Hva vil dere råde meg til? Vær så snill😥

[Anonym bruker]

Jeg er 37 år og gift. Mannen er 40 år. Vi har nylig kjøpt hus sammen og stortrives. Vi har vært gift i 10 år, ingen barn. Jeg har vært hjemme i mange år, pga av psykiske lidelser. Jeg har gått til tre forskjellige psykologer mens jeg ventet på å komme inn på Dps. Har gått til en psykiater i 3 år. Det var godt å snakke ut om følelser etc men jeg ble ikke frisk. Vi jobbet mye sammen for å ta knekken over min angst for tabletter. Når jeg endelig klarte å ta medisin (AD) så sluttet jeg på Dps, fordi behandleren ville det. H*n kunne ikke hjelpe meg mer. Det er tre år siden og jeg har bare fortsatt å ta tabletter.  De hjelper meg men ikke helt. For to år siden la jeg meg til å sove som hver kveld, og når jeg våknet så våknet jeg som en helt annen person. Jeg var ikke lenger den gamle JEG, jeg ble en annen etter den kvelden. Det finnes ingen glede i meg. Jeg har lyst å bli mor, men jeg tør ikke pga angst, jeg er så redd! Men årene går, og jeg blir eldre. Mannen min er min klippe, han forstår meg ikke (det er ingen som kan) men han prøver. 

Jeg orker ikke mer å leve sånn. Jeg har verken jobb eller barn. Liker ikke å omgås andre, fordi jeg føler meg mindre verdt.

Hva skal jeg gjøre? Hvor og hvordan skal jeg søke hjelp? Eller bør jeg bare ta til takke at dette er livet mitt og jeg blir aldri frisk i hodet? Noen som kan komme til råd? Noen som har det på samme måte som meg?

Skal jeg ringe lege å bestille time, så h*n henviser meg til psykolog? Jeg har jo gått til psykolog, og de kan ikke hjelpe meg. Eller? Og vær så snill, ikke si til meg at jeg IKKE bør vurdere å få barn, fordi jeg ikke er frisk! Jeg vet DET veldig godt selv, tro meg. 

Kan noen hjelpe meg å se lyset i enden av tunnelen? 😞😞

Anonymkode: 51b5c...d80

[Anonym bruker]

Søk deg tilbake til DPS. Det skal ikke være slik, og du burde få hjelp til å slutte med tablettene hvis du kan. 

Anonymkode: 8b182...3ca

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er 37 år og gift. Mannen er 40 år. Vi har nylig kjøpt hus sammen og stortrives. Vi har vært gift i 10 år, ingen barn. Jeg har vært hjemme i mange år, pga av psykiske lidelser. Jeg har gått til tre forskjellige psykologer mens jeg ventet på å komme inn på Dps. Har gått til en psykiater i 3 år. Det var godt å snakke ut om følelser etc men jeg ble ikke frisk. Vi jobbet mye sammen for å ta knekken over min angst for tabletter. Når jeg endelig klarte å ta medisin (AD) så sluttet jeg på Dps, fordi behandleren ville det. H*n kunne ikke hjelpe meg mer. Det er tre år siden og jeg har bare fortsatt å ta tabletter.  De hjelper meg men ikke helt. For to år siden la jeg meg til å sove som hver kveld, og når jeg våknet så våknet jeg som en helt annen person. Jeg var ikke lenger den gamle JEG, jeg ble en annen etter den kvelden. Det finnes ingen glede i meg. Jeg har lyst å bli mor, men jeg tør ikke pga angst, jeg er så redd! Men årene går, og jeg blir eldre. Mannen min er min klippe, han forstår meg ikke (det er ingen som kan) men han prøver. 

Jeg orker ikke mer å leve sånn. Jeg har verken jobb eller barn. Liker ikke å omgås andre, fordi jeg føler meg mindre verdt.

Hva skal jeg gjøre? Hvor og hvordan skal jeg søke hjelp? Eller bør jeg bare ta til takke at dette er livet mitt og jeg blir aldri frisk i hodet? Noen som kan komme til råd? Noen som har det på samme måte som meg?

Skal jeg ringe lege å bestille time, så h*n henviser meg til psykolog? Jeg har jo gått til psykolog, og de kan ikke hjelpe meg. Eller? Og vær så snill, ikke si til meg at jeg IKKE bør vurdere å få barn, fordi jeg ikke er frisk! Jeg vet DET veldig godt selv, tro meg. 

Kan noen hjelpe meg å se lyset i enden av tunnelen? 😞😞

Anonymkode: 51b5c...d80

Hmm... jeg vet lite om dette, men jeg følte meg også nede og var deprimert og mye av det du snakket om. Jeg hadde jobb da og ble vel sikkert sett på som «frisk». Livet mitt endret seg når jeg fikk barn. Da fikk det mening. Jeg betydde noe. Og for barna var jeg unik og bidro med noe bare JEG kunne, nemlig å være Mamman deres. Har hatt litt depresjon innimellom, og det kan være slitsomt. Men uansett så er jeg liksom nå først og fremst MAMMA og det gjør at jeg føler jeg betyr noe. Jeg har ikke slitt med angst, så den delen vet jeg ikke. 

Kanskje det kan hjelpe deg også å få barn? Dette vet jeg som sagt ikke mye om, så det kan jo sikkert slå andre veien også. Men bare noe å tenke på. Gå til lege  å få hjelp. Vurder å få barn før det blir for sent. 

Anonymkode: f389a...8de

[Anonym bruker]

Uff da. Dette høres ikke greit ut. Det finnes bedre hjelp å få. Ville absolutt ikke fått barn i din situasjon. Barn blir ofte preget ab å ha psykisk syke foreldre. Gi det en sjanse til p få livet ditt litt mer på stell. Har du prøvd hypnose? Har hørt at mange har god hjelp av det til å sortere tanker. Ihvertfall verdt et forsøk. Ingen bivirkninger har det og virker drt ikke så kan du bare slutte. Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 741d1...a36

[Anonym bruker]

Dette er brutalt, men du kan ikke få barn nå. Et barn skal ikke bli eneste lysglimt i livet.

Og ikke minst er barn mye jobb og veldig slitsomt de første årene.

Søk deg tilbake til dps. En psykolog er ikke en annen lik 

Anonymkode: 02af3...52d

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er brutalt, men du kan ikke få barn nå. Et barn skal ikke bli eneste lysglimt i livet.

Og ikke minst er barn mye jobb og veldig slitsomt de første årene.

Søk deg tilbake til dps. En psykolog er ikke en annen lik 

Anonymkode: 02af3...52d

Jeg skrev jo at dere ikke trenger å si at jeg ikke bør få barn nå, det er jeg selvfølgelig klar over. Jeg vil først bli frisk før jeg fårbarn. 

 

hi

Anonymkode: 51b5c...d80

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvd å jobbe noen få timer i uken. Ha noe å våkne opp til, som gir mening og gir deg en følelse av å bidra. 

Anonymkode: 56f6a...9d7

[Anonym bruker]

Det er verdt det å forsøke en ny psykolog. Hvis du finner den rette, kan gevinsten potensielt bli veldig stor på sikt.

Anonymkode: a2ee2...c8f

[tante grusom master of law]

Du må komme deg til dps og i tillegg bli satt på riktig medisin, siden den du går på nå ikke fungerer. Kontakt legen på mandag og få henvisning! Dette kan du få hjelp til å bli bedre av.

[Anonym bruker]

Hei ❤️ Det å finne riktig terapeut handlet mye om kjemi. Derfor er det verdt å prøve å bli henvist til DPS på nytt. Det har også flere steder kommet nettbasert terapi, og flere kommuner har livsmestringskurs. Du kan også søke om å få bistand fra en psykiatrisk sykepleier gjennom kommunen. Flere steder betyr det at dere feks kan gå turer sammen, noe som kan være et godt supplement til behandler i DPS. 

Det kan bli bedre ❤️ klem

Anonymkode: bd391...ec7

[Anonym bruker]

Har et familiemedlem som er som deg, og det er mye man kan gjøre.

Hun har prøvd mange former for terapi, også gruppeterapi, og alle har hjulpet henne et stykke på veien selv om ingen har gjort henne frisk.

Hun har i dag et greit liv, men noen ting har hun bare måttet akseptere. Hun blir aldri 100% frisk og kan ikke sammenligne seg med de som er det. Hennes liv er som det er, også må hun gjøre det beste ut av det. Hun kommer aldri til å få barn, men hun har fått en hund og er faktisk med i hundemiljøet, går en gang eller to i måneden på treff og turer sammen med andre hundemennesker. Hun har også gjennom "aktiv på dagtid" funnet en idrett hun liker, og er der og trener en gang i uka sammen med andre. Så hun har fått et mye mer sosialt liv enn før.

Ville absolutt gått til legen og fått en henvisning igjen, du må selv gjøre litt for å bli bedre, det koster, men det er slett ikke umulig. Et godt liv kan du ha også med psykiske diagnoser og uten barn, men du må finne deg selv, bli så bra som du kan bli, og finne tingene som gir deg glede i tilværelsen.

Anonymkode: d9e64...3de

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har et familiemedlem som er som deg, og det er mye man kan gjøre.

Hun har prøvd mange former for terapi, også gruppeterapi, og alle har hjulpet henne et stykke på veien selv om ingen har gjort henne frisk.

Hun har i dag et greit liv, men noen ting har hun bare måttet akseptere. Hun blir aldri 100% frisk og kan ikke sammenligne seg med de som er det. Hennes liv er som det er, også må hun gjøre det beste ut av det. Hun kommer aldri til å få barn, men hun har fått en hund og er faktisk med i hundemiljøet, går en gang eller to i måneden på treff og turer sammen med andre hundemennesker. Hun har også gjennom "aktiv på dagtid" funnet en idrett hun liker, og er der og trener en gang i uka sammen med andre. Så hun har fått et mye mer sosialt liv enn før.

Ville absolutt gått til legen og fått en henvisning igjen, du må selv gjøre litt for å bli bedre, det koster, men det er slett ikke umulig. Et godt liv kan du ha også med psykiske diagnoser og uten barn, men du må finne deg selv, bli så bra som du kan bli, og finne tingene som gir deg glede i tilværelsen.

Anonymkode: d9e64...3de

Takk for så betryggende ord.

Jeg skal kontakte legen på mandag og få meg time, så kan jeg også se om legen har forslag. Jeg kvier meg til å gå ratio psykolog, fordi jeg har vært hos tre forskjellige før jeg kom meg inn på Dps. Og alle tre som jeg har vært hos var helt like. Første timen var det med en gang bestemt at jeg måtte få meg jobb og ingenting annet. Mens på Dps var det ikke en gang nevnt jobb, men vi jobbet for å få meg frisk. Psykiateren på Dps var OK, men stilte bare spm og aldri noen svar, ingenting. Mye mas om at jeg måtte starte med antidepressiva og så fort jeg startet på den så ble det bestemt at jeg skulle slutte der. Og etter det har jeg blitt overlatt til meg selv. 

Anonymkode: 51b5c...d80

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for så betryggende ord.

Jeg skal kontakte legen på mandag og få meg time, så kan jeg også se om legen har forslag. Jeg kvier meg til å gå ratio psykolog, fordi jeg har vært hos tre forskjellige før jeg kom meg inn på Dps. Og alle tre som jeg har vært hos var helt like. Første timen var det med en gang bestemt at jeg måtte få meg jobb og ingenting annet. Mens på Dps var det ikke en gang nevnt jobb, men vi jobbet for å få meg frisk. Psykiateren på Dps var OK, men stilte bare spm og aldri noen svar, ingenting. Mye mas om at jeg måtte starte med antidepressiva og så fort jeg startet på den så ble det bestemt at jeg skulle slutte der. Og etter det har jeg blitt overlatt til meg selv. 

Anonymkode: 51b5c...d80

Det er jo mulig i at de har rett i at du burde få deg jobb da. Litt mening liksom.

Anonymkode: f389a...8de

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for så betryggende ord.

Jeg skal kontakte legen på mandag og få meg time, så kan jeg også se om legen har forslag. Jeg kvier meg til å gå ratio psykolog, fordi jeg har vært hos tre forskjellige før jeg kom meg inn på Dps. Og alle tre som jeg har vært hos var helt like. Første timen var det med en gang bestemt at jeg måtte få meg jobb og ingenting annet. Mens på Dps var det ikke en gang nevnt jobb, men vi jobbet for å få meg frisk. Psykiateren på Dps var OK, men stilte bare spm og aldri noen svar, ingenting. Mye mas om at jeg måtte starte med antidepressiva og så fort jeg startet på den så ble det bestemt at jeg skulle slutte der. Og etter det har jeg blitt overlatt til meg selv. 

Anonymkode: 51b5c...d80

Det var et innslag på nyhetene forrige dagen om en mann med autisme som jobbet et par dager i uka på et museum eller noe sånt, greia var at de ville fortelle at folk tror veldig ille om nav. De tror at man må ut i full jobb uten tilpasninger, men det er ikke sånn. For noen kan noen timer i en jobb med tilrettelegging gi livet en helt ny mening, og nav kan hjelpe med å finne slike steder, også for de som i dag faller helt utenfor arbeidslivet.

Det kan være noe i det altså, at det å ha noe å gå til, noe meningsfullt, vil gi livet en helt ny dimensjon. Det er ikke nødvendigvis snakk om en full stilling, men en liten jobb.

Det kan godt hende psykologene hadde rett i det, at å få fokuset litt vekk fra seg selv til en viss grad kan hjelpe litt.

Anonymkode: d9e64...3de

[Anonym bruker]

Hvilken diagnose(r) har du fått da? Jegrenker det harveldig mye å si sant hvorfor du ble avsluttet på dps. Noen psykiske sykdommer kan kureres, andre må nan lære seg å leve med

Anonymkode: e32ca...6a2

[Anonym bruker]

Hei HI 😊❤

Jeg syns du er veldig flink !😃 Du gjør jo mye for å bli bedre 😊 Du tar tak. Bra jobba 😁👏👏 Klapp deg selv på skulderen. 😊 

Hva med hund eller et dyr ? Kan det gi deg glede og en hobby ? 

Anonymkode: 97cf4...7cc

[Anonym bruker]

Har du blitt utsatt for traumer, Hi? I så fall kan det være du vil ha mye bedre utbytte av en traumepsykolog.

 

Anonymkode: eaacc...26e

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei HI 😊❤

Jeg syns du er veldig flink !😃 Du gjør jo mye for å bli bedre 😊 Du tar tak. Bra jobba 😁👏👏 Klapp deg selv på skulderen. 😊 

Hva med hund eller et dyr ? Kan det gi deg glede og en hobby ? 

Anonymkode: 97cf4...7cc

Takk❤️

Jeg har allerede hund😊💖Han gir meg mye glede.

Anonymkode: 51b5c...d80

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har du blitt utsatt for traumer, Hi? I så fall kan det være du vil ha mye bedre utbytte av en traumepsykolog.

 

Anonymkode: eaacc...26e

Jeg vet ikke,,jeg har opplevd krig, men usikker på om det kan ha noe sammenheng.? Jeg aner ikke hvor denne angsten kommer fra og hvorfor?

Anonymkode: 51b5c...d80

[litekreativtbrukernavn]

Jeg har en venninne som er psykolog og har pratet endel om dette med viktigheten av å finne rett terapaut og metode. Psykologer er forskjellige, og har forskjellige interesseområder de også. Kjemien er også viktig. Og det kan kreve at man må prøve litt forskjellige behandlere noen ganger. Desverre er jo psykiatrien i Norge, med sine lange ventelister, ikke lagt opp til den luksusen bestandig. Men vit at det finnes hjelp til akkurat deg. 

Steder som feks Modum Bad spesialiserer seg på angst og traumer bl. a, og har fine behandlingsopplegg som kan inkludere partner og familie. 

Så ikke gi opp. Du er jo allerede rå sterk som klarer å ha selvinnsikt og ønske om bedring. Det at du vet at livet kan bli bedre, og ikke resignerer helt til angsten, lover jo veldig bra ☺️ lykke til! 

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke,,jeg har opplevd krig, men usikker på om det kan ha noe sammenheng.? Jeg aner ikke hvor denne angsten kommer fra og hvorfor?

Anonymkode: 51b5c...d80

Det at du har opplevd krig kan absolutt ha en sterk sammenheng, kanskje også være årsaken til angsten din. Det er veldig sannsynlig.

Les svaret til litekreativtbrukernavn rett over her, det hun sier er viktig. Det er så viktig å finne riktig behandler. Jeg ville forhørt meg om du kan komme til en som er spesialist i traumebehandling, Hi. Snakk med legen din om dette. Du kan også google Modum Bad som litekreativtbrukernavn over her nevner, vet flere som har hatt god effekt der, bare hørt godt om stedet.

Hold fokuset på at det er en behandling for deg og at du kan få det godt igjen

Anonymkode: eaacc...26e

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det at du har opplevd krig kan absolutt ha en sterk sammenheng, kanskje også være årsaken til angsten din. Det er veldig sannsynlig.

Les svaret til litekreativtbrukernavn rett over her, det hun sier er viktig. Det er så viktig å finne riktig behandler. Jeg ville forhørt meg om du kan komme til en som er spesialist i traumebehandling, Hi. Snakk med legen din om dette. Du kan også google Modum Bad som litekreativtbrukernavn over her nevner, vet flere som har hatt god effekt der, bare hørt godt om stedet.

Hold fokuset på at det er en behandling for deg og at du kan få det godt igjen

Anonymkode: eaacc...26e

Takk, skal gjøre mitt beste for å bli bedre🌹

Anonymkode: 51b5c...d80

[Anonym bruker]

5 timer siden, litekreativtbrukernavn skrev:

Jeg har en venninne som er psykolog og har pratet endel om dette med viktigheten av å finne rett terapaut og metode. Psykologer er forskjellige, og har forskjellige interesseområder de også. Kjemien er også viktig. Og det kan kreve at man må prøve litt forskjellige behandlere noen ganger. Desverre er jo psykiatrien i Norge, med sine lange ventelister, ikke lagt opp til den luksusen bestandig. Men vit at det finnes hjelp til akkurat deg. 

Steder som feks Modum Bad spesialiserer seg på angst og traumer bl. a, og har fine behandlingsopplegg som kan inkludere partner og familie. 

Så ikke gi opp. Du er jo allerede rå sterk som klarer å ha selvinnsikt og ønske om bedring. Det at du vet at livet kan bli bedre, og ikke resignerer helt til angsten, lover jo veldig bra ☺️ lykke til! 

Tusen takk ❤️

Anonymkode: 51b5c...d80