Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #1 Skrevet 4. februar 2019 Jeg er småbarnsmor. Gift. Har en utdanning på Masternivå. Elsker jobben min og elsker mannen min. Og selvsagt barna mine. Er litt sosial, kunne sikkert vært bedre der, men... Trener litt. Dette er den folk ser, dette er meg. En del av meg... I mitt hode er jeg også den 13 år gamle jenta som ble fjernet (heldigvis!) av barnevernet. Den jenta som ble seksuelt misbrukt av sin far og noen av hans venner. Både vaginalt og analt. Den jenta, den delen av meg kommer frem til tider, som i natt/dag. Jeg ER ikke henne lengre, jeg vil ikke være henne lengre. Jeg vil ikke at hun skal være en del av meg mer. Jeg vil heller være den andre delen av meg. Anonymkode: 2975b...f0e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #2 Skrevet 4. februar 2019 Har du fått noe hjelp til å bearbeide dette også etter du ble voksen? Anonymkode: ce3c4...136
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #3 Skrevet 4. februar 2019 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Har du fått noe hjelp til å bearbeide dette også etter du ble voksen? Anonymkode: ce3c4...136 Mye terapi da jeg var tenåring, ikke noe i voksen alder. Anonymkode: 2975b...f0e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #4 Skrevet 4. februar 2019 54 minutter siden, Anonym bruker skrev: Mye terapi da jeg var tenåring, ikke noe i voksen alder. Anonymkode: 2975b...f0e Det er nok kanskje behov for noen runder nå, med ditt voksne jeg. Ta kontakt med fastlegen og få henvisning. Anonymkode: ce3c4...136
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #5 Skrevet 4. februar 2019 Du er ikke den jenta nå, men hennes opplevelser, sammen med mye annet, har vært med på å forme deg så du har blitt den du er nå. Anonymkode: 3e1a6...05e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #6 Skrevet 4. februar 2019 Jeg har selv opplevd traumer i barndommen. Jeg trodde jeg hadde klart å bearbeide dette ferdig og lagt det bak meg. Men de ble vekket til live da jeg fikk barn. Ofte når jeg ser på egne barn får jeg flashback til egen barndom og blir redd for å ikke klare å beskytte de. Dette er ikke noe som påvirker barna, men jeg er på vakt. Jeg valgte ny runde i terapi, min reaksjon var helt vanlig sa psykologen. Jeg fikk vel ikke sånn kjempe mye ut av terapien andre gang, men noe tok jeg med meg. Kan dette også være tilfellet for deg? Anonymkode: cab8b...4da
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #7 Skrevet 4. februar 2019 Barndommen din vil alltid være med deg HI, men husk at du er så mye mer enn det. Alt det du har fått til familie og utdannelse er din fortjeneste. Dette er også deg. Alle har vi med oss sår og vonde opplevelser, ikke for å undergrave det du har opplevd for det er fryktelig. Men husk at alle du møter har med seg noe baggasje. Noen har skilte foreldre, noen har blitt mobbet. Noen har opplevd å mislykkes på skolen eller å miste noen som sto dem nær. Anonymkode: c86ac...dc0
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #8 Skrevet 4. februar 2019 Klem til deg ❤️ Og så håper jeg av hele mitt hjerte at faren din råtner i helvete i evig pinsel. Anonymkode: 24743...49a
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #10 Skrevet 4. februar 2019 Beklager sent svar. Og takk! Har vært på jobb. Av og til bare kommer det tilbake. De fleste dagene er bra. Jeg får ikke sove, jeg blir så satt inn i det som skjedde. Det tar så mye energi. Jeg skal ta en telefon til min fastlege. Anonymkode: 2975b...f0e
Anonym bruker Skrevet 4. februar 2019 #11 Skrevet 4. februar 2019 Ring legen din og få en henvisning. Det vil gjøre deg godt. Og som svar på spørsmålet ditt vil jeg si: deg er DU, og bare DU som skal bestemme hvem du er. Høres ut som «mamma» og «ektefelle» kan være gode valg for deg 🧡. Den lille jenta inni deg som ble forrådt så grusomt den gangen kan du ta vare på inni hjertet ditt, nå er hun beskyttet av deg, en klok og reflektert voksenperson. Gi henne masse omsorg og varme, og stell pent med voksen-varianten av henne også. Varme klemmer ❤️ Anonymkode: cb949...695
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2019 #12 Skrevet 5. februar 2019 Du kan selv definere hva og hvem du vil være. Jeg har også en betent historie, men det er ikke den ene delen av livet mitt som skal få sette det endelige stempel på hvem jeg er. Jeg er - sett utenfra - en dame med gjennomgående godt humør, masse energi og en inspirerende person. Jeg er blitt klokere av å ha mye vondt i bagasjen, men jeg er ikke et "offer", eller som amerikanerne sier, "a survivor". Jeg har ikke vært i Auschwitz. Og mitt liv er ikke en skrekknovelle der bloddryppende detaljer skal ta fokus. Jeg er den jeg ønsker å være, og resten av livet skal jeg bruke til å bli meg selv i stadig større grad. Anonymkode: 914e9...b89
Anonym bruker Skrevet 5. februar 2019 #13 Skrevet 5. februar 2019 11 timer siden, Anonym bruker skrev: Ring legen din og få en henvisning. Det vil gjøre deg godt. Og som svar på spørsmålet ditt vil jeg si: deg er DU, og bare DU som skal bestemme hvem du er. Høres ut som «mamma» og «ektefelle» kan være gode valg for deg 🧡. Den lille jenta inni deg som ble forrådt så grusomt den gangen kan du ta vare på inni hjertet ditt, nå er hun beskyttet av deg, en klok og reflektert voksenperson. Gi henne masse omsorg og varme, og stell pent med voksen-varianten av henne også. Varme klemmer ❤️ Anonymkode: cb949...695 Takk. Jeg har hatt enda en søvnløs natt. Jeg leste det du skrev og begynte å gråte. Det var rart å gråte igjen... Jeg gråter sjelden. Jeg har jo gått igjennom behandling, både fysisk og med psykolog. Dengang da. Jeg trodde at det var ferdigbehandlet. Men så, noe trigget mimnet og jeg er abselutt satt ut. Jeg tar vare på barna mine, min mann vet om dette. Så får vi bare gå igjennom alt det på nytt. Ett steg av gangen, ett steg av gangen... Anonymkode: 2975b...f0e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå