Var livet bedre på 90-tallet??

[sug lut]

9 timer siden, Pashla skrev:

Vet ikke helt om jeg syns psykiske lidelser kan kalles pinlige. At noen fortsatt syns det, er jo grunnen til at tabuer består.

Det er jo nettopp det: det er en psykisk lidelse, ikke en funksjon av at det er slanke modeller i reklamene.

[Anonym bruker]

13 timer siden, sug lut skrev:

Og elendig bhg-dekning!

Men det var stort sett mobilfritt, sammenliknet med i dag. Det var deilig. Ellers vil jeg si at nittitallet mangler særpreg som tiår.

Mangler særpreg? Da kan du ikke ha fulgt med i timen. 

90- tallet var ironiens, ravepartyenes og tacoens tiår. På film- og musikkfronten oppsto Grunge, Indie, Trance, og klassikere som Fight Club, Pulp Fiction og The Matrix ble laget. Alle møttes hjemme hos noen for å se Twin Peaks, Seinfeldt eller Lille Lørdag. Taco sukket opp som noe nytt, dyrt og eksotisk og etablerte seg gradvis som fredagskos.

Anonymkode: cc197...96e

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Til dere som er litt eldre enn meg, og faktisk var voksne på nittitallet, var dette en helt fantastisk tid hvor alt bare var perfekt, eller tenker jeg det fordi jeg selv var barn??? Elsket 90-tallet, og begynnelsen av 2000 tallet ❤️ 

Var dette også en helt super tid for voksne??? Eller bare for oss barn? 

Anonymkode: 4f458...e20

Jeg er gammel nok til å huske at de sa det samme om 70-tallet på nittitallet ;). 

Når jeg ser på barna mine og hva de gjør, så tenker jeg at tiden vi lever i nå er helt super og full av muligheter som ikke vi hadde når jeg var ung.

 

Anonymkode: cc197...96e

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er født i 73 så jeg var voksen på 90 tallet. Begynte med bruk av internett i 96 med 56k modem, ble kjent med mannen min via internett i 2000, da var det noe veldig eksotisk.

Det som jeg ser som stor forskjell er at vi slapp all press om perfeksjonisme og kravet om å være tilgjenglig til enhver tid. Mobil tom for strøm? Ingen problem. For dagens ungdommer virker det som de ikke klarer overleve lengre enn 5 minutt uten den (og kan likevel ikke huske et eneste telefonnummer). Hele livet skjer på nett mens det ekte liv går dem forbi. Jeg syns iblant litt synd på dem.

Anonymkode: eea4b...7b5

Takk og lov for nettilgang.

Å gå tilbake til å måtte gå fysisk i banken for å betale regninger, møte opp personlig hos Folkeregisteret og Postkontoret for å melde adresseendring, måtte postlegge selvangivelsen i nærmeste postkasse innen fristen osv. frister ikke.

Anonymkode: cc197...96e

[MTF]

Jeg tror nok det stort sett vil være sånn at den tiden man vokste opp vil bli husket som den beste (selvsagt med unntak for noen), og at man lett rosemaler det. At man trekker frem det positive og glemmer vekk det negative i stor grad. For min del er både 80- og 90-tallet preget av gode minner, trygghet og lykke, da jeg ble født på slutten av 70-taller og dette var mine barndoms- og ungdomsår. Det er likevel mer en stemning enn noe annet når jeg tenker tilbake på denne tiden. Det er lykkelige minner å høre musikken som var da, å se moten som dominerte denne tiden, å huske tilbake på kassetter, filmer på VHS som ble leid på videosjappa på hjørnet, at vi ikke var tilgjengelig 24/7, møttes ute på gata til felles lek i nabolaget, måtte ringe på å spørre om kompisen var hjemme for å være med de, ikke bare sitte på hver sitt rom og sende snapchat eller snakke med hverandre via spill på play station osv. Samtidig er det selvsagt blitt en enklere hverdag for mange med teknologiske fremskritt jeg ikke ville vært foruten. Likevel ville jeg aldri ha byttet og vokst opp som barn/ungdom i dag stede for da jeg gjorde det. Det er et ufattelig mye større press på unge i dag, og smarttelefonen har mye av skylda. Anonym mobbing på nett, å måtte være tilgjengelig 24/7, det å få skjermen pepret med "perfekte" kropper og fjes og i tillegg konstant bli minnet på hvor mye man "må" trene, hvor gode karakterer man må ha osv osv. Klart man hadde et visst utseendepress og karakterpress på 90-tallet også (hvem husker ikke oppstyret da Cindy Crawford og Anna Nicole Smith prydet svære reklameplakater over det ganske land?), men unge i dag blir utsatt for dette på en helt annen måte enn vi ble. Jeg er også glad for at jeg vokste opp uten mulighet til å forevige på nett, alle dumme ting man typisk gjør i ungdommen;-)

[Anonym bruker]

1 time siden, MTF skrev:

Jeg tror nok det stort sett vil være sånn at den tiden man vokste opp vil bli husket som den beste (selvsagt med unntak for noen), og at man lett rosemaler det. At man trekker frem det positive og glemmer vekk det negative i stor grad. For min del er både 80- og 90-tallet preget av gode minner, trygghet og lykke, da jeg ble født på slutten av 70-taller og dette var mine barndoms- og ungdomsår. Det er likevel mer en stemning enn noe annet når jeg tenker tilbake på denne tiden. Det er lykkelige minner å høre musikken som var da, å se moten som dominerte denne tiden, å huske tilbake på kassetter, filmer på VHS som ble leid på videosjappa på hjørnet, at vi ikke var tilgjengelig 24/7, møttes ute på gata til felles lek i nabolaget, måtte ringe på å spørre om kompisen var hjemme for å være med de, ikke bare sitte på hver sitt rom og sende snapchat eller snakke med hverandre via spill på play station osv. Samtidig er det selvsagt blitt en enklere hverdag for mange med teknologiske fremskritt jeg ikke ville vært foruten. Likevel ville jeg aldri ha byttet og vokst opp som barn/ungdom i dag stede for da jeg gjorde det. Det er et ufattelig mye større press på unge i dag, og smarttelefonen har mye av skylda. Anonym mobbing på nett, å måtte være tilgjengelig 24/7, det å få skjermen pepret med "perfekte" kropper og fjes og i tillegg konstant bli minnet på hvor mye man "må" trene, hvor gode karakterer man må ha osv osv. Klart man hadde et visst utseendepress og karakterpress på 90-tallet også (hvem husker ikke oppstyret da Cindy Crawford og Anna Nicole Smith prydet svære reklameplakater over det ganske land?), men unge i dag blir utsatt for dette på en helt annen måte enn vi ble. Jeg er også glad for at jeg vokste opp uten mulighet til å forevige på nett, alle dumme ting man typisk gjør i ungdommen;-)

Jeg tenker vel at det er foreldrene som burde få æren når man rosemaler barndomsårene sine, og ikke tidsepoken

Anonymkode: cc197...96e

[MTF]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker vel at det er foreldrene som burde få æren når man rosemaler barndomsårene sine, og ikke tidsepoken

Anonymkode: cc197...96e

Ja, absolutt. Har man hatt en god oppvekst er det jo takket være foreldrene:-) Hva man forbinder med tidsepoken vil (i hvert fall for meg) være gode barndomsminner

[Gjest Antarctica]

8 timer siden, sug lut skrev:

Det er jo nettopp det: det er en psykisk lidelse, ikke en funksjon av at det er slanke modeller i reklamene.

Den utløsende faktor kan være så mangt.

[Anonym bruker]

Mamma var alene med 3 barn/tenåringer på 90-tallet og forteller om at drt var fryktelig vanskelig. Det var lett å få jobb, men vanskelig med barnepass. Det var lett å få lån, men skyhøye renter. Det var mange som slet økonomisk som følge av jappetiden. Lønningene var lavere, men enkelte varer i butikken kostet det samme da som nå, så mat var dyrt. 

Samtidig så kan ikke jeg huske at jeg hadde en stram og trist barndom. Jeg mener jeg hadde alt jeg trengte. Jeg var 10 år da 90-tallet startet, så gikk over til 2000 som voksen og med barn selv. Merker på de årene jeg selv har vært forelder at kravene har endret seg og at det man må ha og bør ha er blitt mye dyrere. På 90-tallet hadde man en dress til alt. Man gikk på ski, skøyter, tur og lekte med den samme dressen. Nå er det en dress for hver aktivitet og utstyret man må ha koster mer. Vi brukte ikke hjelm da vi gikk på skøyter eller stod slalåm, i dag skal man ha hjelm og gjerne mer beskyttelse som koster penger. Det er ikke spesielt dyrt med hjelm, men det er en merkostnad.

Så er det alt presset om merker og klær som puster og hvor mange lag ull og hva slags ull man skal ha og om man bør ha fleece i tillegg. På 90-tallet hadde alle dresser fra Cubus og snowjogger. Nå skal barna ha reima eller andre dyre merker både i dress, todelt og lue. Har man ikke det, så er det nesten barnevernet neste og «har du ikke råd til det, så har du ikke råd til å ha barn»

på 90-tallet var barna i gata alles barn. Fra den mest rampete til den snilleste. Alle var med og alle foreldre tolererte alle barn og utestengte ikke noen. Alle var velkommen og alle kunne få mat. Det gjøres ikke i dag. Man tåler ikke at poden får noe negativt mot seg fra andre barn og man tilgir ikke, bare misliker. 

På 90-tallet var du god nok om du gikk yrkesfag. Og det var ingen som hetset deg om du begynte å røyke da du var 13-14. Det var jo 16-årsgrense for å kjøpe røyk. Mange røyket inne. Var helt vanlig. Heldigvis skjerpet vi oss på det.

I dag har vi mye bedre velferdsordninger, digitalisering og globalisering er, for meg, positivt og mye bedre enn slik det var på 90-tallet. Man kan se og lese nyheter når og hvor man vil og det samme med TV. Altså kan man nå tilpasse media til seg selv i stedet for å tilpasse seg media. 

Det beste med 90-tallet er vel at jeg for det leste var barn/tenåring og hadde færre bekymringer. Men sånn vil jo de fleste se på barndommen sin

Anonymkode: 36924...5aa

[Anonym bruker]

19 timer siden, sug lut skrev:

Da som nå velger du selv. Både nitti- og åttitallet malte på samme leksa som i dag - at det var så fryktelig med dette utseende- og kropps- og motepresset. Spideforstyrrete  jentunger hadde vi også, med nettopp dette som unnskyldning. Like pinlig da som nå. 

Det gjelder da ikke meg. Jeg bruker ikke SoMe i det hele tatt, men ungdommen kan ikke la være for da er de skikkelig utenfor. Og nei, presset til perfeksjonisme var langt fra hva det er idag. Eller kanskje ungdommer har bare vanskelig å velge å være annerledes og er mere redd for å stikke ut.

Anonymkode: eea4b...7b5

[Anonym bruker]

På ‎20‎.‎01‎.‎2019 den 23.44, frk Nilsen skrev:

1991 da de beste albumene ble gitt ut 🤘 

http://arkiv.nrk.no/lydverket/de-beste-platene-fra-1991-4/index.html Sjekk også ut plass 6-20 masse gull der. 

Wow, ja litt av et musikkår! Savnet Violator på lista, men ser den kom ut i 1990.

Anonymkode: cc197...96e