Gå til Psykolog/Terapaut?

[UkjentID]

Hei, har aldri gjort dette før så tilgi meg om det blir litt rart. Gidder egentlig ikke og skrive alt om meg selv her. Jeg laget egentlig bare denne tråden for og få litt hjelp/tips om hva jeg burder gjøre fordi jeg er litt ''lost'' i livet akuratt nå. Jeg er en gutt på 20 år som har opplevd mye forferdelig i livet. Hadde egentlig en veldig grei barndom men alt forandret seg da jeg var 12, det var desverre da jeg mistet moren min. Overdose.

 

Etter deg har jeg slitt veldig me følelser og sosial angst. Begynnte også og finne på mye tull med venner, som litt herverk og små-ulovlige ting, ikke noe VELDIG alvorlig. Selv om jeg mistet moren min så hadde jeg også en veldig grei oppvekst som ungdom. Men i 2017 begynnte jeg og drikke veldig mye med venner, gikk på mange fester osv. Så kommer piller inn i bildet. I sommeren i 2017 begynnte jeg og drikke og spiser piller nokså ofte. Holdt på med dette til Januar 2018 da jeg rett og slett stoppet. Alt var rolig fremover... helt til 25 April 2018. Da dødde faren min. Også overdose. Jeg var rett og slett på feil plass på feil tid fordi jeg så hele greia. Etter det begynnte jeg på pillene igjen, og denne gange var det ikke bare av og til jeg tok de. Det var nemelig nesten hver dag. Holdt på sånn fra slutten av April til November. Midt i November ble jeg så deprimert at jeg rett og slett tenkte på og ende livet. Heldigvis har jeg en fantastisk tante og 3 gode fettere som jeg dro til. Har nå vert her siden November men det går fremdeles ikke helt bra. Går selvfølgelig bedre, men har det rett og slett enda ikke noe godt. Føler meg ikke så komfortabel med og dele så mye om meg selv her, men grunnen til at jeg laget denne tråden er bare for og få deres menig om dette og hva jeg burde gjøre. Har aldri snakket med Psykolog/Terapaut så jeg lurer på om det er noe jeg burde gjør? Takk på forhånd for svar.

[Syngensang]

Først av alt, stor klem til deg, dette høyrest vanskeleg ut! Og eg vil nok tru at det kunne vore til hjelp for deg å gå til psykolog eller terapeut. Bestill deg ein time med fastlegen din og snakk med han eller henne. Dei veit ofte kven det kan vere lurt å gå til. Lukke til, godt å høyre at du har tante og onkel å bu hos no. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, UkjentID skrev:

Hei, har aldri gjort dette før så tilgi meg om det blir litt rart. Gidder egentlig ikke og skrive alt om meg selv her. Jeg laget egentlig bare denne tråden for og få litt hjelp/tips om hva jeg burder gjøre fordi jeg er litt ''lost'' i livet akuratt nå. Jeg er en gutt på 20 år som har opplevd mye forferdelig i livet. Hadde egentlig en veldig grei barndom men alt forandret seg da jeg var 12, det var desverre da jeg mistet moren min. Overdose.

 

Etter deg har jeg slitt veldig me følelser og sosial angst. Begynnte også og finne på mye tull med venner, som litt herverk og små-ulovlige ting, ikke noe VELDIG alvorlig. Selv om jeg mistet moren min så hadde jeg også en veldig grei oppvekst som ungdom. Men i 2017 begynnte jeg og drikke veldig mye med venner, gikk på mange fester osv. Så kommer piller inn i bildet. I sommeren i 2017 begynnte jeg og drikke og spiser piller nokså ofte. Holdt på med dette til Januar 2018 da jeg rett og slett stoppet. Alt var rolig fremover... helt til 25 April 2018. Da dødde faren min. Også overdose. Jeg var rett og slett på feil plass på feil tid fordi jeg så hele greia. Etter det begynnte jeg på pillene igjen, og denne gange var det ikke bare av og til jeg tok de. Det var nemelig nesten hver dag. Holdt på sånn fra slutten av April til November. Midt i November ble jeg så deprimert at jeg rett og slett tenkte på og ende livet. Heldigvis har jeg en fantastisk tante og 3 gode fettere som jeg dro til. Har nå vert her siden November men det går fremdeles ikke helt bra. Går selvfølgelig bedre, men har det rett og slett enda ikke noe godt. Føler meg ikke så komfortabel med og dele så mye om meg selv her, men grunnen til at jeg laget denne tråden er bare for og få deres menig om dette og hva jeg burde gjøre. Har aldri snakket med Psykolog/Terapaut så jeg lurer på om det er noe jeg burde gjør? Takk på forhånd for svar.

Først og fremst; du er ikke dine foreldre! Det de har valgt, trenger du absolutt ikke velge! 

Så bra at du har dratt til tanten din, det er et tegn på at du er en overlever og vil ha et annet liv enn foreldrene dine.

Samtidig var og er du naturligvis veldig glad i foreldrene dine, og sørger over dem. Du har hatt tøffe kår, flere tap og ganske sikkert en «rusten» oppvekst, siden foreldrene dine brukte rus.

Du har mye å bearbeide, og det kan være kjempelurt å få hjelp til denne bearbeidelsen gjennom terapi. Det er en investering i resten av ditt liv, så jeg anbefaler deg å prøve det. Selv har jeg en trasig oppvekst, ikke rus, men psykisk mishandling, jeg hadde kjempegod hjelp av terapi. Har et veldig bra liv nå, og det skyldes i stor grad terapien. Jeg var uheldig og hadde dårlig kjemi med en terapeut, men det er ikke uvanlig. Den neste klaffet det godt med.

Stor klem til deg, og lykke til! 

Anonymkode: b1da2...e10

[Anonym bruker]

Kanskje det viktigste jeg fikk hjelp med, var de doble følelsene jeg hadde for mine foreldre. De var mine nærmeste, men samtidig de som påførte meg skade. Sånn er det med rusmisbrukende foreldre også. Den som blir utsatt for det, blir sittende igjen med motstridende følelser og tanker, og sliter gjerne med å finne sitt eget stødige ståsted i livet. Dette er ting man kan og bør få hjelp med!

Anonymkode: b1da2...e10

[UkjentID]

Tusen takk for svarene deres! Setter stor pris på det  Har nå tenkt og gi terapi en sjangs