Forskjellsbehandling på tittel

[Anonym bruker]

Jeg har et barn fra et tidligere forhold som er 10 år. Mannen min kom inn i livet vårt da barnet mitt var 5 år. For 2 år siden fikk jeg og mannen felles barn.

Problemstillingen er at mine svigerforeldre ikke klarer å tittelere hverandre som bestemor og bestefar til vårt eldste barn. Det har de aldri gjort selv om de har sagt at vår eldste kan kalle dem bestemor og bestefar. Mine svigerforeldre kaller heller ikke sine andre barn for tante eller onkel eller min mann som pappa for vår eldste. De bruker fornavn når de snakker til vår eldste barn, men i neste sekund hvis de snakker til vår yngste så tittelerer de. 

Min mann tok til seg min eldste da vi ble sammen siden den biologiske faren ikke er tilstede. Vår eldste har kaldt av egen fri vilje min mann for pappa siden 6 årsalder. 

Jeg begynner å bli veldig frustrert og føler at vår eldste ikke er inne i varmen på samme måte som sitt søsken. Hva gjør man i en slik situasjon? Man kan jo ikke tvinge voksne mennesker å bli glad i et barn, men for meg er det utenkelig å ikke inkludere når min mann har tatt på seg farsrollen. Nå begynner den eldste å få med seg hva som skjer og bemerker at titteleringen er annerledes. Jeg er så redd for at dette skal bli en forferdelig situasjon for min eldste. 

Dette har min mann tatt opp med sine foreldre flere ganger, men til ingen nytte. 

Ønsker ingen negative kommentarer, jeg skriver her i kveld fordi jeg er så lei meg på mitt barns vegne som bare vil bli elsket. 

Anonymkode: 87526...9c5

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg tenker at din mann bør ta en prat med dem. Fortelle dem at slike ting som de ser på som uvesentligheter og bagateller kan bety all verdens for et barn, og at barnet har begynt å registrere det og stille spørsmål om det. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, den perfekte mor skrev:

Jeg tenker at din mann bør ta en prat med dem. Fortelle dem at slike ting som de ser på som uvesentligheter og bagateller kan bety all verdens for et barn, og at barnet har begynt å registrere det og stille spørsmål om det. 

Hi her. 

Som sagt, han har prøvd å snakke med dem og sier at de glemmer seg og at vi kan minne dem på det. Men etter 5 år så begynner dette bare å bli rart. Det er sårt og Ingenting hjelper. Jeg gruer meg til framtiden. Det blir å ende med at jeg ønsker mindre og mindre kontakt med dem hvis de fortsetter slikt. Det blir ikke å hjelpe noe nedre, men man føler jo for å beskytte barnet sitt. 

Anonymkode: 87526...9c5

[Anonym bruker]

Kanskje mannen din skal si det rett ut, at dette ikke er noe de glemmer, men noe de velger. Og så ville jeg spurt dem rett ut hvorfor de fortsetter å gjøre dette, selv om de vet at de sårer barnet? Mannen din bør si klart og tydelig at barnet er like mye hans som de han er biologisk far til, og at han forventer at hans foreldre også respekterer dette. Og også si at hvis de ikke kan greie å forskjellsbehandle ungene så kommer dere til å lite kontakt fordi dere nekter å fortsette å godta at de sårer eldste.

Anonymkode: 6c3ef...ec1

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje mannen din skal si det rett ut, at dette ikke er noe de glemmer, men noe de velger. Og så ville jeg spurt dem rett ut hvorfor de fortsetter å gjøre dette, selv om de vet at de sårer barnet? Mannen din bør si klart og tydelig at barnet er like mye hans som de han er biologisk far til, og at han forventer at hans foreldre også respekterer dette. Og også si at hvis de ikke kan greie å forskjellsbehandle ungene så kommer dere til å lite kontakt fordi dere nekter å fortsette å godta at de sårer eldste.

Anonymkode: 6c3ef...ec1

Mye av det du sier er allerede sagt. Jeg frykter for at vi kommer til å gli enda bort fra dem. Det er ikke ønskelig, men en nødvendighet hvis det fortsetter. 

Hi

Anonymkode: 87526...9c5

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mye av det du sier er allerede sagt. Jeg frykter for at vi kommer til å gli enda bort fra dem. Det er ikke ønskelig, men en nødvendighet hvis det fortsetter. 

Hi

Anonymkode: 87526...9c5

Spør dem rett ut "Ønsker dere å miste kontakten med oss alle? For det er det som skjer om dere ikke greier å behandle barna våre like bra og på en måte som ikke sårer dem. Må vi velge mellom barna våre og dere, da velger vi barna. Men vi håper at dere nå forstår alvoret, for vi ønsker å beholde dere også siden vi alle - også eldste barnet! - er glad i dere som besteforeldre."

Kort og konsist, jeg tror ikke de tar det til seg hvis ikke.

Anonymkode: 6c3ef...ec1

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Spør dem rett ut "Ønsker dere å miste kontakten med oss alle? For det er det som skjer om dere ikke greier å behandle barna våre like bra og på en måte som ikke sårer dem. Må vi velge mellom barna våre og dere, da velger vi barna. Men vi håper at dere nå forstår alvoret, for vi ønsker å beholde dere også siden vi alle - også eldste barnet! - er glad i dere som besteforeldre."

Kort og konsist, jeg tror ikke de tar det til seg hvis ikke.

Anonymkode: 6c3ef...ec1

Jeg ville også sagt at hvis de nekter å likebehandle barna slik at de ikke sårer dem, da er det DE som velger dere bort, for da tvinger de dere til å kutte kontakt, noe dere egentlig ikke ønsker. Ansvarliggjør dem slik at de ser at det her er de som velger dere bort, ikke omvendt (selv om det ev. er dere som må kutte kontakten).

Anonymkode: 6c3ef...ec1

[Anonym bruker]

De er selvsagt ikke besteforeldre og din manns søsken er kun onkel og tante i videste filletanteforstand. At de ikke ønsker å late som er ikke det minste rart.

Anonymkode: b796a...c4d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De er selvsagt ikke besteforeldre og din manns søsken er kun onkel og tante i videste filletanteforstand. At de ikke ønsker å late som er ikke det minste rart.

Anonymkode: b796a...c4d

Hva om han hadde adoptert den eldste (som i dette tilfellet kun er en teknikalitet)? Er det greit å nekte/glemme å bruke titler der noen av barna i samme familie er adoptert og andre er biologiske)? Alt folk får seg til å gjøre! 😔

Anonymkode: d1fd1...173

[Anonym bruker]

Utfordringen, som sikkert svigerforeldrene også vet, er at om HI pakker sakene sine og drar så har de som «besteforeldre» og han som «far» ikke noen rettigheter ift hi’s eldste. Så det kan faktisk være en måte å sikre seg og barnet ift sorgen hvis dette skal skje.

Anonymkode: 3cf73...c0a

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg er lykkelig gift og har ingen planer om å pakke sakene mine å dra. Men jeg skjønner tankegangen, noe som ville vært normalt i noen år. Når det er sagt så har jeg og mannen en avtale om at hvis det skulle skjære seg mellom oss så vil han ha mitt eldste barn sammen med seg på lik linje som sitt søsken. 

Anonymkode: 87526...9c5

[Anonym bruker]

Mannen burde snakke med foreldrene sine og spørre hvorfor de ikke vil kalle seg besteforeldre, og respektere svaret.

Anonymkode: 88f77...786

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Jeg er lykkelig gift og har ingen planer om å pakke sakene mine å dra. Men jeg skjønner tankegangen, noe som ville vært normalt i noen år. Når det er sagt så har jeg og mannen en avtale om at hvis det skulle skjære seg mellom oss så vil han ha mitt eldste barn sammen med seg på lik linje som sitt søsken. 

Anonymkode: 87526...9c5

Slike avtaler har mange før dere hatt. Problemet er bare at de er på ingen måte juridisk bindende når bitterheten slår inn i ett samlivsbrudd...

Anonymkode: 3cf73...c0a

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du må snakke med barnet ditt jeg. De er ikke besteforeldre, tanter og onkler til barnet og hvis de synes det er unaturlig å kalle seg det, så må de få lov til det. Fortell barnet ditt st selv om det kaller pappa for pappa, så vet det jo at det ikke er den egentlige pappaen. Bestemor og bestefar er ikke de egentlige besteforeldrene og kanskje de synes det er litt rart å kalle seg selv bestemor og bestefar. Barn kan forstå de utroligste ting om man bare snakker med de

Anonymkode: a886f...ed3

[Anonym bruker]

Etter min erfaring er den eneste måten man kan "oppdra" foreldre/svigerforeldre å faktisk kutte kontakten for en periode. Hvis jeg var dere hadde jeg tatt en alvorsprat/mannen tatt en alvorsprat, der de får tydelig beskjed om at nå er det siste sjanse. Hvis de ikke klarer å slutte å såre eldstemann ser dere ingen annen utvei enn å kutte kontakten, så nå har de et valg, enten begynner de å innkludere, eller så kommerdere til å kutte kontakt. Hvis de så fortsetter, så ville jeg kuttet kontakten etter første gangen det skjedde. Da ville jeg sluttet å ta kontakt, og dersom de tok kontakt hadde jeg bare referert til alvorspraten, og sagt at nå fikk de ta konsekvensene av valget sitt. Når det så har gått en stund (hvor lenge er avhengig av hvor ofte dere har kontakt til vanlig), så hadde jeg tatt kontakt igjen, og sagtat vi savner dem, og gjerne vil ha kontakt igjen, men det krever at de kan klare å behandle eldstemann skikkelig. Da har de fått oppleve at dere faktisk ikke finner dere i hva som helst,og dermed er det større sjanse for at de respekterer det dere sier.

Anonymkode: 13f1c...935