Anonym bruker Skrevet 10. februar 2019 #1 Skrevet 10. februar 2019 Gjerne med felles barn. Eller dine og mine. Eller hva som helst. Hva skulle til for at du hadde gått? Kan tenke hypotetisk, som i at psrtneren din ikke hadde de egenskapene han/hun har, eller at noe skulle oppstå, er svik etc. Før trodde jeg jeg var en sånn som ville snudd ryggen til etter utroskap som i knulling på fylla og panseranger i midlivskrise. Tror ikke det mer. Ikke opplevd altså. Men langvarig og kalkulert relasjon bak min rygg, det tror jeg skulle mye til for at jeg kunne gjenvunnet respekt og tilit igjen etter. Ellers egenskaper som å ikke bry seg om barna. Å sette egne behov foran i alt. En egoist som ikke så hva han var og samtidig hakket på meg og lot meg etter tid føle meg totalt verdiløs og redd. Uten å våkne opp etter at det ble bragt på bane. Da hadde jeg nok forlatt redet. Tross situajson med elendig økonomi og trang bolig alene og kjipe materielle kår for barna. Hvor går grensen? Strekker vi oss uendelig eller har alt sin pris? Når går det over punktet hvor egen verdighet og integrietet er knust slik at du må velge å skrape seg selv sammen for å kunne være noen for barna dine? Anonymkode: 3ee58...22a
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2019 #2 Skrevet 10. februar 2019 Vold eller store svik som økonomisk utroskap eller forhold på si. Kjedsomhet og tidvis lunkne følelser kan vi jobbe oss gjennom. Et langvarig forhold krever hardt arbeid, kompromiss og en innstilling om at man er villig til å stå på for å få det til å funke. Anonymkode: 68c0d...ab2
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2019 #3 Skrevet 10. februar 2019 Jeg gjør mye for å holde flokken samlet, men jeg går ikke på kompromiss med meg selv. Vold hadde jeg aldri akseptert og ei heller at han hadde behandlet meg eller barna på en uakseptabel og uverdig måte. Økonomisk utroskap hadde tippet begeret. Utroskap tror jeg, men jeg er faktisk ikke sikker på om jeg hadde forlatt han pga det.. Og så hadde jeg forlatt om han ikke tok seg av meg og ungene, ikke stilte opp for oss, ikke fulgte opp barna og ikke deltok i familielivet. Anonymkode: 3410b...f0a
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2019 #4 Skrevet 10. februar 2019 Ja vært med mannen i 25 år ingen planer om noe annet. Anonymkode: fccf3...d9f
Hjertefru Skrevet 10. februar 2019 #5 Skrevet 10. februar 2019 Vold såklart. Har aldri opplevd utroskap, men tror nok jeg kunne tilgitt en «glipp» i fylla sammenlignet med et langvarig forhold på si. Økonomisk rot, enn si økonomisk utroskap. Ansvarsfraskrivelse; å ikke gidde å skaffe seg jobb, gi blaffen i barna og overlate til meg at AS familien skal gå rundt. Fex hvis han dro fra familien hver gang han hadde anledning eller isolerte seg i kjellerstua med spilling dagen lang. Alkoholisme, stoff eller annen psykisk sykdom som går utover familien.
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2019 #6 Skrevet 10. februar 2019 Jeg var nok ganske bastant på dette når jeg var yngre. Etter å ha gått fra min eks. må jeg si at å være alenemor ikke er en "dans på roser". Tror jeg hadde holdt ut ganske mye i dag. Hadde selvsagt ikke akseptert fysisk eller psykisk vold. Utroskap hadde jeg nok prøvd å komme igjennom. Anonymkode: cf79d...24d
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2019 #7 Skrevet 10. februar 2019 - rus han ikke ønsker å gjøre noe med - vold - økonomisk utroskap, kanskje. Han burde i alle fall gitt meg tilgang til all økonomisk styring så lenge jeg så behovet - utroskap, enten bare sex eller et forhold. Det hadde kommet an på hvordan jeg hadde taklet det. Det vet jeg ikke rett og slett. Men jeg hadde ikke ønsket å gå på akkord med meg selv for å forsøke å tilpasse meg situasjonen. Anonymkode: da8ba...352
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå