Forpliktelser i familielivet

[Anonym bruker]

Var nettopp på et heldagsmøte som var blitt forsinket. I pausen kom det opp en diskusjon da ene deltageren (dame) hadde problemer med å rekke å hente i barnehagen. Etter mye om og men (på telefonen) fikk hun tilslutt mannen til å utsette hobbyen sin med 1 time og hente i barnehagen. Det ble da en liten samtale etterpå med noen andre damer som satt der vedrørende kvinner og menn. Jeg må si jeg ble overrasket over hva alle var enig om. De mente at damen med barnehageutfordringen ikke hadde noen grunn til å være oppgitt og at de forstod mannen hennes. De synes synd på han for at han måtte hente i barnehagen når han vanligvis ikke gjorde dette. De synes hun var urimelig som ikke bare gikk fra møtet slik at han kunne bruke tid på hobbyen sin(!).   

Det var stor konsensus om at om mannen ikke ville være med på skoleavslutninger eller familieferier så var det greit. Da kunne han reise på guttetur i stedet. Det var flere som hadde det slik. De reiste på ferie med barna, mens mannen gjorde som han ville og de mente at dette var det som skulle til for et lykkelig ekteskap. Det var en dame som protesterte og mente at mennene også måtte bidra og ofre litt for barna ved f.eks. å dra på en barnevennlig ferie, men bortsett fra meg var det ingen som var enig. De synes damer som insisterte på at mannen ble med på ferie var urimelig, egoistisk og egosentrisk. Og de synes veldig synd på menn som måtte leve med slike vanskelig damer. De forstod veldig godt at mennene hentet koner fra Asia for norske kvinner var helt håpløse og var skyld i skilsmissestatistikken. Den norske mannen var det veldig synd i. Diskusjonen måtte uheldigvis avsluttes der da møtet startet igjen. Satt tilbake litt sjokkert over at så mange kunne mene dette. 

Jeg har ikke opplevd den holdningen blant mine venner, men i denne forsamlingen (som faktisk var ganske forskjellig i bakgrunn) virket dette å være en holdning de fleste delte. Hva synes dere? Er det kvinnen som må være der for barna på skoleavslutninger og i ferier, mens mannen kan leve som han vil? Gå på det han vil, prioritere hobbyer og kamerater langt foran familie? Hvor mye bør han være med på selv om han ikke har lyst? 

Anonymkode: 90c91...1be

[Av med silkehanskene]

Hva i alle dager?!? Hva slags damer var dette? Ingen jeg kjenner har en slik holdning. Har man barn er man foreldre begge to. 

[Anonym bruker]

I all verden, hva slags folk har du vært på møte med? Jeg tror absolutt ikke at dette er vanlig her, verken innenfor min eller  lignende yrkesgrupper, eller i samfunnet her generelt. 

Slik jeg oppfatter det, er far i høyeste grad en del av sin familie, og far er først og fremst far, ikke egoistisk forvokst gutt. 

Anonymkode: 5b946...802

[Hjertefru]

Er også veldig nysgjerrige på hva slags folk du har vært på møte med.

Kan det ha med gruppedynamikk å gjøre? At det var en der som var veldig verbal og dominerende og de andre var spyttslikkere? Veldig rart...

[Anonym bruker]

Haha, nå lo mannen min høyt. Han er av typen som blir ekstremt sur hvis jeg planlegger noe med barna uten han.

Det er han som sørger for at ungene har kort dag i barnehagen (Seff fordi han har en jobb hvor han kan regulere arbeidstid selv).

Og når det er han som henter lager han også middag. Han sulter da ikke ved brødboksen😂

Er nok mange ting han skulle ønske han slapp, men å være sammen med familien ville han aldri ha valgt bort.

(Jo da, han drar på jaktturer flere ganger i året, så det er ikke slik at vi holder hverandre i hendene hele tiden)

Anonymkode: 3da78...eeb

[Anonym bruker]

Jeg tror det er skummelt mange slike holdninger enda.

Mannen min var slik. Det var vel hovedgrunnen til at jeg til slutt fikk nok. For ham var familien mitt prosjekt som han bare deltok i når han hadde lyst. For meg har det altid vært en selvfølge at man er to voksne om å få familien til å fungerer og at man selvfølgelig reiser på ferie sammen. Jeg skulle sikkert ha spurt ham konkret om dette før vi fikk barn sammen, men det faldt meg ikke inn! Forøvrig var det ham som tok initiativet til at vi skulle planlegge barn sammen. Forstå det den som kan...

Anonymkode: a9dd2...d32

[*Miss Marple*]

Har du vært på kurs hos Livets Harde skole?

[Anonym bruker]

Hvem er det du omgås? Jeg kjenner ingen som ytrer slike meninger.

Anonymkode: dc9b1...8fc

[Anonym bruker]

Oi, blir helt satt ut her, trodde virkelig ikke slike holdninger eksisterte i dagens samfunn.

Kjenner ikke til noen som ville prioritert bort familien for seg selv og egne hobbyer.

Anonymkode: e534c...b49

[Anonym bruker]

Jøss, slike holdninger har jeg sjelden hørt, men kan komme på to som godt kunne sagt slike ting. Felles for dem begge er frykt, dårlig selvtillit og selvbilde og manipulerende menn. Pussig nok blir begge sett på som utadvendte og selvstendige på jobb og i visse sosiale settinger. Sannheten er at de begge to er ekstremt kuet. De er fullstendig klar over det selv, men de velger å bli i forholdene. De stiller absolutt ingen krav til mennene sine. De forventer ingenting av mennene. Og for å forsvare valgene de selv tar forsvarer de også all urimelighet fra mannens side, men "omskriver" det på en slik måte at de prøver å fremstille det som en normal. Jeg tror det er enklere for dem å leve med sin egen livsløgn på den måten.

Anonymkode: 73610...794

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, *Miss Marple* skrev:

Har du vært på kurs hos Livets Harde skole?

Indremisjonens Kvinnelaug avdeling Ryfylke.

[frk Nilsen]

Var det møte i husmorforeninga anno 1955?

[Anonym bruker]

Ikke normale holdninger dette nei, herlighet 🙊

Anonymkode: 755da...de1

[MrGoodMan]

Forvokste guttunger kaller man slikt. Ikke mannfolk eller fedre. Jeg har rimelig mange hobbyer som ikke involverer de andre i familien, men kunne ikke falt meg inn å melde meg ut av familielivet på den måten. Har som noen nevnte over her også en jobb som medførte at jeg kunne sørge for korte dager i bhg når guttungen gikk der. Har vært klassekontakt, fotballtrener, drar på foreldresamtaler/foreldremøter enten alene eller med kona. (Oftest jeg som drar). Når det kommer til kleshandling melder jeg riktignok stort sett "pass"  Syns liksom det er en gjenganger i diverse tråder her at mannfolka tuter frem og lever i sin egen lille boble. Personlig så har jeg en kommunikasjon med kona på hva jeg ønsker av "fri" og så finner vi en løsning som passer alle. Er nok jeg som er mest opptatt av og oss to så jeg setter aldri ned foten om hun ønsker å finne på noe. Skulle tatt seg ut......... Nei er ikke mannfolka oppdratt når dere får barn med dem har dere i grunn to valg. Enten sørge for oppdragelsen (ja av mannen) eller finne en annen. Sjelden mannfolk oppdrar seg selv  Håper ikke kona leser dette. Er ikke sikkert hun er enig hehe

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd dette blant mine venner så ble litt overrasket over disse meningene i denne gruppen. Jeg har forsøkt å tenke på hva årsaken/fellesnevneren kan være. Dette er sterke kvinner som jeg opplever er veldig trygge på seg selv. De har alle god inntekt og mange av dem jobber i mannsdominerte yrker. Flere av dem fikk barn relativt tidlig (ikke nødvendigvis med den de er samboer med nå) eller de kom sammen med samboeren da de var relativt ung. 

Jeg tror rett og slett de egentlig har gitt opp menn/mistet troen på menn. De tror rett og slett ikke på en fungerende familie der begge foreldrene er likeverdige. Jeg tror de rett og slett har gjort familien til sitt prosjekt for å slippe å ergre seg hver gang, noe som nok hadde drevet frem endring. Og i stedet for å innrømme at de kanskje har valgt feil eller har fått en litt uheldig dynamikk i sitt forhold så tilpasser de terrenget etter kartet og forsterker gamle kjønnsrollemønstre. Overfor seg selv virker det som om de kanskje vrir det til at de er moderne der kvinner egentlig ikke trenger menn og at menn ikke takler familielivet slik som de gjør og må taes veldig hensyn til.

God å høre at det ikke er mange her som har truffet på slike meninger

P.S. Hun med barnehageproblemet hadde ikke slike meninger, hun var rimelig oppgitt over mannen så regner med de hadde en prat om dette senere

Anonymkode: 90c91...1be

[Anonym bruker]

Kan egentlig ikke se for meg at dette er sant, med mindre du er med i en støttegruppe for underkuet ektefolk🤷🏼‍♀️😅

Anonymkode: 55bfe...6f8

[MrGoodMan]

-

Endret 10. februar 2019 av MrGoodMan
Feil tråd

[Anonym bruker]

Mannen min har ikke hobbyer. Er han hjemme så er han hjemme med familien sin. Har så få timer i døgnet uten jobbing at den tiden er for verdifull å kaste bort på hobbyer. Barn tar tid!

Anonymkode: 4a071...4a2

[Gjest Antarctica]

9 timer siden, MrGoodMan skrev:

Syns liksom det er en gjenganger i diverse tråder her at mannfolka tuter frem og lever i sin egen lille boble.

Fælt å si det, men jeg ser samme gjengangere... og dessverre tror jeg fortsatt det er bildet på norske parforhold anno 2019: kvinnene skal oppgi seg selv mer enn mannen forlanges å gjøre.

En far og ektemann er fortsatt også et individ, en kompis, en kollega, et medlem av bedriftsfotballaget osv osv.

Ei kone og mor er omtrent kun dét, alt sirkler rundt de menneskene hun har hjemme - selv jobben er bare glasur, noe hun reduserer til 80% eller 50% i en årrekke for å kunne være mer kone og mor... «det tredje skiftet» er hennes og hennes alene.

[Anonym bruker]

Jeg hører om det og leser om det her inne. Men har ingen venner som har en slik innstilling til familielivet. Hvor er alle disse folka? Vi har en bekjent som er passe distansert til familielivet og kjører sitt eget løp, men han skiller seg jo voldsomt ut. Hva slags møte var dette? Kan med sikkerhet si at det ikke hadde hendt i min jobb eller vennekrets. 

Anonymkode: 4081d...63d