Hvordan overtale barn?

[Anonym bruker]

Har to barn med en mann jeg ikke lenger lever med. Far har barna en helg i mnd. Et av barna vil gjerne til pappa, det andre vil ikke. 

Jeg spurte om årsaken til at barnet ikke vil. Årsaken er at far ikke har gitt de noe eller feiret bursdagen deres de siste to årene og at han har lovet de tur til Spania i 2018 og i 2019 og han har avlyst begge årene. Barnet mener da at det ikke kan stole på faren sin og vil derfor ikke være der mer. 

Jeg har forsøkt å si at jeg feirer jo bursdagene deres og da trenger ikke pappa.  Men barnet vil jo feire med familien til faren også. Jeg har forsøkt å si at jeg skal jo ta de med på ferie, men barnet synes det er trist at far lover turer til Spania, men ender opp med at barna er alene hjemme mens han jobber den uken han har de om sommeren. 

Det er altså bare det ene barnet som ikke vil og som føler seg sviktet. Det som er trist er at det var dette barnet som alltid var pappadalt da vi levde sammen og en god stund etter. 

Det andre barnet er litt mer careless og lojal og vil derfor til pappa selv om han bryter løfter. 

Hvordan skal jeg få overtalt barnet til å ha lyst til å dra til faren sin? Det skal dit uansett, men det er mye hyggeligere om det er fordi det vil og ikke fordi det blir presset til det. 

Anonymkode: de484...805

[Superdolly]

Du kan ikke overtale barnet til å ha lyst. Barnet har ikke lyst, og uansett hva du sier og gjør vil det ikke få lyst. Jeg tenker at siden dette barnet var en pappadalt, så føler det kanskje sviket desto større. Pappa, som var den store helten, viste seg å være en løgnhals som ikke holder løfter. 

Så tenker jeg at hvis du kjører på med unnskyldninger og prøver å glatte over det faktum at far ikke holder ting han lover dem, vil kanskje barnet også bli skuffet over deg. Så jeg ville støttet barnet i skuffelsen, forklart at jeg forstår hvorfor det er lei seg og skuffet og at det er forståelig. 

Så er det jo avhengig av barnets alder hva jeg ville sagt og gjort videre. Men det kan godt hende jeg ville fortalt far at slik han holder på, er en sikker måte å skyve barna fra seg på.

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet som ikke vil til far? 

Anonymkode: bda8f...9b4

[Anonym bruker]

Enig med Superdolly. Her skal du bakke opp barnet ditt. Hvorfor skal ikke barnets følelser tas på alvor? Og hvorfor bagatelliserer du fars svik? Det oppleves jo tydelig veldig vondt for barnet, og han ønsker derfor å distansere seg. 

Her må du være en støtte for barnet ditt, anerkjenne barnets følelser og si til far at «XX vil ikke hjem til deg. Han er lei av å bli løyet til, og lei av avtaler som ikke blir holdt.» 

Far må ta seg sammen, og da er det viktig at du støtter sønnen din i hans ønske. Så kanskje far kan åpne øynene litt.

Anonymkode: a26f7...734

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan skal jeg få overtalt barnet til å ha lyst til å dra til faren sin? Det skal dit uansett, men det er mye hyggeligere om det er fordi det vil og ikke fordi det blir presset til det. 

Anonymkode: de484...805

Du kan jo ikke overtale noen til å ville noe. Men du kan si at du ikke har makt til å la ham/henne slippe. Og så kan du ringe far og gi ham det glatte lag og si at dette er siste gang du tvinger av gårde et barn som egentlig helst vil slippe, og at dere må se på samværsavtalen på nytt. Han må møte i ny mekling, og evt i andre møter med fvk sammen med deg og barnet, og selv forsvare hvorfor hans nærvær i barnets liv liksom er så viktig, når han ikke klarer å overholde enkle ting.

Anonymkode: bce1c...a1c

[Anonym bruker]

Jeg har også to. En som vil til pappa og en som ikke vil.

Med den som ikke vil har jeg hatt en del samtaler og sagt at jeg forstår hvorfor, men at det er viktig å ha kontakt med faren sin uansett, så foreløpig skal barnet reise dit som avtalt. Og så har vi jo snakket mer rundt hvorfor barnet ikke vil til pappa, og hva vi kan gjøre for at det skal bli bedre osv.

Anonymkode: 6fb61...112

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor gammelt er barnet som ikke vil til far? 

Anonymkode: bda8f...9b4

10 år

Anonymkode: de484...805

[Anonym bruker]

5 timer siden, Superdolly skrev:

Du kan ikke overtale barnet til å ha lyst. Barnet har ikke lyst, og uansett hva du sier og gjør vil det ikke få lyst. Jeg tenker at siden dette barnet var en pappadalt, så føler det kanskje sviket desto større. Pappa, som var den store helten, viste seg å være en løgnhals som ikke holder løfter. 

Så tenker jeg at hvis du kjører på med unnskyldninger og prøver å glatte over det faktum at far ikke holder ting han lover dem, vil kanskje barnet også bli skuffet over deg. Så jeg ville støttet barnet i skuffelsen, forklart at jeg forstår hvorfor det er lei seg og skuffet og at det er forståelig. 

Så er det jo avhengig av barnets alder hva jeg ville sagt og gjort videre. Men det kan godt hende jeg ville fortalt far at slik han holder på, er en sikker måte å skyve barna fra seg på.

Jeg sier hele tiden at jeg forstår frustrasjonen og at barnet blir skuffet. 

Jeg har også tatt en prat med far bedt han slutte å love ting han ikke kan holde. Og at han bør klare å invitere noe familie til kaffe og kake en gang i året. Han er kjempeenig når vi snakker om det, så følger han det ikke opp og kommer med noe billig ræl fra en av utenlandsturene sine med kjæresten når de kommer hjem fra det et par mnd etter bursdagene.

Anonymkode: de484...805

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kan jo ikke overtale noen til å ville noe. Men du kan si at du ikke har makt til å la ham/henne slippe. Og så kan du ringe far og gi ham det glatte lag og si at dette er siste gang du tvinger av gårde et barn som egentlig helst vil slippe, og at dere må se på samværsavtalen på nytt. Han må møte i ny mekling, og evt i andre møter med fvk sammen med deg og barnet, og selv forsvare hvorfor hans nærvær i barnets liv liksom er så viktig, når han ikke klarer å overholde enkle ting.

Anonymkode: bce1c...a1c

Jeg tenkte at jeg kanskje kunne fremsnakke det som er positivt med far slik at barnet likevel kanskje vil besøke han.

Anonymkode: de484...805

[Superdolly]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg sier hele tiden at jeg forstår frustrasjonen og at barnet blir skuffet. 

Jeg har også tatt en prat med far bedt han slutte å love ting han ikke kan holde. Og at han bør klare å invitere noe familie til kaffe og kake en gang i året. Han er kjempeenig når vi snakker om det, så følger han det ikke opp og kommer med noe billig ræl fra en av utenlandsturene sine med kjæresten når de kommer hjem fra det et par mnd etter bursdagene.

Anonymkode: de484...805

Da gjør du det du kan. Jeg hadde nok også fortalt far i tydelige ordelag at oppførselen hans og løftebruddene hans fører til at barnet nå har mistet all lyst til å dra på samvær hos ham. Så hadde jeg fortalt barnet at jeg forstår at det blir såret, lei seg og skuffet, men at jeg ikke har makt til å bestemme at barnet kan droppe samvær så det må dra.

[Superdolly]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenkte at jeg kanskje kunne fremsnakke det som er positivt med far slik at barnet likevel kanskje vil besøke han.

Anonymkode: de484...805

Det er fint å snakke pent om far, men jeg tenker at du skal passe deg litt i denne situasjonen. Ikke at du skal baksnakke far, men et barn på 10 år vil fort gjennomskue deg hvis du begynner å rose fars positive sider opp i skyene. Kanskje barnet da vil føle at du tar fars parti mot barnet. Kanskje. 

[Anonym bruker]

Jeg støtter også det Superdolly sier.

I tillegg må jeg bare si at du har helt feil fokus når du forsøker å overtale barnet. Det er ikke barnet det er noe i veien med. Tvert imot. Barnet har tydelig vokst opp og lært at man skal holde løfter, ikke lyve osv. Så opplever barnet at far stadig bryter løfter, stadig kommer med lovnader han ikke har tenkt å holde. Avlyste ferieturer er ikke det største problemet til et barn. Lov til å bli skuffet, ja. Men problemet er jo at far ikke bare avlyser lovte ferieturer, men at han i tillegg overlater barna til seg selv ferieuken han har dem, mens han selv velger å jobbe. Ikke en gang, for det tåler også barn. Flere ganger.

Din 10-åring har sett fars mønster med løgner og vil ikke lenger akseptere det. Det er en naturlig og sunn reaksjon fra barnet. Om du da begynner å "overtale" barnet sier du samtidig at det ikke er så nøye. Det er ikke så nøye om far sårer og svikter barna sine, det er ikke så nøye å love og lyve like lett, det er ikke så nøye å velge bort barna sine. Og verre, en ting er at far ikke ser barnets følelser, men barnet vil også føle at du, Hi, svikter, fordi du indirekte sier at dette er helt akseptabelt fra far.

Her er det én ting som gjelder - klar tale! Ikke til barnet, for det bør få støtte på at det faktisk ikke er ok å lyve, at det ikke er ok å stadig love ting man ikke har tenkt å gjennomføre. Barn forstår forskjell på det og det at det kan komme opp noe slik at planer må endres. Men her må du få far i tale, og siden dette er et mønster for ham så tror jeg dessverre ikke du kommer noen vei med dette alene. Derfor bør du få far med på familievernkontoret!

Jeg har vært det barnet. Fars luftslott var akkurat bare det, ingenting. Lovnader om hva vi skulle gjøre når vi var sammen, ferieturer, bursdagsgaver... bare overflatesnakk for å utad virke som en god far, men ingen gjennomføringsevne eller -vilje. Tro meg, når din 10-åring er så tydelig allerede nå, da må du ta barnet på alvor. Det blir ikke enklere når barnet blir større og blir i stand til å si enda klarere fra.

Så ta tak i dette der det bør tas tak i - hos far! Klar tale - barnet vil ikke lenger komme til deg, vi må snakke sammen på familievernkontoret, vi har fått time der dato og klokkeslett.

Anonymkode: bc44c...ca1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Superdolly skrev:

Det er fint å snakke pent om far, men jeg tenker at du skal passe deg litt i denne situasjonen. Ikke at du skal baksnakke far, men et barn på 10 år vil fort gjennomskue deg hvis du begynner å rose fars positive sider opp i skyene. Kanskje barnet da vil føle at du tar fars parti mot barnet. Kanskje. 

Jeg tenker kanskje å si noe som «jeg skjønner at du er sint på pappa fordi dere likevel ikke skal til Spania, men pappa er jo flink til å ta dere med i svømmehallen» eller «jeg skjønner at det er trist å ikke feire bursdag hos pappa og jeg er enig i at det er dårlig gjort, men så er pappa veldig flink til å ordne med godteri og kos på lørdagene»

Altså legge frem de tingene faren gjør som jeg er dårlig på. Er ikke mye turer i svømmehallen eller ekstra kos på lørdager her

Anonymkode: de484...805

[Superdolly]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker kanskje å si noe som «jeg skjønner at du er sint på pappa fordi dere likevel ikke skal til Spania, men pappa er jo flink til å ta dere med i svømmehallen» eller «jeg skjønner at det er trist å ikke feire bursdag hos pappa og jeg er enig i at det er dårlig gjort, men så er pappa veldig flink til å ordne med godteri og kos på lørdagene»

Altså legge frem de tingene faren gjør som jeg er dårlig på. Er ikke mye turer i svømmehallen eller ekstra kos på lørdager her

Anonymkode: de484...805

Prøv, og se hvordan barnet reagerer. Tanken er god, og jeg forstår hva du tenker, tror jeg. Det er ikke sikkert det vil virke, men du vil jo fort se hvordan barnet reagerer.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg støtter også det Superdolly sier.

I tillegg må jeg bare si at du har helt feil fokus når du forsøker å overtale barnet. Det er ikke barnet det er noe i veien med. Tvert imot. Barnet har tydelig vokst opp og lært at man skal holde løfter, ikke lyve osv. Så opplever barnet at far stadig bryter løfter, stadig kommer med lovnader han ikke har tenkt å holde. Avlyste ferieturer er ikke det største problemet til et barn. Lov til å bli skuffet, ja. Men problemet er jo at far ikke bare avlyser lovte ferieturer, men at han i tillegg overlater barna til seg selv ferieuken han har dem, mens han selv velger å jobbe. Ikke en gang, for det tåler også barn. Flere ganger.

Din 10-åring har sett fars mønster med løgner og vil ikke lenger akseptere det. Det er en naturlig og sunn reaksjon fra barnet. Om du da begynner å "overtale" barnet sier du samtidig at det ikke er så nøye. Det er ikke så nøye om far sårer og svikter barna sine, det er ikke så nøye å love og lyve like lett, det er ikke så nøye å velge bort barna sine. Og verre, en ting er at far ikke ser barnets følelser, men barnet vil også føle at du, Hi, svikter, fordi du indirekte sier at dette er helt akseptabelt fra far.

Her er det én ting som gjelder - klar tale! Ikke til barnet, for det bør få støtte på at det faktisk ikke er ok å lyve, at det ikke er ok å stadig love ting man ikke har tenkt å gjennomføre. Barn forstår forskjell på det og det at det kan komme opp noe slik at planer må endres. Men her må du få far i tale, og siden dette er et mønster for ham så tror jeg dessverre ikke du kommer noen vei med dette alene. Derfor bør du få far med på familievernkontoret!

Jeg har vært det barnet. Fars luftslott var akkurat bare det, ingenting. Lovnader om hva vi skulle gjøre når vi var sammen, ferieturer, bursdagsgaver... bare overflatesnakk for å utad virke som en god far, men ingen gjennomføringsevne eller -vilje. Tro meg, når din 10-åring er så tydelig allerede nå, da må du ta barnet på alvor. Det blir ikke enklere når barnet blir større og blir i stand til å si enda klarere fra.

Så ta tak i dette der det bør tas tak i - hos far! Klar tale - barnet vil ikke lenger komme til deg, vi må snakke sammen på familievernkontoret, vi har fått time der dato og klokkeslett.

Anonymkode: bc44c...ca1

Postet litt fort. Da jeg ble voksen kuttet jeg kontakten med min far. Jeg orket ikke flere løgner og tomme lovnader. Jeg vokste opp og ble indirekte "fortalt" av min far at alt annet var viktigere enn meg. Og det at min mor alltid forsøkte å fremsnakke min far, fokusere på de gode sidene hans, det opplevdes faktisk som et dobbelt svik.

Anonymkode: bc44c...ca1

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Superdolly skrev:

Prøv, og se hvordan barnet reagerer. Tanken er god, og jeg forstår hva du tenker, tror jeg. Det er ikke sikkert det vil virke, men du vil jo fort se hvordan barnet reagerer.

Blir det motstand, så må jeg bare gi meg. Men det er så fryktelig trist å se at forholdet de to hadde er blitt så ødelagt fordi faren gjør dumme ting.

Anonymkode: de484...805

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker kanskje å si noe som «jeg skjønner at du er sint på pappa fordi dere likevel ikke skal til Spania, men pappa er jo flink til å ta dere med i svømmehallen» eller «jeg skjønner at det er trist å ikke feire bursdag hos pappa og jeg er enig i at det er dårlig gjort, men så er pappa veldig flink til å ordne med godteri og kos på lørdagene»

Altså legge frem de tingene faren gjør som jeg er dårlig på. Er ikke mye turer i svømmehallen eller ekstra kos på lørdager her

Anonymkode: de484...805

Jeg tror det er viktig at du forteller disse tingene i ulike sammenhenger. Når barnet er skuffet og sint fordi far avlyser enda en tur i ferien og barnet vet det igjen må være alene mens far jobber den uken, da bør du møte barnet på det. Støtt at du forstår skuffelsen og sinnet. Ikke forsvar far når dette er et mønster.

En annen dag dere ikke snakker om ferien, da kan du si at du har tenkt på at det er bra at pappa tar dere med til svømmehallen, og så heller ha en positiv samtale om hva barnet liker med det, hvor bra det er å være trygg i vann, kunne å svømme, kose seg i vannet osv.

Samme ang. det med bursdag. Ikke "bortforklar" med at han er flink til å ordne kos på lørdagene. Snakk om disse tingene separat. Din 10-åring er for smart til å ikke gjennomskue det du forsøker på. Selv om du gjør det i beste mening så fungerer det nesten motsatt på barnet. Når barnet er i skuffelsen og sinnet er det ikke mottakelig for fars ev. positive sider. Men en dag barnet er nøytralt følelsesmessig og sinnet over far ikke er et tema, da kan det være mottakelig for å snakke om det også. Men ikke overdriv for å kompensere, det vil også bli gjennomskuet.

Det er far som må ta ansvar og det er der du skal rette energien din.

Anonymkode: bc44c...ca1

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det er viktig at du forteller disse tingene i ulike sammenhenger. Når barnet er skuffet og sint fordi far avlyser enda en tur i ferien og barnet vet det igjen må være alene mens far jobber den uken, da bør du møte barnet på det. Støtt at du forstår skuffelsen og sinnet. Ikke forsvar far når dette er et mønster.

En annen dag dere ikke snakker om ferien, da kan du si at du har tenkt på at det er bra at pappa tar dere med til svømmehallen, og så heller ha en positiv samtale om hva barnet liker med det, hvor bra det er å være trygg i vann, kunne å svømme, kose seg i vannet osv.

Samme ang. det med bursdag. Ikke "bortforklar" med at han er flink til å ordne kos på lørdagene. Snakk om disse tingene separat. Din 10-åring er for smart til å ikke gjennomskue det du forsøker på. Selv om du gjør det i beste mening så fungerer det nesten motsatt på barnet. Når barnet er i skuffelsen og sinnet er det ikke mottakelig for fars ev. positive sider. Men en dag barnet er nøytralt følelsesmessig og sinnet over far ikke er et tema, da kan det være mottakelig for å snakke om det også. Men ikke overdriv for å kompensere, det vil også bli gjennomskuet.

Det er far som må ta ansvar og det er der du skal rette energien din.

Anonymkode: bc44c...ca1

Hver gang jeg nevner far, så kommer barnet med disse tingene. Jeg jobber selbsagt med at far skal ta seg sammen, men de siste to årene har han holdt på som dette. Barnet vil heldigvis til far til sommeren selv om det tror at det må være hjemme alene mens far er på jobb. Tror barnet vil straffe far en helg og se om han tar hintet, for det er bare førstkommende samvær det sier det absolutt ikke vil. De neste er usikkert. 

Anonymkode: de484...805

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hver gang jeg nevner far, så kommer barnet med disse tingene. Jeg jobber selbsagt med at far skal ta seg sammen, men de siste to årene har han holdt på som dette. Barnet vil heldigvis til far til sommeren selv om det tror at det må være hjemme alene mens far er på jobb. Tror barnet vil straffe far en helg og se om han tar hintet, for det er bare førstkommende samvær det sier det absolutt ikke vil. De neste er usikkert. 

Anonymkode: de484...805

Siden far har holdt på slik de siste to årene, få ham med til familievernkontoret. Det burde ikke være nødvendig at barnet skal oppdra far med å holde seg vekke.

Anonymkode: bc44c...ca1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Siden far har holdt på slik de siste to årene, få ham med til familievernkontoret. Det burde ikke være nødvendig at barnet skal oppdra far med å holde seg vekke.

Anonymkode: bc44c...ca1

Det er ikke like lett å gjøre som det er sagt

Anonymkode: de484...805

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke like lett å gjøre som det er sagt

Anonymkode: de484...805

Om far ikke vil være med til fvk så har du i hvert fall forsøkt. Og hvis dette kommer som tema senere i barnets liv kan du si at du forsøkte og med jevne mellomrom. Ikke la fars ev. tidligere nei til fvk stoppe deg fra å kalle inn på nytt.

Vet det ikke er enkelt, man kan dessverre ikke tvinge uvillige foreldre til å samarbeide. Min far ble aldri med til fvk.

Men om barnet setter seg helt på bakbeina, da må jo samvær og bidrag avtales på nytt, og da må nesten far bli med til fvk, hvis du da ikke tar bidrag gjennom nav.

Du har min sympati, det er ikke enkelt med slike. Høres ut som en klassisk egoistisk mann som prioriterer ny kjæreste og opplevelser med denne fremfor egne barn.

 

Anonymkode: bc44c...ca1

[Anonym bruker]

er nok mer du ikke forteller her, du snakker nok dritt om far

Anonymkode: f884d...c54

[Anonym bruker]

På 16.2.2019 den 16.51, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker kanskje å si noe som «jeg skjønner at du er sint på pappa fordi dere likevel ikke skal til Spania, men pappa er jo flink til å ta dere med i svømmehallen» eller «jeg skjønner at det er trist å ikke feire bursdag hos pappa og jeg er enig i at det er dårlig gjort, men så er pappa veldig flink til å ordne med godteri og kos på lørdagene»

Altså legge frem de tingene faren gjør som jeg er dårlig på. Er ikke mye turer i svømmehallen eller ekstra kos på lørdager her

Anonymkode: de484...805

Jeg tror du er inne på noe. Som flere her har nevnt - det er er viktig å anerkjenne barnets følelser, og at det pappa har gjort ikke er ok. På den annen side: Det er best for barnet at du også prøver å balansere litt. Hvis du ikke gjør det, vil barnet også oppleve at det er motsetninger og konflikt mellom foreldrene, og det er ikke bra. Det er en hårfin balanse mellom at barnet blir sett og forstått når det blir skuffet over får og at barnet opplever at du er en del av denne konflikten, og at det må velge lojalitet. Du virker som en reflektert dame, synes du skal følge magefølelsen.

Anonymkode: f9183...fb6

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

er nok mer du ikke forteller her, du snakker nok dritt om far

Anonymkode: f884d...c54

Hvorfor i all verden tror du det?

Jeg er ikke hi, men jeg kjenner denne type problemstilling fra før. Barn kan utvikle motvilje mot å dra til faren sin uten at moren snakker dritt om ham. 

Anonymkode: 6fb61...112