Anonym bruker Skrevet 1. mars 2019 #1 Skrevet 1. mars 2019 Jeg og samboer har pause. Vi har vært sammen i 14 år og har to gutter sammen. Vi har hatt enorme utfordringer iløpet av årene og sklidd fra hverandre.Mye irritasjon og dårlig stemning.Nå har vi som sagt pause, i begynnelsen kjente jeg på savne bare han var borte en stund og vi hadde god kommunikasjon.Nå er det tilbake til det gamle. Jeg har en mann jeg dater litt, vi har vært venner før jeg og mannen møttes og hatt sex da...følelsene for han har alltid ligget der og det er gjensidig sier han.Jeg hadde giftet meg med en gang med han hvis han hadde fridd. Men så er jeg usikker....hvordan vet man egentlig hva som blir riktig?Jeg vet st barna kommer først, men de har ikke hatt godt av å se en ulykkelig mor som fortvilt prøver å skjule tårer.Jeg vet ikke om det blir bra om samboer og jeg blir sammen igjen....  noen tips?😔 Anonymkode: 5da2e...759
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2019 #2 Skrevet 1. mars 2019 Poenget er om du vil synes hverdagen med ny kar vil være noe mindre grå etter noen år. Forelskelse avtar og ting som før var sjarmerende kan fort bli et irritasjonsmoment. i tillegg skal du kanskje være i en situasjon hvor det er mine og dine og tidligere exer osv. Sier ikke at du slal velge faren til barna dine, men har ikke tru på å hoppe fra et samliv og rett til et annet. Hva med å være singel en stund på ordentlig ? Lære å trives i eget selskap, kanskje få et klarere bilde av din egen situasjon. allurat nå høres det ut som følelsesmessig kaos.. Det er ikke tiden for å ta sånne avgjørelser. Anonymkode: 9dc40...366
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2019 #3 Skrevet 1. mars 2019 1 time siden, Anonym bruker skrev: Poenget er om du vil synes hverdagen med ny kar vil være noe mindre grå etter noen år. Forelskelse avtar og ting som før var sjarmerende kan fort bli et irritasjonsmoment. i tillegg skal du kanskje være i en situasjon hvor det er mine og dine og tidligere exer osv. Sier ikke at du slal velge faren til barna dine, men har ikke tru på å hoppe fra et samliv og rett til et annet. Hva med å være singel en stund på ordentlig ? Lære å trives i eget selskap, kanskje få et klarere bilde av din egen situasjon. allurat nå høres det ut som følelsesmessig kaos.. Det er ikke tiden for å ta sånne avgjørelser. Anonymkode: 9dc40...366 Enig med deg . Anonymkode: 930cc...84d
Oktavia Skrevet 1. mars 2019 #4 Skrevet 1. mars 2019 Du velger dem bort begge to. Og så velger du å bli lykkelig alene for ungene dine sin skyld. Så jobber du sammen med barnas far om barna. Og hvis denne andre mannen er i din fremtid så holder ham seg helt unna på alle plan, selv tilfelle, i et års tid. At du ikke selv ser skogen for alle trærne er skremmende. Vær mor du nå. Din lykke skal ikke være definert av en mann, flørting og sex. Trenger du noen å snakke med så bruk familievernkontoret og fastlegen din.
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2019 #5 Skrevet 1. mars 2019 Jeg er i noenlunde lik situasjon som deg. Vært sammen med mannen i 14 år, til sammen 3 barn. Jeg er veldig ferdig i forholdet, han syns vi har det "greit nok". Sier han har det bra med meg. (Det hadde jeg og tenkt hvis jeg levde som han) Jeg ønsker en pause, han ønsker ikke det. Nå har han vært borte en uke og jeg har vært alene med unger og hus og hjem og jeg har STORKOSA meg!!!! Selv om det har vært kaotisk, så har JEG hatt en indre ro! Jeg har truffet en gammel flamme i et halvt års tid, og jeg kjenner at det er vanskelig å skulle ta en beslutning om ekteskapet mitt når jeg har han murrende i bakgrunn. Vi blir aldri et par, og det vil jeg ikke heller, men han ER liksom der. Og det gjør hele prosessen veldig vanskelig for meg. Derfor er tipset mitt, dropp begge! Lev for deg selv. Lær og bli glad i deg selv! Vær en god mor. Vær en god person mot deg! Anonymkode: f3a16...7ff
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2019 #6 Skrevet 1. mars 2019 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg er i noenlunde lik situasjon som deg. Vært sammen med mannen i 14 år, til sammen 3 barn. Jeg er veldig ferdig i forholdet, han syns vi har det "greit nok". Sier han har det bra med meg. (Det hadde jeg og tenkt hvis jeg levde som han) Jeg ønsker en pause, han ønsker ikke det. Nå har han vært borte en uke og jeg har vært alene med unger og hus og hjem og jeg har STORKOSA meg!!!! Selv om det har vært kaotisk, så har JEG hatt en indre ro! Jeg har truffet en gammel flamme i et halvt års tid, og jeg kjenner at det er vanskelig å skulle ta en beslutning om ekteskapet mitt når jeg har han murrende i bakgrunn. Vi blir aldri et par, og det vil jeg ikke heller, men han ER liksom der. Og det gjør hele prosessen veldig vanskelig for meg. Derfor er tipset mitt, dropp begge! Lev for deg selv. Lær og bli glad i deg selv! Vær en god mor. Vær en god person mot deg! Anonymkode: f3a16...7ff Hvorfor kan du ikke være med han andre? Anonymkode: 9ac41...c50
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2019 #7 Skrevet 2. mars 2019 På 1.3.2019 den 10.09, Anonym bruker skrev: Hvorfor kan du ikke være med han andre? Anonymkode: 9ac41...c50 Fordi hu sikkert er smart nok til å velge indre ro og barna sine i stedet for en ny/gammel flamme. Anonymkode: f3a4e...0bb
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2019 #8 Skrevet 2. mars 2019 På 1.3.2019 den 10.09, Anonym bruker skrev: Hvorfor kan du ikke være med han andre? Anonymkode: 9ac41...c50 Mange grunner til det. Vi er ikke kompatible som par. Jeg har barn. Han har ikke. Han er gift. Jeg er gift. Og når jeg går fra mannen min skal det være for å finne ro i egen sjel. Ikke hoppe til noe annet. Jeg trenger å «finne meg sjæl» rett og slett Anonymkode: f3a16...7ff
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2019 #9 Skrevet 2. mars 2019 Pause er for tenåringer, enten blir man å jobber for forholdet eller så gjør man det slutt. Høres ut som det beste for deg er å velge bort begge disse mennene og finne roen i egen tilværelse. Anonymkode: 838e2...965
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå