Hva gjør jeg ang forholdet vårt?

[Anonym bruker]

Jeg er fortvilet, dette er ikke ment som baksnakking. 

Jeg og samboer krangler mye, jeg vet rett og slett ikke hva jeg kan gjøre for å bedre meg. Men jeg er villig. Jeg har spurt han hva jeg kan gjøre, han sier at jeg er kjempe snill, gjør alt for han og ungene osv.

Men han er hver dag meget frekk mot meg og barna, skriker lett til, kan virke uhøflig. Han er veldig paranoid. Han tror hele tiden at jeg og barna er "ute etter han". Dette blir enda verre når det er mye stress i hverdagen, hvis vi er på ferie osv. Han blir også sur og sint hvis ungene griner. Jeg gjør det meste i huset for at han ikke skal bli sur

 

 Og når jeg prøver å snakke med han så går han. Dette sliter meg helt ut! Han ser det ikke selv.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? 

Anonymkode: 41f79...a59

[Anonym bruker]

Snakk med din egen fastlege. De kan gi gode råd om hvordan det er best å gå frem, hvilke hjelpetiltak som finnes ol.

Anonymkode: 9d1e2...470

[Anonym bruker]

Si «søk hjelp, eller vær singel». Han eier problemet, men dere lider under det. Det skader ungene og det skader deg.

Anonymkode: ccdb0...544

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snakk med din egen fastlege. De kan gi gode råd om hvordan det er best å gå frem, hvilke hjelpetiltak som finnes ol.

Anonymkode: 9d1e2...470

Kan min fastlege hjelpe meg? Samboer? 

Anonymkode: 41f79...a59

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Si «søk hjelp, eller vær singel». Han eier problemet, men dere lider under det. Det skader ungene og det skader deg.

Anonymkode: ccdb0...544

Takk for svar. Du mener han kan være en stor del av problemet? Han ser ingenting selv, han har null selvinnsikt. Jeg har sagt at hvis vi skal ha en fremtid så må noe gjøres. 

Anonymkode: 41f79...a59

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Du mener han kan være en stor del av problemet? Han ser ingenting selv, han har null selvinnsikt. Jeg har sagt at hvis vi skal ha en fremtid så må noe gjøres. 

Anonymkode: 41f79...a59

Han ER problemet. Hvis han er frekk og paranoid overfor sine egne barn, er han dessuten farlig for dem. Han skader dem psykisk.

Anonymkode: ccdb0...544

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han ER problemet. Hvis han er frekk og paranoid overfor sine egne barn, er han dessuten farlig for dem. Han skader dem psykisk.

Anonymkode: ccdb0...544

Ja. Har tenkt tanken. Hva er problemet hans da? Kan han være syk på noen måte?

Anonymkode: 41f79...a59

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Har tenkt tanken. Hva er problemet hans da? Kan han være syk på noen måte?

Anonymkode: 41f79...a59

Har han alltid vært sånn, eller har han forandret seg?

Anonymkode: bbab1...9ce

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har han alltid vært sånn, eller har han forandret seg?

Anonymkode: bbab1...9ce

Han har alltid vært sånn, men blitt mye verre at vi fikk flere små barn. Hva tenkte du på? 

Anonymkode: 41f79...a59

[Anonym bruker]

Han høres syk ut! Det er IKKE normalt eller friskt å være paranoid overfor egne små barn og partner!

Vil han ikke innse det og er han ikke villig til å gå i terapi selv for å få hjelp, da er det absolutt ingenting du kan gjøre for å hjelpe ham, da er din oppgave å beskytte barna dine.

Jeg tror jeg ville fått ham med til familiekontoret og forsøkt å ta det opp der. Det er langt lettere for ham å bare gå når du prøver å ha en samtale med ham hjemme, enn det er å oppføre seg som en drittunge og gå fra fagfolk.

Ring familievernkontoret i morgen og bestill en time, og så informerer du mannen etterpå "Vi har fått time til familievernkontoret dato/klokkeslett, og jeg forventer at du blir med dit. Nå må noe endres i forholdet vårt, vi greier det ikke på egen hånd, så skal vi holde familien samlet, da må du bli med dit. Jeg regner med at du er positiv til det?!"

Og vil han ikke, da hadde jeg snakket med legen din (som du godt kan gjøre uansett), fortelle i detalj om hvordan det er. Om han er paranoid så er det lite trolig at du får ham med til hverken fvt eller lege med det første, og da trenger du hjelp, ikke minst for barnas del som heller ikke bør overlates alene med far på samvær når han blir paranoid. Så jeg ville vurdert å faktisk kontakte barnevernet også, for det kan være du vil trenge støtte for å beskytte barna om dere går fra hverandre.

Å bli i det forholdet uten at han søker hjelp og behandling, det er ikke noe alternativ.

Anonymkode: 25c9d...646

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han har alltid vært sånn, men blitt mye verre at vi fikk flere små barn. Hva tenkte du på? 

Anonymkode: 41f79...a59

Jeg tenkte at hvis det var nyoppstått så kanskje det kunne være pga sykdom. Det er virkelig ikke normal oppførsel og det er ikke du som skal endre deg. Du må sette krav til han, det er ikke forsvarlig at barna deres vokser opp med dette

Anonymkode: bbab1...9ce

[Anonym bruker]

Familievernkontoret

Familieterapi

Anonymkode: fb38c...136

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han høres syk ut! Det er IKKE normalt eller friskt å være paranoid overfor egne små barn og partner!

Vil han ikke innse det og er han ikke villig til å gå i terapi selv for å få hjelp, da er det absolutt ingenting du kan gjøre for å hjelpe ham, da er din oppgave å beskytte barna dine.

Jeg tror jeg ville fått ham med til familiekontoret og forsøkt å ta det opp der. Det er langt lettere for ham å bare gå når du prøver å ha en samtale med ham hjemme, enn det er å oppføre seg som en drittunge og gå fra fagfolk.

Ring familievernkontoret i morgen og bestill en time, og så informerer du mannen etterpå "Vi har fått time til familievernkontoret dato/klokkeslett, og jeg forventer at du blir med dit. Nå må noe endres i forholdet vårt, vi greier det ikke på egen hånd, så skal vi holde familien samlet, da må du bli med dit. Jeg regner med at du er positiv til det?!"

Og vil han ikke, da hadde jeg snakket med legen din (som du godt kan gjøre uansett), fortelle i detalj om hvordan det er. Om han er paranoid så er det lite trolig at du får ham med til hverken fvt eller lege med det første, og da trenger du hjelp, ikke minst for barnas del som heller ikke bør overlates alene med far på samvær når han blir paranoid. Så jeg ville vurdert å faktisk kontakte barnevernet også, for det kan være du vil trenge støtte for å beskytte barna om dere går fra hverandre.

Å bli i det forholdet uten at han søker hjelp og behandling, det er ikke noe alternativ.

Anonymkode: 25c9d...646

Tusen takk for innspill. Vi har vært til familievernkontoret 1 gang. Han var motvillig med. Men han ble veldig sur pga jeg påstår at han er problemet. Jeg når ikke inn til han. 

Gå fra hverandre ja..Jeg vet ikke. Hvordan skal jeg klare det? Økonomisk.praktisk.følelsesmessig osv

Anonymkode: 41f79...a59

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for innspill. Vi har vært til familievernkontoret 1 gang. Han var motvillig med. Men han ble veldig sur pga jeg påstår at han er problemet. Jeg når ikke inn til han. 

Gå fra hverandre ja..Jeg vet ikke. Hvordan skal jeg klare det? Økonomisk.praktisk.følelsesmessig osv

Anonymkode: 41f79...a59

Ble det da ikke mer enn den ene gangen dere var hos familievernkontoret? Var du der også åpen om at han oppfører seg paranoid?

Hvis det ikke er mulig å nå inn til ham, da kommer han heller ikke til å være villig hverken til parterapi eller egenterapi, hvis det siste også skulle være nødvendig (noe det jo høres ut som).

Du spør hvordan du ev. skal greie å gå fra ham. Spørsmålet er hvordan du skal greie å ikke gjøre det.

Du vet jo at slik han holder på ikke er friskt. En frisk person er ikke paranoid overfor sine egne barn og partner. Du sier til og med at han er veldig paranoid. Det å leve med slikt hver eneste dag (for du sier jo at dere krangler veldig mye, han skriker til ungene, er ekle med deg og dem), det skader ikke bare deg, men det skader barna dine. Og da er egentlig spørsmålet - greier du å fortsette å ha en bosituasjon som du vet skader barna dine? Og hvem skal beskytte barna dine når far ikke er stabil og du ikke greier?

Det økonomiske og praktiske ordner seg godt nok. Jeg leser deg slik at dette er en situasjon som du har levd i i flere år. Når du lever med slikt i flere år så er det å leve med psykisk vold. Derfor anbefaler jeg deg å ta kontakt med et krisesenter for å få råd til hvordan komme deg unna. Og så synes jeg du skal kontakte barnevernet også, før du går fra ham og forteller hvordan det er, da kan også de hjelpe deg.

Du må huske at en mann som ikke vil hjelpe seg selv, han kan du ikke hjelpe. Du kan heller ikke la barna leve lenger i dette. Om du går kan du håpe på at mannen innser at han må skaffe seg hjelp, og det kan du alltids oppmuntre ham til å gjøre.

Men ditt ansvar nå er å ta vare på deg selv og barna. Og det gjør du ikke om du blir i et slikt forhold så lenge han ikke ser problemet og at han trenger hjelp. Du kan skaffe deg selv hjelp, det kan du få ved krisesenter, ved barnevernet, økonomisk rådgiver i kommunen m.fl.

Anonymkode: 25c9d...646

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja. Har tenkt tanken. Hva er problemet hans da? Kan han være syk på noen måte?

Anonymkode: 41f79...a59

Det kan han i høyeste grad være, ja. Du forteller jo ikke så mye, men når du sier at han er opphengt i at du (OG barna!) er ute etter å ta ham, da låter det som noen vrangforestillinger.

Anonymkode: ccdb0...544

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Gå fra hverandre ja..Jeg vet ikke. Hvordan skal jeg klare det? Økonomisk.praktisk.følelsesmessig osv

Anonymkode: 41f79...a59

Tro meg, det blir ikke lettere med tiden, for underveis blir du selv mer nedbrutt og skadet. Og det er ikke med på å hjelpe deg ut av elendigheten.

Anonymkode: ccdb0...544