Sover så dårlig med treåring i hus

[Anonym bruker]

Jeg sover så utrolig dårlig om natta, det har jeg gjort helt siden barnet flyttet inn på eget rom. Rommene ligger veldig nære hverandre og jeg kan høre henne fra mitt rom, men likevel sover jeg så vanvittig dårlig, som om at hjernen min hele tiden er på vakt etter lyder derfra. Vi har ikke noe farlig i huset, ingen trapper hun kan falle ned og ytterdøra klarer hun ikke åpne. Likevel ligger jeg på "vakt", og våkner opp til 5 ganger på natta, mens de resterende timene er dårlig søvn. Vurderer å begynne å sove på madrass på rommet hennes eller ta henne inn i min seng. Når hun sover i min seng sover vi natta igjennom begge to og jeg finner roen på en helt annen måte. 

Har dere hatt det sånn? Gikk det over etter en viss tid? 

Anonymkode: 470f1...22c

[Anonym bruker]

Har du en gammel babycall du kan sette i gangen utenfor rommene? Så får du kanskje til å slappe enda mer av fordi du blir sikrere på at du vil høre noe _om_ det skjer noe?

Og ja, det går over. Men ikke lurt å lage til rutiner der dere sover i lag igjen...

Anonymkode: 9f698...22c

[amandine]

Gikk over? Nei. Ikke egentlig. Har tenåringer i hus og sover aldri med mer enn ett øye om gangen ha ha ha

[Anonym bruker]

Her i huset er det ikke lytt. Hører ingenting fra rom til rom. Vi hadde babycall inne hos henne helt til hun ble 5 år. Funket knallbra 😊

Anonymkode: f5bda...444

[Anonym bruker]

Jeg sover mer urolig etter jeg fikk barn. Sånn er det bare. Særlig etter sykdomsperioder som vi har vært i nå. Da våkner jeg av alt. 

Anonymkode: 330e8...3d3

[Anonym bruker]

Jeg flyttet min daværende 3,5 åring inn på eget rom, for du kan skjønne; «han var altfor stor til å sove på mammas rom». Rommene våre er 1 meter fra hverandre og dørene åpne.

Resultatet var en unge som plutselig våknet flere ganger om natta, jeg måtte gå frem og tilbake for å roe han. Endte med dårlig søvn for oss begge og han flyttet tilbake 😊 Nettene ble rolige igjen. Han er nå litt over 5 år og skal, etter planen, inn på eget rom til sommeren. 

Men om barnet ditt sover godt og det «kun» er du som sliter, kan jo babycall være en god løsning. Ville iallefall prøvd det. 

Anonymkode: 9d4a5...67a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg flyttet min daværende 3,5 åring inn på eget rom, for du kan skjønne; «han var altfor stor til å sove på mammas rom». Rommene våre er 1 meter fra hverandre og dørene åpne.

Resultatet var en unge som plutselig våknet flere ganger om natta, jeg måtte gå frem og tilbake for å roe han. Endte med dårlig søvn for oss begge og han flyttet tilbake 😊 Nettene ble rolige igjen. Han er nå litt over 5 år og skal, etter planen, inn på eget rom til sommeren. 

Men om barnet ditt sover godt og det «kun» er du som sliter, kan jo babycall være en god løsning. Ville iallefall prøvd det. 

Anonymkode: 9d4a5...67a

Hun sover helt ok. Pleier å våkne og rusle inn på mitt rom i løpet av natta en gang og sovner fort igjen etter det. Rommene våre ligger så nærme at jeg tror egentlig baby call gjør mer skade enn den er til hjelp, for da bli jeg liggende å høre etter lyd på babycall istedet. Rommene våre ligger tvers over hverandre men en gang på 1,5 meter i mellom, så jeg hører allerede alle lyder derfra. Kan høre henne puste om hun puster litt tungt. 

Vurderer veldig å legge meg på madrass der inne. Kanskje hjernen min tør å koble ut da 😄

Anonymkode: 470f1...22c