Livssyn, hva tror jeg egentlig på... Hva er jeg?

[Anonym bruker]

Jeg er oppdratt i et kristent hjem. Jeg har gått i kirke og på søndagsskole, bedt for og etter maten, og lest aftenbønn hver kveld - i min barndom. Jeg er konfirmert, fordi bestemor mente det var best, og jeg hørte på henne.

Nå er jeg voksen. Har egne barn, som er døpt. Og nå sitter jeg plutselig å lurer på hva jeg egentlig er, hva jeg tror på og ikke.

Jeg tror ikke Gud har skapt noe verden, jeg tror ikke på alt bibelen sier at Jesus har gjort. Jeg tror ikke han skal komme tilbake. Jeg feirer jul, påske og alt det der utelukkende på grunn av tradisjoner. Jeg tror ikke jeg kan be til noen høyere makt og få det slik jeg ber om. Men likevel, i situasjoner hvor jeg er mest sårbar og det er krise, da ber jeg likevel. Bare i tilfelle.

Barna mine er døpt, av to grunner. Fordi far tror på kristendommen, og forsi jeg tror på tradisjoner. Jeg sovner nesten bokstavelig talt i kirken, og tror ikke på det de snakker om. Men tradisjonen med dåp og etterfest for den lille synes jeg er verdifull. Kunne liksågreit hatt navnefest.

Jeg tror på mennesket, på verdier og selve livet. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår. Jeg tror kanskje vi har flere liv, men jeg er ikke overbevist. Jeg tror på ånder, men på det gode i dem.

Hva kan jeg egentlig si at jeg er? Jeg er jo ikke kristen, selv om jeg tror at det er mer mellom himmel og jord. Når noen spør om mitt livssyn så vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal svare. Hva ville du svart i min situasjon? 😊

Anonymkode: 53e33...0db

[Anonym bruker]

Jeg ser ganske lik som deg. Sier at jeg er ateist, kan vel kalle meg en agnostisk eteist.

Anonymkode: c3452...ca3

[Anonym bruker]

Bruker folk å spørre ofte om ditt livssyn? Det har jeg nemlig aldri opplevd. 

Jeg er vel ganske lik deg. Jeg tror egentlig ikke på noen Gud, hvert fall ikke på det som står i bibelen, men samtidig så har jeg ikke så trua på meg selv at jeg tror jeg vet alt. Så jeg tror absolutt at det er mer mellom himmel og jord enn hva vi mennesker vet og oppfatter. Men jeg velger bevisst å tenkte at vi skal ikke vite. Det er ikke meningen at vi mennesker skal vite. Og ligger ikke noe av håpet i det at man tror? Man har noe å tro på? For hva ville vi egentlig gjort med livene våre hvis man viste? 

Ehm, så jeg tror ikke, men jeg avskriver det liksom ikke helt. På mitt mest sårbare så ber jeg som en "siste utvei". 

Jeg ville vel bare svart at jeg ikke har noe spesielt livssyn. 

Anonymkode: 4e65a...1b4

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bruker folk å spørre ofte om ditt livssyn? Det har jeg nemlig aldri opplevd. 

Jeg er vel ganske lik deg. Jeg tror egentlig ikke på noen Gud, hvert fall ikke på det som står i bibelen, men samtidig så har jeg ikke så trua på meg selv at jeg tror jeg vet alt. Så jeg tror absolutt at det er mer mellom himmel og jord enn hva vi mennesker vet og oppfatter. Men jeg velger bevisst å tenkte at vi skal ikke vite. Det er ikke meningen at vi mennesker skal vite. Og ligger ikke noe av håpet i det at man tror? Man har noe å tro på? For hva ville vi egentlig gjort med livene våre hvis man viste? 

Ehm, så jeg tror ikke, men jeg avskriver det liksom ikke helt. På mitt mest sårbare så ber jeg som en "siste utvei". 

Jeg ville vel bare svart at jeg ikke har noe spesielt livssyn. 

Anonymkode: 4e65a...1b4

Så godt beskrevet! Akkurat som jeg skulle sagt det selv. Det skal jeg jammen begynne å si.

Det er jo ikke ofte noen spør, men det hender, og vi har livssyn i studiet mitt og der fikk vi spørsmål (om noen ville svare selvsagt), og da reflekterer man over det bare ☺️

Anonymkode: 53e33...0db

[Annanym]

Da vil jeg si at du er agnostiker. Du tror i utgangspunktet ikke, men en kan jo aldri vite😉.

https://snl.no/agnostiker

[Anonym bruker]

Du er kulturelt kristen og bygger tydeligvis det meste av verdigrunnlaget ditt på kristendommens lære. I tillegg er du vel nærmest agnostiker når det kommer til troen på om det finnes en gud eller ikke tror jeg.

Anonymkode: 020f7...b31