Etter Voldtekt

[Anonym bruker]

Er i nytt forhold etter en voldtekt for 1.5 år siden. Han vet om det og er utrolig forståelsesfull. Har så behov for å leve som normalt på alle måter,men det er vanskeligt. Andre som har opplevd lignende?

Anonymkode: 3d72f...8d1

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er i nytt forhold etter en voldtekt for 1.5 år siden. Han vet om det og er utrolig forståelsesfull. Har så behov for å leve som normalt på alle måter,men det er vanskeligt. Andre som har opplevd lignende?

Anonymkode: 3d72f...8d1

Ja.

Husk at det ikke nødvendigvis vil føles likt resten av livet. Ting vil endre seg, og du kan få et normalisert forhold til disse tingene på sikt. Det trenger ikke ta opp så stor plass som det gjør i begynnelsen - der er mulighet for å legge det bak seg. Men det kan jo være en tung jobb for det. 

Er du diagnostisert med posttraumatisk lidelse eller noe lignende?

Anonymkode: 47312...9bf

[Anonym bruker]

Ja har PTSD diagnose. Hverdagen er bedre nå syns jeg.Er bare så lei av og ikke fungere optimalt på alle måter. Miste litt mote og føler ting tar såå tid. Blir sint på meg selv...har mange rundt meg..MEN vil ha livet mitt tilbake NÅ..sukk

Anonymkode: 3d72f...8d1

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja har PTSD diagnose. Hverdagen er bedre nå syns jeg.Er bare så lei av og ikke fungere optimalt på alle måter. Miste litt mote og føler ting tar såå tid. Blir sint på meg selv...har mange rundt meg..MEN vil ha livet mitt tilbake NÅ..sukk

Anonymkode: 3d72f...8d1

Ting tar tid.

Får du hjelp?

 

Anonymkode: 47312...9bf

[Anonym bruker]

Sto en artikkel i lokalavisen her om dette i dag, og hun det handlet om der sier hun har fått veldig god hjelp og støtte fra SMSO, som er et gratistilbud, senter mot seksuelle overgrep.

https://www.agderposten.no/nyheter/voldtektsmannen-ble-domt-men-livet-er-odelagt-1.2594966

Du må nok bare akseptere at ting tar litt tid.

Anonymkode: 1d72c...8ac

[Anonym bruker]

Jobber med panikkangsten nå..Den tar over livet mitt. Får masse hjelp.

Redd jeg skal bli gal innimellom. Alt er normale reaksjoner.   MEN jeg er så sliten av å kjempe..

Anonymkode: 3d72f...8d1

[Anonym bruker]

Jeg vet nøyaktig hvordan det er. Jeg følte meg som en tikkende bombe i tiden etter overgrepet. Det kunne være ting som ble sagt eller gjort som minnet meg på voldtekten og han som gjorde det mot meg, som resulterte i at jeg reagerte kraftig. Kunne kjefte og trekke meg unna og få totalt sammenbrudd av små ting, som egentlig ikke var noe å reagere på/normale ting og som ikke var vondt ment i det heletatt. Men for MEG var det en big deal. Det igjen førte ofte til at folka rundt meg som jeg reagerte på sto med spørsmålstegn og ikke forsto hva som akkurat skjedde. Det var både frustrerende og vondt for meg. Jeg følte jeg ikke fortjente de rundt meg, at jeg var en byrde og at jeg bare burde dø for at andre skulle slippe utbruddene mine. Det var bare sterk PTS reaksjoner som er naturlig etter overgrep. 

jeg gikk inn i et forhold relativt fort etter dette skjedde og eksen tålte overraskende mye av meg, men det var jo ikke sunt for han å hele tiden få kjeft og bli skjøvet vekk. Enkelte dager hadde han ikke forståelse når jeg bare lå i senga, spiste i senga, gråt eller så på serier hele dagen. Det kunne foregå i ukesvis. Da mente han at det var påtide å gjøre noe med livet. Noe jeg kunne bli illsint for. Men etter rettsaken, som var 9 måneder etter voldtekten så ble ting gradvis bedre. Han ble dømt, jeg begynte å søke etter jobber, være ute blant folk, ha ordentlig kjærestetid og så ble jeg gravid. Fikk vite saken var anket og at det ble en ny rettsak. Jeg vant den også. Ble helt ferdig med saken når jeg endelig fikk oppreisningspengene og jeg fødte barnet mitt. Da la jeg det bak meg, men jeg slet jo fortsatt med traumer og det at alle visste om det (overgriperens side av saken) uten at jeg kunne forsvare meg. Til slutt valgte jeg å ta fra han ordet og uttale meg selv offentlig med kunst. Jeg har ikke møtt noe annet enn støtte fra alle hold, folk kommer til meg for råd og forteller meg hvordan JEG og kunsten min har hjulpet de videre etter egen-opplevde overgrep etc. Jeg fikk en helbredelse når jeg endelig valgte å uttale meg og stå opp for meg selv! 

Det hjelper å skrive masse, sette ord på følelsene sine, søk hjelp der du kan (vi tror deg stiftelsen, DIXI, SMSO, dps/vpp) og len deg på de som er der for å støtte deg og være der for deg! Det hjelper å ikke bære på tankene og følelsene alene, masse! Snakk det ihjel ❤️ 

Jeg har det så mye bedre og friere nå som jeg slipper å bære på dette som en offer-historie, men som en survivor! For det er det jeg er og det erdu også! ❤️ Styrkeklem til deg.

Anonymkode: 7f062...76d

[Anonym bruker]

Sitter her å gråter..Tusen Tusen Takk for at du tok deg tid til å fortelle din historie ❤️ Jeg fortrengte voldtekten lenge,og holdt alt inni meg. Det har gjordt alt så mye verre for meg selv. Fikk ett sammenbrudd og var helt sikker på at jeg skulle dø.Ble akutt innlagt og var psykotisk. Redningen ble verdens beste psykolog og fastlege. Er nok ikke så flink til å snakke om det som du er/var. Han er ikke anmeldt..tok nesten 8 mnder før jeg begynte å fortelle. Ingen bevis og han er flyttet langt unna. Nå har jeg møtte verdens skjønneste mann og jeg stresser veldig. Han vet hva jeg har opplevd og presser ikke på,på noen som helst måte.Utrolig godt å høre din historie.Det gjør at jeg får ett håp om å komme meg videre selv også. Skal vise dette innlegget til kjæresten min når han kommer hjem fra jobb. Sammen SKAL vi greie dette ❤️ ❤️

Anonymkode: 3d72f...8d1

[Classical]

[Classical]

På 1.3.2019 den 17.56, Anonym bruker skrev:

Sitter her å gråter..Tusen Tusen Takk for at du tok deg tid til å fortelle din historie ❤️ Jeg fortrengte voldtekten lenge,og holdt alt inni meg. Det har gjordt alt så mye verre for meg selv. Fikk ett sammenbrudd og var helt sikker på at jeg skulle dø.Ble akutt innlagt og var psykotisk. Redningen ble verdens beste psykolog og fastlege. Er nok ikke så flink til å snakke om det som du er/var. Han er ikke anmeldt..tok nesten 8 mnder før jeg begynte å fortelle. Ingen bevis og han er flyttet langt unna. Nå har jeg møtte verdens skjønneste mann og jeg stresser veldig. Han vet hva jeg har opplevd og presser ikke på,på noen som helst måte.Utrolig godt å høre din historie.Det gjør at jeg får ett håp om å komme meg videre selv også. Skal vise dette innlegget til kjæresten min når han kommer hjem fra jobb. Sammen SKAL vi greie dette ❤️ ❤️

Anonymkode: 3d72f...8d1

Hvis du vil så kan du kontakte meg privat. Har startet opp en støttegruppe for ofre og pårørende av seksuelle overgrep.