Føler jeg er den eneste med enebarn

[Anonym bruker]

Flere her som kun har ett barn, og som mest sannsynelig stopper på en? 
Jeg er alene og vært det i flere år, og barnet vil helt garantert ha fylt 10 år eller mer, om jeg skulle truffet noen og fått et barn til. Så å få et søsken med ikke så altfor mange års aldersforskjell er lite sannsynelig. Barnet er 6 år nå. 

Jeg syntes det er veldig sårt, både for barnet nå, og senere i livet, og for meg. Hadde alltid sett for meg 2-3 barn. Men, sånn har det nå blitt. 

Hva tenker dere om å ha enebarn? Kom gjerne med noe positivt :-) 

 

Anonymkode: 9c488...d3c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Flere her som kun har ett barn, og som mest sannsynelig stopper på en? 
Jeg er alene og vært det i flere år, og barnet vil helt garantert ha fylt 10 år eller mer, om jeg skulle truffet noen og fått et barn til. Så å få et søsken med ikke så altfor mange års aldersforskjell er lite sannsynelig. Barnet er 6 år nå. 

Jeg syntes det er veldig sårt, både for barnet nå, og senere i livet, og for meg. Hadde alltid sett for meg 2-3 barn. Men, sånn har det nå blitt. 

Hva tenker dere om å ha enebarn? Kom gjerne med noe positivt 🙂

 

Anonymkode: 9c488...d3c

Mitt eldste barn var enebarn til han var nesten 8, og jeg angrer ikke på at jeg likevel fikk flere. Hvis du ønsker deg en større familie, hvorfor skal du legge vekk den tanken?

Anonymkode: 5e449...122

[Anonym bruker]

Jeg er i samme båt. 

Har ett barn på 8 år. Har alltid sett for meg å få 3-4 barn, men nå ser det faktisk ut til at jeg ender opp med ett barn. 

Var alene frem til barnet var 2,5 og har vært med nåværende samboer siden den gang, men vi har ikke funnet et godt tidspunkt å få barn på. Jeg har brukt 3,5 år på utdannelse, vi har kjøpt hus osv. Og nå er vi bare blitt en god trio, som reiser mye sammen og har en hverdag som fungerer. 

På en måte er det veldig deilig å være ferdig med babytiden, men på den andre siden så ønsker jeg flere barn (i teorien). Så den er vrien. 

Foreløpig har vi det veldig bra som det er, men hvem vet? Tiden vil vise

Anonymkode: 7a2be...4df

[Anonym bruker]

At det blir stor aldersforskjell setter da ingen stopper for flere barn, vel? Et søsken er et søsken uansett. Når man blir voksen viskes aldersforskjellen ut. 

Anonymkode: 5d4f1...244

[Anonym bruker]

Vi har "bare" ett barn, i alle fall i praksis. Vi er glade for den ene vi fikk, for det viste seg å ikke være så enkelt. Vi var godt voksne da vi endelig fikk den ene vi har, etter flere mislykkede forsøk og mye sykdom. 

Det er ingen selvfølge å kunne få mange barn, og i dag er vi bare glade for at vi i det hele tatt fikk barn. 

Anonymkode: e444e...f03

[Anonym bruker]

Vi er foreldre til kun et barn. Vi ønsket 2 barn og ønsket er der men, det har ikke blitt noe.

  Barnet vårt har  har spesielle behov.

Anonymkode: 2e7ed...b98

[Anonym bruker]

Jeg gar en jente på 10. Jeg mister sommeren i fjor i 12 uke.. og siden jeg er 41 år nå så blir hun nok enebarn for alltid

Anonymkode: dedfb...7d1

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, og misunner ofte de med kun ett barn. Jeg trodde jeg ønsket meg dette livet med mange barn, men jeg er bare utslitt, deprimert og lei meg store deler av tiden  Jeg lurer på hvorfor jeg valgte å sette meg i denne situasjonen frivillig, livet nå er fullstendig utmattende, det er kaos og  mye frustrasjon. Jeg føler jeg går på felgen og mangler overskudd og tålmodighet til å være den mammaen jeg burde vært for de. Jeg burde stoppet på én. Mitt første barn er virkelig en flott og veloppdragen gutt på alle mulig måter. Så snill, vakker, omtenksom, høflig og grei. Jeg kunne ikke bedt om mer fra et barn. Så kom de to neste og er stikk motsatt fra nr. 1. Jeg takler ikke å være mammaen dems, føler jeg sitter i fengsel i dette livet. De gjør bare faen fra morgen til kveld, bryr seg ikke om tilsnakk eller konsekvenser. Krangler og griner uansett hva vi skal gjøre. Jeg er så deprimert av å leve sammen med dem. Det første barnet mitt sa istad at han likte å være med kompiser hjem for da fikk han fred til å spise. Det er såpass ille!

Så prøv å tenk på det positive med å ha et barn, du vet hva du har og slipper utfordringer som kan komme med søsken. Man har fortsatt frihet til å leve litt av det gamle livet sitt. Det er fullstendig borte her, jeg går bare rundt som en grå skygge av meg selv slik jeg en gang var. Man er friere til å reise og oppleve ting. Man har kapasitet til å følge opp det barnet man har på en veldig god måte. Man slipper å måtte stå i babytid, nattevåk og trass samtid som man skal følge opp det første barnet. Det er her jeg begynte å bli deprimert, for det ble fullstendig utmattende. Har lite avlastning. Må bare stå i det.

 

 

Anonymkode: f1ce2...883

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har tre barn, og misunner ofte de med kun ett barn. Jeg trodde jeg ønsket meg dette livet med mange barn, men jeg er bare utslitt, deprimert og lei meg store deler av tiden  Jeg lurer på hvorfor jeg valgte å sette meg i denne situasjonen frivillig, livet nå er fullstendig utmattende, det er kaos og  mye frustrasjon. Jeg føler jeg går på felgen og mangler overskudd og tålmodighet til å være den mammaen jeg burde vært for de. Jeg burde stoppet på én. Mitt første barn er virkelig en flott og veloppdragen gutt på alle mulig måter. Så snill, vakker, omtenksom, høflig og grei. Jeg kunne ikke bedt om mer fra et barn. Så kom de to neste og er stikk motsatt fra nr. 1. Jeg takler ikke å være mammaen dems, føler jeg sitter i fengsel i dette livet. De gjør bare faen fra morgen til kveld, bryr seg ikke om tilsnakk eller konsekvenser. Krangler og griner uansett hva vi skal gjøre. Jeg er så deprimert av å leve sammen med dem. Det første barnet mitt sa istad at han likte å være med kompiser hjem for da fikk han fred til å spise. Det er såpass ille!

Så prøv å tenk på det positive med å ha et barn, du vet hva du har og slipper utfordringer som kan komme med søsken. Man har fortsatt frihet til å leve litt av det gamle livet sitt. Det er fullstendig borte her, jeg går bare rundt som en grå skygge av meg selv slik jeg en gang var. Man er friere til å reise og oppleve ting. Man har kapasitet til å følge opp det barnet man har på en veldig god måte. Man slipper å måtte stå i babytid, nattevåk og trass samtid som man skal følge opp det første barnet. Det er her jeg begynte å bli deprimert, for det ble fullstendig utmattende. Har lite avlastning. Må bare stå i det.

 

 

Anonymkode: f1ce2...883

Jøss. Du er jo slem! For en forferdelig ting å si. Du angrer faktisk på to av barna dine, fordi de ikke er vakre og rolige?

Husk at barna speiler sin oppvekst, deres oppførsel skyldes kun deg. 

Forferdelig. De stakkars barna. 

Anonymkode: 92e48...9c7

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har tre barn, og misunner ofte de med kun ett barn. Jeg trodde jeg ønsket meg dette livet med mange barn, men jeg er bare utslitt, deprimert og lei meg store deler av tiden  Jeg lurer på hvorfor jeg valgte å sette meg i denne situasjonen frivillig, livet nå er fullstendig utmattende, det er kaos og  mye frustrasjon. Jeg føler jeg går på felgen og mangler overskudd og tålmodighet til å være den mammaen jeg burde vært for de. Jeg burde stoppet på én. Mitt første barn er virkelig en flott og veloppdragen gutt på alle mulig måter. Så snill, vakker, omtenksom, høflig og grei. Jeg kunne ikke bedt om mer fra et barn. Så kom de to neste og er stikk motsatt fra nr. 1. Jeg takler ikke å være mammaen dems, føler jeg sitter i fengsel i dette livet. De gjør bare faen fra morgen til kveld, bryr seg ikke om tilsnakk eller konsekvenser. Krangler og griner uansett hva vi skal gjøre. Jeg er så deprimert av å leve sammen med dem. Det første barnet mitt sa istad at han likte å være med kompiser hjem for da fikk han fred til å spise. Det er såpass ille!

Så prøv å tenk på det positive med å ha et barn, du vet hva du har og slipper utfordringer som kan komme med søsken. Man har fortsatt frihet til å leve litt av det gamle livet sitt. Det er fullstendig borte her, jeg går bare rundt som en grå skygge av meg selv slik jeg en gang var. Man er friere til å reise og oppleve ting. Man har kapasitet til å følge opp det barnet man har på en veldig god måte. Man slipper å måtte stå i babytid, nattevåk og trass samtid som man skal følge opp det første barnet. Det er her jeg begynte å bli deprimert, for det ble fullstendig utmattende. Har lite avlastning. Må bare stå i det.

 

 

Anonymkode: f1ce2...883

Tror kanskje du kunne trengt litt veiledning i hvordan du kommuniserer med barna dine😊

Anonymkode: b1e31...703

[Gjest Aprikos Syltetøy]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Du er jo slem! For en forferdelig ting å si. Du angrer faktisk på to av barna dine, fordi de ikke er vakre og rolige?

Husk at barna speiler sin oppvekst, deres oppførsel skyldes kun deg. 

Forferdelig. De stakkars barna. 

Anonymkode: 92e48...9c7

Slem ting å si?!

du ander mye om hva du snakket om eller?

her har vi en mamma som til de grader er utkjørt. En mamma som iallefall trenger mer oppmuntring enn dette fra deg!! Gå tilbake til skammekroken og prøv å jobb litt med medmenneskelighet!!

til deg mor: jeg forstår hvordan du har det. Vi har to, men det føles innimellom som 10. Nå vet jeg ikke hvor gamle dine er, men dette er en del av småbarnslivet. Jeg tror oppriktig det er mer normalt å føle det du gjør nå enn å ha et slikt rosenrødt liv man er så flink til å fronte. Det er forskjellen på mødre i dag og mødre for 40 + år siden som gjerne fikk liv til å være hjemmeværende mødre. Vi forventes å være superkvinner. Vi skal være kariærefokusert og verdens beste mammaer. Ett sted inni der vil mange av oss møte veggen, og det høres det ut som du har gjort. Kan jeg komme med et tips? Gå til legen og sjekk verdiene dine. Lavt jern, vit d og b kan gjøre at du får mindre energi. Og energi høres ut som noe du trenger i bøtter og spann.

Du er den beste mammaen du kan være for dine barn. Ikke la folk som dette over her gå inn på deg.

en venninne av meg jobber i barnevernet. Hennes sjef hadde sagt en gang at det finnes to typer mødre: en drømmer om å kaste ungene ut av vinduet når det står på. Den andre gjør det. Så det å ha tanker som du har er normalt. Men du er ikke noen dårlig mamma av den grunn ❤️ Hvis du vil, kan du sende en melding. Jeg vet godt hvordan du har det, og selvom det høres fjernt ut nå, så blir det bedre. ❤️ ALLE GODE TANKER TIL DEG!

Og HI:

Jeg forstår savnet og tomrommet. Nå vet jeg ikke noe om deg, din alder eller barnet. Men såfremst du selv ikke føler deg for gammel når barnet ditt er 10-12-15, og du har funnet deg en mann du vil ha barn med, så må vel det være flott å få barn med han? Krysser fingrene for deg ❤️

Endret 2. februar 2019 av Aprikos Syltetøy

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Flere her som kun har ett barn, og som mest sannsynelig stopper på en? 
Jeg er alene og vært det i flere år, og barnet vil helt garantert ha fylt 10 år eller mer, om jeg skulle truffet noen og fått et barn til. Så å få et søsken med ikke så altfor mange års aldersforskjell er lite sannsynelig. Barnet er 6 år nå. 

Jeg syntes det er veldig sårt, både for barnet nå, og senere i livet, og for meg. Hadde alltid sett for meg 2-3 barn. Men, sånn har det nå blitt. 

Hva tenker dere om å ha enebarn? Kom gjerne med noe positivt 🙂

 

Anonymkode: 9c488...d3c

Jeg er eldst i en stor søskenflokk. Jeg har mest kontakt med søster som er 22 år yngre enn meg, enn hun som bare er året yngre enn meg 😉

Anonymkode: c33cf...dc0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har tre barn, og misunner ofte de med kun ett barn. Jeg trodde jeg ønsket meg dette livet med mange barn, men jeg er bare utslitt, deprimert og lei meg store deler av tiden  Jeg lurer på hvorfor jeg valgte å sette meg i denne situasjonen frivillig, livet nå er fullstendig utmattende, det er kaos og  mye frustrasjon. Jeg føler jeg går på felgen og mangler overskudd og tålmodighet til å være den mammaen jeg burde vært for de. Jeg burde stoppet på én. Mitt første barn er virkelig en flott og veloppdragen gutt på alle mulig måter. Så snill, vakker, omtenksom, høflig og grei. Jeg kunne ikke bedt om mer fra et barn. Så kom de to neste og er stikk motsatt fra nr. 1. Jeg takler ikke å være mammaen dems, føler jeg sitter i fengsel i dette livet. De gjør bare faen fra morgen til kveld, bryr seg ikke om tilsnakk eller konsekvenser. Krangler og griner uansett hva vi skal gjøre. Jeg er så deprimert av å leve sammen med dem. Det første barnet mitt sa istad at han likte å være med kompiser hjem for da fikk han fred til å spise. Det er såpass ille!

Så prøv å tenk på det positive med å ha et barn, du vet hva du har og slipper utfordringer som kan komme med søsken. Man har fortsatt frihet til å leve litt av det gamle livet sitt. Det er fullstendig borte her, jeg går bare rundt som en grå skygge av meg selv slik jeg en gang var. Man er friere til å reise og oppleve ting. Man har kapasitet til å følge opp det barnet man har på en veldig god måte. Man slipper å måtte stå i babytid, nattevåk og trass samtid som man skal følge opp det første barnet. Det er her jeg begynte å bli deprimert, for det ble fullstendig utmattende. Har lite avlastning. Må bare stå i det.

 

 

Anonymkode: f1ce2...883

Sender deg en stor klem❤️❤️ 

Anonymkode: 7a2be...4df

[Anonym bruker]

Har ei på 7 år og har ingen planer om å få flere

Anonymkode: e4c96...675

[Anonym bruker]

Jeg har kun ett barn. Hun er 8 år. Masse tid til oppfølging og besøk av venner. Men klart, litt sårt er det. Men jeg har ikke lyst på flere barn, og nå begynner jeg å bli for gammel. Tenker litt på fosterbarn innimellom.

Anonymkode: 37571...61c

[Anonym bruker]

Har en på snart 7 år og ingen planer om å få flere. Vi har det bra som det er og jeg får fulgt opp dette barnet.

Anonymkode: 220c4...802

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har tre barn, og misunner ofte de med kun ett barn. Jeg trodde jeg ønsket meg dette livet med mange barn, men jeg er bare utslitt, deprimert og lei meg store deler av tiden  Jeg lurer på hvorfor jeg valgte å sette meg i denne situasjonen frivillig, livet nå er fullstendig utmattende, det er kaos og  mye frustrasjon. Jeg føler jeg går på felgen og mangler overskudd og tålmodighet til å være den mammaen jeg burde vært for de. Jeg burde stoppet på én. Mitt første barn er virkelig en flott og veloppdragen gutt på alle mulig måter. Så snill, vakker, omtenksom, høflig og grei. Jeg kunne ikke bedt om mer fra et barn. Så kom de to neste og er stikk motsatt fra nr. 1. Jeg takler ikke å være mammaen dems, føler jeg sitter i fengsel i dette livet. De gjør bare faen fra morgen til kveld, bryr seg ikke om tilsnakk eller konsekvenser. Krangler og griner uansett hva vi skal gjøre. Jeg er så deprimert av å leve sammen med dem. Det første barnet mitt sa istad at han likte å være med kompiser hjem for da fikk han fred til å spise. Det er såpass ille!

Så prøv å tenk på det positive med å ha et barn, du vet hva du har og slipper utfordringer som kan komme med søsken. Man har fortsatt frihet til å leve litt av det gamle livet sitt. Det er fullstendig borte her, jeg går bare rundt som en grå skygge av meg selv slik jeg en gang var. Man er friere til å reise og oppleve ting. Man har kapasitet til å følge opp det barnet man har på en veldig god måte. Man slipper å måtte stå i babytid, nattevåk og trass samtid som man skal følge opp det første barnet. Det er her jeg begynte å bli deprimert, for det ble fullstendig utmattende. Har lite avlastning. Må bare stå i det.

 

 

Anonymkode: f1ce2...883

Du skjønner at alt det er DIN feil? Det er jo du som ikke har oppdratt dem riktig. Du har vel brukt nøyaktig de samme teknikkene som du brukte på det lille vidunderbarnet og trodde at det skulle funke. Vel, det gjør det ikke. Barn er forskjellige. Var i akkurat samme situasjon som deg: første var en engel som nærmest ble født ferdig oppdratt, nr. 2 hennes rake motsetning. Elsker og LIKER begge nøyaktig like mye selv om nr. 2 krevde en litt fastere hånd (I OVERFØRT BETYDNING så drit i å kverulere om vold mot barn).

Søk hjelp før du ødelegger ungene enda mer. De merker at mamma ikke liker dem like godt som eldsteprinsen, skjønner du!

 

Anonymkode: 8d567...953

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner at alt det er DIN feil? Det er jo du som ikke har oppdratt dem riktig. Du har vel brukt nøyaktig de samme teknikkene som du brukte på det lille vidunderbarnet og trodde at det skulle funke. Vel, det gjør det ikke. Barn er forskjellige. Var i akkurat samme situasjon som deg: første var en engel som nærmest ble født ferdig oppdratt, nr. 2 hennes rake motsetning. Elsker og LIKER begge nøyaktig like mye selv om nr. 2 krevde en litt fastere hånd (I OVERFØRT BETYDNING så drit i å kverulere om vold mot barn).

Søk hjelp før du ødelegger ungene enda mer. De merker at mamma ikke liker dem like godt som eldsteprinsen, skjønner du!

 

Anonymkode: 8d567...953

Jeg vet omtrent line mye om deg som du gjør om denne stakkars mammaen. Men alikevell nok til å beskylde deg for ø forskjellsbehandle barns dine. DET er DIN feil og vil neppe gi det du er ute etter.

 

så til mitt poeng:

såfremst du ikke kjenner mor, vet du KUN det hun skrev AKKURAT NÅ, et sted hun valgte å tømme seg AKKURAT NÅ. Et sted hun valgte å få utløp for SINE FØLELSER! Såfremst du ikke vet hvordan det virkelig er hjemme hos denne moren, så bør du vite bedre enn å la ett innlegg hvor hun skriver ned sine innerste tanker ligge til grunn for det du beskylder henne for! Håper dine barn er nokså perfekt oppdratt siden du er sø rask til å kritisere andres oppdragelse. Håper du har spent deg godt fast oppå den hvite hesten din. Det er langt ned vet du..

Anonymkode: 46445...d84

[Anonym bruker]

Har en sønn på 7 år. Har et alene siden han ble født (noen småforhold). Kan kkke se for meg at jeg finner meg en noensinne for tror ikke det finnes ordentlig menn lenger. Jeg har møtt altfor mange idioter. 

Har egentlig lyst op en til men jeg vil ikke være alene med to. Er sårt til tider

Anonymkode: 14977...36e

[Anonym bruker]

Og før du setter deg i motangrep (regner nesten med det) så var poenget at det er like lett for meg å si at du forskjellsbehandler barna dine som det er for deg å si at hun oppdrar de feil.

Anonymkode: 46445...d84

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet omtrent line mye om deg som du gjør om denne stakkars mammaen. Men alikevell nok til å beskylde deg for ø forskjellsbehandle barns dine. DET er DIN feil og vil neppe gi det du er ute etter.

 

så til mitt poeng:

såfremst du ikke kjenner mor, vet du KUN det hun skrev AKKURAT NÅ, et sted hun valgte å tømme seg AKKURAT NÅ. Et sted hun valgte å få utløp for SINE FØLELSER! Såfremst du ikke vet hvordan det virkelig er hjemme hos denne moren, så bør du vite bedre enn å la ett innlegg hvor hun skriver ned sine innerste tanker ligge til grunn for det du beskylder henne for! Håper dine barn er nokså perfekt oppdratt siden du er sø rask til å kritisere andres oppdragelse. Håper du har spent deg godt fast oppå den hvite hesten din. Det er langt ned vet du..

Anonymkode: 46445...d84

Gratulerer med tidenes DUMMESTE innlegg. Forskjellsbehandling å bruke ulike teknikker på barn som er veldig forskjellige av natur, faktisk.

Og det mest patetiske er at du faktisk ser for deg at jeg skal ta meg nær av pisspreiket ditt!.

Anonymkode: 8d567...953

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gratulerer med tidenes DUMMESTE innlegg. Forskjellsbehandling å bruke ulike teknikker på barn som er veldig forskjellige av natur, faktisk.

Og det mest patetiske er at du faktisk ser for deg at jeg skal ta meg nær av pisspreiket ditt!.

Anonymkode: 8d567...953

Hei, denne var til deg. Hilsen pisspreikeren du «ikke bryr deg om» 😘

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og før du setter deg i motangrep (regner nesten med det) så var poenget at det er like lett for meg å si at du forskjellsbehandler barna dine som det er for deg å si at hun oppdrar de feil.

Anonymkode: 46445...d84

 

Anonymkode: 46445...d84

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gratulerer med tidenes DUMMESTE innlegg. Forskjellsbehandling å bruke ulike teknikker på barn som er veldig forskjellige av natur, faktisk.

Og det mest patetiske er at du faktisk ser for deg at jeg skal ta meg nær av pisspreiket ditt!.

Anonymkode: 8d567...953

And oh, by the way!

heller dum enn dømmende 😘

Anonymkode: 46445...d84

[Gjest Marihønne]

27 minutes ago, Anonym bruker said:

Du skjønner at alt det er DIN feil? Det er jo du som ikke har oppdratt dem riktig. Du har vel brukt nøyaktig de samme teknikkene som du brukte på det lille vidunderbarnet og trodde at det skulle funke. Vel, det gjør det ikke. Barn er forskjellige. Var i akkurat samme situasjon som deg: første var en engel som nærmest ble født ferdig oppdratt, nr. 2 hennes rake motsetning. Elsker og LIKER begge nøyaktig like mye selv om nr. 2 krevde en litt fastere hånd (I OVERFØRT BETYDNING så drit i å kverulere om vold mot barn).

Søk hjelp før du ødelegger ungene enda mer. De merker at mamma ikke liker dem like godt som eldsteprinsen, skjønner du!

 

Anonymkode: 8d567...953

Fin måte å sparke noen som allerede ligger nede. Sjarmerende karakter

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei, denne var til deg. Hilsen pisspreikeren du «ikke bryr deg om» 😘

 

Anonymkode: 46445...d84

Du tror virkelig ikke jeg skjønte det? Mest sannsynlig innså du hvor ufattelig latterlig kommentaren din var og så forsøkte du å ro deg i land😂

Anonymkode: 8d567...953