Gå til innhold

Venner av motsatt kjønn når jeg er gift?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sånn dagens samfunn er blitt, syns jeg dette med venner er vanskelig. Jeg har byttet jobb, til et mannsdominert yrke, og på den nye jobben er det flere potensielt gode venner. 

Men jeg syns det er vanskelig. Siden jeg er gift, er det liksom ikke forventet at jeg kan ha mannlige venner. Da kan jeg fort oppfattes som flørtete eller utro. Jeg kan ikke melde med dem hjemmefra, eller ringe og prate. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 56652...3cf

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har en mannlig kollega jeg kommer godt overens med. Fortalte om han til samboer , også hvis jeg har fått meldinger eller sendt meldinger. Jeg har også vært klar på at jeg er gift og de har også hilst på hverandre. Jeg har ikke funnet på noe alene med kollegaen min, og tror heller ikke jeg kommer til å gjøre det. Ikke fordi jeg er redd for at det skal bli noe mellom oss. Det har bare ikke blitt sånn. 

Anonymkode: e91a3...9ca

Skrevet
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sånn dagens samfunn er blitt, syns jeg dette med venner er vanskelig. Jeg har byttet jobb, til et mannsdominert yrke, og på den nye jobben er det flere potensielt gode venner. 

Men jeg syns det er vanskelig. Siden jeg er gift, er det liksom ikke forventet at jeg kan ha mannlige venner. Da kan jeg fort oppfattes som flørtete eller utro. Jeg kan ikke melde med dem hjemmefra, eller ringe og prate. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 56652...3cf

Hei, Steinalderen, lenge siden sist!

Skrevet

Hvorfor kan du ikke sende de meldinger hjemmefra? Eller ringe og prate?

Anonymkode: e54e7...741

Skrevet
12 minutter siden, Fru Banderas skrev:

Hei, Steinalderen, lenge siden sist!

Altså. Jeg tenker ikke sånn, men jeg føler at folk rundt meg gjør det. Ryktene går allerede om at det er noe mellom meg og "Per." Det er jo ikke det, men vi ler og har det gøy sammen. Akkurat som jeg ler og har det gøy med "Silje." 

Mannen min er også skeptisk til de nye kompisene mine. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Skrevet

Selvsagt kan du være venner med motsatt kjønn. 

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså. Jeg tenker ikke sånn, men jeg føler at folk rundt meg gjør det. Ryktene går allerede om at det er noe mellom meg og "Per." Det er jo ikke det, men vi ler og har det gøy sammen. Akkurat som jeg ler og har det gøy med "Silje." 

Mannen min er også skeptisk til de nye kompisene mine. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Hvor gamle er dere? «Per snakket med Silje i kantina og nå er de sikkert sammen» er noe de fleste legger av seg etter ungdomsskolen. Nå har jeg menn som venner og har hatt venner av motsatt kjønn fra jeg var liten, men jeg ser ikke problemet. Blir venner farlige fordi de er av motsatt kjønn?

Må legge til at jeg ikke er omgangsvenn med kolleger. Det orker jeg ikke. Ser de nok på jobb

Anonymkode: e54e7...741

Skrevet
37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså. Jeg tenker ikke sånn, men jeg føler at folk rundt meg gjør det. Ryktene går allerede om at det er noe mellom meg og "Per." Det er jo ikke det, men vi ler og har det gøy sammen. Akkurat som jeg ler og har det gøy med "Silje." 

Mannen min er også skeptisk til de nye kompisene mine. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

For et trangt lite liv. 

Skrevet
2 minutter siden, sug lut skrev:

For et trangt lite liv. 

Jeg er enig. Men hvordan kan jeg endre holdningene til folk rundt meg?

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Skrevet
39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså. Jeg tenker ikke sånn, men jeg føler at folk rundt meg gjør det. Ryktene går allerede om at det er noe mellom meg og "Per." Det er jo ikke det, men vi ler og har det gøy sammen. Akkurat som jeg ler og har det gøy med "Silje." 

Mannen min er også skeptisk til de nye kompisene mine. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Da jobber du jo med en haug med idioter også itillegg til at du bor med en.

Anonymkode: 301b7...e17

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da jobber du jo med en haug med idioter også itillegg til at du bor med en.

Anonymkode: 301b7...e17

Nei, jeg gjør ikke det. Samfunnet er blitt kjønnsdelt. På samme måte arrangeres mamma-treff og pappa-treff. Ikke foreldre-treff. Jeg kjenner ingen av pappaene til barna mine, for jeg blir ikke invitert på pappa-treffene.  

I tillegg er det jentebursdager og guttebursdager. Datteren min leker nesten utelukkende med jenter, og sønnen min leker med gutter. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Skrevet
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig. Men hvordan kan jeg endre holdningene til folk rundt meg?

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Det er nok vanskelig. Jeg tror det er lettere å bytte liv enn å endre folk...

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg gjør ikke det. Samfunnet er blitt kjønnsdelt. På samme måte arrangeres mamma-treff og pappa-treff. Ikke foreldre-treff. Jeg kjenner ingen av pappaene til barna mine, for jeg blir ikke invitert på pappa-treffene.  

I tillegg er det jentebursdager og guttebursdager. Datteren min leker nesten utelukkende med jenter, og sønnen min leker med gutter. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Men sånn kan du ikke ha det. Ikke når du ser strukturene og misliker dem. Da må du finne deg noe annet, mer luft, mer liv, andre mennesker.

Skrevet

Du må jo bare drite i de rundt deg! Både jeg og mannen har gode venner av motsatt kjønn og kan fint møte dem, ringe og melde uten å måtte stå til svars for det. Hvis noen synes det er rart så sier jeg bare dem om det. Kunne ikke brydd meg mindre. 

Skrevet
7 minutter siden, tante grusom master of law skrev:

Du må jo bare drite i de rundt deg! Både jeg og mannen har gode venner av motsatt kjønn og kan fint møte dem, ringe og melde uten å måtte stå til svars for det. Hvis noen synes det er rart så sier jeg bare dem om det. Kunne ikke brydd meg mindre. 

Ja, jo, jeg driter egentlig i det. Likevel er jeg så møkk lei alle kommentarene, og det at jeg må passe meg og forsvare meg. 

Og så er jeg bekymret for hvordan samfunnet er i ferd med å bli. Det skal sies at jeg jobber aktivt med å endre det tilbake - her inviteres begge kjønn i bursdager, og jeg oppfordrer barna til å leke med motsatt kjønn. Men så har vi skolen, da, som deler opp jenter og gutter i kjønnsdelte lekevenn-grupper. Forklaringen jeg fikk fra skolen var at da ble det mindre diskusjoner rundt hva de skulle leke. Akkurat som om jenter ikke vil spille fotball, eller gutter perle. 

Men jeg får vel bare gi faen da. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Skrevet

Så lenge du vet at det ikke er noe mellom dere, så må du faktisk bare heve deg over dem som tror det.

Jeg har ikke fått med med den rolleinndelingen du nevner (jente- og guttegrupper). Selv er jeg kvinne, har to meget gode mannlige kollega. De har jeg hatt hjemme på søndagsmiddag. Han ene går jeg på kino med, uten min mann. Vi kan meldes på privaten også. Dette holdes jo ikke skjult for mannen min. Min man vet at de er vennene mine, og det blir godtatt. Han har også venner av begge kjønn. Tenker at dette er mer normalt, enn slik du har det?

Skrevet
19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg gjør ikke det. Samfunnet er blitt kjønnsdelt. På samme måte arrangeres mamma-treff og pappa-treff. Ikke foreldre-treff. Jeg kjenner ingen av pappaene til barna mine, for jeg blir ikke invitert på pappa-treffene.  

I tillegg er det jentebursdager og guttebursdager. Datteren min leker nesten utelukkende med jenter, og sønnen min leker med gutter. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Samfunnet er mindre kjønnsdelt nå enn før. Mine barn leker på tvers av kjønn. Mamma så dette og sa «det hadde vi aldri gjort da jeg var liten». Det var heimkunnskap for jenter og sløyd for gutter.

vi har mammatreff og pappatreff, menjeg kjenner nesten fler fedre enn mødre. Jeg hadde fler guttevenner enn jentevenner i ungdommen, det samme har min datter i tenårene. Min datter på 11 har like mange guttevenner som jentevenner. 

Anonymkode: e54e7...741

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jo, jeg driter egentlig i det. Likevel er jeg så møkk lei alle kommentarene, og det at jeg må passe meg og forsvare meg. 

Og så er jeg bekymret for hvordan samfunnet er i ferd med å bli. Det skal sies at jeg jobber aktivt med å endre det tilbake - her inviteres begge kjønn i bursdager, og jeg oppfordrer barna til å leke med motsatt kjønn. Men så har vi skolen, da, som deler opp jenter og gutter i kjønnsdelte lekevenn-grupper. Forklaringen jeg fikk fra skolen var at da ble det mindre diskusjoner rundt hva de skulle leke. Akkurat som om jenter ikke vil spille fotball, eller gutter perle. 

Men jeg får vel bare gi faen da. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Gi faen er det eneste  som funker, og hvis de rundt deg sliter med det får du fase dem ut. Heier på deg!

Skrevet
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jo, jeg driter egentlig i det. Likevel er jeg så møkk lei alle kommentarene, og det at jeg må passe meg og forsvare meg. 

Og så er jeg bekymret for hvordan samfunnet er i ferd med å bli. Det skal sies at jeg jobber aktivt med å endre det tilbake - her inviteres begge kjønn i bursdager, og jeg oppfordrer barna til å leke med motsatt kjønn. Men så har vi skolen, da, som deler opp jenter og gutter i kjønnsdelte lekevenn-grupper. Forklaringen jeg fikk fra skolen var at da ble det mindre diskusjoner rundt hva de skulle leke. Akkurat som om jenter ikke vil spille fotball, eller gutter perle. 

Men jeg får vel bare gi faen da. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Ja, drit i det. Hvis noen kommer med kommentarer så sier du: jeg har virkelig ingenting å forsvare her, jeg gjør ingenting galt.

Skrevet

Du gir jo svaret selv- gi mer faen.

Ikke tale om at jeg lar andres snevre verdensbilde bestemme hvem jeg skal være venn med, altså.

Skrevet

Dere har rett. Men da er det mulig mannen forsvinner etterhvert. Han er den som liker det minst. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Skrevet
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere har rett. Men da er det mulig mannen forsvinner etterhvert. Han er den som liker det minst. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Da har han et stort problem som han må jobbe med, han skal ikke diktere hvem du skal være venner med og hvem du melder med. 

Skrevet
14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere har rett. Men da er det mulig mannen forsvinner etterhvert. Han er den som liker det minst. 

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Da er det hans valg. Han kan ikke styre dine vennskap.

Skrevet
5 hours ago, Anonym bruker said:

Sånn dagens samfunn er blitt, syns jeg dette med venner er vanskelig. Jeg har byttet jobb, til et mannsdominert yrke, og på den nye jobben er det flere potensielt gode venner. 

Men jeg syns det er vanskelig. Siden jeg er gift, er det liksom ikke forventet at jeg kan ha mannlige venner. Da kan jeg fort oppfattes som flørtete eller utro. Jeg kan ikke melde med dem hjemmefra, eller ringe og prate. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 56652...3cf

jeg har venner av begge kjønn om jeg er i forhold eller ei, synes ikke det har noe og si, jeg har 3 stk som jeg har hatt hele livet, 2 av de siden jeg var 2 og ene fra jeg var 7 og de andre har jeg møtt når jeg var i 20årene, hvis jeg blir sammens med noen skal ikke den personen bestemme hvem jeg skal være venn med, da trenger vi ikke være sammen, hvis han/hun ikke stoler på meg

Anonymkode: 6d1cc...faf

Skrevet
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig. Men hvordan kan jeg endre holdningene til folk rundt meg?

HI

Anonymkode: 56652...3cf

Du kan neppe endre holdningene til voksne folk - det er lettere å endre livet ditt ved å kutte ut de som holder seg igjen, og tilføye folk som lar deg leve!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...