Synes hverdagen har blitt så tung med barna

[Ariel83]

Hei 

Huff, opplever å være i en tung og krevende periode nå, vært sånn i ca. et halvt års tid nå. Har to små barn, 4 og 8 år, og synes alt med hverdagen er blitt et ork. Ingen motivasjon for noe, finner lite glede i dagene og føler jeg gjør alt bare av plikt. Er så LEI, sliten og trøtt, og kjeder meg til og med! 

Synes jeg aldri egentlig har kommet meg ovenpå etter vi fikk nr 2, men nå i det siste synes jeg det bare har blitt verre og verre 😮 Det burde jo vært motsatt, nå som minste til og med har bikket 4 år?! 

Vi har ingen andre utfordringer engang, og vi er to foreldre som deler på alt og har det bra sammen. Jeg jobber til og med 90% med fri annenhver uke (har ikke råd til og gå ned mer i lønn, ellers hadde jeg gjort det). Synes hverdagen bare er mas og slit, et evig plikt løp med oppfølging av barn, hus og jobb. Veldig lite tid og overskudd til fritid eller egentid. Er helt skutt kl 21.30 om kvelden og orker bare sofatid resten av kvelden eller går og legger meg. Er så glad i barna mine, men samtidig så sliter de meg virkelig helt ut. Skal det virkelig være slik? Er det dette livet man har valgt, som tobarnsforeldre? Synes det er nitrist å tenke på akkurat nå. 

Noen som har lignende erfaringer og fått det bedre, og hva gjorde dere evt for og endre situasjonen? Tar veldig gjerne imot tips og råd. 

HI 

[Anonym bruker]

Har du sett over alt dere har av forbruk? Det kan hende det er mulighet til å droppe/redusere noe så du kan gå ned til 80% så får du to dager i uken til å gjøre noe mer lystbetont.

Har du venner? Møt de oftere med og uten barn. Tren, gå turer og ta en kaffe på cafe. Vær mer spontan med ungene, finn på noe sprell(dette trenger ikke koste penger) bak boller og lag telt under bordet. Stikk ut i skogen, grill pinnebrød. Og overrask mannen med noe bra på kvelden Piff opp alle sider av livet.

Det er bare tips her. Jeg synes bare det virer som du er i en smådepressiv spiral så tenker det kan være lurt å komme seg ut av den ved å være mer spontan og finne på ting som heller gir positiv energi.

Anonymkode: a2bf4...78e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Har du sett over alt dere har av forbruk? Det kan hende det er mulighet til å droppe/redusere noe så du kan gå ned til 80% så får du to dager i uken til å gjøre noe mer lystbetont.

Har du venner? Møt de oftere med og uten barn. Tren, gå turer og ta en kaffe på cafe. Vær mer spontan med ungene, finn på noe sprell(dette trenger ikke koste penger) bak boller og lag telt under bordet. Stikk ut i skogen, grill pinnebrød. Og overrask mannen med noe bra på kvelden Piff opp alle sider av livet.

Det er bare tips her. Jeg synes bare det virer som du er i en smådepressiv spiral så tenker det kan være lurt å komme seg ut av den ved å være mer spontan og finne på ting som heller gir positiv energi.

Anonymkode: a2bf4...78e

*ikke to dager i uken, men en hver uke

Anonymkode: a2bf4...78e

[Ariel83]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du sett over alt dere har av forbruk? Det kan hende det er mulighet til å droppe/redusere noe så du kan gå ned til 80% så får du to dager i uken til å gjøre noe mer lystbetont.

Har du venner? Møt de oftere med og uten barn. Tren, gå turer og ta en kaffe på cafe. Vær mer spontan med ungene, finn på noe sprell(dette trenger ikke koste penger) bak boller og lag telt under bordet. Stikk ut i skogen, grill pinnebrød. Og overrask mannen med noe bra på kvelden Piff opp alle sider av livet.

Det er bare tips her. Jeg synes bare det virer som du er i en smådepressiv spiral så tenker det kan være lurt å komme seg ut av den ved å være mer spontan og finne på ting som heller gir positiv energi.

Anonymkode: a2bf4...78e

Takk for svar. Det kan faktisk være mulig å redusere til 80% en periode også, skal se over det igjen. Merker jo at det føles litt bedre den uken jeg har en fridag, får hentet meg litt inn med litt egentid og ro rundt ørene. 

Ellers kjenner jeg dessverre på lite tiltak, og at det også er tungt å ta med barna på ting som du nevner 😔 Det er liksom alltid så mye styr når vi skal noe, evige krangler om hva de skal ha på seg av klær osv osv, kjenner jeg mister helt piffen til å finne på noe. 

Har heldigvis noen gode venner, som jeg treffer relativt jevnlig. Bør nok gjøre dette oftere. 

Savner mer «fri» og alenetid med mannen 🙈 Har noe tilgang til barnevakt, kanskje en helg/kveld i løpet av mnd, kjenner jeg hadde trengt mer 🙈

HI 

[Anonym bruker]

Kjenner følelsen! Har 3 barn fra 5 til 15, aktiviteter 5 dager i uka, en mann som er hjemme tidligst kl 18 hver dag (og jobber mye borte over flere dager av gangen). Man blir vant til det, men det er nok lurt å bruke litt tid på en selv også! Det er ikke alltid like lett, men man bør være flinkere til å tvinge seg til litt "selvivaretagelse" som psykologen min så fint kaller det. Vi har som sagt barn opp til 15 år, som betyr at det ikke er stillhet og ro her før tidligst kl 22. Ikke har vi barnevakt heller, så vi burde vært flinkere til å finne småting i hverdagen som gjør at vi får mer kjærstetid, men det er lettere sagt enn gjort. Men jeg tror det er viktig!! Vi hadde 2 dager sammen i juni i fjor, i bryllup i utlandet. Etter det har vi ikke vært alene... Så føler med deg ja!

Anonymkode: eaae6...f14

[Katteland]

Har du sjekket at du ikke mangler vitaminer etc., at alt er i orden fysisk? Det er jo det enkleste å gjøre noe med i så fall... Ellers håper jeg at du klarer ta hensyn til deg selv, både for din egen og barnas skyld. Jeg gjorde ikke det og det ble bare værre... Jeg skulle ønske det var mer innafor å være sliten, tror de fleste er det i denne livsfasen. Det skulle bare mangle. Men jeg husker jo at det var noen mammaer jeg så veldig opp til, som tilsynelatende fikk til "alt" og så ut til å ha en uuttømmelig energikilde i seg. Disse var også de som var flinkest til å dra på ferie uten barna, benytte seg av barnevakter, sette seg selv først innimellom. Den gangen tenkte jeg i mitt stille sinn at de var egoistiske og det var synd på barna deres. Men nå som mine snart er voksne og jeg er fullstendig utbrent, ser jeg at det var mine det var synd på, som hadde en mor som ikke evnet å ta vare på sine egne behov. Det går en stund, men så sier det plutselig stopp... Så mitt tips, ta deg selv på alvor og lykke til:)

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Katteland skrev:

Har du sjekket at du ikke mangler vitaminer etc., at alt er i orden fysisk? Det er jo det enkleste å gjøre noe med i så fall... Ellers håper jeg at du klarer ta hensyn til deg selv, både for din egen og barnas skyld. Jeg gjorde ikke det og det ble bare værre... Jeg skulle ønske det var mer innafor å være sliten, tror de fleste er det i denne livsfasen. Det skulle bare mangle. Men jeg husker jo at det var noen mammaer jeg så veldig opp til, som tilsynelatende fikk til "alt" og så ut til å ha en uuttømmelig energikilde i seg. Disse var også de som var flinkest til å dra på ferie uten barna, benytte seg av barnevakter, sette seg selv først innimellom. Den gangen tenkte jeg i mitt stille sinn at de var egoistiske og det var synd på barna deres. Men nå som mine snart er voksne og jeg er fullstendig utbrent, ser jeg at det var mine det var synd på, som hadde en mor som ikke evnet å ta vare på sine egne behov. Det går en stund, men så sier det plutselig stopp... Så mitt tips, ta deg selv på alvor og lykke til:)

Det du sier der tror jeg du har rett i. Det er de som er flinke til å ta vare på seg selv som får det til. Alle tror at jeg er en sånn supermamma, som ordner og styrer og steller, samtidig som jeg jobber 100%. Og jeg får nok til mye. Mer enn venninner med færre barn og færre ansvar, men akkurat den delen tror jeg man blir vant til. Man blir vant til kaos og kjas og mas. Men en dag sier det stopp.... Og da er det faktisk for seint. Så å bruke tiden på  seg selv er veldig veldig viktig!

Anonymkode: eaae6...f14

[Ariel83]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det du sier der tror jeg du har rett i. Det er de som er flinke til å ta vare på seg selv som får det til. Alle tror at jeg er en sånn supermamma, som ordner og styrer og steller, samtidig som jeg jobber 100%. Og jeg får nok til mye. Mer enn venninner med færre barn og færre ansvar, men akkurat den delen tror jeg man blir vant til. Man blir vant til kaos og kjas og mas. Men en dag sier det stopp.... Og da er det faktisk for seint. Så å bruke tiden på  seg selv er veldig veldig viktig!

Anonymkode: eaae6...f14

 

5 timer siden, Katteland skrev:

Har du sjekket at du ikke mangler vitaminer etc., at alt er i orden fysisk? Det er jo det enkleste å gjøre noe med i så fall... Ellers håper jeg at du klarer ta hensyn til deg selv, både for din egen og barnas skyld. Jeg gjorde ikke det og det ble bare værre... Jeg skulle ønske det var mer innafor å være sliten, tror de fleste er det i denne livsfasen. Det skulle bare mangle. Men jeg husker jo at det var noen mammaer jeg så veldig opp til, som tilsynelatende fikk til "alt" og så ut til å ha en uuttømmelig energikilde i seg. Disse var også de som var flinkest til å dra på ferie uten barna, benytte seg av barnevakter, sette seg selv først innimellom. Den gangen tenkte jeg i mitt stille sinn at de var egoistiske og det var synd på barna deres. Men nå som mine snart er voksne og jeg er fullstendig utbrent, ser jeg at det var mine det var synd på, som hadde en mor som ikke evnet å ta vare på sine egne behov. Det går en stund, men så sier det plutselig stopp... Så mitt tips, ta deg selv på alvor og lykke til:)

Ja, absolutt enig med dere. Synes bare det er så vanskelig å få til dette i hverdagen 😛 

Vet liksom ikke helt hvor jeg skal starte... 

HI 

[Ariel83]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner følelsen! Har 3 barn fra 5 til 15, aktiviteter 5 dager i uka, en mann som er hjemme tidligst kl 18 hver dag (og jobber mye borte over flere dager av gangen). Man blir vant til det, men det er nok lurt å bruke litt tid på en selv også! Det er ikke alltid like lett, men man bør være flinkere til å tvinge seg til litt "selvivaretagelse" som psykologen min så fint kaller det. Vi har som sagt barn opp til 15 år, som betyr at det ikke er stillhet og ro her før tidligst kl 22. Ikke har vi barnevakt heller, så vi burde vært flinkere til å finne småting i hverdagen som gjør at vi får mer kjærstetid, men det er lettere sagt enn gjort. Men jeg tror det er viktig!! Vi hadde 2 dager sammen i juni i fjor, i bryllup i utlandet. Etter det har vi ikke vært alene... Så føler med deg ja!

Anonymkode: eaae6...f14

Huff, det kan være sååå tøft med små barn/familie liv til tider, altså! All sympati herfra ❤️

HI 

[Anonym bruker]

Du har fri annen hver uke, da bør du ta deg tid til egentid og få litt pustepauser. Jeg vet det er vanskelig å være litt ego og bare nyte livet litt, og det er en terskel du må komme over. For du må komme over det pungtet der det gnager i bakhodet st du burde tatt den klesvasken, burde ryddet gangen, vaske kjøleksapet osv. Lag deg noen nye rutiner de dagene du har fri sett av tid til deg selv og øv deg på å overse alt som burde og skulle vært gjort. Selv er mandag ukas høydepungt hos meg. Da har jeg kveldsvakt, noe som betyr at jeg har huset for meg selv om morran. Jeg står opp, lager niste til ungene. Når de går ut døra og jeg sier hade til de setter jeg på en klesvask, oppvaskmaskin og evt slike ting som trengs. Vi rydder hver kveld før vi finner sofaen, så det er greit ryddig (vi grovrydder, så ikke strøkent, men helt ok) SÅ er det min tid i 2-3 timer, min 2 timer. Da er det hobby, tv, gå en tur eller hva jeg har lyst til der og da. Disse timene er de som gjør hele uka for meg. Selv sjefen min sier jeg blir stille, grinete og ikke like blid når jeg må jobbe tidlig på mandag innimellom. (Slik som denne mandagen når noen hadde vinterferie. Det gikk igrunn greit siden ungene hadde vært hjemme uansett, men fikk tatt igjen disse timene nå ista når jeg var hjemme alene etter jobb. Disse små timene er min vitamininnsprøytning hver uke, men å komme til det pungtet der jeg virkelig nøyt disse timene tok tid. )

Om du og kjærestn trenger litt tid bare dere uten barn vil jeg anbefale å skaffe en barnevakt noen timer hver uke. Spør en ungdom i nærheten om det kan sitte hos dere en time eller to en fast kveld i uka. Slik at dere kan gå dere en tur, kjøre dere en tur, hva dere gjør er jo igrunn det samme bare dere kommer dere ut sammen og uten å måtte tenke på unger. Min datter gjør dette for en nabo. Kommer når ungene er lagt kl åtte og sitter og ser på tv en time eller to. Har hun lekser gjør hun lekser der. Foreldrene går tur med hunden som oftes, deres lille avbrekk i uka. De har også vært i garasjen og ordnet ting mens hun har vært barnevakt, jeg tenker slike ting er også greie avbrekk sålenge de klarer å koble ut unger og bare være de en liten stund. 

Det høres ut som du rydder og styrer mye i huset, kanskje dere bør endre litt rutiner slik st ting blir litt enklere for alle. Ungene dine er så store at de kan hjelpe til med mye og gjøre ting som en familie er også litt hyggeligere enn at bare en gjør det. Finn ett tidspungt som passer for dere der dere kan gjøre husarbeid alle sammen. Når ungene var mindre så tok vi det ca halv seks. Da gjorde alle det som trengtes og klokka seks så var det barnetv og kosetid resten av kvelden. Ungene var faktisk veldig enkle å få med på dette for de så raskt at jeg ble gladere, fikk mer overskudd til å gjøre hyggelige ting med de. Noen ryddet, tok oppvaskmaskin, støvsugde, gikk ut med søppel, vasket tøy osv. Det var ikke rydde på rommet ungene gjorde, men ting ellers i huset som vanligvis var noe jeg måtte gjøre. Og selv om en halvtime høres lite ut, så er det utrolig hvor mye en får gjort når alle tar sin del. Denne tiden ble faktisk veldig hyggelig, for når vi gjorde ting sammen pratet vi også sammen på en annen måt enn vi ellers ikke gjorde. 

Anonymkode: bac7c...f3f

[Anonym bruker]

Det første du bør gjøre er å ta en tur til legen for å få sjekket hvordan du ligger an mtp. vitaminer og mineraler. Be spesielt om å få sjekket D-vitaminnivået ditt, for ligger du lavt der kan det gi både manglende energi og depresjonsproblemer.

Snakk også med mannen. Fortell ham at du savner kjærestetid med ham og se om dere kan finne måter å få litt mer kjærestetid sammen. Det kan selvfølgelig være å ta en langhelg eller kveld med barnevakt, men det kan også være småting som det å skru av tv'n når barna lagt seg, skru av mobilene og bare være sammen.

Anonymkode: 8ccb3...352

[Ariel83]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har fri annen hver uke, da bør du ta deg tid til egentid og få litt pustepauser. Jeg vet det er vanskelig å være litt ego og bare nyte livet litt, og det er en terskel du må komme over. For du må komme over det pungtet der det gnager i bakhodet st du burde tatt den klesvasken, burde ryddet gangen, vaske kjøleksapet osv. Lag deg noen nye rutiner de dagene du har fri sett av tid til deg selv og øv deg på å overse alt som burde og skulle vært gjort. Selv er mandag ukas høydepungt hos meg. Da har jeg kveldsvakt, noe som betyr at jeg har huset for meg selv om morran. Jeg står opp, lager niste til ungene. Når de går ut døra og jeg sier hade til de setter jeg på en klesvask, oppvaskmaskin og evt slike ting som trengs. Vi rydder hver kveld før vi finner sofaen, så det er greit ryddig (vi grovrydder, så ikke strøkent, men helt ok) SÅ er det min tid i 2-3 timer, min 2 timer. Da er det hobby, tv, gå en tur eller hva jeg har lyst til der og da. Disse timene er de som gjør hele uka for meg. Selv sjefen min sier jeg blir stille, grinete og ikke like blid når jeg må jobbe tidlig på mandag innimellom. (Slik som denne mandagen når noen hadde vinterferie. Det gikk igrunn greit siden ungene hadde vært hjemme uansett, men fikk tatt igjen disse timene nå ista når jeg var hjemme alene etter jobb. Disse små timene er min vitamininnsprøytning hver uke, men å komme til det pungtet der jeg virkelig nøyt disse timene tok tid. )

Om du og kjærestn trenger litt tid bare dere uten barn vil jeg anbefale å skaffe en barnevakt noen timer hver uke. Spør en ungdom i nærheten om det kan sitte hos dere en time eller to en fast kveld i uka. Slik at dere kan gå dere en tur, kjøre dere en tur, hva dere gjør er jo igrunn det samme bare dere kommer dere ut sammen og uten å måtte tenke på unger. Min datter gjør dette for en nabo. Kommer når ungene er lagt kl åtte og sitter og ser på tv en time eller to. Har hun lekser gjør hun lekser der. Foreldrene går tur med hunden som oftes, deres lille avbrekk i uka. De har også vært i garasjen og ordnet ting mens hun har vært barnevakt, jeg tenker slike ting er også greie avbrekk sålenge de klarer å koble ut unger og bare være de en liten stund. 

Det høres ut som du rydder og styrer mye i huset, kanskje dere bør endre litt rutiner slik st ting blir litt enklere for alle. Ungene dine er så store at de kan hjelpe til med mye og gjøre ting som en familie er også litt hyggeligere enn at bare en gjør det. Finn ett tidspungt som passer for dere der dere kan gjøre husarbeid alle sammen. Når ungene var mindre så tok vi det ca halv seks. Da gjorde alle det som trengtes og klokka seks så var det barnetv og kosetid resten av kvelden. Ungene var faktisk veldig enkle å få med på dette for de så raskt at jeg ble gladere, fikk mer overskudd til å gjøre hyggelige ting med de. Noen ryddet, tok oppvaskmaskin, støvsugde, gikk ut med søppel, vasket tøy osv. Det var ikke rydde på rommet ungene gjorde, men ting ellers i huset som vanligvis var noe jeg måtte gjøre. Og selv om en halvtime høres lite ut, så er det utrolig hvor mye en får gjort når alle tar sin del. Denne tiden ble faktisk veldig hyggelig, for når vi gjorde ting sammen pratet vi også sammen på en annen måt enn vi ellers ikke gjorde. 

Anonymkode: bac7c...f3f

Takk for langt og utfyllende svar, mye gode tips her som jeg skal ta med meg 😊

Jeg ser nå at veldig mye av hverdagen min (og den lille fritiden jeg har, også fridagen annenhver uke) dreier seg om husarbeid/plikter, og følelsen av en endeløs liste som må utføres. Dette skal jeg prøve å ta tak i, og involvere mannen enda mer i husarbeid. Ser at det meste egentlig faller på meg. 

HI 

[Ariel83]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det første du bør gjøre er å ta en tur til legen for å få sjekket hvordan du ligger an mtp. vitaminer og mineraler. Be spesielt om å få sjekket D-vitaminnivået ditt, for ligger du lavt der kan det gi både manglende energi og depresjonsproblemer.

Snakk også med mannen. Fortell ham at du savner kjærestetid med ham og se om dere kan finne måter å få litt mer kjærestetid sammen. Det kan selvfølgelig være å ta en langhelg eller kveld med barnevakt, men det kan også være småting som det å skru av tv'n når barna lagt seg, skru av mobilene og bare være sammen.

Anonymkode: 8ccb3...352

Takk for svar. Jeg har vært hos legen og sjekket slike ting flere ganger tidligere uten at det har vært noen mangler, men jeg kan selvsagt sjekke igjen for å være sikker nå også. 

Ja, kjenner mye på behovet for mer alenetid og kjærestetid. Bør nok gjøre mer ut av kveldene når barna har lagt seg, men da er jeg så sliiiten 🙈 Vurderer å spørre besteforeldre om barnevakt oftere, en helgekveld i ny og ne... Skulle ønske de tilbudte seg selv, selv om jeg vet at de (nesten) alltid sier ja og ønsker å passe, når vi spør. Føler bare det er litt leit, og alltid måtte be om det selv... 🙈

HI 

[Anonym bruker]

Hva med å be besteforeldre hente i barnehagen av og til?

Svigermor har gjort det, og det er veldig deilig. Da henter hun dem og tar de med hjem til seg, lager middag med dem, leker med dem, ser på barne-tv og kommer med dem rett før sengetid.

Da kan jeg og mannen reise hjem fra jobb, lage middag sammen bare vi to, spise sammen bare vi to og slappe av litt før ungene kommer hjem.

Det at svigermor gjorde det kanskje en gang i måneden var gull for oss.

Anonymkode: 524bb...c98

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg så absolutt igjen i dette! Hverdagen føles som mas, plikter og dårlig samvittighet. Å være sliten konstant, sove for lite, for mye å gjøre. Stress og mas hele tiden. Jeg føler det bare er sånn livet er i en periode? Jeg syns livet er enklere med større barn, og ikke minst skolebarn, så slipper vi stresset bl.a med å hente/levere i barnehagen. Det er også enklere når ungene selv kan uttrykke hva de vil og ønsker (minste min er bare 2). Så jeg håper livet føles lettere når minste blir eldre

Det beste hadde jo vært egentid av og til, eller tid sammen med mannen alene. Det hadde gjort mye for meg hvert fall. Men det kan knapt prioriteres her.. 

Så mitt eneste tips er å prøve å leve i nuet. Jeg prøver, den lille tiden mellom middag og sengetid, å legge alt av plikter til siden og sette meg ned for å leke med barna. Bare prøve å få ledd litt med dem, tøyse med dem, leke! Bare være sammen med dem, der og da, og ikke tenke på husarbeidet som burde vært gjort. Når jeg gjør det å gir det meg faktisk energi å være med barna! Og så får jeg ikke så dårlig samvittighet hvis jeg etterpå MÅ sette på 30 min med barnet slik at jeg får sveipa unna klesvask og oppvask. 

Anonymkode: 72b2a...4ee

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har en plan om å gjøre husarbeid 30 minutter hver dag. Resten av tiden er familietid, min tid og kjærestetid... 

Da blir det greit nok. Ikke strøkent, men helt ok... 

Anonymkode: 3a29b...8c9

[Ariel83]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å be besteforeldre hente i barnehagen av og til?

Svigermor har gjort det, og det er veldig deilig. Da henter hun dem og tar de med hjem til seg, lager middag med dem, leker med dem, ser på barne-tv og kommer med dem rett før sengetid.

Da kan jeg og mannen reise hjem fra jobb, lage middag sammen bare vi to, spise sammen bare vi to og slappe av litt før ungene kommer hjem.

Det at svigermor gjorde det kanskje en gang i måneden var gull for oss.

Anonymkode: 524bb...c98

DETTE hørtes fantstisk ut. Det er akkurat slike avbrekk jeg trenger 😊 Dette skal jeg snakke med mannen om. Takk for tips. 

HI 

[Ariel83]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner meg så absolutt igjen i dette! Hverdagen føles som mas, plikter og dårlig samvittighet. Å være sliten konstant, sove for lite, for mye å gjøre. Stress og mas hele tiden. Jeg føler det bare er sånn livet er i en periode? Jeg syns livet er enklere med større barn, og ikke minst skolebarn, så slipper vi stresset bl.a med å hente/levere i barnehagen. Det er også enklere når ungene selv kan uttrykke hva de vil og ønsker (minste min er bare 2). Så jeg håper livet føles lettere når minste blir eldre

Det beste hadde jo vært egentid av og til, eller tid sammen med mannen alene. Det hadde gjort mye for meg hvert fall. Men det kan knapt prioriteres her.. 

Så mitt eneste tips er å prøve å leve i nuet. Jeg prøver, den lille tiden mellom middag og sengetid, å legge alt av plikter til siden og sette meg ned for å leke med barna. Bare prøve å få ledd litt med dem, tøyse med dem, leke! Bare være sammen med dem, der og da, og ikke tenke på husarbeidet som burde vært gjort. Når jeg gjør det å gir det meg faktisk energi å være med barna! Og så får jeg ikke så dårlig samvittighet hvis jeg etterpå MÅ sette på 30 min med barnet slik at jeg får sveipa unna klesvask og oppvask. 

Anonymkode: 72b2a...4ee

Takk for svar 😊

Ja, det er slik det føles, og en trøst at andre kjenner seg igjen. Jeg håper som du, at ting blir lettere når minste blir større/skolebarn etterhvert. Og jeg tror jo det, men akkurat nå er livet så intenst på et vis, og det føles så lenge til at det vil endre seg. 

Tror som du at man også må prøve å være mer tilstede i nuet, ha lavere skuldre og ikke stresse sånn hele tiden med alt man må/skulle gjort. Vet jeg må jobbe mye med dette. Tror jeg bare MÅ finne noen lommer i hverdagen som bare er mine slik at jeg lettere står i det ellers 🤔

HI

[Ariel83]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg og mannen har en plan om å gjøre husarbeid 30 minutter hver dag. Resten av tiden er familietid, min tid og kjærestetid... 

Da blir det greit nok. Ikke strøkent, men helt ok... 

Anonymkode: 3a29b...8c9

Det høres lurt ut. Ser at jeg må dra med mannen mer på selve husarbeidet... 

HI