Dritt lei arbeidsmiljøet og mine kolleger!

[Anonym bruker]

Hvor skal jeg begynne.. Tror jeg skal begynne med at jeg holder på å SPREKKE!! Hvordan er det mulig at en arbeidsplass med voksne mennesker blir som en barnehage full av sutreunger der den ene etter den andre skriker etter å få viljen sin?!

 Jeg er så møkka lei dette opplegget. Vi har alle samme utdannelse og skal rullere mellom ulike laber som har ulike arbeidsoppgaver, men enkelte har bare bestemt seg for at det er visse laber de ikke trives på og ikke «får til» og derfor vil de ikke rullere der. Flere av dem er kun på én lab hver dag hele året. Vår leder synes det er helt greit at de skal få slippe å rullere på de labene de ikke trives slik at kompetansen kan økes på de som ønsker å være der. Dette får meg nemlig til å se RØDT! Det eneste det har ført til er at vi som faktisk rullerer mellom alle labene blir «kasteballer» ved sykdom og at arbeidspresset blir ekstra høyt på oss. Hvis det en dag trengs hjelp på en lab pga sykdom kommer lederen vår og spør om noen kan gå over til den laben det er få folk på for å hjelpe til. Da ser de raskt ned i gulvet og drar fram at ikke de kan fordi de ikke kan den laben eller den arbeidsoppgaven det trengs hjelp til. Så da blir en av oss få som faktisk kan den arbeidsoppgaven nødt til å gå inn å hjelpe til. 

Jeg har både blitt beordret til å hjelpe til på laber der det kreves mye når jeg faktisk ikke har vært i form, men likevel kommet på jobb, samt vært «kasteball» mellom flere ulike laber der jeg har løpt ræva av meg mellom 3 forskjellige laber på én og samme dag. Jeg ble beordret fordi det ikke var noen andre å ta av, og da var vi kanskje 10 stk på den laben.

Jeg blir så utrolig frustrert på lederen vår som lar dette skje og ikke gjør noe med et problem som er veldig tydelig. Vi har sagt i fra flere ganger og han har også tatt det opp flere ganger på diverse møter at det blir mye på oss andre, men likevel lar han det bare gå. Blir også oppgitt og forbannet på mine kolleger som synes det er helt greit å «slippe unna» og å se de samme løpe rundt hver gang. Hadde aldri i livet hatt samvittighet til det. 

Det irriterer meg grønt at dette tillates og at folk som har den samme utdannelsen ikke gjør de samme arbeidsoppgavene som kreves på en arbeidsplass! Og så snakkes det på div møter om lik lønn for likt arbeid. Det er helt latterlig! 

Jeg er rett og slett sliten av å ha det slik. At jeg må gjøre mer fordi andre ikke vil lære det. I dag f.eks. satt en av mine kolleger rett ved siden av meg med PC-skjermen foran seg og surfet på nett mens jeg jobbet ræva av meg. Hun hadde jo ikke noe å gjøre fordi hun ikke kunne de arbeidsoppgavene som lå der. FY FAEN så irriterende! 

Nåde den som prøver å gjøre noe med dette problemet, som kan føre til at det blir diskusjoner om at alle bør rullere mellom alle labene eller lære seg noen ekstra arbeidsoppgaver. Da braker helvete løs! Jeg er så sliten og lei av dette opplegget, av at jeg må løpe rundt mens andre sitter å drikker kaffe eller surfer fordi de ikke kan visse arbeidsoppgaver at jeg er i ferd med å møte veggen! Det er nesten så jeg angrer på at jeg har vært så villig og interessert i å lære når det slår ut på denne måten. Men igjen så kunne jeg aldri i min villeste fantasi latt være å lære meg arbeidsoppgavene til en jobb jeg har valgt å bruke så mange år av mitt liv på å utdanne meg til og en arbeidsplass jeg skal jobbe omtrent resten av mitt liv på.

Så lurer jeg fælt på om det virkelig bare er på min arbeidsplass folk er så «tilbakestående» eller om dette er noe som foregår mange arbeidsplasser? Når jeg og vennene min snakker om jobb så virker det som alle jobber å står på der de jobber, mens blant flesteparten av kollegene mine skal det gjøres minst mulig. Synes faktisk det er flaut å snakke om arbeidsmiljøet og hvordan vi har det på jobb blant andre mennesker. Hvordan er det hos dere?

phuu, denne utblåsningen trengte jeg virkelig!

Anonymkode: 54bb4...dcf

[Anonym bruker]

Jeg er leder selv og ville aldri akseptert noe sånt. 

Anonymkode: f8a13...fe2

[Anonym bruker]

Dårlig arbeidsmiljø sitter i veggene.  Bytt jobb.

Jeg har jobbet på to steder hvor det har vært en kultur for kos med misnøye. Ble veldig sliten av det. Ingenting er mer demotiverende enn folk som er lei jobben sin og ikke vil gi sitt beste, UTEN at de vil slutte!

Så bytt jobb, det vil gjøre deg godt. Og hvis mange nok slutter så endres kanskje kulturen. Jeg hører at min gamle arbeidsplass er blitt bedre når ca 80% sluttet (inklusive sjefsklageren)

Anonymkode: 64cc3...07f

[Anonym bruker]

Du vinner til slutt. Jeg har vært med på noe som ligner. Så skulle de plutselig nedbemanne, og da hadde jeg plutselig jobb, mens mange måtte gå. Jeg har ofte tenkt at det var fordi jeg aldri sa nei og dermed kunne alle arbeidsoppgaver. Men jeg fikk altså betaling etter 20 år.

Anonymkode: eacc2...5d0

[Anonym bruker]

svak ledelse kalles dette! Vi har også en sånn der jeg jobber. Vedkommende blir sydd puter under armene og skal forståes i hjel. Klarer ikke komme seg på jobb innenfor kjernetid, kommer notorisk for sent til møter, klarer ikke utføre arbeidsoppgavene sine tilfredsstillende. Nå er jeg så privilegert at jeg kan unngå å jobbe med henne. Og har gitt klar beskjed til leder at vi skal ikke settes sammen på prosjekter under NOEN omstendigheter.

Forstår frustrasjonen. Ville 1. byttet jobb eller 2. gått videre med saken til verneombud/høyere opp i bedriften.

Anonymkode: 4cd8b...cf9

[Anonym bruker]

Problemet er bare at jeg liker selve jobben min og er stolt av yrkestittelen min, men dessverre ikke kan velge og vrake mellom jobber innen yrket. Jeg har brukt så mange år av livet mitt på å ta denne utdannelsen som over hode ikke har gått «smertefritt» for meg da jeg ikke er det store «skolelyset». Det ville derfor vært utrolig trist og kjipt for meg om jeg skulle sluttet i jobben min for å begynne med noe helt annet. Spesielt når det faktisk er noe som kunne blitt gjort noe med.. Jeg blir så utrolig frustrert! Kjenner det på humøret med en gang jeg tråkker inn døra på jobb og trekker meg mer og mer unna disse kollegene mine. Føler meg helt utslitt og utmattet!

Anonymkode: 54bb4...dcf

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

svak ledelse kalles dette! Vi har også en sånn der jeg jobber. Vedkommende blir sydd puter under armene og skal forståes i hjel. Klarer ikke komme seg på jobb innenfor kjernetid, kommer notorisk for sent til møter, klarer ikke utføre arbeidsoppgavene sine tilfredsstillende. Nå er jeg så privilegert at jeg kan unngå å jobbe med henne. Og har gitt klar beskjed til leder at vi skal ikke settes sammen på prosjekter under NOEN omstendigheter.

Forstår frustrasjonen. Ville 1. byttet jobb eller 2. gått videre med saken til verneombud/høyere opp i bedriften.

Anonymkode: 4cd8b...cf9

Huff, det er så utrolig irriterende og demotiverende! Hadde det nå bare vært én person i min jobb som holdt på slik, men hos oss er det nesten halvparten😤

Anonymkode: 54bb4...dcf

[Anonym bruker]

Skjønner det er frustrerende, men om du vil fortsette, så må du nesten bestemme deg for at det du i størst grad kan endre selv, er hvordan du takler dette. 

Får du for mye å gjøre, så ha fokus på det når du snakker med lederen din, heller enn å klage på unnasluntrerne.

Utover det,  streng deg for å unngå at du bruker masse tid på å irritere deg. Det tjener du lite på. De blir ikke flittigere av det, og du får det heller neppe bedre.

Hold fokus på den delen av det du liker!

....og se på det som en konkurranse der du er best!

Anonymkode: 34991...524

[Anonym bruker]

*anstreng

Anonymkode: 34991...524

[Anonym bruker]

Har dere aldri personalmøter? Finnes det tillitsvalgt og verneombud hos dere? Har du tatt dette opp med lederen? 

Hos oss må man ha legeerklæring om man ikke kan utføre diverse arbeidsoppgaver pga helsemessige årsaker og det tenker jeg er helt greit. Ingen slipper unna bare fordi de ikke har lyst. Jobber også ved et sted med mye rullering av oppgaver og forskjellige rom og etasjer. 

Anonymkode: cd62a...37e