Min snart 12 åring er helt "uspiselig" hjemme.....

[Anonym bruker]

Han får de beste skussmål av andre foreldre når han er på besøk der, blid, humørspreder, morsom og snill. Samme på skolen, ivrig og god venn i klassen.

Hjemme....en tyrann! Eller, selvfølgelig ikke hele tiden, men spesielt mot meg er han sur, negativ og vanskelig. Kan svare surt og lager krangler med lillebroren uten at det egentlig er noe å krangle om, himler med øynene er liksom standard for alt jeg sier.

 Er det flere som har det sånn? Føler alle bare har de perfekte hjemmene, ingen krangling og sure unger - hvertfall ikke i den graden vi har. Flotte bilder på Facebook og i går var jeg på foreldremøte og vi ble sittende igjen noen av oss etterpå og fikk høre om "glansbilde-unger".

Jeg føler meg så alene.

Min 11 åring er ikke sånn mot faren sin i den grad, det er JEG som er den som får det sure, det negative etc. Jeg synes det er slitsomt og vondt samtidig....

Hva kan jeg gjøre? Går dette over av seg selv en gang?? Akkurat nå spør jeg helt ut i det blå....

 

Anonymkode: f1e3a...ff3

[Anonym bruker]

Ja, det går over.

I starten av tenårene gjør de opprør omtrent pr instinkt.  Det er ikke fordi de har så mye konkret å gjøre opprør mot, men de er i sine følelser vold. Om du får full tyngde av surheten er det kanskje deg han er tettest på? De er ikke vrange med folk som ikke er så tett på dem. Det er ekstremt frustrerende, men absolutt normalt. At folk legger frem glansbilder av sitt hjemmeliv skal du ikke legge for mye vekt på. Det er jo ikke alt man deler i offentlighet. I tillegg er det jo ikke sikkert at akkurat deres barn har komt til det stadie enda. Men det er starten på frigjøringen. Tøft og lite hyggelig, men en del av prosessen.

Stor klem til deg! 

Anonymkode: 091e0...62a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det går over.

I starten av tenårene gjør de opprør omtrent pr instinkt.  Det er ikke fordi de har så mye konkret å gjøre opprør mot, men de er i sine følelser vold. Om du får full tyngde av surheten er det kanskje deg han er tettest på? De er ikke vrange med folk som ikke er så tett på dem. Det er ekstremt frustrerende, men absolutt normalt. At folk legger frem glansbilder av sitt hjemmeliv skal du ikke legge for mye vekt på. Det er jo ikke alt man deler i offentlighet. I tillegg er det jo ikke sikkert at akkurat deres barn har komt til det stadie enda. Men det er starten på frigjøringen. Tøft og lite hyggelig, men en del av prosessen.

Stor klem til deg! 

Anonymkode: 091e0...62a

Takk for svar. Ja, når han kommer hjem fra skolen er ALT kjedelig på skolen, ikke noe positivt bortsett fra friminuttene hvor han spiller fotball og matfri….dvs. da leser de selvfølgelig en "dritkjedelig" bok.... Alt er liksom galt!!

Anonymkode: f1e3a...ff3

[Anonym bruker]

Samme her. Vi snakker og snakker, og nå gidder ikke jeg mer. Hun hører jo ikke etter uansett. Min er snart 13. Så nå må hun gå på rommet, og jeg orker ikke å bruke tid på å snakke med henne mer. Får se om det hjelper.

Anonymkode: c806a...e87

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme her. Vi snakker og snakker, og nå gidder ikke jeg mer. Hun hører jo ikke etter uansett. Min er snart 13. Så nå må hun gå på rommet, og jeg orker ikke å bruke tid på å snakke med henne mer. Får se om det hjelper.

Anonymkode: c806a...e87

Hvordan er hun hjemme ?

Anonymkode: f1e3a...ff3

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Ja, når han kommer hjem fra skolen er ALT kjedelig på skolen, ikke noe positivt bortsett fra friminuttene hvor han spiller fotball og matfri….dvs. da leser de selvfølgelig en "dritkjedelig" bok.... Alt er liksom galt!!

Anonymkode: f1e3a...ff3

Kanskje han føler at «jobbtilværelsen» hans ikke er så meningsfull? Man kan jo være blid og glad generelt, men ikke oppleve noe glede og mening over de arbeidsoppgavene man har, og da kan man jo bli sur. 

Jeg opplevde ikke skolen som meningsfull i den alderen. Det var (og blir mer og mer) stress og krav om prestasjoner. Jeg forstår godt at ungdommer blir sure av det. 

Anonymkode: 2b8b7...5c2

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan er hun hjemme ?

Anonymkode: f1e3a...ff3

Alt er en kamp, men hun skal likevel ha og ha. Spør jeg helt vanlig om hun kan rydde etter seg, henge opp jakka feks, eller ta tallerken sin etter middag, så er det krise. Men hun skal bli kjørt hit og dit, ha penger til ting, og vi gjør det mår vi synes det er rimelig. Hun må jobbe for ukelønn, men vi kjøper klær. Mister hun ting, må hun finne det selv, og det er også helt urimelig i følge henne. Begynner mer og mer å svare frekt, men har enda ikke gått over noen grenser, men holdningen hennes er dårlig her hjemme. Kommer ikke hjem til avtalt tid, tar ikke telefonen når vi ringer, osv.

Anonymkode: c806a...e87

[Anonym bruker]

Tror dette er ganske så vanlig selv om de flest kun sier og viser glansdagene. Det positive med dette er at ungen er trygg på deg, det tørr å teste grenser, se reaksjonen din osv. Denne kommentaren fikk jeg av barnevernet når jeg søkte de om råd når jeg sleit med unger og barnefar. Denne kommentarn har hjulpet meg gjennom mye og gang på gang så har ungene gått tilbake til å bli glansbilde unger mot meg også. Så kommer en ny periode og vi starter igjen. 

Ja, det er nok mange ulike grunner til at unger er ganske uspislihe til tider, men ofte er det en periode der ulike ting må testes, ting endres og det blir bare kræsj for de. Vi foreldre sliter med å hvite hvordan vi skal håndtere dette, for det som hjalp med storebror kan virke stikk motsatt for lillebror. 

For øyeblikket har jeg en sur og grinete 16åring i hus, lillesøster rakk akkurat å komme over fjortisstrassen sin før storsøster begynte å irritere vettet ut av meg. Jeg er sikker på hun himlerr med øyne bare for å se hvor raskt jeg tennerr på alle plugger, himling med øyne for teite ting er vel det som får meg til å tenne raskest og jeg sliter med å beherske meg. Min søster ler av meg,  for hun mener det er som å se henne og min mor når hun var i den alderen. Hun syns også det var ekstremt gøy å se mamma tenne på alle plugger, hun som alltid var olig og behersket uansett hva som skjedde rundt henne. Så hun sier det går over. 

Anonymkode: 08fb0...19b

[Anonym bruker]

Sånn var jeg også, og jeg hadde ofte dårlig samvittighet. Kom frem til at moren min var den personen jeg kunne snakke med uten filter. Fikk ut frustrasjon på den måten kanskje. Det ble min mor fordi det var hun jeg var 100 trygg på og som jeg visste ville kunne bære det (selv om hun ble sur og irritert av dette noen ganger)

Anonymkode: 76703...702

[Anonym bruker]

Akkurat samme her. Du har min dypeste medfølelse!

Anonymkode: f6ffd...a3b

[Nyttårs barn]

Husk at trygge barn viser "vrangen" hjemme og er greiere ute blant folk.

Den tidlige puberteten er kanskje den mest krevende fasen i et menneskes liv og du skal ikke se bort fra at barnet ditt bruker mye energi på å fungere bra på skolen og blant venner. Hvor skal han da ta ut frustrasjonene sine, jo hjemme på familien.

[Anonym bruker]

Min sønn på straks 13 er likedan og har vært slik i 3 år i hvert fall. Så pottesur hele tiden, blir aldri fornøyd med noe som helst. All mat jeg lager smaker 'dritt', alt han får er dritt, alt han må gjøre er dritt, alt vi finner på er dritt. Han plager lillebroren absolutt hele tiden. Han sier aldri noe hyggelig eller pent, aldri noe takk. Jeg blir gal!!! 

Men fra skolen er det kun fine tilbakemeldinger (gjør det han skal, ingen anmerkninger, god venn osv...). 

Anonymkode: f4a2f...ca2

[Anonym bruker]

Jada, det er normalt, men ikke dermed sagt at det skal godtas. Gi klar beskjed om at du ikke aksepterer den slags oppførsel, og at sanksjoner vil følge hvis han ikke følger retningslinjer om normal folkeskikk. For folkeskikk er viktig, også hjemme! Folkeskikk er kanskje det aller, aller viktigste vi kan lære barna våre!

Anonymkode: ad575...e57

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Alt er en kamp, men hun skal likevel ha og ha. Spør jeg helt vanlig om hun kan rydde etter seg, henge opp jakka feks, eller ta tallerken sin etter middag, så er det krise. Men hun skal bli kjørt hit og dit, ha penger til ting, og vi gjør det mår vi synes det er rimelig. Hun må jobbe for ukelønn, men vi kjøper klær. Mister hun ting, må hun finne det selv, og det er også helt urimelig i følge henne. Begynner mer og mer å svare frekt, men har enda ikke gått over noen grenser, men holdningen hennes er dårlig her hjemme. Kommer ikke hjem til avtalt tid, tar ikke telefonen når vi ringer, osv.

Anonymkode: c806a...e87

Og dette gjør dere ingenting med? Uff noen lar barna sine leve på gullputer. Mine jenter har helt fra de var små måtte hjelpe til hjemme. Nå fikser de på eget initiativ. Alt fra mat til klær. Hva slags konsekvenser gir dere barna deres? Lar de reke rundt med folk de ikke burde være med. Også bare ja ja.. Trist.. 

Anonymkode: e9eb6...d57

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min sønn på straks 13 er likedan og har vært slik i 3 år i hvert fall. Så pottesur hele tiden, blir aldri fornøyd med noe som helst. All mat jeg lager smaker 'dritt', alt han får er dritt, alt han må gjøre er dritt, alt vi finner på er dritt. Han plager lillebroren absolutt hele tiden. Han sier aldri noe hyggelig eller pent, aldri noe takk. Jeg blir gal!!! 

Men fra skolen er det kun fine tilbakemeldinger (gjør det han skal, ingen anmerkninger, god venn osv...). 

Anonymkode: f4a2f...ca2

3 år🤦‍♀️👏

Anonymkode: e9eb6...d57

[Anonym bruker]

På 6.3.2019 den 9.00, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Ja, når han kommer hjem fra skolen er ALT kjedelig på skolen, ikke noe positivt bortsett fra friminuttene hvor han spiller fotball og matfri….dvs. da leser de selvfølgelig en "dritkjedelig" bok.... Alt er liksom galt!!

Anonymkode: f1e3a...ff3

Han er ungdom. That 's it. 

Når jeg tenker tilbake da jeg selv var ungdom, tok jeg alt ut på foreldrene mine. Skolen var stress, kjærester, venner og idrett. Hormoner og forventninger. Framtid ? MYE tanker. Jeg hadde mange venner og var skoleflink, men den ungdomstiden var grusom ! 

Mitt tips er vel bare ... pust. La ting fare. Ikke kjeft for alt. Ond sirkel. Har dere to satt dere ned og snakket rolig sammen? Du kan jo si at du blir sliten når han er i dårlig humør osv. Spørre om du kan hjelpe han med noe? 

Anonymkode: 4e982...d27

[Anonym bruker]

På 6.3.2019 den 8.48, Anonym bruker skrev:

Han får de beste skussmål av andre foreldre når han er på besøk der, blid, humørspreder, morsom og snill. Samme på skolen, ivrig og god venn i klassen.

Hjemme....en tyrann! Eller, selvfølgelig ikke hele tiden, men spesielt mot meg er han sur, negativ og vanskelig. Kan svare surt og lager krangler med lillebroren uten at det egentlig er noe å krangle om, himler med øynene er liksom standard for alt jeg sier.

 Er det flere som har det sånn? Føler alle bare har de perfekte hjemmene, ingen krangling og sure unger - hvertfall ikke i den graden vi har. Flotte bilder på Facebook og i går var jeg på foreldremøte og vi ble sittende igjen noen av oss etterpå og fikk høre om "glansbilde-unger".

Jeg føler meg så alene.

Min 11 åring er ikke sånn mot faren sin i den grad, det er JEG som er den som får det sure, det negative etc. Jeg synes det er slitsomt og vondt samtidig....

Hva kan jeg gjøre? Går dette over av seg selv en gang?? Akkurat nå spør jeg helt ut i det blå....

 

Anonymkode: f1e3a...ff3

Når jeg leser innlegget ditt engang til, så tenker jeg at det er du som må forandre deg. Sier det ikke for å være slem. Har vært der selv med 6 åringen. Men det er hvordan DU møter barnet ditt som gjør hele forskjellen. 

Boka: " Hva er det jeg føler." Hjelper dere. Tok oss én  dag å snu galskapen her. 

Måten DU snakker med barnet ditt på har mye å si. 

Anonymkode: 4e982...d27

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

3 år🤦‍♀️👏

Anonymkode: e9eb6...d57

Kanskje du som er den perfekte forelderen kan fortelle hva som er oppskriften her da? For tro meg, vi har prøvd alt! 

Anonymkode: f4a2f...ca2