Klaustrofobi - hjelp meg å vri hodet på plass

[Anonym bruker]

Trenger nye perspektiver og å snu hjernen.

 

Jeg er alene med tre barn og valgte, for bsrnas skyld, å bli i fars by, 14 timer fra mitt oppvekststed og mitt ressursnettverk. Dette er fire år siden så det toget har gått ohvt skolebarn osv. 

 

Jeg vet det er feil og jeg skammer meg, men jeg våkner HVER morgen og føler ekstrem klaustrofobi, en slags panikk. Boligen vår ligger noe desentralisert, ikke råd til tilsvararende nært venner, de bor 45 min unna med bil. Jeg savner så mine foreldre, jeg savner å sykle og ikke bare kjøre bil og sitte i plaskregn inni en bolig. Det ville gjort meg godt å EN jævla dag i uka kunne trene etter jobb, synge i kor. Noe. Far kan bare annenhver helg grunnet jobb... Det endres ikke på. 

Snu hjernen min! Ingen tjener på bitterhet og at jeg føler jeg er fengslet i eget liv. Jeg har valgt barna, jeg har barna, jeg ville levd veldig dårlig uten. 

 

 

Anonymkode: acf66...204