Hva kalles dette (om søvn)

[Anonym bruker]

I dag tidlig. Jeg var våken i 07-tida, men fortsatt trøtt. Satte på ei lydbok som jeg lå og lyttet til. Muligens sovet også. Det neste jeg skriver er så svevende, har hatt liknende episoder tidligere. Særlig i perioder jeg har vært veldig sliten. Jeg vet ikke om jeg sover, er våken eller en tilstand i mellom. Men sannsynligvis i mellom siden jeg mener jeg har hørt lydboka gå.

Jeg forsøker å våkne (i drømmen, eller...?) jeg greier det ikke. Er på tur ut av senga, men greier ikke reise meg, ikke våkne helt, får beina ut av senga, men greier ikke reise meg eller få beina tilbake i senga. Greier hverken røre meg eller våkne. Drøm eller virkelighet. Sønnen kommer inn på rommet. Da våkner jeg, eller hvertfall kommer til meg selv.

Dette er fryktelig ubehagelig. Ikke mareritt, tror jeg, men ekkelt. Føles som en tilstand mellom søvn og våken. Vet ikke om jeg har forsøkt å reise meg. Som sagt har jeg hatt det tidligere, men da helst hvis jeg har sovnet på sofaen. Uansett tid på døgnet.

Anonymkode: 707c8...016

[skinnfilla]

Søvnparalyse? 

[Anonym bruker]

8 minutter siden, skinnfilla skrev:

Søvnparalyse? 

Ja, det kan virke som det er det ja. Har lest om det tidligere, men ikke fått det til å stemme helt. Men det er nok riktig.

Anonymkode: 707c8...016

[tante grusom master of law]

Det er søvnparalyse ja. Jeg får det hvis jeg sovner på dagtid. Ganske ubehagelig.

[Anonym bruker]

3 timer siden, tante grusom master of law skrev:

Det er søvnparalyse ja. Jeg får det hvis jeg sovner på dagtid. Ganske ubehagelig.

Veldig ubehagelig. Får det når jeg er veldig sliten har jeg merket, blir redd for å sove. Er inne i en hektisk periode, både dag og kveld går med i diverse gjøremål.

Anonymkode: 707c8...016

[Anonym bruker]

Denne tråden fikk det til å gå opp for meg at det må ha vært en variant av dette jeg opplevde for noen dager siden. Våknet først av meg selv, etter kanskje fem timers søvn, maks. Det var tid for å stå opp, men jeg var ikke i stand til å komme meg ut av sengen. Greide ikke bevege meg. Etter en lang stund sovnet jeg igjen, og da jeg våknet neste gang var jeg helt fin.

Når jeg tenker meg om har jeg opplevd det før også, da enten ved lite søvn eller mye stress. Men jeg har aldri tenkt på det som søvnparalyse, for jeg har ingen frykt knyttet til det, ikke hallisunerer jeg heller. Føles bare som om jeg er så trøtt (selv om jeg er våken) at jeg ikke greier å bevege meg, men veldig ullen i hodet.

Anonymkode: 3371f...c65

[Anonym bruker]

Er ikke det der bare å være i halvsøvne? Helt normalt tenker jeg. Er sånn nesten hver morgen her. Hører mannen prate, men får ikke kroppen til å lystre eller munnen til å bevege seg og lage svar, da må han enten riste i meg eller la meg sovne for å våkne i nytt forsøk.

Anonymkode: 0c48a...1a6

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er ikke det der bare å være i halvsøvne? Helt normalt tenker jeg. Er sånn nesten hver morgen her. Hører mannen prate, men får ikke kroppen til å lystre eller munnen til å bevege seg og lage svar, da må han enten riste i meg eller la meg sovne for å våkne i nytt forsøk.

Anonymkode: 0c48a...1a6

Hypnagogisk tilstand 

Anonymkode: 85393...771