Må bare si det til noen. Ang adopsjon

[Anonym bruker]

Min mann har søkt om å få adoptere min datter, han fikk avslag.

Og jeg er så lettet pga det nå. Den gangen var jeg trist. Men er så glad nå. Jeg har ombestemt meg. Han får ikke adoptere. Det skal jeg ikke si til han. Håper at tema ikke kommer opp igjen, på leeeeeeenge.

Måtte bare få det ut en plass. Stebarnsadopsjon er ikke bare bare

Anonymkode: 96eb6...2a2

[Anonym bruker]

Hvorfor har du ombestemt deg?

Anonymkode: b078b...6ff

[Anonym bruker]

Ok.. men hva får du ut av å fortelle oss dette uten å si noe mer om hvorfor? 

Om du ønsker tilbakemeldinger av noe slag må du fortelle litt mer..

Anonymkode: 27bda...cb0

[Anonym bruker]

Merkelig tråd ja....

vært gjennom det selv. Fikk først avslag, klaget og fikk medhold. Nå er barnet sikret på en hel annen måte enn før. Det er jeg veldig glad for.

Anonymkode: 20c02...76f

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min mann har søkt om å få adoptere min datter, han fikk avslag.

Og jeg er så lettet pga det nå. Den gangen var jeg trist. Men er så glad nå. Jeg har ombestemt meg. Han får ikke adoptere. Det skal jeg ikke si til han. Håper at tema ikke kommer opp igjen, på leeeeeeenge.

Måtte bare få det ut en plass. Stebarnsadopsjon er ikke bare bare

Anonymkode: 96eb6...2a2

Tar du alltid så lett på store avgjørelser som har enorme konsekvenser for andre?

Anonymkode: a3759...4ad

[Anonym bruker]

For en merkelig ting å lage en tråd om... 

På hvilken måte hjelper dette deg?

Anonymkode: 76398...f0e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For en merkelig ting å lage en tråd om... 

På hvilken måte hjelper dette deg?

Anonymkode: 76398...f0e

Sammenliknet med alt det andre det lages tråder om her inne er ikke dette merkelig i det hele tatt. 

Hun skriver jo at hun bare måtte få sagt det et sted. Å få sette ord på noe vanskelig og betro seg til noen kan være en stor hjelp i seg selv, det. 

Anonymkode: b8f87...9a5

[Anonym bruker]

Kan vel være at forholdet skrangler? 

Anonymkode: b2dea...004

[Anonym bruker]

On 2/6/2019 at 2:20 PM, Anonym bruker said:

Min mann har søkt om å få adoptere min datter, han fikk avslag.

Og jeg er så lettet pga det nå. Den gangen var jeg trist. Men er så glad nå. Jeg har ombestemt meg. Han får ikke adoptere. Det skal jeg ikke si til han. Håper at tema ikke kommer opp igjen, på leeeeeeenge.

Måtte bare få det ut en plass. Stebarnsadopsjon er ikke bare bare

Anonymkode: 96eb6...2a2

er så og si helt umulig nesten dessverre

Anonymkode: 8622c...2bc

[Anonym bruker]

På 6.2.2019 den 19.05, Anonym bruker skrev:

Sammenliknet med alt det andre det lages tråder om her inne er ikke dette merkelig i det hele tatt. 

Hun skriver jo at hun bare måtte få sagt det et sted. Å få sette ord på noe vanskelig og betro seg til noen kan være en stor hjelp i seg selv, det. 

Anonymkode: b8f87...9a5

Tusen takk. Stemmer det. Kan ikke si det til noen ellers. 

Anonymkode: 96eb6...2a2

[Anonym bruker]

Så rart. Vi venter på svar på klagen, og håper jeg får medhold der. Selvom jeg har lyst å skilles fra mannen så betyr ikke det at jeg ikke ønsker han skal være barnets far. Det er jo en helvetes prosess og ikke noe jeg angrer på sånn helt ut av det blå. Vi har jo snakket om at det må gjelde selvom vi skulle gå fra hverabdre?

Anonymkode: 5113f...046

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så rart. Vi venter på svar på klagen, og håper jeg får medhold der. Selvom jeg har lyst å skilles fra mannen så betyr ikke det at jeg ikke ønsker han skal være barnets far. Det er jo en helvetes prosess og ikke noe jeg angrer på sånn helt ut av det blå. Vi har jo snakket om at det må gjelde selvom vi skulle gå fra hverabdre?

Anonymkode: 5113f...046

Vi skal ikke skilles 

Anonymkode: 96eb6...2a2

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi skal ikke skilles 

Anonymkode: 96eb6...2a2

Neida, men hvorfor har dere valgt den store jobben med å gå gjennom den prosessen hvis du alikevel angrer? det er jo veldig spesielt 

Anonymkode: 5113f...046

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så rart. Vi venter på svar på klagen, og håper jeg får medhold der. Selvom jeg har lyst å skilles fra mannen så betyr ikke det at jeg ikke ønsker han skal være barnets far. Det er jo en helvetes prosess og ikke noe jeg angrer på sånn helt ut av det blå. Vi har jo snakket om at det må gjelde selvom vi skulle gå fra hverabdre?

Anonymkode: 5113f...046

Dere kan nesten forvente avslag på klage (samme behandler), men da blir den sendt videre automatisk til gjennomgang av bufdir. Der fikk vi medhold. 

Hvorfor fikk dere avslag i første omgang? 

Veldig deilig når vi fikk det gjennom. Er en utrolig slitsom og omstendelig prosess... tok totalt 3 år fra vi sendte søknad til vi fikk det godkjent.

Anonymkode: 20c02...76f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere kan nesten forvente avslag på klage (samme behandler), men da blir den sendt videre automatisk til gjennomgang av bufdir. Der fikk vi medhold. 

Hvorfor fikk dere avslag i første omgang? 

Veldig deilig når vi fikk det gjennom. Er en utrolig slitsom og omstendelig prosess... tok totalt 3 år fra vi sendte søknad til vi fikk det godkjent.

Anonymkode: 20c02...76f

Godt å vite! De sa de forventet å behandle klagen innen utgangen av januar, men vi har enda ikke hørt noe. De avslo søknaden fordi de mener at barnet har "sterke emosjonelle bånd" til fars familie. Og far har sagt at han godkjenner adopsjonen, men legger vekt på at barnet og jeg nekter han samvær. Det er så langt unna sannheten som det går an å komme. Barnet er stort nok til å ville dette selv, og vi ventet lenge for å være sikker på at dette er noe hun vil. Synes rapporten fra hjemmebesøket også ga utrykk for at det var en god ide, og vi føler vel vi hadde de på vår side både i samtale med oss og i samtale alene med barnet, men bufetat lokalt var ikke enig.

Vi har holdt på i litt over et år, fikk avslag rett før jul. Det er ikke nødvendigvis så innmari viktig for oss voksne, men for barnet er det ekstremt viktig å føle skikkelig tilhørlighet til kjernefamilien. Biologisk far er ikke en del av hennes liv så jeg forstår ikke hvorfor ikke bare min mann kan få medhold. Det er han som fungerer som far, i ett og alt. Og det er urettferdig at han ikke har rettighetene til det...

Anonymkode: 5113f...046

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Godt å vite! De sa de forventet å behandle klagen innen utgangen av januar, men vi har enda ikke hørt noe. De avslo søknaden fordi de mener at barnet har "sterke emosjonelle bånd" til fars familie. Og far har sagt at han godkjenner adopsjonen, men legger vekt på at barnet og jeg nekter han samvær. Det er så langt unna sannheten som det går an å komme. Barnet er stort nok til å ville dette selv, og vi ventet lenge for å være sikker på at dette er noe hun vil. Synes rapporten fra hjemmebesøket også ga utrykk for at det var en god ide, og vi føler vel vi hadde de på vår side både i samtale med oss og i samtale alene med barnet, men bufetat lokalt var ikke enig.

Vi har holdt på i litt over et år, fikk avslag rett før jul. Det er ikke nødvendigvis så innmari viktig for oss voksne, men for barnet er det ekstremt viktig å føle skikkelig tilhørlighet til kjernefamilien. Biologisk far er ikke en del av hennes liv så jeg forstår ikke hvorfor ikke bare min mann kan få medhold. Det er han som fungerer som far, i ett og alt. Og det er urettferdig at han ikke har rettighetene til det...

Anonymkode: 5113f...046

Hmmm... her var jo saken enda «klarere» sånn sett - barnet har hatt min mann som far fra han var 1,5 år (nå er han straks ungdom).Biologisk far har aldri tatt kontakt etter at barnet var ca 6 mnd og barnet har aldri møtt noen i fars familie. Biologisk far har også i ettertid fått 2 voldsdommer, og har aldri betalt bidrag. Han samtykket også pr tlf, men buf har hatt problemer med å nå gjennom skriftlig da han har vært på rømmen i utlandet de siste årene fra norske myndigheter (han er selv norsk). Allikevel fikk vi 2 avslag hos bufetat... de mente far kanskje ville fatte interesse en gang de beste årene, så derfor ville de ikke hindre den muligheten. 

Bifdir godkjente kjapt. De var heldigvis helt uenig i vurderingen til bufetat. 

Tipper dere får avslag i løpet av mnd, så blir den videresendt. Dere får nok endelig svar rundt sommeren tipper jeg👍🏻

Anonymkode: 20c02...76f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Neida, men hvorfor har dere valgt den store jobben med å gå gjennom den prosessen hvis du alikevel angrer? det er jo veldig spesielt 

Anonymkode: 5113f...046

Det er det vel ikke? Livet er ikke statisk. Ting endrer seg. 

Anonymkode: 80e39...261

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hmmm... her var jo saken enda «klarere» sånn sett - barnet har hatt min mann som far fra han var 1,5 år (nå er han straks ungdom).Biologisk far har aldri tatt kontakt etter at barnet var ca 6 mnd og barnet har aldri møtt noen i fars familie. Biologisk far har også i ettertid fått 2 voldsdommer, og har aldri betalt bidrag. Han samtykket også pr tlf, men buf har hatt problemer med å nå gjennom skriftlig da han har vært på rømmen i utlandet de siste årene fra norske myndigheter (han er selv norsk). Allikevel fikk vi 2 avslag hos bufetat... de mente far kanskje ville fatte interesse en gang de beste årene, så derfor ville de ikke hindre den muligheten. 

Bifdir godkjente kjapt. De var heldigvis helt uenig i vurderingen til bufetat. 

Tipper dere får avslag i løpet av mnd, så blir den videresendt. Dere får nok endelig svar rundt sommeren tipper jeg👍🏻

Anonymkode: 20c02...76f

Ja det er klart! Her har det jo vært samvær i mange år, men siden far oppfører seg som et rasshøl så har ikke barnet lenger lyst å ha kontakt. Det var også fars forslag at mannen min (som har vært i livet fra hun var halvannet) kunne adoptere henne. Så vi får se. Som sagt spiller det ikke så stor rolle for vår del, men det er veldig viktig for henne. Skjønner godt dere (omsider) fikk gjennomslag med den historien der!

Hadde jeg for øvrig trodd at biologisk far her hadde endra seg ville jeg ikke tenkt tanken engang. Men jeg kjenner han og vet at hun aldri kommer til å ha kontakt med han igjen...

Anonymkode: 5113f...046

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det vel ikke? Livet er ikke statisk. Ting endrer seg. 

Anonymkode: 80e39...261

Selvsagt. Men har man først tatt steget og starta på den store prosessen en stebarnsadopsjon er, så bør det være endelig uansett hva som endrer seg. Det var poenget mitt. Jeg har tatt et valg om at jeg ønsker at mannen min skal adoptere barnet mitt uansett hva som skjer med oss. Og når man ikke engang skal skilles så er det rart man angrer på et så stort valg. Men det er nå meg og min mening.

Anonymkode: 5113f...046