tilbake ❤️ 

Anonymkode: 486ee...e2a

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så fornuftige ord fra deg. Godt noen kan hjelpe meg å tenke litt klart her!

Til tross for at vi generelt hele veien har vært svært åpne med hverandre og snakket om så og si det meste, kjenner jeg at dette er en utfordrende samtale å skulle ta. Det blir sårt og skulle dele tanker og følelser, for jeg vet at vi står på ulikt ståsted. Redd han ikke skal forstå Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker enda, men det gjorde vondt å høre at hans ønske er abort. Jeg vil jo gjerne at han skal ha noe å si, men vet ikke om jeg er klar til å forholde meg til det når jeg selv er så usikker

Men takk for forslag om Amathea, tror nok jeg må sjekke det ut! 

Varm klem tilbake ❤️ 

Anonymkode: 486ee...e2a

Jeg tenker at slike samtaler ikke nødvendigvis skal være så enkle, for det er store livsvalg dere står foran. Og mest av alt er det jo ditt valg som teller. Når alt kommer til alt så er dette bare ditt valg, uansett hva du lander på. Ikke vær redd for å vise følelsene dine, jeg tror det er viktig å være oppriktig om dette. Jeg hadde sikkert ikke sagt det samme hvis han ikke virket som en såpass oppegående fyr tross alt.

Kjenn på hva som føles riktigst for deg før du møter ham, da tror jeg du er litt bedre rustet uansett hva han sier når dere møtes. Legg deg også en plan slik at du har noen å snakke med etter du har møtt ham. Tror det kan være godt å snakke med noen, høre en annen stemme. Hvis du planlegger å ringe Amathea etter at du har snakket med ham, da vet du at du har en plan, du er ikke helt alene om dette. Du kan også bestille deg en time til legen din, der kan du jo også snakke om dette. Du studerte, da er det kanskje en psykolog eller studentprest tilgjengelig også. Studentprestene er ofte gode å snakke med, selv om man kanskje ikke er kristen. Kanskje Amathea har et kontor der du bor også.

Lag deg en plan for hvordan du skal ha noen å snakke med om dette, gjerne før og etter du møter ham. Da vet du at du har noen rundt deg som du kan prate med. Da har du litt mer kontroll og vet at du har noen å lufte tankene og følelsene dine med.

Takk for klem tilbake Ta vare på deg selv fremover! ❤️

 

Anonymkode: 50d2e...ca7

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sjekket telefonen, har fått et langt og seriøst svar. Kjenner jeg vil kaste opp og bare gråte av uvelhet. Som jeg i utgangspunktet trodde, så er hans ønske abort, men det er mest på grunn av situasjonen vår. Han sier likevel at han vil være tilstede hvis jeg beholder, men ønsker vi skal møtes og snakke sammen om dette så snart som mulig. 

Nå føler jeg meg virkelig tom og alene. Ønsker ikke snakke med dette til noen av mine venner, for ingen av dem har barn og skjønner alvoret. Tror ikke dem kan gi meg den støtten jeg trenger akkurat nå  Dette er vondt. 

Vet ikke hva jeg skal svare han på meldingen heller. 

Anonymkode: 486ee...e2a

Men han skriv at han vil vere tilstades om du vel å behalde. Forstår at du er kvalm og uvel. Og utfrå den reaksjonen har du kanskje fått eit svar på kva du innerst inne vil? Som nokre andre her skreiv så har han hatt mykje kortare tid på å fordøye dette. Menn som brukar prevensjon har gjerne aldri eingong tenkt tanken på at det kan bli barn av det. Han er også i sjokk. Prøv å få tid til å møtast snart og snakke om dette ansikt til ansikt. Du treng ikkje svare anna enn at de treng å møtast for å snakke om dette så fort som mogleg. 

Amathea er eit godt råd, har du mor eller ei tante eller nokon andre som har ei anna rolle enn veninne, men som likevel står deg nær, du kan snakke med dette om? Det er kanskje enklare å få råd frå nokon som har levd litt lenger om akkurat dette temaet. 

Anonymkode: d4f7e...366

[Syngensang]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men han skriv at han vil vere tilstades om du vel å behalde. Forstår at du er kvalm og uvel. Og utfrå den reaksjonen har du kanskje fått eit svar på kva du innerst inne vil? Som nokre andre her skreiv så har han hatt mykje kortare tid på å fordøye dette. Menn som brukar prevensjon har gjerne aldri eingong tenkt tanken på at det kan bli barn av det. Han er også i sjokk. Prøv å få tid til å møtast snart og snakke om dette ansikt til ansikt. Du treng ikkje svare anna enn at de treng å møtast for å snakke om dette så fort som mogleg. 

Amathea er eit godt råd, har du mor eller ei tante eller nokon andre som har ei anna rolle enn veninne, men som likevel står deg nær, du kan snakke med dette om? Det er kanskje enklare å få råd frå nokon som har levd litt lenger om akkurat dette temaet. 

Anonymkode: d4f7e...366

Skulle ikkje vere anonym😊

[Anonym bruker]

Det hadde vært veldig, veldig rart om han ikke hadde ønsket abort. Det er ingenting i livet hans som skulle tilsi st han skulle ønske seg et barn. Du sier at du er redd for at han ikke vil forstå - han KAN ikke forstå. Han har ingenting som vokser inni seg. Selv i trygge parforhold der begge har ønsket seg barn, er det helt vanlig at mannen ikke klarer å ta innover seg det hele før ungen er ute. 

Det virker som om en del av deg har begynt å finne glede i tanken om et barn som er deres. Dette er i hvert fall normalt. Du liker ham, og det er et barn på vei. Selv om du ikke er på et sted hvor du aktivt ønsker et liv med barn, ville det vært unormalt å ikke tenke at det KUNNE jo vært fint... 

Men dette er ditt. Han er ikke der nå. Du må avgjøre om du kan få et barn nå. Det er ingenting i veien for at det skal kunne gå helt fint hvis du flytter. Du er 25 år, ikke 17. Et barn er ingenting man angrer på. Kanskje kommer «typen» etterhvert, det er ikke første gang i historien det har skjedd, men kanskje kommer han ikke. Ikke baser avgjørelsen din på en drøm om at det blir dere tre. 

Hvis du ikke er klar, er det som det skrives her, ingenting i veien for å ta abort. Det er ikke et barn ennå, det er et befruktet egg som kan bli et barn om du hopper i det. 

Fint at dere snakker sammen. Han virker fornuftig og bra. Men husk at det er DU som må stå i dette uansett. Han har ikke forutsetningene for å skjønne på alvor hva dette dreier seg om. Når han sier at han ønsker abort, er det selvfølgelig fordi han liker at livet er nøyaktig slik det er nå. Du har ikke den muligheten, fordi det er i din kropp det skjer noe. 

Anonymkode: dfaba...ad3

[Anonym bruker]

On 3/8/2019 at 1:37 PM, Anonym bruker said:

Kjempebra at kvinner har retten til å bestemme over eget liv og kropp uten å skulle trygle en mann om tillatelse!

Anonymkode: 8a6e2...2b5

uenig... stakkars menn som må ha barn de ikke ønsker fordi ikke damen tar abort

Anonymkode: 56a04...155