Synst det er trist og ikke skal ha flere barn😑 flere?

[Anonym bruker]

Vi har 5 tilsammen så vi har nokk og styre med og følge opp. Minste er snart 1 år og begynt å bli aktiv😋 jeg har lyst på en til men vet det kommer til å velte lasset totalt🙄 vi har 5 barn fra 10 mnder til 14 år så har nokk og følge opp. Men allikevel så synst jeg det er så trist å aldri skal være gravid igjenn og føde, den følelsen ♥️ driver og selger unna babyklær og utstyr og syns det er veldig trist egentlig 😭

Er 32 år. Flere som føler det slik? På en måte synst jeg det er deilig også og ikke skal ha flere og barna vokser til men allikevel tenker jeg slik. 

Sikkert masse skrivefeil. 

 

Anonymkode: 65c3a...bdc

[Anonym bruker]

Ja er 33 år og alene med tre barn. Ønsker meg veldig ett barn til, men ser jo at det ikke er realistisk. Hadde tatt så lang tid å møte noen, være kjærester, flytte sammen, finne ut at man skal ha barn, lage og bære fram at jeg sikkert hadde vært 40 og vel så det innen den tid.

Synes det er kjempetrist å tenke på 😔

Anonymkode: 1d502...33b

[Anonym bruker]

Huff, ja jeg er en av de som syns det er trist! Jeg er under 30 og har 2 barn. Minste er 3 år nå. Vi var ikke sikker på om vi ville ha to en gang og vi skulle IKKE ha flere. Jeg syns småbarnsperioden er et helvete.. Men når minste vokste litt til, så begynte jeg å lengte etter et nyfødt liten nurk. Skal jeg aldri oppleve det igjen? Den koselige første tiden når man skal bli kjent og alt babyen gjør er å ligge og sove på deg. Det er slitsomt, men akk så koselig! Jeg har heller ingen venninner så jeg får ikke noe babykos der. 

Det er dessverre ikke realistisk å få flere barn. Vi har ikke økonomi eller plass til flere, og jeg tror en til ville ha veltet lasset i hverdagen. De to vi har er krevende nok og må alltid ha en voksen på seg. Jeg gleder meg over at jeg er under 40 når ungene forlater redet, men samtidig.. Hva skal jeg gjøre da?! Håper jeg ikke angrer på at det ikke ble flere.. 

Anonymkode: bb15a...919

[Anonym bruker]

Nei. Jeg kjenner meg helt ferdig. Vi har tre barn og nå begynner det å bli levelig og ikke bare overlevelse. Da minste var liten tenkte jeg litt på det, men nå stortrives jeg med livet med store barn.

Anonymkode: 15f7b...437

[Løvinna30]

Det er alltid trist når det er siste gang. Men sånn tror jeg mange har det. 

Og en eller annen unge må være sistemann og det er jo trist uansett hvor mange barn man har .. 

Vi har tre barn og minste baby nå som er sistemann, jeg lever i håpet om å få siste lille baby om kanskje seks år .. men innerst inne håper jeg at jeg har mista lysten på flere små jo eldre barna blir  

 

[Anonym bruker]

Trist er det ikke, men et visst vemod over at en nydelig periode i livet er forbi kjenner jeg på.

Anonymkode: e6e88...f1f

[Anonym bruker]

Koser meg med minsten hjemme nå, men tre er nok. Gleder meg mer til vi kan gjøre alt som en familie. Nå må vi dele oss mye, minsten(snart 4 mnd) er nysgjerrig, så det blir for lenge og for kaldt å være med i vogna en hel dag ute, mens de andre er i akebakken. Jeg er mye låst her hjemme med han, men neste år er vi med alle sammen. Så glad for de tre vi har, og gleder meg til siste har blitt over året.

Anonymkode: 0dadb...314

[Anonym bruker]

Jeg fikk bare et barn, har ny mann som ikke har barn fra før, og jeg syns det er skikkelig sårt å ikke kunne gi han egne barn. Jeg har selv alltid drømt om minst 3 barn, men etter alle forsøkene våre og beskjeden fra legene om at det ikke er mulig har jeg med sorg prøvd å innfinne meg med at det ble med dette ene. 

Vi vurderte eggdonasjon nå siden det mest sannsynlig skulle bli tillat i Norge, men der kom det et lite møkkaparti og stoppet det. Vi kan selvsagt reise til utlandet, men jeg er så redd for at vi ikke skal lykkes der heller, jeg har fått for mange negative resultater på forsøkene våre, slik at nå orker jeg ikke mer. Mannen har heldigvis falt til ro med det for lenge siden og finner positive sider ved at vi ikke får barn, og jeg elsker han for det.

Anonymkode: 7d522...1b9

[Anonym bruker]

Jeg følte på en stor sorg da babyperioden var over. En epoke var over. Jeg kan ikke få flere barn , siden jeg har hatt to alvorlige svangerskaps forgiftninger og to for tidlig fødte barn. Så helsa satte en stopper. 

Jeg tror det er mere sorg over en epoke, enn at man egentlig vil ha flere barn. 

Anonymkode: b86ca...895

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Jeg kjenner meg helt ferdig. Vi har tre barn og nå begynner det å bli levelig og ikke bare overlevelse. Da minste var liten tenkte jeg litt på det, men nå stortrives jeg med livet med store barn.

Anonymkode: 15f7b...437

Enig med deg 😊

Anonymkode: b86ca...895

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg hadde det slik da barna var yngre, men ikke nå lenger. Men, så fikk jeg ny mann uten barn og diskusjonen kom opp, og vi skal prøve å få barn sammen. Det er jo kjempehyggelig, men det som da er vemodig er tanken på å måtte sette mitt nå ganske «frie» voksenliv på pause, for å måtte innrette livet etter en liten skapning som trenger tilsyn hele tiden. Jeg gleder meg selvfølgelig til det, men det er jammen mange fordeler med store barn også 😅

En annen ting er at jeg er redd for at det minste barnet skal få det bedre enn hva de eldste hadde. Bedre økonomi, mer erfaring osv gjør jo til at barndommene deres ikke har samme forutsetninger, og jeg vil ikke at mine eldste barn skal føle at jeg er mer glad i yngste og gir det mer enn hva de har fått. Teit og rar tanke, men den er der🙈