Kamerat med store utfordringer

[Anonym bruker]

Hei! I fortvilelse skriver jeg et innlegg her, og håper på noen gode innspill. 

Sønnen min på 8 år har en kamerat som har store vansker med det sosiale. Min sønn er den eneste vennen han har, da han med sin spesielle oppførsel har havnet i konflikt, og skjøvet fra seg andre. Gutten har en lang historie med sinneutbrudd og vansker med å regulere følelsene sine. Han er eldst i søskenflokken, og har fått lite positiv oppmerksomhet av foreldrene.  Blitt mye tilsidesatt,  og klart seg mye alene. Kjenner familien godt, og har forsøkt å komme med innspill/observasjoner/råd i håp om å hjelpe dem til å forstå og se gutten sin. Det har hatt liten effekt. Familien har fått veiledning av andre instanser uten synlig effekt. Har forsøkt å ha gutten mye hos oss, og gitt han postiv oppmerksomhet og gode felles opplevelser. Dette blir utfordrende i lengden, da jeg har flere små barn selv, som også trenger min oppmerksomhet. Det blir mye konflikter rundt gutten, og han er i det siste blitt vanskeligere å forholde seg til, da han har en væremåte som er lite ålreit. 

Dette ble lang og kaotisk! Men:

- hva gjør man når man selv ikke strekker til for det barnet?

- hvordan forholde seg til barnet som er så "vanskelig å like"?

- hvordan håndtere foreldrene som ikke ser seg selv, eller får til å endre på uheldige mønstre? Som ikke ønsker hjelp?

- hva gjør jeg med sønnen min, som totalt forandrer oppførsel når han er sammen med den andre gutten? De er stygge med andre, spesielt verbalt. (Har hatt mange runder med min gutt ang. Dette, men vanskelig å nå frem til den andre gutten, og foreldrene hans). 

Jeg er så fortvilet! Håper noen kan komme med noen innspill. 

Anonymkode: e8dfa...5ef

[Anonym bruker]

Dette må du bare ta til barnevernet. Denne gutten og foreldrene trenger hjelp. Og om foreldrene ikke greier å gi sønnen det han trenger, da vil gutten gjerne ha det bedre hos andre som har tid og overskudd til å se ham og gi ham det han trenger for å bli den gode gutten han nok egentlig er.

Barnevernet! Og har du meldt fra tidligere - meld igjen, forklar at det blir verre, at foreldrene ikke har greid å ta til seg den hjelpen de har fått så langt. Meld og meld igjen.

Anonymkode: 5f418...f8f

[Anonym bruker]

Du har i all hovedsak ansvar for egne barn og må ta de først og fremst. I anstendighetens navn kan du gi foreldre og gutten selv en forklaring på hvorfor han ikke kan være like mye hos dere lenger. I tillegg må du kjenne på samvittigheten din, om barnevernet trenger vite noen av dine opplevelser, eller om de kan klare seg uten. Men til syvende og sist, alltid! skal du ordne opp for dine barn og det betyr også å ta noen kjedelige avgjørelser som innimellom går utover andre dessverre. Presiserer gutten er velkommen når han kan innrette seg/dere er alene uten småsøsken etc

Anonymkode: 57b96...c28

[Anonym bruker]

Du er nærmest din egen sønn og må først og fremst hjelpe han. Jeg ville sørget for at min sønn fikk flere sosiale ben og stå på, ikke bare denne gutten som det følger så mye bråk med.

Du må gjerne ringe barnevernet sånn at disse foreldrene igjen kan få veiledning og hjelp.

Du trenger ikke avvise gutten helt, men du kan faktisk sende han hjem hver gang han er ufin. Si at du er glad i han og gjerne vil ha han på besøk, men oppfører han seg som en dritt må han gå hjem. Da får han heller komme tilbake en dag han er i bedre humør og kan oppføre seg skikkelig.

Det kan godt hende han trenger å bli elsket, men han trenger også å bli satt grenser for.

Anonymkode: 56c54...d09

[Anonym bruker]

Du skriver at andre instanser allerede er inne ift denne gutten, da tar du ansvar for din egen, du finner andre venner og interesser til ham. Enkelt og greit.

Anonymkode: 2d645...4d9

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei! I fortvilelse skriver jeg et innlegg her, og håper på noen gode innspill. 

Sønnen min på 8 år har en kamerat som har store vansker med det sosiale. Min sønn er den eneste vennen han har, da han med sin spesielle oppførsel har havnet i konflikt, og skjøvet fra seg andre. Gutten har en lang historie med sinneutbrudd og vansker med å regulere følelsene sine. Han er eldst i søskenflokken, og har fått lite positiv oppmerksomhet av foreldrene.  Blitt mye tilsidesatt,  og klart seg mye alene. Kjenner familien godt, og har forsøkt å komme med innspill/observasjoner/råd i håp om å hjelpe dem til å forstå og se gutten sin. Det har hatt liten effekt. Familien har fått veiledning av andre instanser uten synlig effekt. Har forsøkt å ha gutten mye hos oss, og gitt han postiv oppmerksomhet og gode felles opplevelser. Dette blir utfordrende i lengden, da jeg har flere små barn selv, som også trenger min oppmerksomhet. Det blir mye konflikter rundt gutten, og han er i det siste blitt vanskeligere å forholde seg til, da han har en væremåte som er lite ålreit. 

Dette ble lang og kaotisk! Men:

- hva gjør man når man selv ikke strekker til for det barnet?

- hvordan forholde seg til barnet som er så "vanskelig å like"?

- hvordan håndtere foreldrene som ikke ser seg selv, eller får til å endre på uheldige mønstre? Som ikke ønsker hjelp?

- hva gjør jeg med sønnen min, som totalt forandrer oppførsel når han er sammen med den andre gutten? De er stygge med andre, spesielt verbalt. (Har hatt mange runder med min gutt ang. Dette, men vanskelig å nå frem til den andre gutten, og foreldrene hans). 

Jeg er så fortvilet! Håper noen kan komme med noen innspill. 

Anonymkode: e8dfa...5ef

Jeg er ikke enig med de andre svarene her. Ikke vær en voksen som bidrar til å svikte et barn som både har det vanskelig hjemme, og med vennskap. 

Forklar sønnen din at noen barn har mer å slite med enn andre. Så inviterer du gutten hjem til når du har tid og overskudd, og holder deg i nærheten for å forebygge negativ atferd. 

Det kan du gjøre ved å:

- gjøre reglene i huset ditt klart for gutten med en gang han kommer.

- rose høyt og tydelig når du ser at han klarer det (og sønnen din)

- påpeke alle gode egenskaper, og fremheve det han er flink på. 

- gjøre besøkene kortere

- delta i aktivitet med ungene hvis du ser at det tilspisser seg.

det trenger ikke være hver dag, men av og til kan alle klare.

tenk hvis du var liten gutt som hadde det vanskelig, og alle avviste deg....Og tenk på den utrolige sjansen du har til å vise din sønn hva ekte toleranse og empati er. 

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymkode: feb91...e68

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har i all hovedsak ansvar for egne barn og må ta de først og fremst. I anstendighetens navn kan du gi foreldre og gutten selv en forklaring på hvorfor han ikke kan være like mye hos dere lenger. I tillegg må du kjenne på samvittigheten din, om barnevernet trenger vite noen av dine opplevelser, eller om de kan klare seg uten. Men til syvende og sist, alltid! skal du ordne opp for dine barn og det betyr også å ta noen kjedelige avgjørelser som innimellom går utover andre dessverre. Presiserer gutten er velkommen når han kan innrette seg/dere er alene uten småsøsken etc

Anonymkode: 57b96...c28

Forstår hvorfor du skriver det du gjør.

men har vi ikke alle et ansvar? 

Anonymkode: feb91...e68

[Anonym bruker]

hadde kontaktet barnevernet

Anonymkode: 24e88...5f1