Ønsker meg nye venninner

[Anonym bruker]

Jeg er i slutten av 20-årene og ønsker meg nye venninner. I venninnegjengen vår er det kun ei som har barn. Hun har ett barn i 1. klasse. 

Jeg begynner å bli mektig lei av at de er så selvsentrerte og så og si aldri tar kontakt eller prøver å ordne en jentekveld eller noe å finne på. Jeg har prøvd flere ganger nå men det er alltid noen som skal noe og det blir lagt på is. 

Før to av dem fikk seg kjæreste var de nærmest desperate etter å finne på noe og å dra ut hver helg. Vi hadde spillkvelder, dro ut på drinker, dro ut å spiste og bare dro hjem til hverandre etter jobb eller i helgene og koste oss med snacks og snakket om det siste nye. Nå hverken ringer, treffes eller snappes vi noe særlig lenger etter at disse to fikk seg kjærester. Jeg har også kjæreste men har aldri latt forhold stå i veien for å treffe mine venninner. Hun ene har til og med flyttet rett i nærheten av meg (til han) og likevel tar hun ikke kontakt for en tur en gang.

Jeg skjønner at folk er nyforelsket og bare vil være med den de er så forelsket i, men man skal da ikke glemme venner for det? De vet f.eks. alle sammen at jeg sluttet på p-piller i høst fordi vi ville forsøke å få barn, men ingen av dem vet at jeg allerede har gått igjennom en SA og nå en MA. Jeg har hatt det helt jævelig i 1 uke nå etter MA og er til på 2 kur med Cytotek, og kunne virkelig trengt dem. Men føler de bare er opptatt av sitt og ikke bryr seg..

Synes det er vanskelig å få nye venner også. Hvordan da liksom? Hadde jo håpet på å få noen nye venner gjennom en barselgruppe eller noe slikt, men nå gikk jo ikke dette slik jeg hadde håpet på.

Hva ville dere gjort? Jeg savner venninnene mine men føler meg nesten dum når det kun er meg som prøver å prøver. Spør jeg om vi skal treffes bruker de flere timer/dager på å svare før de noen av dem ikke kan og de andre henger seg på om at vi heller burde ta det en dag alle kan osv. Kjenner jeg begynner å få litt nok egentlig.

Anonymkode: d046b...e4f

[Anonym bruker]

Virker som de ikke er så veldig interessert. Tror bare du blir lei deg hvis du prøver for mye og bare blir avvist gang etter gang. Dessuten kan du egentlig ikke forvente så mye. Jeg er selv 30 år og er stort sett opptatt med jobb, hus og familie. Venner var lettere å holde kontakt med når man er 20 og når det ikke var så mye andre forpliktelser. Jeg blir aldri lei meg dersom ikke folk tar kontakt, for jeg tenker de er opptatte. Noen ganger blir det bare sånn. Hvis jeg vil ha kontakt med noen, oppsøker jeg den kontakten. Jeg har opplevd å blitt avvist noen ganger, og er det tydelig at de ikke er interessert så tenker jeg, ok det kan jeg ikke gjøre noe med. Så dritt på de. Finn noen andre som har lyst å tilbringe tid med deg. Hvordan finner du det? Jo gå på noe trening feks. Tur, vet ikke hva du er interessert i eller hva som finnes der du bor, gjør noe nytt og spennende. Et kurs eller noe. Håper du blir gravid. Det er sant at man treffer nye mennesker i ettertid og andre foreldre man kan snakke med. Lykke til🙂 Poenget mitt er: move on og ikke bruk tid på folk som ikke vil være med deg. Det finnes garantert andre som vil.

Anonymkode: cb09c...9c7

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Virker som de ikke er så veldig interessert. Tror bare du blir lei deg hvis du prøver for mye og bare blir avvist gang etter gang. Dessuten kan du egentlig ikke forvente så mye. Jeg er selv 30 år og er stort sett opptatt med jobb, hus og familie. Venner var lettere å holde kontakt med når man er 20 og når det ikke var så mye andre forpliktelser. Jeg blir aldri lei meg dersom ikke folk tar kontakt, for jeg tenker de er opptatte. Noen ganger blir det bare sånn. Hvis jeg vil ha kontakt med noen, oppsøker jeg den kontakten. Jeg har opplevd å blitt avvist noen ganger, og er det tydelig at de ikke er interessert så tenker jeg, ok det kan jeg ikke gjøre noe med. Så dritt på de. Finn noen andre som har lyst å tilbringe tid med deg. Hvordan finner du det? Jo gå på noe trening feks. Tur, vet ikke hva du er interessert i eller hva som finnes der du bor, gjør noe nytt og spennende. Et kurs eller noe. Håper du blir gravid. Det er sant at man treffer nye mennesker i ettertid og andre foreldre man kan snakke med. Lykke til🙂 Poenget mitt er: move on og ikke bruk tid på folk som ikke vil være med deg. Det finnes garantert andre som vil.

Anonymkode: cb09c...9c7

Hadde det bare vært slik at de var opptatt med jobb og familieliv så hadde det vært fult forståelig, men det er kun hun ene som har ett barn. Ingen av de andre (3 andre) har barn eller er gift eller noe slikt. De har bare fått seg kjærester, men man kan da ikke glemme venninner for det? Men du har jo helt rett i det du sier, at man ikke skal gidde å bruke tid på folk som er helt uinteresserte. Det er bare trist da vi har vært venninner i så mange år, og plutselig så bare eksisterer du ikke lenger. Ingen bryr seg en gang om hvordan graviditetsplanene går. Eller om hvordan du har det. Det er rett og slett bare trist synes jeg.

Anonymkode: d046b...e4f

[Anonym bruker]

Hvorfor må dere vente til alle kan? Gjør det noe om dere har jentekvelder med bare 2 eller 3 som kan? 

Anonymkode: 9d2a8...ee2

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor må dere vente til alle kan? Gjør det noe om dere har jentekvelder med bare 2 eller 3 som kan? 

Anonymkode: 9d2a8...ee2

For meg gjør det absolutt ingenting. Synes det er koselig å treffe de om det så er alle samtidig eller 2 eller 3. Er bare så ofte det skjer at hvis den ene skriver at hun ikke kan så henger de andre seg på og skriver at «men da tar vi det heller bare en dag alle kan» og sånn går dagene. Når jeg sitter her og tankene streifer meg om at det faktisk ikke er noen av dem som vet at jeg nettopp fikk beskjed om MA og er i gang med 2. cytotek-kur for å få ut fosteret så blir jeg bare veldig trist! Skjønner bare ikke at de kan være så uinteresserte i å vite hvordan det går med graviditets-forsøkene. Hadde det vært de så hadde jeg jo vært kjempe nysgjerrig og interessert i å vite hvordan det går.

Anonymkode: d046b...e4f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

For meg gjør det absolutt ingenting. Synes det er koselig å treffe de om det så er alle samtidig eller 2 eller 3. Er bare så ofte det skjer at hvis den ene skriver at hun ikke kan så henger de andre seg på og skriver at «men da tar vi det heller bare en dag alle kan» og sånn går dagene. Når jeg sitter her og tankene streifer meg om at det faktisk ikke er noen av dem som vet at jeg nettopp fikk beskjed om MA og er i gang med 2. cytotek-kur for å få ut fosteret så blir jeg bare veldig trist! Skjønner bare ikke at de kan være så uinteresserte i å vite hvordan det går med graviditets-forsøkene. Hadde det vært de så hadde jeg jo vært kjempe nysgjerrig og interessert i å vite hvordan det går.

Anonymkode: d046b...e4f

Ikke inviter alle på gruppemelding, finn på noe med en og en.

Og ikke inviter noen fordi du trenger en klagemur, det blir litt feil fokus...

Anonymkode: 9d2a8...ee2

[Anonym bruker]

Skjønner at du trenger noen å snakke med i den vanskelige tiden. Men har du noen andre du kan snakke med om disse tingene, enn disse vennene. Familie?

Når de ikke er travle med jobb og familie er det vel ganske tydelig at de ikke er interesserte dersom de ikke en gang gidder å svare. Eller at de ikke spør hvordan det går. Eller at de ikke finner en ny dato med en gang hvis det ikke passer. å si at man tar det en annen gang er jo veldig lite konkret og det kan bli lenge til. Det er jo litt trist, men kanskje du bare skal si at de får ta kontakt med deg når de har lyst for nå har du spørt så mange ganger og gidder ikke å mase mer.

Anonymkode: cb09c...9c7

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i slutten av 20-årene og ønsker meg nye venninner. I venninnegjengen vår er det kun ei som har barn. Hun har ett barn i 1. klasse. 

Jeg begynner å bli mektig lei av at de er så selvsentrerte og så og si aldri tar kontakt eller prøver å ordne en jentekveld eller noe å finne på. Jeg har prøvd flere ganger nå men det er alltid noen som skal noe og det blir lagt på is. 

Før to av dem fikk seg kjæreste var de nærmest desperate etter å finne på noe og å dra ut hver helg. Vi hadde spillkvelder, dro ut på drinker, dro ut å spiste og bare dro hjem til hverandre etter jobb eller i helgene og koste oss med snacks og snakket om det siste nye. Nå hverken ringer, treffes eller snappes vi noe særlig lenger etter at disse to fikk seg kjærester. Jeg har også kjæreste men har aldri latt forhold stå i veien for å treffe mine venninner. Hun ene har til og med flyttet rett i nærheten av meg (til han) og likevel tar hun ikke kontakt for en tur en gang.

Jeg skjønner at folk er nyforelsket og bare vil være med den de er så forelsket i, men man skal da ikke glemme venner for det? De vet f.eks. alle sammen at jeg sluttet på p-piller i høst fordi vi ville forsøke å få barn, men ingen av dem vet at jeg allerede har gått igjennom en SA og nå en MA. Jeg har hatt det helt jævelig i 1 uke nå etter MA og er til på 2 kur med Cytotek, og kunne virkelig trengt dem. Men føler de bare er opptatt av sitt og ikke bryr seg..

Synes det er vanskelig å få nye venner også. Hvordan da liksom? Hadde jo håpet på å få noen nye venner gjennom en barselgruppe eller noe slikt, men nå gikk jo ikke dette slik jeg hadde håpet på.

Hva ville dere gjort? Jeg savner venninnene mine men føler meg nesten dum når det kun er meg som prøver å prøver. Spør jeg om vi skal treffes bruker de flere timer/dager på å svare før de noen av dem ikke kan og de andre henger seg på om at vi heller burde ta det en dag alle kan osv. Kjenner jeg begynner å få litt nok egentlig.

Anonymkode: d046b...e4f

Hvor bor du?

Sånn har jeg det også, altså ingen venner med barn. Det er litt stress og føler ofte at jeg må late som jeg er litt chillere mom enn jeg er hehe. Men her har heldigvis jentene like stort behov for å ses som meg, så vi har startet med brunsj en gang i måneden med bobler og digge oster og chark. Skikkelig kos! Men skjønner det er litt vanskelig når de ikke "kan". Kanskje den forelskelsen bare må få brenne ut litt. Hehe. La den kjøle seg ned, så kanskje de kommer luskende tilbake?

Anonymkode: 59ede...a1c

[Anonym bruker]

Min beste venninne og jeg hadde en laaaang periode fra hverandre da hun giftet seg og fikk barn. Jeg var ærlig med henne og sa i fra at du er et sted jeg ikke er, det er naturlig at vi ikke henger så mye sammen fremover. Men jeg var alltid der når hun trengte meg, da kom jeg alltid. Med Paracet og Kleenex om det var forkjølelse, da hun lå på sykehuset med førstemann pga sykdom ringte hun meg fordi jeg var den eneste som forsto henne og sa de rette tingene. Så i ti år hadde vi vel sporadisk kontakt der vi brukte hverandre der mest i kriser. Nå er vi begge foreldre og voksne damer. Nå er vi tilbake med å treffes jevnlig. Jeg er utrolig glad for at min venninne aksepterte uten å bli sur at jeg ikke var klar for å delta i hennes familieliv. Du virker å ha inntatt en martyrholdning, ingen vet hva jeg har vært gjennom. Jeg er sikker på at om du hadde ringt og sagt du trengte å prate hadde de stilt opp. Selvom å henge sammen og spise is ikke er noe de tar initiativ lengre så betyr ikke det at de ikke bryr seg. Vennskap endrer seg, folk har forskjellige behov. Du sitter hjemme og slikker dine sår alene. 

Ta kontakt da. 

Anonymkode: 3c7a2...8dc

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ikke inviter alle på gruppemelding, finn på noe med en og en.

Og ikke inviter noen fordi du trenger en klagemur, det blir litt feil fokus...

Anonymkode: 9d2a8...ee2

Trenger ingen klagemur.. Har bare lyst til å treffe dem. Dra ut å spise og gjøre ting vi har pleid. Inviterer man bare en så blir de andre muggne. Menmen, jeg skjønner jo at ting ikke er som før, men at man bare plutselig skal bry seg katta om hverandre hadde jeg ikke trodd.

Anonymkode: d046b...e4f

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Trenger ingen klagemur.. Har bare lyst til å treffe dem. Dra ut å spise og gjøre ting vi har pleid. Inviterer man bare en så blir de andre muggne. Menmen, jeg skjønner jo at ting ikke er som før, men at man bare plutselig skal bry seg katta om hverandre hadde jeg ikke trodd.

Anonymkode: d046b...e4f

Det er vel ikke det at de ikke bryr seg, men mer at alle har mye med sitt. De tenker kanskje ikke over at de andre har et reelt behov for å møtes.

Anonymkode: 59ede...a1c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min beste venninne og jeg hadde en laaaang periode fra hverandre da hun giftet seg og fikk barn. Jeg var ærlig med henne og sa i fra at du er et sted jeg ikke er, det er naturlig at vi ikke henger så mye sammen fremover. Men jeg var alltid der når hun trengte meg, da kom jeg alltid. Med Paracet og Kleenex om det var forkjølelse, da hun lå på sykehuset med førstemann pga sykdom ringte hun meg fordi jeg var den eneste som forsto henne og sa de rette tingene. Så i ti år hadde vi vel sporadisk kontakt der vi brukte hverandre der mest i kriser. Nå er vi begge foreldre og voksne damer. Nå er vi tilbake med å treffes jevnlig. Jeg er utrolig glad for at min venninne aksepterte uten å bli sur at jeg ikke var klar for å delta i hennes familieliv. Du virker å ha inntatt en martyrholdning, ingen vet hva jeg har vært gjennom. Jeg er sikker på at om du hadde ringt og sagt du trengte å prate hadde de stilt opp. Selvom å henge sammen og spise is ikke er noe de tar initiativ lengre så betyr ikke det at de ikke bryr seg. Vennskap endrer seg, folk har forskjellige behov. Du sitter hjemme og slikker dine sår alene. 

Ta kontakt da. 

Anonymkode: 3c7a2...8dc

Nå synes jeg du skal roe deg med anklagene du kommer om meg! Jeg savner dem og har ingen behov for å «klage» til dem. Dette er ikke snakk om én person, men 4 stk. Jeg spurte de i forrige uke om de ville treffes en dag for å ut å spise eller bare chille hos en av oss. De brukte både flere timer/dag på å svare (vi har egen gruppechat for invitasjoner osv). 2 av dem hadde mye å gjøre (noe som er helt greit) mens 2 av de andre svarte at da kunne vi heller ha det til gode og ta det en dag alle kan. Dette har skjedd flere ganger og dagene bare går og vi treffes ikke. Har fortsatt en vin liggende hjemme siden i sommer som jeg kjøpte til hun ene som takk for at hun hadde vannet blomst for oss da vi var på ferie. Har sagt det til henne at jeg både kan komme med den til henne eller at hun kan hente den, men bare fått beskjed om at jeg kan ta den med hvis vi skal på fest eller noe en gang.

Det er ingen her som har et familieliv. Kun hun ene som har et barn som går i 1. klasse. 

Jeg har både samboer og familie, så jeg sitter ikke hjemme å «slikker mine sår» alene. Hva jeg har vært igjennom er ikke poenget her. Jeg savner bare venninnene mine.

Anonymkode: d046b...e4f

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå synes jeg du skal roe deg med anklagene du kommer om meg! Jeg savner dem og har ingen behov for å «klage» til dem. Dette er ikke snakk om én person, men 4 stk. Jeg spurte de i forrige uke om de ville treffes en dag for å ut å spise eller bare chille hos en av oss. De brukte både flere timer/dag på å svare (vi har egen gruppechat for invitasjoner osv). 2 av dem hadde mye å gjøre (noe som er helt greit) mens 2 av de andre svarte at da kunne vi heller ha det til gode og ta det en dag alle kan. Dette har skjedd flere ganger og dagene bare går og vi treffes ikke. Har fortsatt en vin liggende hjemme siden i sommer som jeg kjøpte til hun ene som takk for at hun hadde vannet blomst for oss da vi var på ferie. Har sagt det til henne at jeg både kan komme med den til henne eller at hun kan hente den, men bare fått beskjed om at jeg kan ta den med hvis vi skal på fest eller noe en gang.

Det er ingen her som har et familieliv. Kun hun ene som har et barn som går i 1. klasse. 

Jeg har både samboer og familie, så jeg sitter ikke hjemme å «slikker mine sår» alene. Hva jeg har vært igjennom er ikke poenget her. Jeg savner bare venninnene mine.

Anonymkode: d046b...e4f

Men da er ikke de to interessert i å treffe deg da. Og jo, på det tidspunktet du trekker frem SA og MA og at ingen av de vet noe så blir du en martyr. 

 

Anonymkode: 3c7a2...8dc

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner at du trenger noen å snakke med i den vanskelige tiden. Men har du noen andre du kan snakke med om disse tingene, enn disse vennene. Familie?

Når de ikke er travle med jobb og familie er det vel ganske tydelig at de ikke er interesserte dersom de ikke en gang gidder å svare. Eller at de ikke spør hvordan det går. Eller at de ikke finner en ny dato med en gang hvis det ikke passer. å si at man tar det en annen gang er jo veldig lite konkret og det kan bli lenge til. Det er jo litt trist, men kanskje du bare skal si at de får ta kontakt med deg når de har lyst for nå har du spørt så mange ganger og gidder ikke å mase mer.

Anonymkode: cb09c...9c7

Jada, jeg har både en flott samboer og familie som er her for meg gjennom dette. Det går vel mer på det du sier at ikke det blir tatt initiativ til å finne en ny dato og dagene bare går. Før sommeren møttes vi ofte bare for å catche up om hvordan det går, siste nye osv. Nå virker det som ingen bryr seg katta om hva som skjer i livene til hverandre. 

Anonymkode: d046b...e4f

[Anonym bruker]

Sikkert lurt å finne seg noen nye venner du kan henge sammen med. Man kan vel aldri bli kjent med for mange, så er du der hvis de plutselig har lyst å treffe deg igjen. Vanskelig å si helt sikkert hvordan de tenker og hvorfor, blir jo bare spekulasjoner. Så vær åpen for nye vennskap og ikke vær bitter på dine gamle. Kanskje det ordner seg med tiden eller så blir de bare borte. Kanskje de også har funnet seg nye venner? Ønsker deg det beste.

Anonymkode: cb09c...9c7

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Menmen, jeg skjønner jo at ting ikke er som før, men at man bare plutselig skal bry seg katta om hverandre hadde jeg ikke trodd.

Anonymkode: d046b...e4f

Oi... Jo, du trenger visst en klagemur. Nå kom martyrminen fram.

Anonymkode: 9d2a8...ee2

[Anonym bruker]

Peil deg ut hun ene du trives best med i gjengen, og spør bare henne om dere skal treffes. Dere trenger ikke være hele gjengen for å finne på noe. Hør med en av ganga i stedet. 

Anonymkode: 16f29...f22

[topaz]

Føler med deg, HI! Det høres ut som venninnene dine er i sine egne bobler akkurat nå.

Kjenner meg godt igjen. Du er i en alder der det ofte skjer mye forandringer i hvordan man er sammen med venner. Jeg hadde det så gøy med venner og fester og lunsjer og turer etc med venninner fra begynnelsen til slutten av tjueårene. Men så begynte vi å bli etablerte og fikk faste jobber og kjøpte leiligheter og etter hvert ble folk gravide og fikk barn. Det ble færre av sammenkomstene. Har selv hatt perioder der det har gått laaaaang tid mellom hver gang jeg får til å treffe venner. Men de vennene jeg treffer er av den typen at det ikke betyr så mye for meg om jeg ser de hver uke eller hvert år. Vi er på samme bølgelengde når vi treffes. Er det det du savner? For da kan det være lurt å finne noen nye venner. Men vit at du ikke er alene - slutten av tjueåra, begynnelsen av tredveåra er en skikkelig overgangsfase for mange!