Min samboer har gått ifra meg...

[Anonym bruker]

Orker egentlig ikke skrive så mye.. Har bare ingen å ringe eller snakke med.. Han har fått nok og er mettet som han sier. Jeg klarer ikke å være den han trenger. Han føler seg alene om ting. For han er det viktig med orden og struktur. Jeg er ikke like flink på det... Jeg trodde allikevel aldri det skulle bli brudd. Jeg føler selv jeg er normal.. Han henger seg opp i ting som må selges, at jeg ikke foreslår hva som kan gjøres i huset, at jeg ikke forstår økonomi... Jeg har ikke noe å si på det. Skulle ønske han snakket mer om det i hverdagen, slik at jeg kunne prøve å forstå å gjøre ting som kanskje ikke faller like naturlig for meg. Han sa en del veldig sårende ting og jeg er nok i sjokk. Klarer ikke gråte eller ta det helt inn over meg. Vi har to barn på 6 og 2 år.. Hva i alle dager skal jeg gjøre nå... Jeg jobbet i helsevesenet og får ikke all verdens lønn.. Hele mitt liv er barna... Utenkelig å skulle ha den kun halvparten av tiden.. Jeg orker ikke tenke på det engang. Hva er vanlig fordeling med så små? 

Beklager rotete innlegg. 

Anonymkode: dd525...58a

[Anonym bruker]

Gratulerer. 

Nå kan du gå videre i livet å være den du er. Om det ikke er nok for han så er han ikke noe å ta vare på. Du har vært egoistisk og fått barn. De er nå din verden. Dine prioriteringer er HELT rett!

Ingen sier han gidder gå for 50/50 heller. Og om det blir den løsningen så får du mer tid til deg selv og jobb.

Jeg er alene med 4. Det løser seg!

Anonymkode: 4dc19...5d4

[Anonym bruker]

Dette var veldig trist å lese. 

Jeg ville latt det gå en dag eller to og tenkt meg om, deretter kontaktet samboeren og bedt om en samtale. Du må prøve å fikse dette sammen med han, men du kan ikke fikse han, bare deg selv. Du må gå inn i deg selv og kjenn etter om noe av det han sier er rett, hva kan du gjøre for at denne situasjonen kan ende godt? Dere har to barn, du må kjempe for dem, si et du er villig til å sette deg inn i de ulike oppgavene som faktisk er ganske viktig å sette seg inn i, slik som økonomi. Du har satt deg selv i en situasjon der du har dårlig betalt jobb og nå blir alene med barna, du må fikse det, brette opp erma og fiks ting til du har hodet over vannet. Gråt underveis om du må, men du må ta i et tak for å endre på ting. Lykke til, heier på deg ❤️

Anonymkode: 9a918...4e1

[Anonym bruker]

Er det deg med han fyren som insisterer på tellekanter i skapene og som truer med å gå hvis du ikke gjør som han vil?

Anonymkode: 42f23...c14

[Anonym bruker]

Om dere er så grunnleggende forskjellig at hverdagen blir bare konflikter og irritasjon kan det godt hende det var det beste å gå hver sin vei.

 

Anonymkode: 324f1...19f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gratulerer. 

Nå kan du gå videre i livet å være den du er. Om det ikke er nok for han så er han ikke noe å ta vare på. Du har vært egoistisk og fått barn. De er nå din verden. Dine prioriteringer er HELT rett!

Ingen sier han gidder gå for 50/50 heller. Og om det blir den løsningen så får du mer tid til deg selv og jobb.

Jeg er alene med 4. Det løser seg!

Anonymkode: 4dc19...5d4

Dette.

Gratulerer! Mannen din er et petimeter og en kontrollfrik, HI, og nå får du slippe å prøve å tilfredsstille ham hele tiden. 

Jeg har vært alene med 3 i flere år. Det går bare godt.

Anonymkode: 497f0...97e

[Anonym bruker]

Har dere vært til megling? Det er dere vel pålagt når dere har barn. Kan hende du får svar på noen flere spørsmål da. Du kan jo også foreslå familieterapi dersom du tror det er noe som kan reddes.

Anonymkode: caba2...e8b