Mannen min gjør jeg ofte ulykkelig.

[Anonym bruker]

Jeg griner nesten hver dag pga hvordan han er. Han sier alltid unnskyld. Men likevel. Vil dette gå over når barna blir eldre? Vi er inne i en hektisk hverdag med tre små barn. Jeg klarer ikke å se for meg å gå fra han. Jeg vil ikke takle at han får seg andre damer. Men er så ufattelig lei av å være lei meg. Ser at det går utover barna også. Jeg drømmer noen ganger om å rømme

Anonymkode: 98dfa...453

[Hjertefru]

Hvordan gjør han deg ulykkelig? Er det ting han sier som sårer eller er det noe han gjør/ikke gjør?

Har du sagt fra til ham?

Hvis du har det så ille at du drømmer om å rømme, sier det meg st du føler du er i et slags fengsel....

Du kan ikke ha det slik i lengden!

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Hjertefru skrev:

Hvordan gjør han deg ulykkelig? Er det ting han sier som sårer eller er det noe han gjør/ikke gjør?

Har du sagt fra til ham?

Hvis du har det så ille at du drømmer om å rømme, sier det meg st du føler du er i et slags fengsel....

Du kan ikke ha det slik i lengden!

Han er mye sint på barna, kjefter på de osv. Jeg får vondt inni hjertet mitt. Og så er han veldig mye sur. Jeg gjør alt for å holde god stemning i huset. Gjør alt for at han ikke skal bli sur. Han gjør mye han også, men da blir han sur/sint. Det er så slitsomt. Ja, forteller hver dag hvordan jeg har det, men da blir han enda surere 😔😔

Anonymkode: 98dfa...453

[Anonym bruker]

Ja, det går utover barna. Ikke bare i fremtiden, men her og nå. Barna dine vokser opp uten trygghet, og en dag kommer de til å spørre deg: «Hvorfor gjorde du ikke noe, mamma?»

Gi barna dine en trygg, kjærlig barndom og gå fra ham. 

Du sier «Jeg gjør alt for at han ikke skal bli sint.» Den setningen alene forteller meg at du lever i et veldig usunt forhold, og det kommer ikke til å endre seg. Du og barna lever i frykt, og du må handle nå. 

«Jeg vil ikke takle at han får seg andre damer». Er det viktigere enn barna dine? 

Anonymkode: 3c5b0...532

[Anonym bruker]

Gi barna dine en trygg og kjærlig oppvekst.

Jeg er 47 år og har ennå ikke tilgitt min mor for at hun valgte å ikke gå fra min far som både slo og trykket oss ned psykisk.. Følte meg ikke trygg hjemme og har slitt med angst og depresjon hele livet pga det.

Anonymkode: a1c49...7cd

[Hjertefru]

«Jeg gjør alt for at han ikke skal bli sint»

Enig i at det sier det meste ja. 

Å leve i frykt er svært destruktivt for deg. Og det går ut over barna at du går rundt og stadig er redd. Et hjem skal være et trygt tilfluktssted, for alle i familien. 

Det er farlig å gamble på at dette skal gå seg til bare barna blir større hi. Det kan like godt bli verre, halvstore unger kan være enda mer irriterende, for den som lar seg lett irritere.

Denne situasjonen må du komme deg ut av, gi mannen din ultimatum. Hvis han ikke skjerper seg må du komme deg vekk.

[Anonym bruker]

Når man står i en situasjon som din, så er det litt som å være omringet av tåke. Man ser ikke klart. Du gjør alt for å ikke gjøre ham sint, barna lider, mannen kjefter, dere føler dere utrygg, hjemmet er ikke et hyggelig sted å være. Med tåke, så gir det mening å da tenke «Da må jeg bare prøve enda mer å gjøre ham glad!» eller «Hvis vi bare gjør sånn og sånn, så behandler han oss sikkert fint»

Uten tåke, vil man se at dette livet er komplett og totalt uakseptabelt, for ikke å snakke om direkte skadelig for både deg og dine barn. Det hjelper ikke å si unnskyld. Ta et A4 ark, se hvor glatt og fint det er. Så krøller du det sammen til en ball, og deretter prøver du å glatte det ut igjen. Det vil aldri bli det samme, uansett hvor hardt du prøver. Det vil ha merker etter tidligere behandling. Sånn er et forhold også. 

Hvis du tar barna og flytter, så vil tåken lette. Ikke den første timen, eller første dagen, men litt etter litt. Plutselig en dag, legger du merke til hvor avslappet du føler deg. Hvor glade dine barn er, at de er mindre anspente og hvor trygg de fremstår både hjemme og ute. Du vil se hvor sterk du er på egenhånd, og hvor mye bedre du fortjener. Tro meg, det er en FANTASTISK følelse. Og du vil se, hvor naiv du var, og hvor feil det var å være i forholdet. Og du vil takke deg selv for at du ikke ble én eneste dag til. Og ikke minst: Barna dine, vil takke deg!

Og ikke la deg skremme av at han sier «Jeg tar barna!» Det vil ikke skje. 

Dette klarer du. 

Anonymkode: 3c5b0...532

[Gjest Antarctica]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er mye sint på barna, kjefter på de osv. Jeg får vondt inni hjertet mitt. Og så er han veldig mye sur. Jeg gjør alt for å holde god stemning i huset. Gjør alt for at han ikke skal bli sur. Han gjør mye han også, men da blir han sur/sint. Det er så slitsomt. Ja, forteller hver dag hvordan jeg har det, men da blir han enda surere 😔😔

Anonymkode: 98dfa...453

Da syns jeg du skal tvinge ham med på et foreldrekurs. Han kan ikke kjefte på dem mens du går på eggeskall for å glatte ut.