Jeg er redd for å sove i mitt eget hjem

[Anonym bruker]

Jeg er snart 40 år og er redd for å sove i mitt eget hjem. Jeg sover med minste for å dempe frykten. Det blir ikke bedre heller. Blir ikke vant til å bo i en leilighet i 1 egt! Og så redd for psyko eksen som stadig truer på meldinger. Barnevernet sier jeg ikke bør melde han før en advokat har sett på saken. For alt for mange mødre melder fedre til politiet i samværs saker. Far ruser seg og henger med kriminelle. Han selger dop. Han har vært voldelig før. 

Har snakket med legen og han sier at det meste sannsynlig kun er snakk og for å skremme meg.

Men dette er min andre måned uten særlig søvn. Jeg reiser til en tante i helgene for å prøve å få noen timer på øyet. Jeg er helt ødelagt når helgen kommer. Barna tror jeg er supermamma som får alt til å gå rundt og at babyen er det som holder meg våken. Men nei, hun sover som et lam.

Jeg er stuptrøtt men når jeg kommer til senga så kommer frykten. Jeg tørr ikke dra dyna over hodet i tilfelle jeg ikke ser om han plutselig står i soveromsdøren min. Eller at jeg skvetter om eldste skulle komme inn å vekke meg for en grunn. Tørr kun å sove med ryggen til døra om jeg holder rundt min minste. Det som liksom er søvn for meg er en våketilstand som består av frykt og sjekke hva klokka er blitt. Greier jeg å sove en time nå? Har jeg sovet noe? Hva er klokka? Hva var den lyden? Låste jeg døra? Er eldste i seng? Er vinduene igjen? Gardinstang trykket for? - det er de hele tiden til alle døgnets tider.

Jeg er utslitt. Ingen ser det. Jeg lager mat, baker kaker, smiler og er glad. Ser ut som et takras til tider, men jeg er jo småbarnsmor!

Jeg ønsker bare å få sove en natt. Føle meg trygg. 

Hva i helvete gjør jeg?!? Nå venter sengen,,,og frykten,,,nok en natt.

Anonymkode: 5133d...747

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gå til politiet i morgen og vise frem meldinger og ev. mail som din eks har kommet med og be om råd videre.

Om mulig ville jeg forsøkt å finne en leilighet i høyere etasjer, gjerne med sikker inngang osv.

Du kan ikke fortsette slik du gjør nå, da møter du straks veggen. Ta kontakt med nærmeste krisesenter også, få en samtale med dem, de har erfaring med kvinner i lignende situasjon.

Kanskje du også kan få en i familien eller en venninne til å sove hos deg innimellom?

Du trenger krefter for å fortsette å beskytte barna mot den ustabile/farlige faren. Skal du greie det må du ta vare på deg selv. Husk hva de sier på fly - først tar du på gassmaske selv, først da kan du hjelpe andre. Nå må du hjelpe deg selv!

Så i morgen tar du kontakt med politiet, viser det du har av beviser på trusler, og så kontakter du etterpå krisesenteret og ber om å få samtaler der for støtte.

Lykke til ❤️

Anonymkode: c209f...9c7

[Anonym bruker]

Kan du bo hos ei veninne? Hos naboen? Hos familie!? Merkelig av barnevern å si at du ikke bør anmelde, når de tydeligvis er informert om at han ikke er god. 

Er det krisesenter i nærheten? Kanskje dere kan bo der en stund. Evnt sjekke om du kan få overfallsalarm? Du må jo ha søvn! 

Anonymkode: 0af32...93b

[Anonym bruker]

Om jeg kunne ville jeg så gjerne gitt deg en god og lang klem❤️ Du er en super mamma, det er ikke bare noe barna dine tror! Jeg holder med de to andre som skriver over. Gjør det som må til for at du og dine kan være trygge og få søvn❤️ 

Anonymkode: a99c8...98e

[Tipp topp]

Hva med å installere alarm. Da kan du ha den på om natten og så vil den jo ule hvis noen skulle prøveåbryte seg inn. Koster KO litt, men kanskje verdt det hvis du får sove.

[Anonym bruker]

Tusen takk for innspill!

Jeg skal ta tak i dette så fort jeg har levert på skolen i morgen tidlig.

Hi

Anonymkode: 5133d...747

[Anonym bruker]

4 timer siden, Tipp topp skrev:

Hva med å installere alarm. Da kan du ha den på om natten og så vil den jo ule hvis noen skulle prøveåbryte seg inn. Koster KO litt, men kanskje verdt det hvis du får sove.

Enig, og sikkerhetslås.

Anonymkode: efe4e...947

[Anonym bruker]

Jeg følte meg så mye roligere da jeg fikk installert alarm i huset. Om natta står den på skallsikring, dvs sikring av dører og vinduer. Det er kameradetektor og panikkknapp. Koster 500 kr mnd, må så verdt det. I tillegg kjøpte jeg et rimelig kamera på chlas ohlson i sin tid, som jeg kan se på via en app på mobilen. Når jeg er på soverommet kan jeg se inn i stua. Gir god trygghet. Håper du får sove snart. Lykke til.

Anonymkode: b0ba3...160

[Anonym bruker]

Kjøp alarm med skallsikring, så vet du at den vil ule om noen prøver komme seg inn.

Har en venninne som kjøpte det da mannen begynte jobbe på nordsjøen, han var borte to uker om gangen og hun sov ikke så godt når hun var alene med barna. Enda hun ikke hadde noen som truet henne...

Hennes alarm har også brannalarm, og direkte kobling til brannvesen og vekterselskap.

Anonymkode: eaeaf...491

[Anonym bruker]

Hva med å flytte til en leilighet høyere oppe? Slik at du slipper tenke på at han kannkomme inn andre steder enn døra?

 

ellers er skallsikring og ekstra lås på dører og vindu gode tips.

Anonymkode: 8e180...f4a

[Anonym bruker]

Anmeld, det burde ikke være grunn til å vente. Snakk med legen, du trenger hjelp før det utvikler seg enda mer, tenker på både angsten og søvnen, og du kommer til å gå på en kjempesmell om du ikke klarer å hvile, og roe hodet. 

Det var et godt tips ang alarm, da vil du vite at du blir varslet om noen prøver å ta seg inn! Men du må også få hjelp med psyken din, det er det absolutt viktigste! Jeg snakker av mye erfaring.. 

Sjekk også ut om det er kampsport i nærheten som driver med selvforsvar, anbefaler sterkt det, og spesielt et system som heter krav maga, det dreier seg kun om nærkamp og selvforsvar, det er effektivt og enkelt, uten alle "faktene" som er i karate, jujutsi og den slags. Det er basert på rene og effektive teknikker. Etter at jeg begynte med det, har selvtilliten økt, jeg føler meg tøffere og sterkere, og derfor mer trygg. Dette fordi det handler om å trene mentaliteten og utholdenheten også, og ikke bare rent fysisk. 

Anonymkode: b46b1...e80

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er snart 40 år og er redd for å sove i mitt eget hjem. Jeg sover med minste for å dempe frykten. Det blir ikke bedre heller. Blir ikke vant til å bo i en leilighet i 1 egt! Og så redd for psyko eksen som stadig truer på meldinger. Barnevernet sier jeg ikke bør melde han før en advokat har sett på saken. For alt for mange mødre melder fedre til politiet i samværs saker. Far ruser seg og henger med kriminelle. Han selger dop. Han har vært voldelig før. 

Har snakket med legen og han sier at det meste sannsynlig kun er snakk og for å skremme meg.

Men dette er min andre måned uten særlig søvn. Jeg reiser til en tante i helgene for å prøve å få noen timer på øyet. Jeg er helt ødelagt når helgen kommer. Barna tror jeg er supermamma som får alt til å gå rundt og at babyen er det som holder meg våken. Men nei, hun sover som et lam.

Jeg er stuptrøtt men når jeg kommer til senga så kommer frykten. Jeg tørr ikke dra dyna over hodet i tilfelle jeg ikke ser om han plutselig står i soveromsdøren min. Eller at jeg skvetter om eldste skulle komme inn å vekke meg for en grunn. Tørr kun å sove med ryggen til døra om jeg holder rundt min minste. Det som liksom er søvn for meg er en våketilstand som består av frykt og sjekke hva klokka er blitt. Greier jeg å sove en time nå? Har jeg sovet noe? Hva er klokka? Hva var den lyden? Låste jeg døra? Er eldste i seng? Er vinduene igjen? Gardinstang trykket for? - det er de hele tiden til alle døgnets tider.

Jeg er utslitt. Ingen ser det. Jeg lager mat, baker kaker, smiler og er glad. Ser ut som et takras til tider, men jeg er jo småbarnsmor!

Jeg ønsker bare å få sove en natt. Føle meg trygg. 

Hva i helvete gjør jeg?!? Nå venter sengen,,,og frykten,,,nok en natt.

Anonymkode: 5133d...747

Syntes forferdelig synd på barna med så paranoide og ustabile foreldre. Håper virkelig de får den hjelpen de trenger.

Anonymkode: 09a4c...e6f

[Anonym bruker]

Alarm med skallsikring, kontroll med panikk-tilkalling, ekstra sikkerhetslås og det burde gå fint. Da sover du garantert bedre! Du kan eventuelt skaffe deg pepperspray eller annet å beskytte deg med.

Søkte litt og fant denne:

https://www.bodyguard.no/

Anonymkode: 98fe0...fb6

[Anonym bruker]

Rådet du har fått, fremstår veldig underlig. Er du sikker på du har forstått det riktig? Det er uansett ikke en barnevernsoppgave å vurdere hvem som bør politianmelde. Selv om vi stadig råder folk til å gjøre det, tenker jeg det er godt utenfor vårt mandat å fraråde noen å gjøre det. Det vil eventuelt politiet gjøre om du kontakter dem.

Politiet vil eventuelt kunne bidra med besøksforbud og voldsalarm, det kan tenkes du har rettigheter ifht gratis bistandsadvokat.

mvh. barnevernkonsulent

Anonymkode: 185d1...7d7

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Syntes forferdelig synd på barna med så paranoide og ustabile foreldre. Håper virkelig de får den hjelpen de trenger.

Anonymkode: 09a4c...e6f

Tydeligvis har du aldri blitt slått, kvalt og truet på livet. Samt at barnefaren har truet med å kidnappe ene barnet.

Men fint for deg. Du kunne spart deg for å svare rett og slett.

Hi

Anonymkode: 5133d...747

[Anonym bruker]

Jeg har vært i din situasjon og sov heller ikke om nettene. Jeg var heldigvis ikke i full jobb så jeg sov på dagtid de dagene jeg hadde fri og barnet var i Bhg. I helgene prøvde jeg å dra bort på helgebesøk. Jeg flytta til slutt og hadde hemmelig adresse.

Anonymkode: 7ae64...6a4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tydeligvis har du aldri blitt slått, kvalt og truet på livet. Samt at barnefaren har truet med å kidnappe ene barnet.

Men fint for deg. Du kunne spart deg for å svare rett og slett.

Hi

Anonymkode: 5133d...747

Ikke kast bort en kalrori på å bry deg om sånt svada, noen har bare ikke bedre ting å gjøre;) Sikter til den kommentaren du svarer på her altså

Anonymkode: bdcc5...0d2

[Anonym bruker]

Jeg syns du er veldig tøff og sterk. Det er ikke lett å stå i dette. Jeg sliter med å sove om natten når mannen min er på jobb, han er borte 1 mnd og hjemme 1 mnd. Jeg har angst for å være alene og for å sovne og ikke merke om noe farlig skjer. Jeg får ikke hjelp med å takle angsten. Jeg har gått 1 år i terapi men det har ikke hjulpet så mye. Jeg tar 10mg sobril 2 timer før jeg legger meg når jeg er alene. Det som skjer er at medisinen fjerner min angstfølelse og jeg sovner og sover som en sten på natten. Det kan du kanskje bruke i en kort periode før du kanskje får litt hjelp mot redselen.

Meld ifra til politiet, få fastlegen din med på det ved å dokumentere at barnefars oppførsel går utover din helse, og anmeld barnefar. Når du anmelder så får han besøksforbud mens saken pågår.

Sender deg en god klem<3 Kjemp, så går det din vei

Anonymkode: 6c834...ab3

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Rådet du har fått, fremstår veldig underlig. Er du sikker på du har forstått det riktig? Det er uansett ikke en barnevernsoppgave å vurdere hvem som bør politianmelde. Selv om vi stadig råder folk til å gjøre det, tenker jeg det er godt utenfor vårt mandat å fraråde noen å gjøre det. Det vil eventuelt politiet gjøre om du kontakter dem.

Politiet vil eventuelt kunne bidra med besøksforbud og voldsalarm, det kan tenkes du har rettigheter ifht gratis bistandsadvokat.

mvh. barnevernkonsulent

Anonymkode: 185d1...7d7

Jeg har ei venninne som er i en lignende situasjon der barnevernet legger seg veldig opp i hva som egentlig ikke er en barnevernsoppgave. Etter alt det styret hun har vært gjennom med barnevernet har jeg faktisk bestemt meg for at jeg ikke vil ha barn.

Hun blir stadig truet med at hvis ikke hun sier det de ønsker hun skal si til advokaten og i retten så blir hun fratatt barna. Dette gjerne ting hun faktisk ikke er enig i eller som ikke har skjedd.

Eksmannen har også besøksforbud mot henne og barna, noe bvn er veldig klar over. Likevel tar de ikke i mot gaver han hadde hatt med til ungene under et møte med bv som han ville de skulle gi til ungene (han forøvrig ikke gjort barna noen ting), men de tar i mot en gave han hadde med til henne. Det er jo helt vilt!! 

Anonymkode: a99c8...98e