Gå til innhold

tidligere rusmisbruker, på randen av og gå tilbake


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg har i mange år vært rusmissbruker, til jeg ble rusfri på dagen (det tok seff noen år mentalt) men en dag kuttet jeg alt ut. og har hatt det helt ok uten. fikk mye av livet tilbake og bygget meg opp. men.. likevel føler jeg nå nesten 10 år senere at jeg savner noe. jeg savner ikke de tunge stoffene, amfetaminen eller partydopet. men hasjen. jeg savner roen i kroppen og freden i hodet ved og bli hektet på hobbyen, rydding og aktiviteten jeg vil gjøre. jeg savner tankeroen det ga meg. kun hasj alene uten de andre. jeg var på mange måter "lykkelig med det lille jeg hadde og trivdes med det jeg gjorde. 

jeg har slitt med psyken siden barndommen og har mange traumer som ulmer. livet mitt nå er bare å vandre til neste hverdag, jeg har fullført utdannelse, tatt fagbrev, og blitt endel av familie og vennskap i gode miljø. sluttet også med alkohol for jeg orker ikke festelivet. orker ikke fulle folk eller aller mest. jeg liker ikke den jeg selv blir når jeg drikker. så nå er jeg nykter på både rus og alkohold. men.. 

jeg er på randen av og skaffe meg en kontakt for å blande ut tobakken. jeg har det siste året vert så sugen. ikke på selve røyken, men sinnstilstanden jeg tror det vil gi meg. jeg er ensom, singel, uten jobb, deprimert. jeg sier til meg selv at det vil hjelpe.. jeg tror jeg lurer meg selv og lar være og skaffe noe, men det gir ikke slipp. 

og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal håndtere dette nå for jeg går nesten hver dag og føler dette er noe jeg  vil. men holder meg unna på hårstrået nå. hva skal jeg gjøre med meg selv? 

jeg tror hvis jeg hadde begynt ville kanskje det første året bli rolig, men hva om jeg da faller tilbake? til miljøet, til alkoholen, til sterkere stoffer. for det vil jeg ikke. keg hater den tiden av livet der resten var innvolvert. 

hvordan komme ut av dette "fristelseskjøret" i meg selv? :( hadde det ikke vært ulovelig så hadde jeg sikkert ikke tenkt at det gjorde noe en gang.. 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja du lurer deg selv. Er ikke bare med stoff at hjernen fungerer på denne måten. Kan være med mat, godteri, røyk, alkohol. Hodet  prøver så godt man kan å finne en måte å rettferdiggjøre ett valg man egentlig vet er feil. Har ingen erfaring med stoff, men med røyking og snusing. Etter mange år (7-8år) hvor jeg kune røykte når jeg var på skauen så endte jeg opp med en greie hvor jeg bare røyka når bandet hadde spillejobb. Gikk fint det helt til bandet hadde 3 spillejobber på ei uke. Gikk vel fort 7-8 mnd før jeg fikk sluttet helt igjen. Gikk over til snus i sommer, men på fredag så lånte jeg en bil hvor det lå ei pakke sigaretter i midtkonsollen. Kroppen reagerte momentant og jeg kjente jeg måtte forholde meg til det og ta ett standpunkt. Har forøvrig ikke hatt noe stort problem med å ikke røyke siden i sommer så følelsen kom litt overraskende på meg. 

Så det jeg skal frem til er at det ett livslangt prosjekt å holde kroppen i sjakk i forhold til det man vet man ikke bør gjøre. 

Skrevet

Har du prøvd meditasjon eller mindfulness? Du kan oppnå den samme sinnstilstanden uten hasjen. Uten sløvheten, uten å måtte skjule hvem du er og hva du driver med. Du vil ikke tilbake til rus. Å leve i nuet er som en god rus. 

Anonymkode: b8449...f7f

Skrevet

Du har gjort en helt utrolig bra jobb, du må ikke gi deg nå. Faller du for fristelsen så er du  i gang igjen, da kan det gå fort utfor. Å tro at du skal bare holde deg til lettere stoffer er å lure deg selv.  Snakk med noen, er det noen du kan betro deg til. Ta kontakt med legen din kanskje. Ring rustelefonen.

Anonymkode: 7ed08...9cd

Skrevet
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du prøvd meditasjon eller mindfulness? Du kan oppnå den samme sinnstilstanden uten hasjen. Uten sløvheten, uten å måtte skjule hvem du er og hva du driver med. Du vil ikke tilbake til rus. Å leve i nuet er som en god rus. 

Anonymkode: b8449...f7f

ja jeg har faktisk prøvd det, men jeg får ikke så mye ut av det, blir ganske rastløs og føler det ikke gir noe nyttig ut av tiden. liksom.. det bare er tidsforbruk. 

 

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har gjort en helt utrolig bra jobb, du må ikke gi deg nå. Faller du for fristelsen så er du  i gang igjen, da kan det gå fort utfor. Å tro at du skal bare holde deg til lettere stoffer er å lure deg selv.  Snakk med noen, er det noen du kan betro deg til. Ta kontakt med legen din kanskje. Ring rustelefonen.

Anonymkode: 7ed08...9cd

det er noe med det. jeg har så mange år vert så glad for kampen jeg kjempet for å komme meg ut av dette, og dette er den første "knekken" jeg har på disse årene. Det er det jeg er redd for jeg og, at det fort kan gå utfor, men jeg må nok endre tankesettet som gjør at jeg føler jeg savner det. for. etter 5 år innså jeg hvor mye man "faller utenfor" av normal utvikling pga rus. at jeg vet jo så godt hvor mye det kan ødelegge og. jeg vet ikke helt hvorfor dette presser på meg nå.. og jeg vet heller ikke helt hvorfor jeg kaller det en lyst eller et savn. for det skremmer neg jo. jeg skremmer meg selv. 

Det er derfor jeg skriver her. jeg tørr ikke prate med noen om det. men jeg trenger å prate om det. før jeg "sprekker" og vandrer i feil rettning. 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Skrevet
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

ja jeg har faktisk prøvd det, men jeg får ikke så mye ut av det, blir ganske rastløs og føler det ikke gir noe nyttig ut av tiden. liksom.. det bare er tidsforbruk. 

 

det er noe med det. jeg har så mange år vert så glad for kampen jeg kjempet for å komme meg ut av dette, og dette er den første "knekken" jeg har på disse årene. Det er det jeg er redd for jeg og, at det fort kan gå utfor, men jeg må nok endre tankesettet som gjør at jeg føler jeg savner det. for. etter 5 år innså jeg hvor mye man "faller utenfor" av normal utvikling pga rus. at jeg vet jo så godt hvor mye det kan ødelegge og. jeg vet ikke helt hvorfor dette presser på meg nå.. og jeg vet heller ikke helt hvorfor jeg kaller det en lyst eller et savn. for det skremmer neg jo. jeg skremmer meg selv. 

Det er derfor jeg skriver her. jeg tørr ikke prate med noen om det. men jeg trenger å prate om det. før jeg "sprekker" og vandrer i feil rettning. 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Hvorfor tør du ikke prate med noen?

Anonymkode: 7ed08...9cd

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor tør du ikke prate med noen?

Anonymkode: 7ed08...9cd

fordi det er tross alt ulovlig stoff jeg har tanker rundt. det er ikke noe man bare blaffrer rundt med. samt at venner og familie ville aldri forstått hvordan det er eller selv taklet dette, da noen av dem som står meg nærmest for 10, 15 og tyve år siden var pårørende rundt meg. det var jo forferdelig for dem hvordan jeg kunne skjemme ut familien min med å bli rusmissbruker etter vold, voldtekter, mobbing og misshandlingdn jeg måtte gjennomgå. må huske på det at, jeg om jeg på mange måter var et offer, var min måte å takle det på det som gjorde meg til syndebukken, det sorte fåret. jeg har alltid stått alene siden jeg vare så ung som jeg kan huske, står alene i dag også. er vel derfor jeg føler meg så nyttesløs, for uansett hvor bra jeg dndret livet mitt, med utdannelse, bytte av miljø og livsstil, såsitter jeg fortsatt her og får påskrevet hvor uduglig jeg er fortsatt fordi, jeg ikke får jobb. fordi jeg veier mer enn jeg burde mot de 40 kg jeg var på.. 

så prater jeg med noen om dette, så vil det på en eller annen måte slå tilbake på meg negativt. og det vet jeg helt ærlig at jeg ikke er i stand til og håndtere på noen god måte nå. 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

fordi det er tross alt ulovlig stoff jeg har tanker rundt. det er ikke noe man bare blaffrer rundt med. samt at venner og familie ville aldri forstått hvordan det er eller selv taklet dette, da noen av dem som står meg nærmest for 10, 15 og tyve år siden var pårørende rundt meg. det var jo forferdelig for dem hvordan jeg kunne skjemme ut familien min med å bli rusmissbruker etter vold, voldtekter, mobbing og misshandlingdn jeg måtte gjennomgå. må huske på det at, jeg om jeg på mange måter var et offer, var min måte å takle det på det som gjorde meg til syndebukken, det sorte fåret. jeg har alltid stått alene siden jeg vare så ung som jeg kan huske, står alene i dag også. er vel derfor jeg føler meg så nyttesløs, for uansett hvor bra jeg dndret livet mitt, med utdannelse, bytte av miljø og livsstil, såsitter jeg fortsatt her og får påskrevet hvor uduglig jeg er fortsatt fordi, jeg ikke får jobb. fordi jeg veier mer enn jeg burde mot de 40 kg jeg var på.. 

så prater jeg med noen om dette, så vil det på en eller annen måte slå tilbake på meg negativt. og det vet jeg helt ærlig at jeg ikke er i stand til og håndtere på noen god måte nå. 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Uansett hva andre sier, så skal du være stolt av deg selv og den jobben du har gjort, ikke la andre trykke deg ned. Men hva med å snakke med fastlegen da?

Anonymkode: 7ed08...9cd

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Uansett hva andre sier, så skal du være stolt av deg selv og den jobben du har gjort, ikke la andre trykke deg ned. Men hva med å snakke med fastlegen da?

Anonymkode: 7ed08...9cd

har jo tenkt på tanken, men tenk om fastlegen anmelder meg eller stempler meg på noen måte som vil påvirke det yrkeslivet jeg ønsker å komme ut i? vet ikke helt hva fastlegen kan gjøre uten at det slår tilbake på meg 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Skrevet
26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

har jo tenkt på tanken, men tenk om fastlegen anmelder meg eller stempler meg på noen måte som vil påvirke det yrkeslivet jeg ønsker å komme ut i? vet ikke helt hva fastlegen kan gjøre uten at det slår tilbake på meg 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Det vet ikke jeg heller. Men du har jo ikke gjort noe galt, du søker jo hjelp for å unngå å havne i det igjen. Men jeg skjønner godt hva du mener, man er redd for reaksjonen og for følgene det kan ha. Jeg har ikke vært borti narkotiske stoffer, men har problemer med alkohol, og kjenner meg igjen i tanken om at man kan ta bare litt, eller noe svakere. Men det fungerer dårlig.

Anonymkode: 7ed08...9cd

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det vet ikke jeg heller. Men du har jo ikke gjort noe galt, du søker jo hjelp for å unngå å havne i det igjen. Men jeg skjønner godt hva du mener, man er redd for reaksjonen og for følgene det kan ha. Jeg har ikke vært borti narkotiske stoffer, men har problemer med alkohol, og kjenner meg igjen i tanken om at man kan ta bare litt, eller noe svakere. Men det fungerer dårlig.

Anonymkode: 7ed08...9cd

med alkohol funker det ikke å "bare drikke litt mindre" pluttselig har jeg drukket for mye og jeg blir en tullete 14 åring. æsj hvor jeg hater det. og nervend dagen derpå. taklet jeg ikke. det fucket skikkelig med sentralnervesytemet i huet. for det er det alkoholen gjøg. går rett i sentralnervesystemet. og for hver tilsettning ble det bare verre. klarte ikke syns godt om meg selv til slutt. nå drar jeg edru på fest eller aller helst blir hjemme.. men.. denne andre biten.. jah jeg vet ikkf. jeg er kvinne og har barn på samvær i stabil rute. så er vdl derfor det gjøf meg nervøs og i det heletatt dele det med noen selv om jeg ikke har gjort noe. enda. 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Skrevet
56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

har jo tenkt på tanken, men tenk om fastlegen anmelder meg eller stempler meg på noen måte som vil påvirke det yrkeslivet jeg ønsker å komme ut i? vet ikke helt hva fastlegen kan gjøre uten at det slår tilbake på meg 

Anonymkode: 42f6f...dcd

Kan ikke anmelde deg for å tenke, vel. Legene anmelder heller ikke brukere som er på avvenning og har en sprekk. 

Anonymkode: b4788...078

Skrevet

Du har vært utrolig sterk som har kommet deg ut av alt det. Vil det ikke være lettere å starte igjen med alt det hvis du begynner med hasj igjen. At ting vil eskalere etter hvert? Jeg har ingen peiling på dette, men har bare hørt at hasj kan føre til sterkere saker.

Hvor gamle er barne dine? Fokuser på de. Uff dette høres feil ut, klarer ikke å formulere meg. Men søk hjelp. Tror ikke løsningen er hasj og at alt blir så mye bedre da.

masse lykke til og stor klem

Anonymkode: 8b29a...91d

Skrevet

Fastleger har taushetsplikt, så dem kan du trygt snakke med. En fastlege sa til meg at de til og med må holde kjeft hvis jeg forteller om et ran jeg har tenkt til å begå... N er sikkert ikke det noen stor problemstilling for de fleste 😉 

Du har vært fantastisk flink! vær stolt av deg selv, og lykke til!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...