Dere som leser bøker! (Skjønnlitteratur)

[Anonym bruker]

Dere som leser

Hvordan får dere tid til det, egentlig, har dere bare store barn? Hvordan får dere roen til det egentlig?

Jeg er mye syk, og mye hjemme. Dagene består i å avlede tankene eller rydde og vaske klær. Aldri i verden om jeg kunne satt meg ned og lest en bok, selv om jeg hadde trengt det helt sikkert. Jeg har ALDRI roen til det, alt jeg foretar meg må bygge opp noe. Det må være konstruktivt, det må være noe som fører til noe annet. Det eneste en bok fører til er at jeg enten blir irritert på en dårlig forfatter, eller at jeg føler jeg har lest en bok. Kanskje den var bra? Kanskje ikke. Men å lese en bok hjelper ikke meg med å støvsuge gulvet, brette klær, vaske klær, skrive lister over middager eller ting vi mangler i huset. Det er bare en tidstyv i mine øyne.

Etter at ungene er lagt kommer 5-åringen ut 5-10 ganger ut fra rommet sitt og maser på oss. Tørst, må på do, tenkte på at hun så en sommerfugl om sommeren, hadde mareritt (legitim grunn), glemte å si at bjarne slo mathias i barnehagen, vil ha pannekaker til middag i morgen. Vi tar det på alvor om det er grunn til det, men sånt noe stresser meg voldsomt. Kan ikke sitte i sofaen 5 minutter engang nesten før vi skvetter til og hører døra åpne seg D: Sånt noe gir meg ikke ro til å lese.

Og alt som skulle VÆRT gjort? Er så mye jeg skulle malt, skulle vaska gulvet, skulle egentlig hatt nytt servise, og jeg skulle klippa håret, skulle kjøpt meg nye sokker, skulle hatt noen ordentlige sko å gå med, skulle ringt legen om det og det, skulle skrevet notater om sykdommen min frem til neste time, jeg studerer også så skulle studert litt mer (mye mer), skulle også kjøpt og prøvd ut en ny urt som kan hjelpe meg, men det tør jeg ikke, skulle også testet ut mer ift sykdom.

Er jeg bare en sjukt stressa person? For jeg skjønner ikke åssen foreldre til 1-2-3-4-5-6-åringer kan greie å lese bøker. Den første ledige timen jeg får må jeg bruke til noe som virkelig avleder tankene. Hvis jeg leser bøker sitter jeg ofte og leser samme setningen 10 ganger uten å forstå den, for egentlig tenker jeg på at jeg må huske på alt det andre, og tenker på alt jeg må gjøre eller skulle ha gjort.

Anonymkode: 06575...ab3

[Anonym bruker]

Hadde det som deg før. Ble sykemeldt og brukte den første uka på å roe ned, og den andre på å lese 3 bøker. Tok med meg bøkene ut så slapp jeg å stresse med alt som måtte gjøres inne. For det er sjeldent noe som MÅ gjøres. Men skjønner hva du mener.... jeg føler og jeg må ha tiden til det. Jeg klarer ikke bare ta meg tid, selvom det er nødvendig. Det er et år siden sist bok nå da, så jeg kan jo gi råd så mye jeg bare orker 😂

Anonymkode: 98e90...ab3

[Anonym bruker]

Folk er jo forskjellig.

Noen kobler av med å strikke, noen ser serier på TV, noen hører på podcast'er, og jeg leser.

Man må finne sin måte å slappe av på, jeg slapper av med bøker.

Har alltid gjort det, har lest mye helt siden jeg gikk på barneskolen egentlig. Jeg har ingen problemer med å skru av verden rundt meg og forsvinne inn i en bok, men om du ikke klarer det er kanskje ikke lesing noe for deg.

Anonymkode: 3b15c...ef3

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Jeg leser somregel etter ungene er lagt. Altså, mellom de er lagt til de sovner. Da sitter jeg i trappa med en god bok og kaffe 👌🏻 De er små, så det er alltid noe når de skal sove 😂

mor nå koser jeg meg i trappa med «Elsk meg i morgen». Kvalitetstid 👌🏻

[Anonym bruker]

Du virker ekstremt stresset. Prøv å roe ned noen hakk. Jeg klarer fint å koble ut alt annet når jeg leser. Jeg leser etter at ungene er lagt om kvelden. Hvis jeg hadde vært hjemme (syk) hadde jeg lest hele dagen  

Anonymkode: 9ab60...685

[Anonym bruker]

Leser etter at barna har lagt seg.  Har perioder der jeg leser mye eller strikker mye. 

Anonymkode: ade7d...f90

[Anonym bruker]

Eg kjenner meg igjen i deg på mange måtar. Eg er sjukmeldt, pga stress, men eg har ikkje tid til å lese bøker likevel. Eller, eg prioriterar det vel ikkje. Men det er gjer, er å høyre på lydbok mens eg gjer husarbeid. Det er fantasisk, eg får gjort masse og eg får "oppleve" noko anna. Viss eg har tid til å ligge på sofaen prøvar eg å sove istaden for å lese. 

Anonymkode: e580c...4ee

[Anonym bruker]

Blir stresset (og irritert🙈) bare av å lese det du skriver.. Altså du bruker tid på å tenke på at du må komme deg til frisøren..? Les innlegget ditt, og tenk gjennom hva du fokuserer på i livet. Tips: senk skuldrene og kos deg litt mer, ingen har dødd av å se en støvdott. Om du ikke en gang jobber, så klarer jeg faktisk ikke å forstå hvordan du ikke klarer å få tid til å lese bøker. 

Om du ikke liker å lese, så er det jo en annen sak. Jeg elsker å forsvinne inn i en god bok. Sjekke tråden om krimbøker (Camilla Lackberg) så får du tips om lettleste, fengende bøker😊)

Anonymkode: 4d77e...486

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og alt som skulle VÆRT gjort? Er så mye jeg skulle malt, skulle vaska gulvet, skulle egentlig hatt nytt servise, og jeg skulle klippa håret, skulle kjøpt meg nye sokker, skulle hatt noen ordentlige sko å gå med, skulle ringt legen om det og det, skulle skrevet notater om sykdommen min frem til neste time, jeg studerer også så skulle studert litt mer (mye mer), skulle også kjøpt og prøvd ut en ny urt som kan hjelpe meg, men det tør jeg ikke, skulle også testet ut mer ift sykdom.

Anonymkode: 06575...ab3

Det her høres ut som meg! Jeg føler jeg ikke har tid til å lese for det er så mye som skulle vært gjort, men på slutten av dagen har jeg fortsatt ikke fått gjort det, jeg har bare surra bort tiden min på alt annet så jeg sitter igjen med enda dårligere samvittighet.

Her lager jeg liste. Vaske gulvet, vaske huset, støvsuge o.s.v. Når jeg er ferdig leser jeg. Sko, sokker og klippe håret legger jeg til en runde. Ellers blir det aldri gjort. Ringe legen får man jo ikke gjort på kvelden da heldigvis, så den kan gå i boka til neste dag. Jeg planlegger kanskje ting ned til den minste lille prikk, men hvis ikke så ender det opp med at jeg gjør ingenting fornuftig, bare surr. Nå fullfører jeg lista og gjør det som jeg vil etterpå, om det er å se på tv, lese en bok eller håndarbeid. Jeg setter rett og slett av tid til det som alt mulig annet. Og jeg har senket skuldrene flere hakk og har en mye bedre hverdag enn før.

For meg høres det ikke ut som det å lese bøker er problemet, men det å faktisk få gjort ting. Skal du irritere deg over det som skal være malt i et år, eller skal du bare få satt i gang og gjort det?  

Anonymkode: f3ad2...c3f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det her høres ut som meg! Jeg føler jeg ikke har tid til å lese for det er så mye som skulle vært gjort, men på slutten av dagen har jeg fortsatt ikke fått gjort det, jeg har bare surra bort tiden min på alt annet så jeg sitter igjen med enda dårligere samvittighet.

Her lager jeg liste. Vaske gulvet, vaske huset, støvsuge o.s.v. Når jeg er ferdig leser jeg. Sko, sokker og klippe håret legger jeg til en runde. Ellers blir det aldri gjort. Ringe legen får man jo ikke gjort på kvelden da heldigvis, så den kan gå i boka til neste dag. Jeg planlegger kanskje ting ned til den minste lille prikk, men hvis ikke så ender det opp med at jeg gjør ingenting fornuftig, bare surr. Nå fullfører jeg lista og gjør det som jeg vil etterpå, om det er å se på tv, lese en bok eller håndarbeid. Jeg setter rett og slett av tid til det som alt mulig annet. Og jeg har senket skuldrene flere hakk og har en mye bedre hverdag enn før.

For meg høres det ikke ut som det å lese bøker er problemet, men det å faktisk få gjort ting. Skal du irritere deg over det som skal være malt i et år, eller skal du bare få satt i gang og gjort det?  

Anonymkode: f3ad2...c3f

Problemet er ofte at alt jeg skulle ha gjort havner bakerst i køen - bak all brannslukkingen.

Med brannslukking mener jeg å sette på klesvasker, tørke klesvasker, få orden i klesskapet som alltid blir et rot i løpet av uka, rydde bort skrot som ligger rundt i stua, støvsuge, rydde og vaske badet. 

Anonymkode: 06575...ab3

[sug lut]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men å lese en bok hjelper ikke meg med å støvsuge gulvet, brette klær, vaske klær, skrive lister over middager eller ting vi mangler i huset. Det er bare en tidstyv i mine øyne.

Når ble noe av dette viktig? Når ble noe av dette viktig for din utvikling som menneske, slik god litteratur er? Når ble noe av dette annet enn virkelige tidstyver?

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er ofte at alt jeg skulle ha gjort havner bakerst i køen - bak all brannslukkingen.

Med brannslukking mener jeg å sette på klesvasker, tørke klesvasker, få orden i klesskapet som alltid blir et rot i løpet av uka, rydde bort skrot som ligger rundt i stua, støvsuge, rydde og vaske badet. 

Anonymkode: 06575...ab3

Er du alene i husholdningen din? Her setter jeg på klær, mannen henger opp. Klesskapet byttet vi ut med skuffer, litt mer rotete, men fortsatt mulig å holde oversikt. Skrot har vi blitt strengere på, er dette noe vi bruker, eller bare flytter rundt på? Kan det egentlig legges bort, kanskje tilogmed kastes? Rydde og vaske bad behøver man ikke gjøre hver dag. Bruk heller 10 min hver dag på å vedliekholde, så blir det mindre overkommelig når man først skal ta en skikkelig vask.

Anonymkode: f3ad2...c3f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, sug lut skrev:

Når ble noe av dette viktig? Når ble noe av dette viktig for din utvikling som menneske, slik god litteratur er? Når ble noe av dette annet enn virkelige tidstyver?

Eh... når? For eksempel da man fikk barn og ikke ville leve i mugg, støv og møkk, kanskje. 

Jeg har mugg- og støvallergi og blir KJEMPESYK hvis jeg ikke har det rent.

Anonymkode: 06575...ab3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Er du alene i husholdningen din? Her setter jeg på klær, mannen henger opp. Klesskapet byttet vi ut med skuffer, litt mer rotete, men fortsatt mulig å holde oversikt. Skrot har vi blitt strengere på, er dette noe vi bruker, eller bare flytter rundt på? Kan det egentlig legges bort, kanskje tilogmed kastes? Rydde og vaske bad behøver man ikke gjøre hver dag. Bruk heller 10 min hver dag på å vedliekholde, så blir det mindre overkommelig når man først skal ta en skikkelig vask.

Anonymkode: f3ad2...c3f

Mannen tar oppvasken, han rydder, han støvsuger, vi deler på det. Og jeg gjør ikke det hver dag heller.

Anonymkode: 06575...ab3

[sug lut]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eh... når? For eksempel da man fikk barn og ikke ville leve i mugg, støv og møkk, kanskje. 

Jeg har mugg- og støvallergi og blir KJEMPESYK hvis jeg ikke har det rent.

Anonymkode: 06575...ab3

Så vær nevrotisk, da, det er din favorittunnskyldning for å ikke lese, tydeligvis.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, sug lut skrev:

Så vær nevrotisk, da, det er din favorittunnskyldning for å ikke lese, tydeligvis.

Kaller du det nevrotisk å være syk? Du er søren meg ikke god ass. At du er heldig og har det så lett her i livet betyr ikke at alle andre har det sånn, skjønner du. Noen har det verre, noen er syke, noen har også allergier.

Anonymkode: 06575...ab3

[Anonym bruker]

Da har du vel ikke lyst til å lese bøker?  Ikke alle liker å lese.  Ikke alle prioriterer å lese bøker. 

Jeg jobber 100 prosent og er 100 prosent alene med to barn (barne- og ungdomsskole).  Store barn er på mange måter mindre krevende enn små barn, men jeg får f.eks. tid til å kjøre til og fra ca 10 treninger/kamper i uken.  

Jeg har ingen problemer med å rekke å lese bøker.  Jeg leser både skjønnlitteratur og faglitteratur.  Noen dager leser jeg et par sider før jeg sovner, andre dager ligger jeg på sofaen med en bok og en kopp kaffe.    

Jeg gidder ikke kaste vekk så mye tid på å tenke på ting jeg BURDE gjøre.  Selvsagt må jeg vaske klær og lage middag, men jeg nekter å gjøre det til hovedinnholdet i livet mitt.  Jeg bruker gjerne tid på å planlegge aktiviteter, skiturer eller storbyhelger, ting som gjør ungene og meg glade.  Jeg bruker minst mulig tid på å tenke på kjedelige ting som bremsebytte på bilen og innkjøp av nye doruller.  

Både ungene og jeg er plaget av allergier, jeg må derfor holde det rimelig rent hjemme.  Men jeg bruker jo ikke tid på å planlegge støvsuging av trappen.  Sånne ting bare gjør jeg.  

Ellers ser jeg at mange bruker tid på TV-titting, ukeblader, shopping, håndarbeid osv.  Det gjør ikke jeg.  Men om andre slapper av ved å se på TV mens de strikker så er jo det fint for dem.  Men jeg oppfatter at du faktisk dømmer oss som liker å lese..  

Anonymkode: 195cb...fb5

[Anonym bruker]

Du må gjerne bli irritert over ordvalget til sug lut, Hi, men hun har et poeng.

JEG ble stresset av å lese hovedinnlegget ditt. Det viser meg at du er i en konstant tankestrøm som går i sirkel, på alt du burde ha gjort i tillegg til det du må gjøre. Ut fra det stresset som stråler ut fra hovedinnlegget ditt er jeg også sikker på to ting, at du puster overfladisk og at du er elendig på avspenning både tankemessig og kroppsmessig. Det tror jeg du også må innrømme?!

Og om du fortsatt leser meg... Tro meg, jeg vet hvordan det er å ha det slik. Det er forferdelig. Den tankemessige kverna går og går og går, frustrasjonen og fortvilelsen øker mens du bare blir mer og mer sliten og dårlig og ikke vet hva du skal gjøre for å bli bedre. Du sammenligner deg gjerne med hvordan du fungerte før du ble syk, og du sammenligner deg gjerne mer og mindre bevisst med venner og familie som er funksjonsfrisk. Alt du skulle ha gjort har vokst seg til et berg som føles å kvele deg, for du føler at du alltid ligger milevis etter og at du kun greier å ta unna nok til å såvidt få puste. Du føler du ikke kommer noen vei med helsevesenet, og du er både fortvilt og sint og føler sorg og redsel over det - hvis du er den brukeren jeg tror du kanskje er (tror jeg kjenner igjen på noe du har skrevet her før?).

Tro meg, jeg vet hvordan det er å ha det slik! Men jeg vet like sikkert at hvis du ikke greier å skape en endring, Hi, da kommer du til å kollapse en dag, fysisk og mentalt. Jeg vet at det føles uoverkommelig. Jeg vet at det føles som om ingen forstår deg hvor ille det, hva du (føler du) må gjøre bare for å komme deg gjennom dagene. Men jeg forstår, for jeg har vært der. Og det fører bare en vei, og det er raskt nedover.

Skal du få det bedre, tross sykdommen, da MÅ du endre tankesettet ditt, hvis ikke ødelegger du deg selv! Jeg fikk et kurs gjennom Nav for noen år siden som var fantastisk til å snu tankemønsteret mitt. Kanskje du kan høre om noe slikt finnes der du bor? Jeg hadde gått til psykolog tidligere en periode, da jeg ikke var så syk, og det fungerte, men det tok jo evigheter før jeg merket bare små endringer. Det kurset jeg gikk blir mer som en coaching. Man lærer enkle teknikker for å snu tankene sine. Jeg vet det høres for enkelt ut, men det gjorde at jeg fikk det mye, mye bedre. Jeg ble ikke en millimeter friskere av det som feiler meg, men livet mitt ble mye, mye bedre. Det viktigste jeg lærte var å akseptere situasjoen slik den er her og nå. Akseptere og så gi slipp, og så fokusere på hva som akkurat her og nå vil få meg til å ha det bedre. Det er så enkelt at det blir provoserende, for jeg er sikker på at du sier at det er umulig å akseptere, umulig å gi slipp når alt er uoverkommelig, når du er så syk som du er.

Men du er så syk som du er nå. Aksepter det. Det å akseptere det betyr absolutt ikke at du da sier at du for alltid vil være syk, det betyr bare at du aksepterer at situasjonen og livet ditt er som det er akkurat her og nå. Ikke i morgen eller neste uke, men her og nå. Om du greier å akseptere det, da kan du også slippe mye av stresset du garantert har pga. sykdommen. Du kan ikke la være å forholde deg til det du må ta hensyn til for å ha best mulig funksjon, men du kan akseptere at det er som det er. Når du aksepterer og slipper noe av det stresset, da får du mer fokus, tankene blir rett og slett mye roligere, de slutter å spinne i ring rundt alt du burde og skulle og ville og ønsker... Da blir det også lettere å se hva du faktisk må gjøre, og lettere å si "ja, det å få unna den gulvvasken vil få meg til å føle meg bedre (siden du må ha det såpass rent), men vaske klær må jeg ikke gjøre før i morgen. Om jeg orker kan jeg kanskje sette på en maskin klær som mannen kan henge opp når han kommer hjem, men om jeg ikke orker det heller, da er det greit. Hva har jeg lyst å gjøre i morgen av det jeg må gjøre de neste tre dagene?" Og så holde deg til det du greier, og ikke minst være fornøyd med det fordi du aksepterer at det du greide var det du greide, og at selv om det kanskje ikke er i nærheten av det du skulle ønsket du kunne gjort, så er det det du greier nå uten å bli dårligere.

Du spør om du er sykt stresset. Ja, det er du. Så stresset at du garantert blir dårligere pga. slik du stresser deg selv. Du MÅ (!!!) få ned stressnivået ditt, HI! Som så syk er det mye stress man ikke får bort, men derfor blir det ENDA viktigere å ikke påføre seg selv unødvendig stress. For kronisk stress påvirker immunforsvaret vårt. Det svekker immunforsvaret, det øker stresshormoner (som har div. skadelige virkninger), det endrer tarmbakteriefloraen vår (hvor ca. 80 % av immunforsvaret sitter), det påvirker blodtrykk, blodsukker, betennelser i kroppen og mye mer. Fordi kroppen og tankene dine aldri får hvile er du mer eller mindre i en konstant "flykt eller kjemp"-beredskap, da fungerer fordøyelsen dårligere også. Du ser at med de problemene du har er dette veldig uheldig. Da er det godt du kan snu det selvpåførte stresset ditt med å endre tankene dine.

Du sier det jo egentlig selv, du bruker masse tid på å avlede dine egne tanker fra det som stresser deg. Noe av årsaken tror er fordi du føler deg nyttig og kapabel når du legger planer over det du vet du "burde" og ønsker å ha gjort. Men måten du stresser på gjør også at du ikke aksepterer at du ikke greier det nå. Da kunne du like gjerne hatt en person som gikk ved siden av deg hele dagen og fortalte deg om alt du burde gjøre (men som du ikke greier) - tror du det hadde vært oppbyggende på deg? Eller ville du blitt nedbrutt av det, deprimert og frustrert? Om en annen person gikk ved siden av deg og gnagde på alt du ikke kunne gjøre hele dagen ville du kanskje greid å hoste opp et sinne etterhvert og bedt personen dra seg til h..... Men den som snakker til deg slik nå, det er deg selv, hele dagene, fra du står opp til du legger deg. Dine egne tanker nå er like skadelig for deg som om du hadde en slik negativ person ved siden av deg.

Men det er fint mulig å snu slike tankemønster som det du er i, HI. Jeg har gått inni det hamsterhjulet du springer i nå, og det er vondt å være der. Ikke minst fordi du tror det tankekjøret hvor du planlegger er konstruktivt og en måte å ha kontroll - mens sannheten er at du bare bryter deg selv ned unødvendig og at du mister mer og mer kontroll på den måten, for du har ikke sjanse i havet til å komme i mål på din evighetsliste over alle "burdene" dine.

Ta kontakt med saksbehandleren din og hør om det er noen slike kurs i nærheten av der du bor. Det jeg tok var bare et tredagers kurs med oppfølging en gang i måneden i et år etterpå, da et par timer pr. gang. Om det ikke finnes - eller uansett - anbefaler jeg deg å lese noen av bøkene til Ingvard Wilhelmsen, han er god på det å snu tankene også, veldig god. Hør også om det er type Aktiv på Dagtid der du bor (samarbeid mellom kommune og nav), de har ofte også timer eller kurs i mindfullness og yoga. Og så tar du en prat med mannen din - det er garantert ting dere kan organisere på en måte som minsker stress i hverdagen. Bare det å f.eks. ha en liste på kjøleskapet hvor begge skriver opp mat og andre husholdningartikler som må handles fjerner mye tankevirksomhet, og det gjør det også lettere å handle f.eks. en gang i uken. Planlegge middager kan dere gjøre en gang i uken sammen, da kan dere samtidig føre ting på handlelisten, og så kan du sende med handlelisten slik at mannen handler på vei hjem neste dag.

For din egen del, skriv lister over ting du må gjøre (IKKE alle burde, skulle, ville ha gjort'ene), og så haker du av når du gjør dem. Om du får gjort alt, supert. Får du gjort bare litt, ros deg selv for det du har gjort, aksepter at du ikke greide å gjøre mer, og si at da gjør du det når du orker neste dag, om du er i form da. Slutt å rakke ned på deg selv eller fokusere negativt på alt du ikke får gjort. Begynn å tenke snille tanker om deg selv og ROS deg selv for alt du gjør (selv om du egentlig føler det er altfor lite).  Da vil du også roe stresset i kroppen. Den personen som går ved siden av deg (tankene dine) blir da en støtte for deg selv, en som stadig minner deg på det positive du gjør selv om du er så syk som du er.

Når du får roet noe av det ekstreme stresset du lager i deg nå, HI, da vil du garantert greie å kose deg med en god bok igjen

Skriv til saksbehandleren din NÅ og be om et møte hvor du kan høre hva som finnes av tilbud. Undersøk om Aktiv på Dagtid eller lignende finnes i din kommune og om de har yoga, qigong og/eller mindfullness-timer - og meld deg på om de har det. Lån bøkene til Ingvard Wilhelmsen (de er lettleste!). Snakk med mannen din. Og begynn å skrive lister. Aksepter her og nå. ROS deg selv og fokuser på det du får til og det som gjør deg godt.

 

Anonymkode: 088bd...9bd

[Anonym bruker]

Mindfulness. Høres fjasete ut, men det hjelper  

Anonymkode: 13b38...1e4

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg har mugg- og støvallergi og blir KJEMPESYK hvis jeg ikke har det rent.

Anonymkode: 06575...ab3

Altså... jeg er ekstremt lite hysterisk hva husvask og lister for ymse innkjøp gjelder. Men MUGG og MØKK vil du likevel aldri se i mitt hjem. Det skal en ekstremt avslappa holdning til for at renholdet er så dårlig at det oppstår mugg, og eventuell møkk tror jeg de fleste fjerner med en gang.

Støv har vi derimot, og det lever vi godt med. 

Anonymkode: 5a7cb...e56

[Gjest Antarctica]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ALDRI roen til det, alt jeg foretar meg må bygge opp noe. Det må være konstruktivt, det må være noe som fører til noe annet. Det eneste en bok fører til er at jeg enten blir irritert på en dårlig forfatter, eller at jeg føler jeg har lest en bok. Kanskje den var bra? Kanskje ikke. Men å lese en bok hjelper ikke meg med å støvsuge gulvet, brette klær, vaske klær, skrive lister over middager eller ting vi mangler i huset. Det er bare en tidstyv i mine øyne.

Så synd for deg at du føler det sånn. Jeg syns jeg bygger opp mye mer ved å lese en god bok enn ved å fjerne støv. Jeg bygger jo opp meg selv og mitt intellekt.

Men ellers fins det jo lydbøker, så kan du brette tøy samtidig?

[Superdolly]

Trist å lese. Du virker sykt stressa ja, som trenger en time på å koble av. 

Jeg har alltid lest mye. Jeg må riktignok innrømme at det var noen år da ungene var små og det var som mest hektisk, at jeg ikke leste veldig mye, men litt har jeg alltid fått tid til. Nå er mine barn blitt så store at jeg prioriterer lesingen igjen, og jeg koser meg veldig med det. 

[Anonym bruker]

Jeg kobler av med å lese. Jeg har 100 prosent jobb og en funksjonshemmet datter, men finner likevel tid til å lese et par bøker i uka. Jeg bruker minimalt med tid på husarbeid. Leser på t-banen til og fra jobb, leser om kvelden i stedet for å se på tv, og etter at jeg har lagt meg. Leser når datteren min ser på tv eller spiller. Finner alltids en halvtime her og der. 

Anonymkode: 704e9...baf

[Iiiiik]

Det er vel ikke lese eller ikke lese som er problemstillingen din. Det handler om å gripe tilværelsen og systematisere det som må gjøres, det som bør gjøres og det som kan gjøres. Sånn som du har det nå, havner vel lesing lenger ned enn det som kan gjøres også? 

Hos meg er det slett ingen mugg eller nevneverdig skittent. Rotete er det i hovedsak ikke. Jeg hadde bedre tid til å lese da barna gikk i barnehagen enn nå, for da la de seg faktisk på kvelden, og jeg hadde mange timer uten omsorgsoppgaver. Nå foregår «lesing» i hverdagen først og fremst ved at jeg hører lydbøker. Dem hører jeg på når jeg kjører bil, når jeg er på shopping, når jeg er ute og går tur, når jeg tar toget osv. I ferier leser jeg haugevis med bøker, eller hvis jeg er på hytta. 

[Gulltopp&Lillebjørn]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kaller du det nevrotisk å være syk? Du er søren meg ikke god ass. At du er heldig og har det så lett her i livet betyr ikke at alle andre har det sånn, skjønner du. Noen har det verre, noen er syke, noen har også allergier.

Anonymkode: 06575...ab3

Jeg har også støvallergi, men jeg blir også helt stresset av å lese innlegget ditt. Du virker faktisk fullstendig nevrotisk. Og, viktigst av alt, du virker ikke lykkelig. Selvfølgelig skal det være rent, men hvis du ikke engang har tid til å lese 30 min om kvelden med god samvittighet, så handler det om mer enn bare allergi. 

Det å ha det rent, er ikke det eneste som er sunt for kroppen 😉 En god bok, hvilepuls og en kopp te er faktisk ganske bra for kroppen det også.