Anonym bruker Skrevet 7. februar 2019 #1 Skrevet 7. februar 2019 Vi bor 8 timer fra hverandre i bil og vil pga. omsorg for barn ikke kunne flytte sammen på ca. åtte år. Bare å glemme? Eller er det mulig å holde liv i et sånt forhold? Vil kunne treffes torsdag til søndag 1-2 helger i måneden og i ferier. Anonymkode: fe7b9...370
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2019 #2 Skrevet 7. februar 2019 Nei hadde ikke orket,men man er jo forskejellige Anonymkode: 581a9...5e1
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2019 #3 Skrevet 7. februar 2019 Høres perfekt ut 👏👍 Anonymkode: bb17a...719
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2019 #4 Skrevet 7. februar 2019 Dette orker dere bare en stund, så begynner man å vil gjøre andre ting enn å reise og så sees dere sjeldnere og sjeldnere og så er det ikke mer. Erfart det selv 😏😣 Anonymkode: 61efd...e15
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2019 #5 Skrevet 7. februar 2019 43 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette orker dere bare en stund, så begynner man å vil gjøre andre ting enn å reise og så sees dere sjeldnere og sjeldnere og så er det ikke mer. Erfart det selv 😏😣 Anonymkode: 61efd...e15 Ja, klart det. Da har jo du fasiten. Anonymkode: a78b9...303
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #6 Skrevet 9. februar 2019 Flere? Fornuften sier nei, men er samtidig så redd for å aldri finne en sånn mann igjen. Anonymkode: fe7b9...370
Annanym Skrevet 9. februar 2019 #7 Skrevet 9. februar 2019 Det er jo i grunnen bare å prøve? Noen vil si at dette er det ultimate forholdet, andre vil si at avstandsforhold som dette ikke ville fungert. Om begge er innstilt på å gi det et forsøk, så kjør på👍
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #8 Skrevet 9. februar 2019 Går i starten. Men ikke i lengden. Anonymkode: 42fca...0f1
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #9 Skrevet 9. februar 2019 Hadde nok ikke orket det. Selv om det nå ser ut som om dere kan treffes 1-2 helger i mnd er livet med barn uforutsigbart. Plutselig er det håndballcuper, bursdager, ekstra arbeidshelger osb og dere rekker ikke å treffes. Anonymkode: 48201...5fa
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #10 Skrevet 9. februar 2019 På 7.2.2019 den 17.27, Anonym bruker skrev: Vi bor 8 timer fra hverandre i bil og vil pga. omsorg for barn ikke kunne flytte sammen på ca. åtte år. Bare å glemme? Eller er det mulig å holde liv i et sånt forhold? Vil kunne treffes torsdag til søndag 1-2 helger i måneden og i ferier. Anonymkode: fe7b9...370 Ønsker du virkelig dra barna dine inn i dette? Her snakker vi evt 8 år? Usunt forhold. Anonymkode: 07ef7...7f3
*Nøtta* Skrevet 9. februar 2019 #11 Skrevet 9. februar 2019 Kan dere ikke bare prøve da? Dere har jo egentlig ingenting å tape på¨det. Fungerer det er det jo superflott. Fungerer det ikke, så fant dere utav det ved å prøve. Nyt forelskelsen og ikke ta sorger (som kanskje ikke kommer engang) på forskudd er mitt råd.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #12 Skrevet 9. februar 2019 Hadde vært helt uaktuelt for meg. Hva tenker du skal skje om 8 år da, at en av dere skal flytte så langt unna familie og venner og la de halvvoksne barna klare seg selv? Jeg kommer aldri til å flytte så langt unna barndomsbyen til barna mine. Selv om de blir både 18, 25 og 30 år skal jeg alltid være her for å støtte, hjelpe, passe barnebarn osv. når de trenger meg. Anonymkode: 8cd77...8ca
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #13 Skrevet 9. februar 2019 Det kommer helt an på dere. Hvis dere virkelig vil det , så får dere det til. Men slitsomt , det blir det. Min mann og jeg, hadde det slik, bortsett fra at vi kun hadde 3,5 timer med bil mellom oss. Han fikk ikke jobb her jeg bor, og jeg kunne ikke flytte verkstedet mitt til hans bosted . Vi hadde også relativt små barn som det ikke var så ok flytte fra miljøet de var i. Av og til så vi hverandre hver helg, andre ganger kunne det gå ett par måneder mellom, avhengig av andre verv og barns aktiviteter i helgene. Vi hadde det slik i 10 år. Kjente da på at det begynte å bli slitsomt , men da fikk han jobb på vårt bosted. Og hans barn var etablert selv. Anonymkode: 71ee2...d24
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #14 Skrevet 9. februar 2019 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hadde vært helt uaktuelt for meg. Hva tenker du skal skje om 8 år da, at en av dere skal flytte så langt unna familie og venner og la de halvvoksne barna klare seg selv? Jeg kommer aldri til å flytte så langt unna barndomsbyen til barna mine. Selv om de blir både 18, 25 og 30 år skal jeg alltid være her for å støtte, hjelpe, passe barnebarn osv. når de trenger meg. Anonymkode: 8cd77...8ca Hahahaha, ler. God start på formiddagen. Takk! 😂😅 -Jeg er foresten enig. Anonymkode: 07ef7...7f3
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2019 #15 Skrevet 9. februar 2019 25 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hadde vært helt uaktuelt for meg. Hva tenker du skal skje om 8 år da, at en av dere skal flytte så langt unna familie og venner og la de halvvoksne barna klare seg selv? Jeg kommer aldri til å flytte så langt unna barndomsbyen til barna mine. Selv om de blir både 18, 25 og 30 år skal jeg alltid være her for å støtte, hjelpe, passe barnebarn osv. når de trenger meg. Anonymkode: 8cd77...8ca Er jo ikke sikkert de ender opp med å flytte sammen uansett, men da har de i det minste muligheten til å treffes oftere. Hi, jeg har ikke erfart helt det samme selv, men møtte kjæresten her i byen, og vi var sammen i 1 1/2 år før han flyttet til utlandet grunnet jobb. Vi ser hverandre i ferier, og ellers ca en gang hver tredje uke. Det er absolutt ikke for alle, men for oss funker dritfint. Vi har begge hatt det typiske familielivet fra før, og ingen av oss er interessert i å gjøre det igjen, og det er nok en viktig faktor for at det funker for oss. Hadde vi begge, eller en av oss, drømt om å bo sammen og å dele hverdagen slik hadde det nok ikke gått. Vi har nå vært sammen i syv år, til sommeren flytter han til Norge igjen, men en time i bil unna her jeg bor, helt perfekt. Jeg kan fokusere på barna og meg selv i hverdagen, også får jeg kos og romantikk uten hverdagsmas når vi er sammen Vi får derimot MYE pepper av bekjente, og setninger som «dette kommer aldri til å funke», «en av dere kommer til å være utro» og min personlige favoritt «da kan dere jo ikke kalle dere kjærester» går igjen med jevne mellomrom. Anonymkode: 6abef...df3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå