Skilsmissebarn, STAKKARS UNGER!

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg skjønner at ting blir mye lettere for mor med en sånn tankegang, det er bare ikke dermed sagt at det er sant.

Anonymkode: ae15c...b2a

Heldigvis er det jo ikke den "tankegangen" man bruker når man planlegger å skilles. Det er jo bare dine fordommer. Skilsmisse er alltid et valg mellom pest og kolera.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det jeg adresserer er " når mor er lykkelig, er barna lykkelige".

Det mener jeg er å fornekte, eller i alle fall å forenkle barnas opplevelse av brudd. Jeg har aldri sagt at ting ikke kan gå seg til etterhvert, men det er heller ikke det jeg kommenterer her. Jeg mener at barn ofte blir mye mindre lykkelige av mors lykke en det enkelte gir uttrykk for i tråden.

Anonymkode: ae15c...b2a

Det som i alle fall IKKE gjør barn lykkelige, er foreldres "white-knuckling" når de egentlig vantrives sammen. Å ofre seg for andre gjør til syvende og sist at ingen blir fornøyd, verken de som ofret seg eller de som var årsaken til ofringen og som liksom skulle nyte godt av det.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Heldigvis er det jo ikke den "tankegangen" man bruker når man planlegger å skilles. Det er jo bare dine fordommer. Skilsmisse er alltid et valg mellom pest og kolera.

Anonymkode: 2d173...a43

Nei, det er ikke mine fordommer - det er folk som skriver at de tenker sånn i denne tråden. Og igjen, det er det jeg kommenterer. Så jo, det er noen som har den tankegangen og som selv bekrefter det. 

Anonymkode: ae15c...b2a

[Anonym bruker]

På 1.2.2019 den 19.54, Anonym bruker skrev:

Mamma er kanskje mer lykkelig når hun ikke bor sammen med pappa som hever stemmen og kjefter hele tiden, så alle i huset går på tå hev (barna inkludert). Kanskje mamma har brukt flere år på å bestemme seg for å gå fordi hun ikke VILLE gi opp så lett. Hva vet dere egentlig om dette hvis dere ikke har vært i et slikt forhold? 

Anonymkode: 4aeb4...d56

Nettopp dette er årsaken til at jeg ikke går fra mannen min. Når kjeftingen starter allerede ved frokostbordet kan jeg ta med barna ut i akebakken eller på stranden. Vi kan bygge dynefort på barnerommet og lese bøker, eller dra på lekeland. Jeg kan sørge for at de får fine dager. Det er fryktelig slitsomt innimellom, men jeg har nå en gang gitt liv til disse vidunderlige skapningene, og så lenge vi bor sammen kan jeg dekke over og kompensere så godt jeg kan. Selvfølgelig er det dager der jeg gjerne skulle styrt meg selv, men dersom det noen gang blir slutt mellom meg og mannen vil jeg være fri og single resten av livet, så jeg savner på ingen måte friheten til å treffe en ny. Dermed kan jeg like gjerne bli, og jobbe for et godt oppvekstmiljø for barna. 

Anonymkode: 5b899...8c7

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er ikke mine fordommer - det er folk som skriver at de tenker sånn i denne tråden. Og igjen, det er det jeg kommenterer. Så jo, det er noen som har den tankegangen og som selv bekrefter det. 

Anonymkode: ae15c...b2a

Nei, de gjør ikke det. Du vrir på deres utsagn og framstiller det som om mødrene her er sikre på at dersom de selv er forelsket, er barna også glade. Men det er det ingen som har sagt. Det de sier, og det som stemmer, er at barna dine har det omtrent så bra som du selv har det: barn av deprimerte foreldre lider under det, og barn av glade og harmoniske foreldre nyter godt av det. At du trenger en stråmann å hamre på for å føle at du har rett i noe er ditt eget problem, du får heller "adressere" det.

Anonymkode: 2d173...a43

[mamma til adhd gutt<3]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp dette er årsaken til at jeg ikke går fra mannen min. Når kjeftingen starter allerede ved frokostbordet kan jeg ta med barna ut i akebakken eller på stranden. Vi kan bygge dynefort på barnerommet og lese bøker, eller dra på lekeland. Jeg kan sørge for at de får fine dager. Det er fryktelig slitsomt innimellom, men jeg har nå en gang gitt liv til disse vidunderlige skapningene, og så lenge vi bor sammen kan jeg dekke over og kompensere så godt jeg kan. Selvfølgelig er det dager der jeg gjerne skulle styrt meg selv, men dersom det noen gang blir slutt mellom meg og mannen vil jeg være fri og single resten av livet, så jeg savner på ingen måte friheten til å treffe en ny. Dermed kan jeg like gjerne bli, og jobbe for et godt oppvekstmiljø for barna. 

Anonymkode: 5b899...8c7

Du blir i ett forhold som er destruktivt for deg og barna? 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dermed kan jeg like gjerne bli, og jobbe for et godt oppvekstmiljø for barna.  

Anonymkode: 5b899...8c7

En veldig god venn av meg fortalte hvordan de hadde det da faren deres (en hustyrann) ble syk og nesten døde. Ved hans sykeseng, da han lå i koma, gikk datteren nesten amok. Hun var så forbanna. Alle minnene fra et liv og en oppvekst på tå hev kom fram, selv om hun var voksen. Hennes bror (kompisen min) hadde også en reaksjon, fordi de begge forsto at faren kunne dø, og at de begge hadde et meget ambivalent og uforløst forhold til ham. Han hadde hatt raseriutbrudd med ujevne mellomrom i deres oppvekst, og gjort det utrygt for dem. Moren hadde glattet over og glattet over, hun hadde også opplevd seg selv som offer for mannens dårlige lynne, og tenkte at hun var "på lag" med barna. 

Og da de to voksne barna tok ut sin reaksjon - gjett hvilken form den fikk? Moren fikk i alle fall ikke noen takknemlighet: de spurte henne begge rasende hvorfor hun ikke hadde fått dem ut av det miljøet, i stedet for å komme med stadige avledningsmanøvrer og overglatting og pinglete motstand. "Du skulle ha skjermet oss, du skulle ha motsagt ham, du skulle ha tatt et valg på våre vegne som kunne ha gitt oss en trygg oppvekst", sa de begge to. En voksen som gjør som du, "holder ut", er bare med på å gjøre dem utrygge. For da har de INGEN allierte, de er dømt til å være sammen med den uberegnelige i hele oppveksten...

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

6 minutter siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Du blir i ett forhold som er destruktivt for deg og barna? 

Det er ikke destruktivt for barna. Jeg er voksen og sterk, og lever greit med det. Jeg elsker uansett å tilbringe tid med barna, og tar dem gjerne med ut på ting alene eller sammen med venner. Barna får tid med en glad mor, og skjermes fra en kjeftende far. Dette går i perioder. 70-80% av tiden er han kjempeflink med ungene, men i periodene hvor han ikke er det holder jeg dem unna. For ordens skyld; det er ikke snakk om vold, men surmuling og konstant kjefting for den minste ting. Hadde vi ikke hatt barn ville jeg gått fra ham for lengst, men nå velger jeg å gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: 5b899...8c7

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En veldig god venn av meg fortalte hvordan de hadde det da faren deres (en hustyrann) ble syk og nesten døde. Ved hans sykeseng, da han lå i koma, gikk datteren nesten amok. Hun var så forbanna. Alle minnene fra et liv og en oppvekst på tå hev kom fram, selv om hun var voksen. Hennes bror (kompisen min) hadde også en reaksjon, fordi de begge forsto at faren kunne dø, og at de begge hadde et meget ambivalent og uforløst forhold til ham. Han hadde hatt raseriutbrudd med ujevne mellomrom i deres oppvekst, og gjort det utrygt for dem. Moren hadde glattet over og glattet over, hun hadde også opplevd seg selv som offer for mannens dårlige lynne, og tenkte at hun var "på lag" med barna. 

Og da de to voksne barna tok ut sin reaksjon - gjett hvilken form den fikk? Moren fikk i alle fall ikke noen takknemlighet: de spurte henne begge rasende hvorfor hun ikke hadde fått dem ut av det miljøet, i stedet for å komme med stadige avledningsmanøvrer og overglatting og pinglete motstand. "Du skulle ha skjermet oss, du skulle ha motsagt ham, du skulle ha tatt et valg på våre vegne som kunne ha gitt oss en trygg oppvekst", sa de begge to. En voksen som gjør som du, "holder ut", er bare med på å gjøre dem utrygge. For da har de INGEN allierte, de er dømt til å være sammen med den uberegnelige i hele oppveksten...

Anonymkode: 2d173...a43

Dette ligner på ingen måte vårt forhold. 

Anonymkode: 5b899...8c7

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke destruktivt for barna. Jeg er voksen og sterk, og lever greit med det. Jeg elsker uansett å tilbringe tid med barna, og tar dem gjerne med ut på ting alene eller sammen med venner. Barna får tid med en glad mor, og skjermes fra en kjeftende far. Dette går i perioder. 70-80% av tiden er han kjempeflink med ungene, men i periodene hvor han ikke er det holder jeg dem unna. For ordens skyld; det er ikke snakk om vold, men surmuling og konstant kjefting for den minste ting. Hadde vi ikke hatt barn ville jeg gått fra ham for lengst, men nå velger jeg å gjøre det beste ut av det. 

Anonymkode: 5b899...8c7

Så du tror at det er ok fordi han er "grei" i 70% av tiden...? Er han så grei at han advarer ungene i forkant av de 30%, da?

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette ligner på ingen måte vårt forhold. 

Anonymkode: 5b899...8c7

Eh, jo. Du er i fornektelsen. Det er DEG de kommer til å være bitre på.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, de gjør ikke det. Du vrir på deres utsagn og framstiller det som om mødrene her er sikre på at dersom de selv er forelsket, er barna også glade. Men det er det ingen som har sagt. Det de sier, og det som stemmer, er at barna dine har det omtrent så bra som du selv har det: barn av deprimerte foreldre lider under det, og barn av glade og harmoniske foreldre nyter godt av det. At du trenger en stråmann å hamre på for å føle at du har rett i noe er ditt eget problem, du får heller "adressere" det.

Anonymkode: 2d173...a43

1.2.2019 den 20.57, mamma til adhd gutt<3 skrev: Barna går først men når foreldrene er lykkelige så er barna det og.

Anonymkode: ae15c...b2a

[Syngensang]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og det er festlig? Jøss. Ond eller dum?

Anonymkode: bad9c...af2

Vi som var unge på 90 talet brukte, og brukar, noko vi kalla ironi. Slå det opp.(eller Google heiter det vel kanskje no) 

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Syngensang skrev:

Vi som var unge på 90 talet brukte, og brukar, noko vi kalla ironi. Slå det opp.(eller Google heiter det vel kanskje no) 

👍🏼👏🏻

Anonymkode: 695f5...69d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

En veldig god venn av meg fortalte hvordan de hadde det da faren deres (en hustyrann) ble syk og nesten døde. Ved hans sykeseng, da han lå i koma, gikk datteren nesten amok. Hun var så forbanna. Alle minnene fra et liv og en oppvekst på tå hev kom fram, selv om hun var voksen. Hennes bror (kompisen min) hadde også en reaksjon, fordi de begge forsto at faren kunne dø, og at de begge hadde et meget ambivalent og uforløst forhold til ham. Han hadde hatt raseriutbrudd med ujevne mellomrom i deres oppvekst, og gjort det utrygt for dem. Moren hadde glattet over og glattet over, hun hadde også opplevd seg selv som offer for mannens dårlige lynne, og tenkte at hun var "på lag" med barna. 

Og da de to voksne barna tok ut sin reaksjon - gjett hvilken form den fikk? Moren fikk i alle fall ikke noen takknemlighet: de spurte henne begge rasende hvorfor hun ikke hadde fått dem ut av det miljøet, i stedet for å komme med stadige avledningsmanøvrer og overglatting og pinglete motstand. "Du skulle ha skjermet oss, du skulle ha motsagt ham, du skulle ha tatt et valg på våre vegne som kunne ha gitt oss en trygg oppvekst", sa de begge to. En voksen som gjør som du, "holder ut", er bare med på å gjøre dem utrygge. For da har de INGEN allierte, de er dømt til å være sammen med den uberegnelige i hele oppveksten...

Anonymkode: 2d173...a43

For å si det sånn jeg kan si akkurat det samme om mine skilte foreldre. 

Ofte drar man noen nye inn i livet og kan ikke si at alle der er gode personer og ønsker barn alt godt. 

Vokste opp hos pappa for der var skolen og alle vennene mine men inn kom stemor og stesøster. Tyranner begge to noe som gjør at jeg sliter med mye idag som voksen. 

Tror heller skilsmissebarn har det fint så lenge foreldrene kan samarbeide og foreldre er foreldre hele tiden. Mange foreldre tror de kun er foreldre 50% av tiden når de skiller seg og det skjønner jeg ikke. 

Tror også mange voksne drar inn nye folk i livene sine for raskt så de ikke gir barna nok tid til å sørge eller venne seg til situasjonen. 

Anonymkode: 795dc...75c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du tror at det er ok fordi han er "grei" i 70% av tiden...? Er han så grei at han advarer ungene i forkant av de 30%, da?

Eh, jo. Du er i fornektelsen. Det er DEG de kommer til å være bitre på.

Anonymkode: 2d173...a43

Takk for omtanken og psykoanalysen basert på noen få setninger på et mammaforum. Den triste historien din er selvfølgelig lei for din venninne og hennes familie, men har null overføringsverdi til min situasjon. Jeg er på ingen måte noe offer. Jeg tar bare barna med ut på det vi vanligvis ville gjort sammen. Om noen taper på det er det han  Jeg ville uansett gjort alt opp igjen. Uten ham ville jeg ikke hatt disse herlige menneskene hos meg, og det mer enn veier opp for periodene med dårlig humør. 

Dersom dette er et utslag av dårlig samvittighet fordi du selv har gitt opp et forhold for tidlig, foreslår jeg at du jobber med det i stedet for å gjøre tilfeldig fremmede til alibi for egen dårlig dømmekraft. 

Anonymkode: 5b899...8c7

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vokste opp hos pappa for der var skolen og alle vennene mine men inn kom stemor og stesøster. Tyranner begge to noe som gjør at jeg sliter med mye idag som voksen. 

Ingen burde slippe tyranner inn i barns liv. Men da bør de heller ikke se gjennom fingrene med det på grunn av et ekteskap.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er på ingen måte noe offer.

Trodde jeg ikke heller, men barna dine er. Hvis 10% av det du sier stemmer, så er de det, men du trenger å føle deg flink som holder ut.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ingen burde slippe tyranner inn i barns liv. Men da bør de heller ikke se gjennom fingrene med det på grunn av et ekteskap.

Anonymkode: 2d173...a43

Jeg er helt enig. Alt kommer jo an på hvordan voksne oppfører seg imellom og hvordan de tar vare på barna opp i det hele. Om det være seg foreldre som er sammen, skilte, steforeldre. 

Foreldre generelt burde kanskje oftere tenke på barnas beste istedenfor sitt eget beste. For det er ikke alle foreldres beste er det beste for barna. 

Anonymkode: 795dc...75c

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dersom dette er et utslag av dårlig samvittighet fordi du selv har gitt opp et forhold for tidlig, foreslår jeg at du jobber med det i stedet for å gjøre tilfeldig fremmede til alibi for egen dårlig dømmekraft. 

Anonymkode: 5b899...8c7

Nei, min samboer døde mange år for tidlig, helt uten min medvirkning. Han var en fantastisk fyr jeg aldri ville ha skilt meg fra. Nettopp derfor klarer jeg å se forskjellen på gode og dårlige forhold.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig. Alt kommer jo an på hvordan voksne oppfører seg imellom og hvordan de tar vare på barna opp i det hele. Om det være seg foreldre som er sammen, skilte, steforeldre. 

Foreldre generelt burde kanskje oftere tenke på barnas beste istedenfor sitt eget beste. For det er ikke alle foreldres beste er det beste for barna. 

Anonymkode: 795dc...75c

Alltid* foreldres beste

Anonymkode: 795dc...75c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig. Alt kommer jo an på hvordan voksne oppfører seg imellom og hvordan de tar vare på barna opp i det hele. Om det være seg foreldre som er sammen, skilte, steforeldre. 

Foreldre generelt burde kanskje oftere tenke på barnas beste istedenfor sitt eget beste. For det er ikke alle foreldres beste er det beste for barna. 

Anonymkode: 795dc...75c

Hvis man går etter det EKTE beste, jo. Ikke hvis man går etter innfall og tilfeldigheter. Men å følge en retning i livet som skaper ekte trivsel, vil alltid gjøre ens nærmeste mer fornøyde også. I tråden her blir folk som skilles beskyldt for å bare følge tilfeldige hugskott. Det er ikke hva familievernterapeutene ser, i alle fall, de ser folk som holder ut og holder ut lenge etter at hele situasjonen har surnet.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trodde jeg ikke heller, men barna dine er. Hvis 10% av det du sier stemmer, så er de det, men du trenger å føle deg flink som holder ut.

Anonymkode: 2d173...a43

Du skrev at deres mor opplevde seg selv som et offer, og der ligger forklaringen på hvorfor situasjonen ikke er overførbar. 

Anonymkode: 5b899...8c7

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du skrev at deres mor opplevde seg selv som et offer, og der ligger forklaringen på hvorfor situasjonen ikke er overførbar. 

Anonymkode: 5b899...8c7

Du lever ikke i en blåkopi av noe annet hjem, nei, der er sikkert noen detaljer som er ulike. Men din tro på at du kan utligne alt det utrygge, og glatte det over når faren deres er kjeftete og sint, da tar du FEIL. Rett og slett feil. Og som vi sier på min dialekt: de får bruke vettet, de som har det. Hvis gubben din ikke har bedre vett, så får du ta ansvar du som ser hvor dårlig dette er for ungene.

Anonymkode: 2d173...a43

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du lever ikke i en blåkopi av noe annet hjem, nei, der er sikkert noen detaljer som er ulike. Men din tro på at du kan utligne alt det utrygge, og glatte det over når faren deres er kjeftete og sint, da tar du FEIL. Rett og slett feil. Og som vi sier på min dialekt: de får bruke vettet, de som har det. Hvis gubben din ikke har bedre vett, så får du ta ansvar du som ser hvor dårlig dette er for ungene.

Anonymkode: 2d173...a43

Det er akkurat det jeg gjør  Du kjenner selvfølgelig ikke min situasjon ut fra denne korte beskrivelsen. Hyggelig at du bryr deg, men dine overforenklede løsninger og populistiske forsøk på psykoanalyse skyter langt utenfor blink. Litt søtt at du, etter å ha lest et bittelite utdrag av et liv som naturlig nok er like komplekst som alle andre liv, tror du vet bedre enn meg som lever det. Du er i alle fall ikke kompetent til å komme med så bastante råd, det er sikkert. 

Anonymkode: 5b899...8c7

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er akkurat det jeg gjør  Du kjenner selvfølgelig ikke min situasjon ut fra denne korte beskrivelsen. Hyggelig at du bryr deg, men dine overforenklede løsninger og populistiske forsøk på psykoanalyse skyter langt utenfor blink. Litt søtt at du, etter å ha lest et bittelite utdrag av et liv som naturlig nok er like komplekst som alle andre liv, tror du vet bedre enn meg som lever det. Du er i alle fall ikke kompetent til å komme med så bastante råd, det er sikkert. 

Anonymkode: 5b899...8c7

Jeg er heeeeeelt overbevist om at du kommer til å fortsette å gjøre det du selv tror er rett. 

Og jeg er også overbevist om at ingen av ungene kommer til å takke deg, og jeg er også overbevist om at de slett ikke lar seg lure til å tro at de lever i et lykkelig hjem. Men det får du ikke vite om før om 20 år, og da har du garantert glemt at jeg sa det samme for lenge siden.

Anonymkode: 2d173...a43