Anonym bruker Skrevet 7. februar 2019 #1 Skrevet 7. februar 2019 Når går forelskelse over, og blir enten til kjærlighet eller til ingenting? Og hvordan vet man at det er det ene eller det andre? Hvordan vet man at dette er noe å satse på? Grunnen til at jeg spør, er at jeg for første gang i livet er forelsket. Jeg har alltid hatt problemer med følelser, men har gått i terapi, fått hjelp og opplever plutselig at jeg ikke vet noe om hvordan denne delen av voksenlivet fungerer. Anonymkode: 7fa8b...00d
gale damen Skrevet 7. februar 2019 #2 Skrevet 7. februar 2019 Forelskelsen vil gå over. Når det skjer er mannen/damen enten blitt noen du setter pris på, eller noen du helst vil bli kvitt. Kjærlighet har veldig mye med vilje å gjøre. Jeg har aldri hørt om et forhold som blir bra helt av seg selv, det krever innsats og vilje til å gjennomføre for begge parter. Du kan bestemme at du vil satse på dette, men det kan kanskje lønne seg å se på annet enn ren forelskelse 🙂
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2019 #3 Skrevet 7. februar 2019 12 timer siden, gale damen skrev: Forelskelsen vil gå over. Når det skjer er mannen/damen enten blitt noen du setter pris på, eller noen du helst vil bli kvitt. Kjærlighet har veldig mye med vilje å gjøre. Jeg har aldri hørt om et forhold som blir bra helt av seg selv, det krever innsats og vilje til å gjennomføre for begge parter. Du kan bestemme at du vil satse på dette, men det kan kanskje lønne seg å se på annet enn ren forelskelse 🙂 Takk for svar! Men hvor lang tid tar det før forelskelsen går over i det ene eller det andre? Og hvordan kjennes kjærlighet ut sammenliknet med forelskelse? Anonymkode: 7fa8b...00d
Himmel og hav Skrevet 7. februar 2019 #4 Skrevet 7. februar 2019 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for svar! Men hvor lang tid tar det før forelskelsen går over i det ene eller det andre? Og hvordan kjennes kjærlighet ut sammenliknet med forelskelse? Anonymkode: 7fa8b...00d Det er jo selvfølgelig ingen fasit på dette. For meg så skled forelskelsen gradvis over i en følelse av at denne mannen ville jeg være hos og ikke dra. Det var som en følelse av å komme hjem, som følelsen når du har vært kald og frossen, og så sitter i pleddet foran peisen og blir trygg og varm og glad, av å kunne være meg selv og at det var nok. Kjærlighet har ikke den samme mengden kribling i magen, men den er absolutt tilstede, men mer av og på. Kjenner nå at dette er forferdelig vanskelig å sette ord på, for det er ikke en konstant følelse, ihvertfall ikke for meg. Jeg elsker mannen min alltid, men det er timer og dager da jeg egentlig ikke liker han en gang, men tanken på at han skulle forsvinne ut av livet mitt er klump i magen-vond. Jeg tror nesten jeg må si til deg at du vet det når du er der. For det kan hende det føles helt, helt annerledes for deg.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2019 #5 Skrevet 8. februar 2019 For min del (og mannens del for den saks skyld) så bare visste vi det, jeg kjente tidlig at jeg elsket han, selv om jeg ikke helt skjønte at det var det det var med en gang😊 Vi er sammen på 4.året nå, gift i 1,5 år ca, og hos oss blir det bare en dypere og enda mer ekte og intimt, men den slitsomme fjortis-følelsen har roet seg da, for det er ganske slitsomt (på en god og deilig måte) å ikke ha hodet med i det hele tatt, og kun tenke, drømme og gå og vente på neste mld fra han. I dag er det morsomt å tenke på hvor fjern vi var🙈😅 Men ja, som sagt, vi bare visste at det var oss to og foreløpig er vi svært forelsket ennå, samt at det har grodd til noe mye mer og sterkere. Jeg var forøvrig 35 når jeg traff han, og jeg var den gang helt uinteressert i menn, skulle aldri ha en mann og klarte jeg fint alene med barnet mitt. Jeg har endel ting og tang fra tidligere som gir meg problemer med tillit, trygget, kjærlighet osv, men han ser forbi alt det og elsker meg nøyaktig slik jeg er Anonymkode: 742f5...149
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2019 #6 Skrevet 8. februar 2019 Man kan være evig forelsket OG leve i ekte kjærlighet. Forelsket går ikke nødvendigvis over. Man vet det er rett når man «har landet». Man er hjemme med den man hører sammen med. 12 år sammen og like nyforelsket. Anonymkode: 2a164...3ba
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2019 #7 Skrevet 8. februar 2019 Tusen takk for fine svar alle sammen. Jeg tror det er kjærlighet, det er en ro og et ønske om å være sammen med som jeg rett og slett ikke kommer unna. Anonymkode: 7fa8b...00d
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2019 #8 Skrevet 8. februar 2019 Jeg leste dette sitatet et sted : "Every day I fall in love with you more and more. Well, not every day. Yesterday you were pretty annoying." Det summerer det opp ganske fint, synes jeg Anonymkode: 5d178...800
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2019 #9 Skrevet 8. februar 2019 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Tusen takk for fine svar alle sammen. Jeg tror det er kjærlighet, det er en ro og et ønske om å være sammen med som jeg rett og slett ikke kommer unna. Anonymkode: 7fa8b...00d Er følelsene gjensidig? Anonymkode: 7e8e7...aca
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2019 #10 Skrevet 8. februar 2019 13 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg leste dette sitatet et sted : "Every day I fall in love with you more and more. Well, not every day. Yesterday you were pretty annoying." Det summerer det opp ganske fint, synes jeg Anonymkode: 5d178...800 Ja!☺️ Anonymkode: 7e8e7...aca
Heelsordie Skrevet 8. februar 2019 #11 Skrevet 8. februar 2019 On 2/7/2019 at 5:10 AM, Anonym bruker said: Når går forelskelse over, og blir enten til kjærlighet eller til ingenting? Og hvordan vet man at det er det ene eller det andre? Hvordan vet man at dette er noe å satse på? Grunnen til at jeg spør, er at jeg for første gang i livet er forelsket. Jeg har alltid hatt problemer med følelser, men har gått i terapi, fått hjelp og opplever plutselig at jeg ikke vet noe om hvordan denne delen av voksenlivet fungerer. Anonymkode: 7fa8b...00d Mener å ha lest at de stormende følelsene varer i 3 til 6 mnd. Den kjemiske reaksjonen i hjernen altså. Jeg har opplevd før at følelsene forsvant da vi flyttet inn sammen. Det var ikke ekte. Med nåværende samboer (som er den eneste jeg faktisk har elsket) flyttet jeg inn hos han etter en uke... ingen luftslott sprakk som første gangen. Det var hverdag og samboerskap fra starten og ingen illusjoner. Det eneste som hjelper er tid men noen ting er gode indikasjoner: Dropper dere ting dere er opptatt av for å være sammen? Dette vil som regel endre seg. Fungerer sexlivet? Attraksjon er viktig. Snakker dere om alt eller presenterer dere "den beste versjonen" i starten (sistnevnte er vanlig) Gjør dere dere til? Later du som om du er interessert i eller vil ting du ikke vil for hans del? Eller er du deg selv? Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå