Spørsmål til sjefer her inne:

[Anonym bruker]

Jeg leser ofte tråder her inne om sjefer som utfører kutt i ansatte på arbeidsplasser med det resultatet at de ansatte blir utbrente og sjukemeldte. Det blir og stor misnøye over lengere, tyngere og mer stressete perioder på jobb. Spesiellt i helsesektoren. Jeg jobber selv med service på et kundesenter, og opplever og kutt i bemanning og ansatte som jobber seg ihjel. Lufter man dette, blir man ikke hørt. Folk som sykemelder seg pågrunn av dette og andre som da sitter med dobbelt så mye jobb da den syke ikke dekkes opp.

Er det noen sjefer her, ledere eller mellomledere som kan forklare meg logikken med dette? Hvorfor gjøres dette? Jeg mener, det skjer såpass ofte, at det er jo slettes ikke uvanlig. Hva er tanken bak? Er det noe vi «på gulvet» ikke ser? Hva skal til for at «vi på gulvet» skal bli hørt og tatt seriøst? Tjener arbeidsplassen på at folk slutter eller sykemelder seg? Har man ikke kunder/brukere som reagerer? Hva må gjøres for å ta et ordentlig tak i dette?

Anonymkode: 434c1...bff

[Anonym bruker]

Jeg ble presset av konsernledelsen, som mellomleder har man null man skulle sagt om det er vedtatt kutt. Da hyres eksterne byråer inn som vurderer efektiviseringspotensialet. Så bare kuttes det. Jeg valgte å slutte før prosessen ble startet da jeg så det kom til å gå til helvete. Og til helvete har det gått, den seksjonen jeg jobbet i har nå 17 av 48 sluttet. (Fire avdelinger til sammen) og flere er på vei ut. De har nå personalmangel, får ikke tak i folk og må leie inn dyre konsulenter for å holde skuta flytende. Det er helt tragisk. Folk gråter på jobb. 

Sånn er det, toppledelsen har ikke peiling, og noen ganger som nå går omorganisering og nedbemanning skikkelig til helvete. 

Anonymkode: fd449...ed8

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble presset av konsernledelsen, som mellomleder har man null man skulle sagt om det er vedtatt kutt. Da hyres eksterne byråer inn som vurderer efektiviseringspotensialet. Så bare kuttes det. Jeg valgte å slutte før prosessen ble startet da jeg så det kom til å gå til helvete. Og til helvete har det gått, den seksjonen jeg jobbet i har nå 17 av 48 sluttet. (Fire avdelinger til sammen) og flere er på vei ut. De har nå personalmangel, får ikke tak i folk og må leie inn dyre konsulenter for å holde skuta flytende. Det er helt tragisk. Folk gråter på jobb. 

Sånn er det, toppledelsen har ikke peiling, og noen ganger som nå går omorganisering og nedbemanning skikkelig til helvete. 

Anonymkode: fd449...ed8

Det var det jeg var litt redd for. Så «sjefen» / mellomlederen har ikke noe h*n skulle sagt de heller? Hvordan skal man klare å komme til en evnt konsernledelse og få disse problemstillingene opp og ordentlig hørt? 

Jeg kan da umulig tenke meg at et konsern tjener på dette i det lengere løp..?

Anonymkode: 434c1...bff

[Anonym bruker]

Jeg er mellomleder innen helse. Det man ikke har perspektiv på når man er "på gulvet" (jeg har jobbet på gulvet i mange år først) er at de fleste avgjørelser er allerede tatt fra høyere hold (over klinikk ledelse) som man har ingen innflytelse over. Eneste jeg kan gjøre er dempe innvirkning, altså være buffer, mellom klinikk ledelse og ansattgruppen. 

Og spesielt innen helse blir avgjørelser og kutt vurdert fra et kortsiktig perspektiv og budsjett. Dette er politikk og tall. 

Anonymkode: 81ae9...e04

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det var det jeg var litt redd for. Så «sjefen» / mellomlederen har ikke noe h*n skulle sagt de heller? Hvordan skal man klare å komme til en evnt konsernledelse og få disse problemstillingene opp og ordentlig hørt? 

Jeg kan da umulig tenke meg at et konsern tjener på dette i det lengere løp..?

Anonymkode: 434c1...bff

Hos oss var det to ledd mellom meg og konsern. Ett ledd for mye, ved å kutte den ene hadde mye vært spart. Problemet med slike konsern er at de er topptunge, mange direktører. Det tynnes aldri i de rekkene, men hun på gulvet som har jobbet i ti år som er et helvetes arbeidsjern må gå. Der jeg var ble enden på visa at de forsøkte å hyre inn de som var overflødige på engasjement. Vet ikke om det er lovlig en gang. 

Toppledelsen er også opptatt av å beskytte hverandre, hvordan de kan forsvare kostnadene på innleide dyre konsulenter aner jeg ikke. Jeg tror (magefølelsen min) at lederen over meg muligens på ett eller annet tidspunkt ofres og må gå, de må bare gå enda mer på ræva først. Og det er faktisk denne lederen som er problemet da vedkomne ikke ville lytte til oss mellomledere da prosessen startet. 

Jeg har gode kontakter i bedriften fortsatt og det er helt forferdelig å være der nå. Jeg følger spent med. 

Anonymkode: fd449...ed8

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hos oss var det to ledd mellom meg og konsern. Ett ledd for mye, ved å kutte den ene hadde mye vært spart. Problemet med slike konsern er at de er topptunge, mange direktører. Det tynnes aldri i de rekkene, men hun på gulvet som har jobbet i ti år som er et helvetes arbeidsjern må gå. Der jeg var ble enden på visa at de forsøkte å hyre inn de som var overflødige på engasjement. Vet ikke om det er lovlig en gang. 

Toppledelsen er også opptatt av å beskytte hverandre, hvordan de kan forsvare kostnadene på innleide dyre konsulenter aner jeg ikke. Jeg tror (magefølelsen min) at lederen over meg muligens på ett eller annet tidspunkt ofres og må gå, de må bare gå enda mer på ræva først. Og det er faktisk denne lederen som er problemet da vedkomne ikke ville lytte til oss mellomledere da prosessen startet. 

Jeg har gode kontakter i bedriften fortsatt og det er helt forferdelig å være der nå. Jeg følger spent med. 

Anonymkode: fd449...ed8

Så utrolig synt at det er sånn! Jeg bare forstår det ikke, hvordan det er mulig å ikke se dette. Selvsagt er det «enklest» å si opp arbeidsjernet.. Sikkert enklere å erstatte (kynisk, men sant?)

Jeg prøvde å ytre mine meninger en gang på min arbeidsplass. Da fikk jeg beskjed om at om jeg var så misfornøyd, måtte jeg bare si opp. Det var ikke vanskelig for de å erstatte meg. Det var en hyggelig beskjed å få etter 13 år på samme arbeidsplass. Etter dette har jeg «sluttet å bry meg» (les: sluttet å si noe).

hva er egentlig en arbeidsplass uten de på gulvet? 

Anonymkode: 434c1...bff

[Anonym bruker]

Det er jo økonomi som er årsaken til kuttene. 

Jeg var mellomleder og opplevde kutt etter kutt, og til slutt en konkurs. 

Lønn er ofte den største utgiften man har, og trenger bedriften penger er det der det kuttes... 

Anonymkode: 53561...b8d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo økonomi som er årsaken til kuttene. 

Jeg var mellomleder og opplevde kutt etter kutt, og til slutt en konkurs. 

Lønn er ofte den største utgiften man har, og trenger bedriften penger er det der det kuttes... 

Anonymkode: 53561...b8d

Forståelig..

men vil ikke alltid en leder (de over mellomlederne) ha større lønnskostnader enn de på gulvet? Vil det ikke lønne seg for en bedrift å sørge for en god flow inn, altså ansatte på gulvet, til å sørge for dette? Tenker da på for eksempel et kundesenter hvor det gjøres salg eller kundepleie over telefon.

og, er det forsvarlig i helsesektoren?

(Nå klmmer deg sikkert mange dumme spørsmål fra meg. Men etter så mange år på gulvet har jeg sett og hørt endel jeg ikke klarer å gjøre mening ut av)

alt dreier seg jo om økonomi, det har jeg skjønt. Men jeg skjønner ikke hvordan en bedrift tjener på at kunder sier opp som følger av manglende oppfølging eller bistand, som er en konsekvens av kutt på gulvet. 

Anonymkode: 434c1...bff

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så utrolig synt at det er sånn! Jeg bare forstår det ikke, hvordan det er mulig å ikke se dette. Selvsagt er det «enklest» å si opp arbeidsjernet.. Sikkert enklere å erstatte (kynisk, men sant?)

Jeg prøvde å ytre mine meninger en gang på min arbeidsplass. Da fikk jeg beskjed om at om jeg var så misfornøyd, måtte jeg bare si opp. Det var ikke vanskelig for de å erstatte meg. Det var en hyggelig beskjed å få etter 13 år på samme arbeidsplass. Etter dette har jeg «sluttet å bry meg» (les: sluttet å si noe).

hva er egentlig en arbeidsplass uten de på gulvet? 

Anonymkode: 434c1...bff

Det dere på gulvet ikke har forståelse for er at å drive en bedrift er knalltøft, og prioriteringer må gjøres for at bedriften skal være levedyktig. Jeg har jobbet på gulvet og nå sitter jeg i konsernledelsen, og å jobbe på gulvet er omtrent 10 ganger enklere enn å være en del av ledelsen. Ledelsen har et klart mandat fra styret og generalforsamlingen, og vedtattet kutt og pålagte oppgaver fra styret og generalforsamlingen må vi forholde oss til. Du må også huske at eiere er ikke interessert i å binde sine midler opp i et selskap hvis det ikke drives på en god og effektiv måte, gjøres det kutt så er det etter vurderinger på hva som er forsvarlig med tanke på de ansatte og bedriftens målsettning. Til slutt vil kutt faktisk i mange tilfeller være drevet av en stram likviditet, og da er valget som regel nedbemanning for at selskapet skal oppnå en forsvarlig aksjekapital og likviditet ref aksjeloven  paragraf 3-4.

Anonymkode: 835f5...e15

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så utrolig synt at det er sånn! Jeg bare forstår det ikke, hvordan det er mulig å ikke se dette. Selvsagt er det «enklest» å si opp arbeidsjernet.. Sikkert enklere å erstatte (kynisk, men sant?)

Jeg prøvde å ytre mine meninger en gang på min arbeidsplass. Da fikk jeg beskjed om at om jeg var så misfornøyd, måtte jeg bare si opp. Det var ikke vanskelig for de å erstatte meg. Det var en hyggelig beskjed å få etter 13 år på samme arbeidsplass. Etter dette har jeg «sluttet å bry meg» (les: sluttet å si noe).

hva er egentlig en arbeidsplass uten de på gulvet? 

Anonymkode: 434c1...bff

De sa det samme der jeg jobbet. Men når oppsigelsene rant inn og svært mange av disse var nøkkelpersoner med unik kunnskap på sine områder fikk pipa en annen lyd. Da var det for sent. Nå er bedriften tappet for kunnskap så det er bare et spørsmål om tid før det smeller. Dette er jo ikke innen helsesektoren så følgene er kun økonomiske. Takk og lov. 

Anonymkode: fd449...ed8

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det dere på gulvet ikke har forståelse for er at å drive en bedrift er knalltøft, og prioriteringer må gjøres for at bedriften skal være levedyktig. Jeg har jobbet på gulvet og nå sitter jeg i konsernledelsen, og å jobbe på gulvet er omtrent 10 ganger enklere enn å være en del av ledelsen. Ledelsen har et klart mandat fra styret og generalforsamlingen, og vedtattet kutt og pålagte oppgaver fra styret og generalforsamlingen må vi forholde oss til. Du må også huske at eiere er ikke interessert i å binde sine midler opp i et selskap hvis det ikke drives på en god og effektiv måte, gjøres det kutt så er det etter vurderinger på hva som er forsvarlig med tanke på de ansatte og bedriftens målsettning. Til slutt vil kutt faktisk i mange tilfeller være drevet av en stram likviditet, og da er valget som regel nedbemanning for at selskapet skal oppnå en forsvarlig aksjekapital og likviditet ref aksjeloven  paragraf 3-4.

Anonymkode: 835f5...e15

Takk for utfyllende svar.

Det jeg tenker ville vært veldig fint (om mulig) er om folka på gulvet kunne inkluderes litt mer i omstruktureringene, slik at vi og kan få forståelse for hvorfor ting blir bestemt. På den måten kan man føle at man har noe medvirkning på egen arbeidshverdag og det vil kanskje bli lettere å svelge?

Det jeg kjenner blir feil for meg (og andre ref tråder her inne) er jo hvordan man sitter igjen med en følelse av å bli overkjørt og overarbeidet. Det er vel ikke intensjonen fra ledelsen? Og hva tenker du som en representant fra en ledelse om ansatte som overarbeides til de blir utbrent og dermed langtidssykemeldt, eller at folk ikke lenger ønsker å jobbe på arbeidsplassen som en konsekvens av lite bemanning og økt press?

(jeg bare spør, syntes det er så fint å ha noen å spørre med de relevante erfaringene)

Anonymkode: 434c1...bff

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det dere på gulvet ikke har forståelse for er at å drive en bedrift er knalltøft, og prioriteringer må gjøres for at bedriften skal være levedyktig. Jeg har jobbet på gulvet og nå sitter jeg i konsernledelsen, og å jobbe på gulvet er omtrent 10 ganger enklere enn å være en del av ledelsen. Ledelsen har et klart mandat fra styret og generalforsamlingen, og vedtattet kutt og pålagte oppgaver fra styret og generalforsamlingen må vi forholde oss til. Du må også huske at eiere er ikke interessert i å binde sine midler opp i et selskap hvis det ikke drives på en god og effektiv måte, gjøres det kutt så er det etter vurderinger på hva som er forsvarlig med tanke på de ansatte og bedriftens målsettning. Til slutt vil kutt faktisk i mange tilfeller være drevet av en stram likviditet, og da er valget som regel nedbemanning for at selskapet skal oppnå en forsvarlig aksjekapital og likviditet ref aksjeloven  paragraf 3-4.

Anonymkode: 835f5...e15

Selvsagt forstår man dette. Likevel må det være en forsvarlig drift. Når det er høyt langtidsfravær så kan man ikke påstå at det var vellykket. Man kan heller ikke si det var vellykket når nesten 40% av ressursene på avdelingen de har omorganisert sier opp. 

Det sier seg selv at å erstatte disse menneskene tar lang tid og er kostbart. Det er DYRT å ha en nyansatt. 

Selvsagt må alle bedrifter se på alle ledd i linjen, og selvsagt må de effektivisere, digitalisere og robotisere oppgaver skal de henge med i tiden. Problemet er når det tas avgjørelser uten den nødvendige kunnskapen om hva som skjer på gulvet. 

Jeg valgte å si opp fordi jeg ikke ville kunne klare å forsvare og gå god for disse endringene på min tidligere arbeidsplass. Jeg sa at dette ikke var gjennomførbart på nåværende tidspunkt. Likevel kjørte ledelse på. Konsekvensene er nå at ressursene er borte, de beste menneskene får seg lett ny jobb, og lojalitet til arbeidsplasser er ikke hva de var. Fagforeninger står sterkt i Norge, arbeidstakere vet hva de må og ikke må finne seg i. 

Topplederjobber er beintøffe, jeg vet det. Upopulære valg må tas, men det er viktig å ta riktige valg. Og det er ikke alltid de riktige valgene blir gjort. Jeg har vært flere steder der folk i topplederjobber har måttet pakke pulten og gå på dagen fordi de har tatt et valg som ikke har gitt det resultatet som er forventet. Det er sikkert du også kjent med i din stilling? Du vet veldig godt at presterer ikke ditt område som forventet så vil det blåse heftig rundt ørene dine. Det er jo en risiko i din stilling.

Anonymkode: fd449...ed8

[Anonym bruker]

Jeg jobber på sykehus og er lederstøtte for en mellomleder. Det skal kuttes overalt, og som nevnt over er løsningene kortsiktige. Det legges ikke til rette for å finne løsninger som vil bedre økonomien på sikt, kun her og nå. Vi skal spare 700.000 i sommer og for å få til det har de valgt å slå sammen en del avdelinger. Dette er ikke så veldig populært blant de ansatte og vi vet allerede nå hvem som kommer til å bli sykemeldt i den perioden. Det er ikke til å unngå, annet enn å gå noen runder med de ansatte og legene. Men likevel vil det være sykdom, vi må leie inn og kostnadene vil ikke bli så lave som de håper nå.
Jeg jobber med bemanning og ser hva vi må gjøre for å holde ting gående, unngå sykemeldinger og øke trivsel, men det er det ikke økonomi til. Dette er beslutninger tatt på absolutt øverste hold slik at avdelingssjefene Rundtom må bare føye seg og prøve å minske trykket som kommer i kjølvannet av disse avgjørelsene.

Anonymkode: cfd5d...c76

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det dere på gulvet ikke har forståelse for er at å drive en bedrift er knalltøft, og prioriteringer må gjøres for at bedriften skal være levedyktig. Jeg har jobbet på gulvet og nå sitter jeg i konsernledelsen, og å jobbe på gulvet er omtrent 10 ganger enklere enn å være en del av ledelsen. Ledelsen har et klart mandat fra styret og generalforsamlingen, og vedtattet kutt og pålagte oppgaver fra styret og generalforsamlingen må vi forholde oss til. Du må også huske at eiere er ikke interessert i å binde sine midler opp i et selskap hvis det ikke drives på en god og effektiv måte, gjøres det kutt så er det etter vurderinger på hva som er forsvarlig med tanke på de ansatte og bedriftens målsettning. Til slutt vil kutt faktisk i mange tilfeller være drevet av en stram likviditet, og da er valget som regel nedbemanning for at selskapet skal oppnå en forsvarlig aksjekapital og likviditet ref aksjeloven  paragraf 3-4.

Anonymkode: 835f5...e15

Oi, snakk om å snakke ned de på «gulvet»! Utrolig nedlatende holdning i dette innlegget. 

Ofte er de på gulvet svært kunnskapsrike mennesker (det er folk på gulvet i kunnskapsbedrifter som feks revisjons- konsulentfirmaer også). Og de vet utmerket godt hvilke krav som stilles til drift. Men nå er det ikke gitt at den beste løsningen for å oppnå dette er å kutte i folk, selv om det kan virke sånn i mange bedrifter. Jeg har også valgt å forlate en jobb der toppledelsen kun fokuserte på effektivisering og nedbemanning. Det førte til at store kunder forsvant, samt de dyktisgste ansatte. I jaget etter kostnadskutt glemmer mange bedrifter kjernen i det de driver med, og det kan få fatale konsekvenser. 

 

Anonymkode: 18a94...f15