Føler alt jobber imot meg

[Anonym bruker]

Skulle begynne på skole, men NAV jobber imot meg, skolen jobber imot meg. Hvis ikke jeg forter meg med faget blir jeg aldri ferdig, heller. Men ingen gidder å hjelpe meg og føler jeg graver meg ned i et gjørmehull. Jeg har gjort mitt, meldt meg på ekstrakurs for å klare faget, tatt initiativ, spurt og forhørt meg med 3-4 forskjellige lærere, studert på egenhånd, lånt bøker, kjøpt utstyr, løpt til toget. 

Jeg er egentlig syk. Jeg gjør dette her for at staten skal slippe å betale for meg, dvs at jeg skal slippe å være ufør hele livet. NAV bare spytter på meg og ler av meg omtrent mtp utdanning. De skulle helst sett at jeg bare var ufør med laveste utbetaling resten av livet. De kunne ikke brydd seg mindre. Jeg blir deprimert og kjenner jeg, etter 1 års pause, er på vei mot å bli så syk at jeg må ha psykolog igjen.

Jeg mener, jeg har gjort mitt beste. Men nå merker jeg at jeg gir opp alt, gir opp det jeg studerer. Jeg orker ikke mer motgang. Merker at det knekker meg nå. Føler at alt bare sier til meg "BLI UFØR!". Jeg har strittet imot, prøvd, forhørt meg, spurt mennesker, og NAV-veilederen min er en inkompetent drittkjerring som ofte er sur og frekk. Joa, jeg kan kanskje bytte veileder? Men hvordan gjør jeg det, hvem melder jeg ifra om det til, hva gjør jeg... Orker ikke å tenke på det engang, jeg har så mye annet nå at jeg bare ikke orker. Så da går det sin gang, da.

Jeg har det bare ikke noe bra, og nå tråkket jeg i salaten og melde meg/oss som FAU-representanter (toårig). Vi har overhodet ikke mulighet til det og jeg kommer til å sende mannen, vi kommer til å være elendige representanter. Vi har ikke ork, ikke tid, og absolutt ikke LYST... Egentlig er begge utbrente. Men det var ingen andre som gadd så vi måtte melde oss... ble for dumt at ingen andre gadd! 

Og det er så mye annet som skjer som jeg ikke orker å skrive om. Men det er så vondt alt sammen, jeg greier ikke mer. Hvis kroppen min er slik jeg kjenner den skrur den seg snart av og da sier alt stopp. Da orker jeg såvidt å lage middag, da forsvinner all energi og jeg ligger på sofaen hele dagen og ser opp i taket og tenker. Tenker på hvilken fiasko jeg er, tenker på all den dårlige samvittigheten jeg må slite med, tenker på alt jeg skulle ha gjort og alle mulighetene jeg ikke tok da jeg var tenåring. 

Noen ganger vil jeg gråte, men så sovner jeg bare. Utmattet. Som nå, jeg orker ikke å gråte, men sitter liksom med klumpen i halsen og vil ha det ut, men så skriver jeg om det for å lette på trykket, for jeg greier ikke å grine, jeg vil bare sove. Og våkne opp midt i sommerfeiren da jeg var 7 år, uten bekymringer. Uten noen anelse om livet

Anonymkode: b0fb1...983

[Anonym bruker]

Du er deprimert. 

Anonymkode: a6345...b6d

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er deprimert. 

Anonymkode: a6345...b6d

Ja, det vet jeg jo... Men jeg har grunn til å være det.

Anonymkode: b0fb1...983

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det vet jeg jo... Men jeg har grunn til å være det.

Anonymkode: b0fb1...983

Var ikke vondt ment, kjære deg.💕

Anonymkode: a6345...b6d

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var ikke vondt ment, kjære deg.💕

Anonymkode: a6345...b6d

Neida  Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det. Føler bare alt går imot meg og at jeg ikke takler mer motgang nå, føler meg svak.

Anonymkode: b0fb1...983

[Anonym bruker]

Hvis du vil bytte nav veileder hadde jeg sendt et brev til lederen av den avdelingen hun jobber på, der du forklarer hyggelig og presist hvorfor du vil bytte. Du kan ringe nav og spørre etter navnet på lederen. Kan du ta studielån? Hvis du en gang blir minst 50 % ufør, får du slettet studielånet.

Anonymkode: e7908...00c

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du en gang blir minst 50 % ufør, får du slettet studielånet.

Det er det ikke sikkert at hun får, det kommer an på hvor mye hun har i inntekt.

Anonymkode: 1ee88...d13

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du vil bytte nav veileder hadde jeg sendt et brev til lederen av den avdelingen hun jobber på, der du forklarer hyggelig og presist hvorfor du vil bytte. Du kan ringe nav og spørre etter navnet på lederen. Kan du ta studielån? Hvis du en gang blir minst 50 % ufør, får du slettet studielånet.

Anonymkode: e7908...00c

Nei, jeg kan ikke ta studielån dessverre. 

Anonymkode: b0fb1...983

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg kan ikke ta studielån dessverre. 

Anonymkode: b0fb1...983

Du kan ikke få noe i stipend heller?

Anonymkode: 1ee88...d13

[Lektor Doppler med tillegg]

Du er veldig feilorientert, opptatt av alt som ikke funker og som ikke vil seg. Er det ingen lysglimt? Jeg tror psykolog hadde vært lurt og litt hjelp til å få endret tankesett. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Du er veldig feilorientert, opptatt av alt som ikke funker og som ikke vil seg. Er det ingen lysglimt? Jeg tror psykolog hadde vært lurt og litt hjelp til å få endret tankesett. 

Man blir det når det er så mye som er imot deg; man blir overveldet. 

Man kan f.eks. ikke sitte i stua og vite at huset blir tatt fra deg om 14 dager, men glede seg over de vakre blomstene i vasen på bordet. 

Anonymkode: b0fb1...983

[Lektor Doppler med tillegg]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man blir det når det er så mye som er imot deg; man blir overveldet. 

Man kan f.eks. ikke sitte i stua og vite at huset blir tatt fra deg om 14 dager, men glede seg over de vakre blomstene i vasen på bordet. 

Anonymkode: b0fb1...983

Mister du huset da? 

Poenget var at du må ha fokus på problemløsing og ikke skyldfordeling. 

Endret 18. februar 2019 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Mister du huset da? 

Poenget var at du må ha fokus på problemløsing og ikke skyldfordeling. 

Og poenget hennar var vel at det ikkje alltid berre hjelper å endre tankane sine, nokre gongar må verkelegheita endre seg òg. 

HI, stor klem til deg, prøv å få bytta veileder i nav, det var ei over som hadde tips til korleis du gjer det. 

Anonymkode: 6f5e5...962

[Anonym bruker]

Livet blir mye bedre når man skjønner at livet og omgivelsene ikke skylder deg noe. Absolutt ingenting. Du styrer ditt eget liv! Jeg vet alt om det å bli syk. Men det er ikke andres feil. Heller ikke din. Men det er ditt liv. Fokuser heller på hva du får nå som du har vært så uheldig å bli syk. Det får utdanning av nav. 

Du må endre fokus. Kun du eier ditt eget liv! 

Anonymkode: b662d...4fb

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Livet blir mye bedre når man skjønner at livet og omgivelsene ikke skylder deg noe. Absolutt ingenting. Du styrer ditt eget liv! Jeg vet alt om det å bli syk. Men det er ikke andres feil. Heller ikke din. Men det er ditt liv. Fokuser heller på hva du får nå som du har vært så uheldig å bli syk. Det får utdanning av nav. 

Du må endre fokus. Kun du eier ditt eget liv! 

Anonymkode: b662d...4fb

Men jeg får ikke det... De sa til meg at de ikke har noen interesse av at jeg utdanner meg/tilegner meg kompetanse for å kunne arbeide. Det er en i et arbeidsavklaringstiltak som NAV leide inn som understreket at jeg kan arbeide noe dersom jeg skaffer meg kompetanse til å få en passende jobb. Men de hører ikke på vedkommende, og jobber imot meg. 

 

Anonymkode: b0fb1...983

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og poenget hennar var vel at det ikkje alltid berre hjelper å endre tankane sine, nokre gongar må verkelegheita endre seg òg. 

HI, stor klem til deg, prøv å få bytta veileder i nav, det var ei over som hadde tips til korleis du gjer det. 

Anonymkode: 6f5e5...962

Takk

Anonymkode: b0fb1...983

[Anonym bruker]

Del opp den store problemfloka. 

Bytt veileder i første omgang. ❤

Gå til fastlegen, få henvisning  til psykolog. Alle trenger noen å snakke med. Da har du jo gjort mye alt 😊❤

Anonymkode: a3cef...2b5

[Anonym bruker]

Hva utdanner du deg til? Er det et yrke det er lett å få jobb i? Hvilken sykdom har du? Passer sykdommen og yrket sammen? 

 

Jeg er ufør og hater det. Men livet ble mye bedre når jeg klarer å tenke positivt, se de små tingene.   Som at barnet mitt er heldig som får lov å bli skikkelig frisk før han går i barnehagen, middagen står klar når jeg henter og vi slipper mye stress på ettermiddagen.

 

Det gjelder å sette seg ned og lage en struktur på hverdagen hjemme. Lage en dagsplan og ha ulike dager. Feks mandag handler jeg og lager dobbel middag så vi har rester til tirsdag. Da må jeg hvile mye etterpå. Tirsdag er turdag. Onsdag må jeg hvile etter turdag, så da sover jeg og leser bøker. Torsdag ordner jeg ting feks kjøpe ny vårdress til mini og annenhver torsdag er jeg på sykehuset. Fredag rydder jeg i skap og skuffer i huset for å få system. Kjedelig liv, men alle mine venninner jobber så jeg får ikke møtt folk på dagtid.

 

Nav og spesialistene sa nei til ny jobb til meg, men jeg leser bøker, har funnet en turgruppe med andre uføre på dagtid osv. Livet ble ikke som forventet og jeg savner jobben og kollegene mine, hater sykdommen. Samtidig så kunne ting vært mye verre. 

 

Det er ingen som kaster ting i fangetpå deg. Du må jobbe selv for å få et bedre liv. Reklamen som går på TV nå er sånn livet er. DU er den eneste som kan gjøre en innsats for å få det bedre. Ingen kan gjøre jobben for deg.

 

hva med å ta en prat med fastlegen? Finnes frisklivssentralen i kommunen din? De hjalp meg i gang til å nå mine mål til å få det bedre.

 

 

Anonymkode: 28025...bb5

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva utdanner du deg til? Er det et yrke det er lett å få jobb i? Hvilken sykdom har du? Passer sykdommen og yrket sammen? 

 

Jeg er ufør og hater det. Men livet ble mye bedre når jeg klarer å tenke positivt, se de små tingene.   Som at barnet mitt er heldig som får lov å bli skikkelig frisk før han går i barnehagen, middagen står klar når jeg henter og vi slipper mye stress på ettermiddagen.

 

Det gjelder å sette seg ned og lage en struktur på hverdagen hjemme. Lage en dagsplan og ha ulike dager. Feks mandag handler jeg og lager dobbel middag så vi har rester til tirsdag. Da må jeg hvile mye etterpå. Tirsdag er turdag. Onsdag må jeg hvile etter turdag, så da sover jeg og leser bøker. Torsdag ordner jeg ting feks kjøpe ny vårdress til mini og annenhver torsdag er jeg på sykehuset. Fredag rydder jeg i skap og skuffer i huset for å få system. Kjedelig liv, men alle mine venninner jobber så jeg får ikke møtt folk på dagtid.

 

Nav og spesialistene sa nei til ny jobb til meg, men jeg leser bøker, har funnet en turgruppe med andre uføre på dagtid osv. Livet ble ikke som forventet og jeg savner jobben og kollegene mine, hater sykdommen. Samtidig så kunne ting vært mye verre. 

 

Det er ingen som kaster ting i fangetpå deg. Du må jobbe selv for å få et bedre liv. Reklamen som går på TV nå er sånn livet er. DU er den eneste som kan gjøre en innsats for å få det bedre. Ingen kan gjøre jobben for deg.

 

hva med å ta en prat med fastlegen? Finnes frisklivssentralen i kommunen din? De hjalp meg i gang til å nå mine mål til å få det bedre.

 

 

Anonymkode: 28025...bb5

Jeg har jo ikke sagt at noen skal gjøre noe for meg, jeg har sagt at folk jobber imot meg. Der er det en stor forskjell. 

Jeg prøver og prøver og gjør så godt jeg kan, med å jobbe for å får det bedre, men så jobber andre imot meg hele tiden og akkurat nå holder de på å vinne. 

 

Anonymkode: b0fb1...983