Anonym bruker Skrevet 23. januar 2019 #1 Skrevet 23. januar 2019 Og de som orker, så klart... Kan dere lære meg noe? Jeg har endelig innsett at å ikke engasjere seg (kunne noe!) i politikk i en alder av 30 år er direkte flaut. Og jeg har barn. Jeg ønsker å lære meg, men gir opp googling etc fordi det blir for mye. Hva om vi begynner med det grunnleggende? Vet hvem Erna er, men der stopper det... 😕 Hvilke parti finnes? Hva står de ulike partiene for? Røde? Blå? Høyresiden? Venstresiden? Jeg er blank... Begynn med det som er basic, så tar vi det derfra Anonymkode: fa1d6...74a
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2019 #2 Skrevet 23. januar 2019 Du har ikke fullført grunnskolen og har ligget under en stein siden? Start her, da: https://www.nrk.no/skole/?page=objectives&subject=samfunnsfag&levels=8-10&mainArea=HO1454 https://skole.salaby.no/valg-i-norge Anonymkode: cd1a8...a21
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2019 #3 Skrevet 23. januar 2019 Hvorfor er folk så frekke her inne? Den ene linken din krever forresten innlogging. Noen andre som vil hjelpe? Regner med noen føler for å skrive om politikk, siden noen bruker tid på å skrive om alt fra matbudsjett til utroskap Anonymkode: fa1d6...74a
Nyttårs barn Skrevet 23. januar 2019 #4 Skrevet 23. januar 2019 De gamle partiene i Norge er Høyre og Venstre. Begge er borgerlige partier. Så kom Arbeiderpartiet rundt1900 og arbeiderne fikk flere rettigheter, rett til ferie sykelønn osv. Demokratiseringen i Norge falt i stor grad sammen med løsrivelsen fra unionen med Sverige og førte derfor ikke til like mye tumulter og motstand fra samfunnseliten som i andre land. Det var alt for mye å tjene på å være samlet. Etter 2 verdenskrig fikk vi en voldsom velstandsøkning og mye av de tradisjonelle høyre-venstre konfliktene ble mindre aktuelle på 70-tallet da fikk vi partier som SV(sosialistisk folkeparti) og Frp(Anders Langes Parti) De som hadde vokst opp i fredstid med stigende økonomiske utsikter vendte seg i større grad mot andre verdier som miljøvern, kvinnesak. Dette var mest historie.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2019 #5 Skrevet 23. januar 2019 Vil legge til at Høyre er det tradisjonelle konservative partiet. Mot slutten av 1800-tallet kom de liberale bevegelsene. Og dermed partiet Venstre. De liberale lekmannsbevegelsene omfattet avholdsbevegelsen, kvinnebevegelsen og målrørsla med fokus på det nasjonale, jfr løsrivelsen fra Sverige. Mener også at kristne lekmannsbevegelser hører til her. Arbeiderbevegelsen hadde også glidende overganger inn mot disse bevegelsene. Mange arbeiderpartifolk jobbet for avhold da vi hadde et stort problem med alkoholmisbruk blant arbeidsfolk. Det å være venstremann og avholdsmann var en ikke uvanlig kombinasjon. Krf og SP ble etterhvert spisset for henholdsvis kristne og bønder. Senterpartiet var Bondepartiet og skiftet navn etter siste krig av grunner vi ikke trenger å gå inn på her. Så har vi selvsagt kommunistene, som ble overvåka og nærmest forfulgt av arbeiderpartiregjeringen etter krigen. Arbeiderpartiet (DNA) var nærmest enerådende i etterkrigstida, og her ligger kimen til noe av «arbeiderpartihatet» vi ser i dag. Anonymkode: 500e7...f24
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2019 #6 Skrevet 23. januar 2019 Kommunistene var selvsagt inspirert av Lenin og revolusjonen i Russland i 1917. Også kalt oktoberrevolusjonen. Anonymkode: 500e7...f24
Nyttårs barn Skrevet 23. januar 2019 #7 Skrevet 23. januar 2019 Mye av "arbeiderpartihatet" kommer også av at arbeiderpartiet i dag nesten ikke har arbeidere. Mange av de som i tidligere tider typisk var AP-velgere er i dag blitt FRP-velgere. Mange av samfunnets vinnere er tungt representert på venstresiden i norsk politikk og er ofte høytlønte, høyt utdannede og kulturelt interesserte. De som i størst grad føler seg truet av innvandring er de som har jobber som lett kan bli konkurrert ut av lavtlønte håndverkere for eksempel Likestilling er også et område som appellerer mer til samfunnseliten. Alt dette er litt stereotypisk, jeg vet det.
Anonym bruker Skrevet 23. januar 2019 #8 Skrevet 23. januar 2019 Litt annen innfallsvinkel. (Rett opp i feil jeg skriver, jeg er ikke ekspert) Norge er et demokrati. Hvert 4.år har vi valg til Stortinget. Hvert fylke velger et vist antall delegater bestemt av en kombinasjon av innbyggertall og areal. I stortingssalen sitter delegatene sammen med de andre fra sitt fylke, ikke sammen med de andre fra sitt parti. Stortingets oppgave er å vedta lover, vedta budsjetter og ha kontroll over regjeringen. Stortinget er formelt sett de spm bestemmer det meste. Stortinget må bli enige om hvem som skal sitte i regjering. I praksis har de størst makt ettersom de rår over byråkratiet. Deres oppgave er å få det Stortinget har vedtatt at skal skje, til å skje i virkeligheten og å utarbeide forslag til budsjetter og lover som Stortinget skal behandle. Dette er veldig arbeidskrevende og krever masse detaljkunskap. Arbeidet er derfor delt inn i departementer der det jobber spesialister på det fagområdet. Disse byråkratene har fast jobb uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering men må tilpasse arbeidet etter hvilket oppdrag de får. Byråkratene skal i teorien være partipolitisk nøytrale og gjøre det beste for regjeringen. I virkeligheten har mange av dem likevel stor makt ettersom de ofte kan fagfeltet mye bedre enn statsråden (ministeten). I tillegg har vi kommunestyrer og fylkesstyret som velges midt mellom to stortingsvalg. Anonymkode: 19314...7bf
Nyttårs barn Skrevet 24. januar 2019 #9 Skrevet 24. januar 2019 (endret) 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Litt annen innfallsvinkel. (Rett opp i feil jeg skriver, jeg er ikke ekspert) Norge er et demokrati. Hvert 4.år har vi valg til Stortinget. Hvert fylke velger et vist antall delegater bestemt av en kombinasjon av innbyggertall og areal. I stortingssalen sitter delegatene sammen med de andre fra sitt fylke, ikke sammen med de andre fra sitt parti. Stortingets oppgave er å vedta lover, vedta budsjetter og ha kontroll over regjeringen. Stortinget er formelt sett de spm bestemmer det meste. Stortinget må bli enige om hvem som skal sitte i regjering. I praksis har de størst makt ettersom de rår over byråkratiet. Deres oppgave er å få det Stortinget har vedtatt at skal skje, til å skje i virkeligheten og å utarbeide forslag til budsjetter og lover som Stortinget skal behandle. Dette er veldig arbeidskrevende og krever masse detaljkunskap. Arbeidet er derfor delt inn i departementer der det jobber spesialister på det fagområdet. Disse byråkratene har fast jobb uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering men må tilpasse arbeidet etter hvilket oppdrag de får. Byråkratene skal i teorien være partipolitisk nøytrale og gjøre det beste for regjeringen. I virkeligheten har mange av dem likevel stor makt ettersom de ofte kan fagfeltet mye bedre enn statsråden (ministeten). I tillegg har vi kommunestyrer og fylkesstyret som velges midt mellom to stortingsvalg. Anonymkode: 19314...7bf Det er ikke helt riktig alt. Vi har tredelt statsmakt, og de er uavhengig hverandre. Den lovgivende makt, Stortinget. Den utøvende makt regjeringen med Erna på toppen. Den dømmende makt, domstolene med HR på toppen. Regjeringen utgår fra Stortinget ved at det er det partiet som får flest stemmer /flertall ved Stortingsvalget som danner regjering. Noen ganger blir det flere partier som danner regjering sammen, som nå. Byråkratiet som du sier er de forskjellige departementene og underliggende etater. også kalt forvaltningen. Regjeringen er øverste "sjef" for forvaltningen. Men ingen regjering kan fortsette uten tillit fra Stortinget, dette kalles parlamentarisme Endret 24. januar 2019 av Nyttårs barn
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå