Gå til innhold

Hvordan slutte å tenke på dette?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg var på et jobbintervju på min egen arbeidsplass for ikke så lenge siden. Følte jeg gjorde et elendig inntrykk, og det ser også ut til at en annen går foran meg med hårfin margin. Har gremmet meg sånn over intervjuet etterpå. Og fikk senere vite av en av intervjuerne (en av mine overordnede) at inntrykket jeg hadde stemte. De hadde trodd jeg skulle vært mye bedre på intervjuet, de ble overrasket og skuffet.

Nå går jeg og er flau og sint på meg selv for dette. Holder på å dø av gremmelse. Prøver å se fremover. JObber, er med barna, trener, koser med hunden, er sosial.... men har bare en klump i brystet. Jeg kjenner at det går på stoltheten løs. Har alltid blitt regnet som veldig flink (tror jeg!), og føler at jeg har blitt avhengig av å føle at folk ser meg sånn. Nå er jeg plutselig blitt en som er dårlig, ikke god nok. Jeg har følt det har gått dårlig på jobbintervjuer før også, men nå er det første gang jeg snakker med en av intervjuerne om det etterpå.

Det har også med denne berømte angsten mange går med for å bli "avslørt". Tror jeg føler at jeg ble avslørt som ikke flink likevel. Øyeblikket man går og frykter kom faktisk.

Er uinpsirert og flau når jeg går i korridorene på jobben....

 

Noen råd?

 

Anonymkode: 184c5...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men du fikk jo en jobb. Du har en jobb, så du ble jo ansatt. Hvorfor? Fordi du gjorde best inntrykk, og hadde best kvalifikasjoner. 

Du har nok av gode egenskaper og er sikker på at du gjør en bra jobb. 

Dessuten kan du jo snu det rundt og si «Dette skal jeg bli bedre til!». Alle har mindre sjarmerende sider. Er sikker på at du kan finne slike sider ved de fleste rundt deg. Men hvis man skulle gå rundt å tenke på alt som er feil, så ville jo livet knapt være holdbart. Hev hodet og fokuser på alt du er best til!

Anonymkode: 87f12...19b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ALLE kan forstå at man kan ha nerver i forkant av en slik situasjon!

Jeg tror IKKE de tenker dårlig om deg nå! Tror bare de tenker at det var nerver. De forventet bedre, ergo har de allerede ett kjempebra inntrykk av deg.

Om det er noen trøst måtte alle i min forrige jobb passere en test de foretok en måneds tid etter intervjuet. Om man strøk på testen fikk man ikke fortsette i jobben!! På forhånd sa alle at dette var IKKE noe å bekymre seg for, at alle klarte den superlette testen.  Jeg strøk. Skjønte ikke noen av spørsmålene. Var SKIKKELIG dritflaut å måtte hente alle tingene min i kontorlandskapet etterpå og dra fra jobb. Var skikkelig trist og lei meg da. Kjente på din følelse en stud etterpå, men det gikk over.

Så stor klem til deg, håper du får jobb til tross for dette da. 

Anonymkode: 463a3...4ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøst og svar. Og klem til deg 463a3...4ff - hørtes ikke ut som noen drømmesituasjon heller.

Ja, jeg HAR jo jobb, men jeg ønsker en jobb høyere opp i hierarkiet. I disse jobbene bør man takle et jobbintervju, der skal man være fremoverlent, uredd osv, ikke en sånn usikker, vinglete, nølende pingle som jeg viste meg å være. Jeg viste mag altså å være uegnet for denne typen jobber. i hvert fall i denne situasjonen. Jeg tror han bare sa disse tingene til meg for å hjlpe meg med tanke på fremtidige intervju-situasjoner, men huff, det var flaut uansett.  

Men jeg skal prøve å følge rådet om å skjerpe meg og bli bedre på dette (og på den faglige "svakheten" som gjorde at jeg kom så vidt dårligst ut av oss to i "finalen" allerede før intervjuet)

 

hi

Anonymkode: 184c5...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er leder og ansetter mange folk. Foretrekker å ansette de som har gått litt på trynet noen ganger. De har som regel lært mye mer enn de som bare «lykkes» hele tiden. De som tilsynelatende lykkes gjør ofte det fordi de ikke tør å ta risiko. Og sånne folk trenger jeg ikke. 

Så denne erfaringen kan du snu til noe positivt for deg selv. Hvis du er tøff og sterk nok 

Anonymkode: e1f14...e26

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var på et jobbintervju på min egen arbeidsplass for ikke så lenge siden. Følte jeg gjorde et elendig inntrykk, og det ser også ut til at en annen går foran meg med hårfin margin. Har gremmet meg sånn over intervjuet etterpå. Og fikk senere vite av en av intervjuerne (en av mine overordnede) at inntrykket jeg hadde stemte. De hadde trodd jeg skulle vært mye bedre på intervjuet, de ble overrasket og skuffet.

Nå går jeg og er flau og sint på meg selv for dette. Holder på å dø av gremmelse. Prøver å se fremover. JObber, er med barna, trener, koser med hunden, er sosial.... men har bare en klump i brystet. Jeg kjenner at det går på stoltheten løs. Har alltid blitt regnet som veldig flink (tror jeg!), og føler at jeg har blitt avhengig av å føle at folk ser meg sånn. Nå er jeg plutselig blitt en som er dårlig, ikke god nok. Jeg har følt det har gått dårlig på jobbintervjuer før også, men nå er det første gang jeg snakker med en av intervjuerne om det etterpå.

Det har også med denne berømte angsten mange går med for å bli "avslørt". Tror jeg føler at jeg ble avslørt som ikke flink likevel. Øyeblikket man går og frykter kom faktisk.

Er uinpsirert og flau når jeg går i korridorene på jobben....

 

Noen råd?

 

Anonymkode: 184c5...8ac

Prøv å være grei med deg selv, tenk fint om deg selv og ikke døm deg selv for at du burde ha gjort det bedre.

Og selv om du er veldig dyktig på jobb, så pass på å ikke ikke legg all verdien din og selvfølelsen din i å være flink.

Du kommer til å komme over det, og etter der er du sannsynligvis blitt et hakk mer hardfør.

Jeg er nok ganske lik som deg, men det hjelper på :)

Anonymkode: fa59a...82c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Spør deg selv: hva er det meningen jeg skal lære av dette? Kanskje kommer drømmejobben rekende om litt, og du kan bruke denne situasjonen til å lande denne? 

 

Anonymkode: 5c94c...5c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, snille kloke damer 🙂

ja, jeg får prøve å snu det til noe positivt. Bruke det som motivasjon for å endre det som må endres for at jeg skal lykkes bedre neste gang (da skal jeg vise dem!). OG dessuten fokusere på å slappe mer av og ikke legge all verdi i å være flink. Kanskje det ikke går neste gang heller, men jeg er jo ganske grei og omsorgsfull og sånt, og det er jo egentlig det viktigste.

 

hi

Anonymkode: 184c5...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at et slikt intervju i ikke egentlig sier så mye om dine egenskaper og om hvordan du ville taklet denne jobben du ønsket deg. Det er faktisk bare en testsituasjon. Som du dessverre ikke vant denne gangen.

Ta med deg det du kan lære og ikke legg så innmari vekt på at det ikke gikk din vei denne gangen. Du sier en annen gikk forbi med hårfin margin, ikke gøy om dette er en du mener du er bedre enn. Men da må det allikevel være ganske så jevnt.

Ville tatt med meg denne erfaringen, øvd på det du kan gjøre noe med og få noen til å drille deg før neste intervjusituasjon slik at du er så godt forberedt som du kan bli. 

Og til slutt-det er slett ikke alle ansettelser som viser seg vellykket. Hjelper ikke alltid å være god på intervjuet om det ikke fortsetter når jobben skal utføres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...