Hvordan greie å ikke bli lei meg over slikt?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig innadvendt/introvert men er blid og hyggelig og prøver å smalltalke litt med folk i garderoben og på skolen for å bli kjent med andre. Jeg har også nylig begynt i ny jobb så prøver å bli kjent med folk der også. Har ikke lett for å få venner for jeg bare antar folk synes jeg er kjedelig /teit og føles sikkert kald og avvisende fordi jeg er sjenert og utrygg. 

Men, når jeg prøver å snakke med folk føler jeg det går galt og blir lei meg etterpå. Analyserer i hodet mitt og blir oppgitt for at ting jeg sa ble feil. Dette fører jo til mer usikkerhet og dårlig selvbilde og det blir vanskeligere å prøve å bli kjent med folk. Hvordan skal jeg greie å ikke bli lei meg etter slike situasjoner? Vet jo at det ligger i meg.

Feks: Jeg skulle på et kurs i Tromsø og møtte på en bekjent på flyet. I tillegg til å hilse så glapp det ut av meg: så du skal til Tromsø? Formet som et spørsmål. Da ler vedkommende høyt og svarer høylytt, nei jeg skal til Bergen. Hahaha... For klart han skulle til Tromsø når flyet går dit. Men det var jo ment som smalltalk fra min side, jeg skjønte jo han skulle dit. Men da føler jeg meg helt dust og det blir jo ikke mer snakk. Vi satt ikke ved hverandre. 

Annet eks: en kollega hadde vært på samtale i bhg for skoleoppstart, og da spurte jeg: tror du det går bra? Og fikk masse «pepper» for at det må jo gå bra. Jeg mente bare å vise interesse og høre hvor klar de trodde sønnen var for å starte på skole, men jeg formulerer meg alltid klønete når jeg spontant må si noe. Og da blir jeg lei meg etterpå fordi folk gjør «narr» av det jeg sier og gjør så stor greie ut av hva jeg sa. Huff, jeg er tydeligvis helt mislykket sosialt. Hvordan endre dette?

Anonymkode: 2cf6e...96a

[Anonym bruker]

Uff, stakkars deg som føler det slik. Jeg kunne ha gjort det samme, spurt om han skulle til Tromsø. Dersom jeg gjør det, og sier noe dumt, så ler jeg bare med og da er vi to stk som ler høyt. Hva om han skulle til annen destinasjon etterpå da? Jeg reiser jo gjerne til Oslo for så å dra videre til Stockholm. Kunne vel være han skulle til byen ved siden av? 

 

Når det gjelder den kommentaren din angående foreldremøtet, så synes jeg ikke du skulle ha fått pepper. Kanskje du må bli flinkere til å svare tilbake, er jo ingen mega tabber du gjør. Du vokser nok på erfaring, skal du se. Ikke ta andre så høytidelig. 

Anonymkode: 8645f...52c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er veldig innadvendt/introvert men er blid og hyggelig og prøver å smalltalke litt med folk i garderoben og på skolen for å bli kjent med andre. Jeg har også nylig begynt i ny jobb så prøver å bli kjent med folk der også. Har ikke lett for å få venner for jeg bare antar folk synes jeg er kjedelig /teit og føles sikkert kald og avvisende fordi jeg er sjenert og utrygg. 

Men, når jeg prøver å snakke med folk føler jeg det går galt og blir lei meg etterpå. Analyserer i hodet mitt og blir oppgitt for at ting jeg sa ble feil. Dette fører jo til mer usikkerhet og dårlig selvbilde og det blir vanskeligere å prøve å bli kjent med folk. Hvordan skal jeg greie å ikke bli lei meg etter slike situasjoner? Vet jo at det ligger i meg.

Feks: Jeg skulle på et kurs i Tromsø og møtte på en bekjent på flyet. I tillegg til å hilse så glapp det ut av meg: så du skal til Tromsø? Formet som et spørsmål. Da ler vedkommende høyt og svarer høylytt, nei jeg skal til Bergen. Hahaha... For klart han skulle til Tromsø når flyet går dit. Men det var jo ment som smalltalk fra min side, jeg skjønte jo han skulle dit. Men da føler jeg meg helt dust og det blir jo ikke mer snakk. Vi satt ikke ved hverandre. 

Annet eks: en kollega hadde vært på samtale i bhg for skoleoppstart, og da spurte jeg: tror du det går bra? Og fikk masse «pepper» for at det må jo gå bra. Jeg mente bare å vise interesse og høre hvor klar de trodde sønnen var for å starte på skole, men jeg formulerer meg alltid klønete når jeg spontant må si noe. Og da blir jeg lei meg etterpå fordi folk gjør «narr» av det jeg sier og gjør så stor greie ut av hva jeg sa. Huff, jeg er tydeligvis helt mislykket sosialt. Hvordan endre dette?

Anonymkode: 2cf6e...96a

I disse to situasjonene hadde jeg bare slengt på en forklaring.

Ja, ha ha jeg skjønte jo du skulle til Tromsø, er det med jobb eller.....?

Ja, selvfølgelig går det bra, jeg mente mer å høre om dere tenker han er klar og om han gleder seg, min 6-åring var så nervøs osv osv 

 

Anonymkode: af37a...f3d

[Anonym bruker]

I den første situasjonen din, forresten, kan det like godt tenkes at samtalepartner følte seg teit som dro en så dårlig spøk..

Anonymkode: af37a...f3d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff, stakkars deg som føler det slik. Jeg kunne ha gjort det samme, spurt om han skulle til Tromsø. Dersom jeg gjør det, og sier noe dumt, så ler jeg bare med og da er vi to stk som ler høyt. Hva om han skulle til annen destinasjon etterpå da? Jeg reiser jo gjerne til Oslo for så å dra videre til Stockholm. Kunne vel være han skulle til byen ved siden av? 

 

Når det gjelder den kommentaren din angående foreldremøtet, så synes jeg ikke du skulle ha fått pepper. Kanskje du må bli flinkere til å svare tilbake, er jo ingen mega tabber du gjør. Du vokser nok på erfaring, skal du se. Ikke ta andre så høytidelig. 

Anonymkode: 8645f...52c

Jeg prøver å le med jeg også for at de ikke skal se at jeg blir flau. Men så sitter jeg etterpå og banner inni hodet mitt fordi jeg sa noe dumt. Og plutselig gjemmer jeg meg neste gang jeg ser en jeg kjenner.

Greier ikke svare tilbake, hodet blir sirup. Jeg kommer på ting etterpå jeg burde ha sagt og irriterer meg for at jeg ikke kom på det da. Må prøve å ikke ta andre og meg selv så høytidelig, men vanskelig. 

Anonymkode: 2cf6e...96a

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I disse to situasjonene hadde jeg bare slengt på en forklaring.

Ja, ha ha jeg skjønte jo du skulle til Tromsø, er det med jobb eller.....?

Ja, selvfølgelig går det bra, jeg mente mer å høre om dere tenker han er klar og om han gleder seg, min 6-åring var så nervøs osv osv 

 

Anonymkode: af37a...f3d

Jeg greier ikke komme på noe å slenge på der og da. Føler bare for å forsvinne.

Anonymkode: 2cf6e...96a

[Anonym bruker]

Du er litt klønete, men ikke verre enn meg. Ditt problem (tror jeg) er at du er litt selvhøytidelig? Forstår det er av usikkerhet altså, men det å kunne le høyt av egne dumheter tar ofte brodden av klønete formuleringer altså. Prøv det en gang!

Anonymkode: 9d38c...98b

[Anonym bruker]

Vet du, i det første eksemplet med han som skulle til Tromsø så hadde jeg blitt sint inni meg. Han var superfrekk som lo der altså. At ikke folk skjønner at man spør sånt pga smalltalk er merkelig. 

Anonymkode: cf4c2...e45

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er litt klønete, men ikke verre enn meg. Ditt problem (tror jeg) er at du er litt selvhøytidelig? Forstår det er av usikkerhet altså, men det å kunne le høyt av egne dumheter tar ofte brodden av klønete formuleringer altså. Prøv det en gang!

Anonymkode: 9d38c...98b

Er sikkert det. Jeg ler av det altså der og da for å dempe situasjonen. Men etterpå blir jeg likevel lei meg. Føler meg så teit. 

Anonymkode: 2cf6e...96a

[Anonym bruker]

Du er litt klønete ja. Men jeg hadde aldri sagt slike ting til deg. Jeg hadde desverre tenkt du var tung å prate med og trolig inngått deg litt. Ikke fryst ut altså, type, ser jeg deg før du ser meg så går jeg en annen vei. 😔 Sorry for dét, kanskje jeg burde øve mer på å holde ut «tung smalltalk»

Anonymkode: 901d0...57b

[Anonym bruker]

Jeg synes ingen av de kommentarene dine var dumme. Det er vanlig smalltalk, og dessuten er det jo ikke uvanlig å f.eks. bytte fly i Tromsø. Denne fyren var frekk, eller har i hvertfall dårlig humor. I det andre tilfellet synes jeg også at spørsmålet ditt var helt naturlig, det har jo vært mye snakk i media om at mange fem-seksåringer er for unge til å takle skole.

Oppsummert: det er ikke du som sier noe dumt, men du tar det for mye innover deg når andre reagerer litt spesielt. Si inni deg "Det er ikke jeg som er rar, det er han." neste gang dette skjer, og prøv å bare glemme det etterpå.

Anonymkode: b87b4...cba

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes ingen av de kommentarene dine var dumme. Det er vanlig smalltalk, og dessuten er det jo ikke uvanlig å f.eks. bytte fly i Tromsø. Denne fyren var frekk, eller har i hvertfall dårlig humor. I det andre tilfellet synes jeg også at spørsmålet ditt var helt naturlig, det har jo vært mye snakk i media om at mange fem-seksåringer er for unge til å takle skole.

Oppsummert: det er ikke du som sier noe dumt, men du tar det for mye innover deg når andre reagerer litt spesielt. Si inni deg "Det er ikke jeg som er rar, det er han." neste gang dette skjer, og prøv å bare glemme det etterpå.

Anonymkode: b87b4...cba

Enig! Begge tilbakemeldingene hun fikk var bak mål og hun tok det innover seg, men burde bare ha blåst det bort. Dessverre finnes det teite mennesker som begge disse.

Anonymkode: 8645f...52c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er litt klønete ja. Men jeg hadde aldri sagt slike ting til deg. Jeg hadde desverre tenkt du var tung å prate med og trolig inngått deg litt. Ikke fryst ut altså, type, ser jeg deg før du ser meg så går jeg en annen vei. 😔 Sorry for dét, kanskje jeg burde øve mer på å holde ut «tung smalltalk»

Anonymkode: 901d0...57b

Det hadde jo vært fint om alle prøvde tilpasse seg litt andre personligheter. Det koster meg mye energi å prøve å være «sosial», så hvis dere sosiale greier holde ut med oss kløner så slipper vi føle sånn på klønetheten vår. Jeg merker jo at folk gjør som du sier, unngår meg. Men jeg ser jo at de gjør det. 

Anonymkode: 2cf6e...96a

[Anonym bruker]

Jeg er sosialt sterk og er en mester på smalltalk, kan snakke med nesten alle, så lenge de synes set er greit. 

Jeg analyserer også ting jeg har sagt i det vide og det brede og føler meg ofte som en idiot i etterkant likevel. Eneste forskjellen er kanskje at det ikke stopper meg fra å prøve igjen... 

En ting jeg har lært meg, er å tenke over hvor mye jeg husker av det de andre sier. Som oftest er det veldig lite, og jeg sier til meg selv at det er passe innbilsk å tro at de andre går rundt og tenker over det jeg har sagt... De har trolig nok med sine egne analyser. 

Du får øve litt foran speilet, si ting høyt, le av dine egne klønete utsagn. Og bestem deg for at du ikke skal bli fornærmet. Det er som oftest ikke vondt ment! 

Anonymkode: 5e8d6...a32

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er sosialt sterk og er en mester på smalltalk, kan snakke med nesten alle, så lenge de synes set er greit. 

Jeg analyserer også ting jeg har sagt i det vide og det brede og føler meg ofte som en idiot i etterkant likevel. Eneste forskjellen er kanskje at det ikke stopper meg fra å prøve igjen... 

En ting jeg har lært meg, er å tenke over hvor mye jeg husker av det de andre sier. Som oftest er det veldig lite, og jeg sier til meg selv at det er passe innbilsk å tro at de andre går rundt og tenker over det jeg har sagt... De har trolig nok med sine egne analyser. 

Du får øve litt foran speilet, si ting høyt, le av dine egne klønete utsagn. Og bestem deg for at du ikke skal bli fornærmet. Det er som oftest ikke vondt ment! 

Anonymkode: 5e8d6...a32

Greit å høre at de som er flinke til å snakke også kan føle på dette av og til. Jeg husker jo godt hva de andre sier, men ser jo den at de sikkert ikke husker meg.

Anonymkode: 2cf6e...96a

[Anonym bruker]

Hvordan øver man på å få bedre selvironi da?

Anonymkode: 2cf6e...96a

[Anonym bruker]

På 7.3.2019 den 15.16, Anonym bruker skrev:

Det hadde jo vært fint om alle prøvde tilpasse seg litt andre personligheter. Det koster meg mye energi å prøve å være «sosial», så hvis dere sosiale greier holde ut med oss kløner så slipper vi føle sånn på klønetheten vår. Jeg merker jo at folk gjør som du sier, unngår meg. Men jeg ser jo at de gjør det. 

Anonymkode: 2cf6e...96a

Det synes jeg er nokså selvopptatt av deg å forvente. Jeg jobber med mennesker, og gjør det du forventer overfor kolleger. I tillegg er jeg fotballtrener for et barn, bruker kanskje 25 timer i uka på det. Også der prøver jeg å inkludere både spillere og foreldre som ikke helt klarer det sosiale. På sidelinjen for et av mine andre barn, på foreldremøter, i butikken og ellers i min egen tid vil jeg rett og slett ikke ha ansvar for å være øvingsarena for mennesker det er tungt å snakke med. 

Anonymkode: de08f...85b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det synes jeg er nokså selvopptatt av deg å forvente. Jeg jobber med mennesker, og gjør det du forventer overfor kolleger. I tillegg er jeg fotballtrener for et barn, bruker kanskje 25 timer i uka på det. Også der prøver jeg å inkludere både spillere og foreldre som ikke helt klarer det sosiale. På sidelinjen for et av mine andre barn, på foreldremøter, i butikken og ellers i min egen tid vil jeg rett og slett ikke ha ansvar for å være øvingsarena for mennesker det er tungt å snakke med. 

Anonymkode: de08f...85b

25 timer på å trene ett barn i fotball??? 

Anonymkode: 96c56...453

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det synes jeg er nokså selvopptatt av deg å forvente. Jeg jobber med mennesker, og gjør det du forventer overfor kolleger. I tillegg er jeg fotballtrener for et barn, bruker kanskje 25 timer i uka på det. Også der prøver jeg å inkludere både spillere og foreldre som ikke helt klarer det sosiale. På sidelinjen for et av mine andre barn, på foreldremøter, i butikken og ellers i min egen tid vil jeg rett og slett ikke ha ansvar for å være øvingsarena for mennesker det er tungt å snakke med. 

Anonymkode: de08f...85b

Jeg tenkte på å unnlate å gjøre narr og sånn.

Anonymkode: 2cf6e...96a

[the amazing spidermamma]

Jeg tenker at du må gi litt mer F i hva folk synes om deg. Det var ikke noe rart i å spørre om sidemannen skulle til Tromsø, det er jo en vanlig måte å åpne en samtale på. Litt i samme gate som 'er du også på jobb i dag?', vi sier jo sånne selvsagte ting til hverandre hele tida, ikke fordi vi ikke skjønner bedre, men for å åpne for en samtale. Underforstått spurte du jo om hva han skulle i Tromsø. At din bekjente har en ræva humor, er ikke din skyld. 

De færreste er ute etter å ta deg. 

 

[Anonym bruker]

I den første situasjonen tenker jeg at han som spøkte nok var minst like flau som deg. Det er jo ikke så uvanlig å slå en liten spøk på selvfølgelige spørsmål. Det er jo ikke for å erte, men får å få en løsere og gladere stemning. De fleste ler jo med og så går samtalen videre. Han ble nok litt overrasket over at du tok det som kritikk/ble stille. Dette er nok en form for spøk som er litt risikabel og man bør egentlig kjenne folk godt før man drar en slik spøk for det er nok flere som opplever det slik HI gjorde. Og det er jo ikke mottaker(her HI) sin feil når slike spøker feiler, men den som spøker.  

Det andre situasjonen skal du i alle fall ikke tenke på. Det spørsmålet var helt greit og alle (andre) hadde forstått hva du mente og svart utfra det. Om det er noen som skal gremme seg etter dette, er det hun kom med "pepper".  Det er jo mulig at hun er bekymret for skolestart og at hun svarte helt feil pga. dette. 

Når det er sagt har jeg veldig like tanker som deg og til og med med venner. Ble mye fryst ut i ungdommen og stemplet som en som ikke var kul nok til å nedverdige seg til å være med (jeg var flink på skolen + nektet å være med på å utestenge andre elever og ble dermed et mål). Det har nok formet meg for jeg klarer ikke helt å riste av meg at jeg ikke er god nok. Klarer ikke helt å ta innover meg at folk snakker med meg fordi de ser på meg som en venn og ikke fordi de skal være snill med meg. 

Jeg er ikke flink på samtaler med venner og litt mer perifere venner. Klarer ikke å finne interessante og spennende tema slik at det blir kjekt å snakke med meg. Her skulle jeg ønske jeg var mye flinkere. Her er det ikke mye å analysere da det er mer tema som er kjedelig enn at det jeg sier blir feil. Når det kommer til small-talk med folk jeg kjenner lite er jeg derimot ganske flink og klarer å finne tema som passer for alle og som holder i gang samtaler uten pinlig stillhet. Sitter likevel å analyserer samtalene i ettertid og er veldig kritisk mot meg selv. Jeg klarer til en viss grad å riste av meg slike tanker ved å tenke tilbake på hvor mye jeg har glemt av hva de andre sa. I tillegg når jeg tenker tilbake vet jeg at jeg flere ganger synes det jeg sa var ordentlig teit og så har jeg faktisk glemt det selv nå i ettertid.   

Anonymkode: d0085...0af

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

25 timer på å trene ett barn i fotball??? 

Anonymkode: 96c56...453

Ikke ett barn, et av mine barn, og ca 50 andre barn i tillegg. Det er treninger, kamper, planlegging, administrering, telefoner, møter osv. 

 

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenkte på å unnlate å gjøre narr og sånn.

Anonymkode: 2cf6e...96a

Det er en rimelig forventning, absolutt. 

Anonymkode: de08f...85b

[Mostly Harmless]

Jeg tror det vil hjelpe deg å tenke at mange av dem du snakker med kanskje ikke er så mye mer kompetente på smalltalk enn deg. Når samtalene blir litt hakkete og goddag mann, økseskaft, er det fordi heller ikke dem du snakker med får den til å gli lett. Enten fordi de ikke vil, som du mistenker, eller fordi de ikke evner, som jeg tror er tilfellet oftere enn du tenker over når du er såpass selvbevisst som du er.  

[Yellow Brick Road]

Jeg kunne fint ha svart noe sånn, og tatt et som en selvfølge at mottaker skjønte at det var en fleip. Det er jo helt vanlig å si ting som "Du er ute og handler du også?" når man treffer noen i butikken eller andre ting som f.eks "Skal du til Tromsø du også!?" - og jeg kunne fort ha klart å svare "Nei, jeg skal til Bergen" eller noe annet "dumt".  Eller sperret øynene opp og sagt noe sånn som at "Går ikke dette flyet til Bergen altså?" Uten at jeg kjenner fyren du møtte, så vil jeg påstå at det er 99% sjanse for at det var et forsøk på å fleipe litt / få fram litt latter fra hans side. Og var det ikke det, så hadde han vel bare en drittdag da, og da var det han som "dreitt seg ut", ikke du.

Jeg ville nok blitt litt forundra om noen hadde spurt meg om jeg trodde det gikk bra om jeg skulle på et helt vanlig møte, som f.eks for å snakke med skolen. I alle fall om jeg ikke på forhånd hadde fortalt at jeg grudde meg eller fortalt om problemer.  Men jeg hadde ikke gått rundt og tenkt over det etterpå.  Det er mye "rare" mennesker rundtomkring, "rare" i forhold til at de ikke er helt som meg eller sier og gjør akkurat det jeg ville ha sagt. Dvs. antageligvis helt normale. Noen ganger sier noen noe som forundrer meg litt, men det er ikke noe jeg (eller folk flest, er jeg temmelig sikker på) går rundt og tenker over mer et tre sekunder eller noen sånn.

Sier du noe som ikke kommer ut eller for akkurat den reaksjonen du forventer, så ikke bruk tid til å tenke over det. Det er en del av det å kommunisere med andre mennesker. Det er ikke alltid vi snakker samme språk selv når vi gjør det. 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke noe hjelpsomt svar, men jeg kjente nå på en stor takknemlighet for at jeg kan prate med omtrent alle uten å tenke over det en gang. Selvsagt kan jeg også føle meg som en idiot etter noe jeg har sagt, men om jeg oppdager fort nok at jeg har uttrykt meg klønete, ler jeg ofte av meg selv uansett. Alle analyser samtaler i ettertid dersom de ikke synes den gikk helt bra, men jeg klarer liksom å riste det av meg. Jeg er en hyggelig og morsom person med mye selvironi og som ikke tar meg selv så høytidelig, så om noen ikke liker å prate med meg er det deres tap. En grei innstilling å ha for deg også?

Anonymkode: 16b9e...ea2