Anonym bruker Skrevet 6. mars 2019 #1 Skrevet 6. mars 2019 Er det noen her som har stor aldersforskjell? Tenker spesielt på om dere har enebarn også blir det en (eller flere) mange mange år etter? Hvordan gikk/går det? Anonymkode: e5de5...d0f
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2019 #2 Skrevet 6. mars 2019 Er 7 år i mellom mine gutter. De blir jo nesten som enebarn. Men det går greit det. Nå er de 10 og 17 år, og har ett bra forhold Anonymkode: dfdc5...7ed
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2019 #3 Skrevet 6. mars 2019 Ja jeg har et barn på 14 år som nå har en et søsken på 2 år og en i magen som kan komme når som helst. Alt i alt har det foreløbig gått fint. Men jeg ser jo at det er vanskelig å kjøre samme løp som før. Hun får nok ikke den ungdomstiden her hjemme som jeg så for meg. Før gikk vi mye ute å spiste, på kino, shopping og av og til en helg til utlandet. Nå har jeg vært ganske låst til hjemmet med to tette svangerskap og vi har ikke hatt så mange delte opplevelser siden jeg ble gravid med andremann i 2016. Uansett så må vi bare gjøre det beste ut av det. Men nå innrømme at det er av og til tøft å være høygravid med en 2 åring og en tenåring som er som tenåringer flest i perioder. Anonymkode: a49d5...894
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2019 #4 Skrevet 6. mars 2019 Jeg har en søster som er 15 år yngre enn meg (vi er helsøsken altså, foreldrene våre var gift hele veien). Jeg flyttet hjemmefra mens hun fremdeles gikk i barnehagen så vi hadde nok et mer tante-niese forhold enn søskenforhold, men vi har alltid hatt et godt forhold. Da jeg fikk barn ble hun fort en yndlingstante fordi hun ikke var så mye eldre enn dem, men likevel stor nok til å ha peiling på mye kult. Mine foreldre var veldig lei av småbarn da jeg fikk barn, det var nok litt sårt for meg. De kunne endelig stikke over til naboen eller ta en tur ut på lørdagen uten å ha barnevakt selv, og var overhodet ikke interessert i mine barn. Så jeg tenker jo at det er greit å ha litt opphold mellom det å ha egne småbarn og det å få barnebarn, men det er nok individuelt. Anonymkode: 6bfbd...10d
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2019 #5 Skrevet 6. mars 2019 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ja jeg har et barn på 14 år som nå har en et søsken på 2 år og en i magen som kan komme når som helst. Alt i alt har det foreløbig gått fint. Men jeg ser jo at det er vanskelig å kjøre samme løp som før. Hun får nok ikke den ungdomstiden her hjemme som jeg så for meg. Før gikk vi mye ute å spiste, på kino, shopping og av og til en helg til utlandet. Nå har jeg vært ganske låst til hjemmet med to tette svangerskap og vi har ikke hatt så mange delte opplevelser siden jeg ble gravid med andremann i 2016. Uansett så må vi bare gjøre det beste ut av det. Men nå innrømme at det er av og til tøft å være høygravid med en 2 åring og en tenåring som er som tenåringer flest i perioder. Anonymkode: a49d5...894 Jeg har et barn på 15år, og har prøvd en stund nå på nr 2 men det har ikke gått etter planen. Hun har en stedatter, som har vært i livet hennes siden ho var 3år og stedatteren 1år, så de har fått mye godt ut av hverandre. Føler datteren din at ho mister noe? eller er det mest din samvittighet som gjør vondt? Tenker du at det var lettere med med kun en baby og en tenåring? at det som gjør det vanskelig er at du har en liten en i tillegg til gravid? Anonymkode: e5de5...d0f
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2019 #6 Skrevet 6. mars 2019 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg har en søster som er 15 år yngre enn meg (vi er helsøsken altså, foreldrene våre var gift hele veien). Jeg flyttet hjemmefra mens hun fremdeles gikk i barnehagen så vi hadde nok et mer tante-niese forhold enn søskenforhold, men vi har alltid hatt et godt forhold. Da jeg fikk barn ble hun fort en yndlingstante fordi hun ikke var så mye eldre enn dem, men likevel stor nok til å ha peiling på mye kult. Mine foreldre var veldig lei av småbarn da jeg fikk barn, det var nok litt sårt for meg. De kunne endelig stikke over til naboen eller ta en tur ut på lørdagen uten å ha barnevakt selv, og var overhodet ikke interessert i mine barn. Så jeg tenker jo at det er greit å ha litt opphold mellom det å ha egne småbarn og det å få barnebarn, men det er nok individuelt. Anonymkode: 6bfbd...10d Ja jeg ser den Jeg kan i teorien bli bestemor samtidig som jeg skal bli mamma for 2 gang. Men det er bare fordi at min datter faktisk er i den alderen (mens osv) Men jeg tror og håper det venter på seg litt lenger (ho er bare 15). Anonymkode: e5de5...d0f
Yellow Brick Road Skrevet 6. mars 2019 #7 Skrevet 6. mars 2019 Det er mange år mellom min mann og hans yngste bror. Såpass mye at storebror stort sett ble en slags person som yngste snaut nok husker at han har bodd sammen med. Men heldigvis er man barn bare en kort tid av livet, og som voksne har de (og vi) masse kontakt med yngstemann og familien hans enn den som er jevngammel. Det har nok med interesser og personlighet å gjøre. Og det er som voksne vi trenger søsknene våre mest.
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2019 #8 Skrevet 7. mars 2019 jeg er 33 og gift, fikk de 3 første tidlig ,de er nå 16,14 og 12, mens de 2 minste er snart 2 år og 4mnd, så vil jo si at jeg nesten ha 2 kull med barn samme far Anonymkode: 25bbd...4f6
Optatium Skrevet 7. mars 2019 #9 Skrevet 7. mars 2019 På 6.3.2019 den 8.56, Yellow Brick Road skrev: Det er mange år mellom min mann og hans yngste bror. Såpass mye at storebror stort sett ble en slags person som yngste snaut nok husker at han har bodd sammen med. Men heldigvis er man barn bare en kort tid av livet, og som voksne har de (og vi) masse kontakt med yngstemann og familien hans enn den som er jevngammel. Det har nok med interesser og personlighet å gjøre. Og det er som voksne vi trenger søsknene våre mest. Akkurat det siste der er så utrolig sant. Det er noen år ned til mine to småsøsken, men det har vært gull verdt med søsken nå når pappa døde. Vi er flere til å ta vare på mamma, flere til å henvende oss til, og så er ikke familien «tom» selv om en er blitt borte. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått to barn, særlig siden det er to mer enn jeg trodde jeg skulle få.
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2019 #10 Skrevet 7. mars 2019 Enig med dere som skriver at det å ha søsken er gull verdt når man er voksen. Tenk bare når foreldre begynner å bli skrøpelige... Jeg har tre kull, egentlig. Eldstedatteren er voksen, 6 år ned til tvillingene som er tenåringer. Så 10 år mellom de og minste. Det er absolutt et søskenforhold mellom dem, tenåringene kan av og til finne på leker og ting på den minstes premisser. Et særlig godt forhold er det mellom storesøster og lillebror, selv om hun får noen blikk i badeland fex. 😸 Det er noen som lurer på om hun er veldig ung mor... Baksiden er at det kan være litt vanskelig med ferier fex da det er så forskjellige ønsker å behov ift aktiviteter. Så i sommer så deler vi oss opp... Anonymkode: f25ab...1c0
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2019 #11 Skrevet 7. mars 2019 På 6.3.2019 den 8.34, Anonym bruker skrev: Jeg har et barn på 15år, og har prøvd en stund nå på nr 2 men det har ikke gått etter planen. Hun har en stedatter, som har vært i livet hennes siden ho var 3år og stedatteren 1år, så de har fått mye godt ut av hverandre. Føler datteren din at ho mister noe? eller er det mest din samvittighet som gjør vondt? Tenker du at det var lettere med med kun en baby og en tenåring? at det som gjør det vanskelig er at du har en liten en i tillegg til gravid? Anonymkode: e5de5...d0f Hun føler nok at hun mister tid med meg. Jeg orker ikke så mye om kveldene og vi kan ikke reise bort sånn som vi pleide. Vi har snakket en del om det så føler vi har en åpen dialog men jeg sliter alikevel med samvittigheten. Det hadde nok vært lettere om vi hadde stoppet på to. Men jeg har sett hvor ensom datteren min har vært i oppveksten uten søsken og derfor ville jeg ha to tette nå så de har hverandre i oppveksten mtp at eldste har flyttet ut når nr 2 begynner på skolen. Men så fort disse to små har begge bikket 2-3 år så er jeg litt friere. Da har jeg lovet henne at vi skal finne på litt mer sammen ute i den store verden. Ta noen helgeturer bare oss to osv. Uansett tenker jeg at søsken kan være en velsignelse. Når de alle er voksne jevnes aldersforskjellen ut og de kan forhåpentligvis føle seg som søsken. Jeg håper hverfall at de får mye glede av hverandre uansett alder og at de har hverandre den dagen jeg går bort. Anonymkode: a49d5...894
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2019 #12 Skrevet 7. mars 2019 mange gode historier jeg leser her takk Da er det bare å glede seg til nr 2, selv om nr 1 er 15år. Og jeg har termin dagen før hennes 16års dag Anonymkode: e5de5...d0f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå