Føler at jeg må forsvare at barna ikke går på noe idrett

[Anonym bruker]

Alle gikk på idrett før, men har sluttet av ulike grunner. Eldste på 16 år trener nå for seg selv (treningsstudio) og 14- åringen vil begynne med det også når han fyller 15 år og er gammel nok. Nå trener han litt hjemme. De to på 11 og 9 år går ikke på noe, men det er det gode grunner til. Likevel føler jeg at jeg må forklare eller forsvare hvorfor ikke når andre spør, som om vi er helt sprø eller noe fordi barna ikke er med på noe. Altså folk sier med litt sånn vantro tonefall: "Går de ikke på noe???", og da føler jeg meg presset til å forklare hvorfor. Jeg skjønner at det er mitt problem, men lurer på om det virkelig er sånn at alle forventer at alle barn må være med på noe?

Anonymkode: d7063...273

[Anonym bruker]

Jeg forventer ikke det. De går jo på skole? 

Anonymkode: 3aa87...fc7

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forventer ikke det. De går jo på skole? 

Anonymkode: 3aa87...fc7

Ja, det gjør de. Begge har en del fravær pga. sykdom (hun på 9 år fikk omsider en diagnose for 1,5 uke siden og etter store omlegginger i kosten har hun for første gang på et par år vært frisk og hatt litt energi), men alle barna går på skole.

HI

Anonymkode: d7063...273

[Anonym bruker]

Kanskje fordi at jeg (og mange med meg) ikke er i stand til å aktivere ungen nok på ettermiddager og i helger hvis vi ikke har disse aktivitetene og forholde oss til? Er jo ikke dermed sagt at dine barn låser seg til TV-skjerm, spill og mobiltelefoner på samme måte som mange andre barn. Men hos oss er det slik at uten aktiviteter hadde de blitt veldig inaktive og ikke mins lite sosiale. Siden "alle" er med på noe så er det sjelden noen å besøke på hverdager, for å treffe venner må man dra til de arenaer vennene er og det er på ulike organiserte aktiviteter.

 

Faren for inaktivitet og den risiko det er helsemessig er en ting,- utvikle sosial kompetanse er en annen. Igjen, mange av oss som lurer på hvordan det kan gå hjemme ho dere,- sliter med å klare dette som forelder. Kampen om å få barna i aktivitet er stor nok,- selv om de er med på noe organisert. Timene på ræva blir fort alt for mange, selv om mine barn faktisk gjennomfører egentrening/kommer seg ut og er aktive "uorganisert" i ferier ol, så må de da stort sett MASES på for å gjøre dette. Det klarere ikke jeg gjennomføre 365 dager i året, for å si det sånn. Og det å ha og få venner og ikke minst, vi foreldre bli kjent med andre foreldre,- det skjer lettest og mest uanstrengt gjennom ulike aktiviteter vi kan involvere oss. For oss fungerer aktivitetene barna deltar i nesten som noe vi gjør sammen med barna, selv om jeg ikke spiller i korpset eller turner sammen med de... Og det er forebyggende mtp mobbing og inkludering at barna ser vi foreldre omgåes som venner og kjenner hverandre. Tror jeg..

 

Så om jeg spør deg hvordan det kan gå an, så er det fordi jeg virkelig lurer på det. For noen gang tenker jeg at en hverdag uten organisert aktivitet for barna hadde frigjort masse tid og mange kilometer på bilen her i heimen... Og kunne tenkt meg tips for å få til det...

Anonymkode: 83f63...4a9

[Anonym bruker]

Våre gikk heller ikke på noe i fjor. Jeg måtte og forsvare det hele tiden. Slitsomt. 

Anonymkode: 32af5...3b3

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje fordi at jeg (og mange med meg) ikke er i stand til å aktivere ungen nok på ettermiddager og i helger hvis vi ikke har disse aktivitetene og forholde oss til? Er jo ikke dermed sagt at dine barn låser seg til TV-skjerm, spill og mobiltelefoner på samme måte som mange andre barn. Men hos oss er det slik at uten aktiviteter hadde de blitt veldig inaktive og ikke mins lite sosiale. Siden "alle" er med på noe så er det sjelden noen å besøke på hverdager, for å treffe venner må man dra til de arenaer vennene er og det er på ulike organiserte aktiviteter.

 

Faren for inaktivitet og den risiko det er helsemessig er en ting,- utvikle sosial kompetanse er en annen. Igjen, mange av oss som lurer på hvordan det kan gå hjemme ho dere,- sliter med å klare dette som forelder. Kampen om å få barna i aktivitet er stor nok,- selv om de er med på noe organisert. Timene på ræva blir fort alt for mange, selv om mine barn faktisk gjennomfører egentrening/kommer seg ut og er aktive "uorganisert" i ferier ol, så må de da stort sett MASES på for å gjøre dette. Det klarere ikke jeg gjennomføre 365 dager i året, for å si det sånn. Og det å ha og få venner og ikke minst, vi foreldre bli kjent med andre foreldre,- det skjer lettest og mest uanstrengt gjennom ulike aktiviteter vi kan involvere oss. For oss fungerer aktivitetene barna deltar i nesten som noe vi gjør sammen med barna, selv om jeg ikke spiller i korpset eller turner sammen med de... Og det er forebyggende mtp mobbing og inkludering at barna ser vi foreldre omgåes som venner og kjenner hverandre. Tror jeg..

 

Så om jeg spør deg hvordan det kan gå an, så er det fordi jeg virkelig lurer på det. For noen gang tenker jeg at en hverdag uten organisert aktivitet for barna hadde frigjort masse tid og mange kilometer på bilen her i heimen... Og kunne tenkt meg tips for å få til det...

Anonymkode: 83f63...4a9

Enig. 

Jeg bryr meg ikke om hva andre gjør, men jeg ser hva aktivitet gjør med folk  

Har søsken som aldri har gått på noe, de sitter bare på telefon, har får venner. Sliter på skolen. Vi andre som har gått på idrett, ( Vi er voksne nå), vi hadde mange venner og gjorde det bra på skolen. Vi fikk mestring og god selvfølelse og fungerte sosialt. Derfor er jeg for idrett/ aktivitet. 

 

Anonymkode: e19a4...114

[Anonym bruker]

Vår yngste gutt begynte på en del fritidsaktiviteter som karate og dans, men misstrivdes og ville ikke gå på dette. Vi tvang han ikke, for han er veldig sosial og mye ute med venner, spiller blant annet mye football, men ikke organisert, ute i gata med venner eller i ballbingen i nærheten. Vi opplevde at inspektøren på skolen sendte bekymringsmelding til barnevernet grunnet at han ikke gikk på noe fritidsaktivitet, og jo, dette var den eneste grunnen som sto opplyst i bekymringsmeldingen. Hun mente at et barn ikke hadde godt av å ikke gå på noe som helst av fritidsaktivitet. Vi ble kalt inn til et møte hos barnevernet sammen med inspektøren og rektoren på skolen og hun ene personen ga klar beskjed etter at vi hadde snakket sammen om at dette var noe ordentlig tull fra skolen og at de hadde kastet bort dyrebar tid som kunne brukes på viktige saker. Det skal da ikke være noe tvang til fritidsaktiviteter, jeg vil ikke tvinge mitt barn til dette, så lenge han er aktiv og sosial på fritiden så er det det viktigste. 

Anonymkode: 2cce8...949

[Anonym bruker]

Må jo ikke være idrett, men et eller annet for å komme seg ut av huset og kanskje få litt mestringsfølelse på noe utenom skolen? Kommer litt an på hvor dere bor, enkelte steder er det jo knapt noe tilbud utenom idrett (men idrett kan jo like gjerne være sjakk, eller svømming). Er de helt utkjørt etter skole/SFO pga. diagnoser er det jo også meningsløst å skulle presse dem til noe mer etterpå.

Mine har vært innom allidrett, kulturskolen, dans, håndball, og nå har de landet på klatring og cheerleading. Jeg prøver å se litt hva de er interessert i og litt hva de er gode på og prøve ut ting som passer ut fra det. SFO hos oss har hatt så mange bra kurs at jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet om de ikke hadde villet være med på noe, men etter 4. klasse går jo det ut. Jeg tenker egentlig ikke så mye om barn som ikke går på noe annet enn at jeg ser det blir litt lite å ta seg til utenom skolen når "alle" andre går på et eller annet flere dager i uka og ofte har kamper etc. i helga.

Anonymkode: 4c4da...540

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Må jo ikke være idrett, men et eller annet for å komme seg ut av huset og kanskje få litt mestringsfølelse på noe utenom skolen? Kommer litt an på hvor dere bor, enkelte steder er det jo knapt noe tilbud utenom idrett (men idrett kan jo like gjerne være sjakk, eller svømming). Er de helt utkjørt etter skole/SFO pga. diagnoser er det jo også meningsløst å skulle presse dem til noe mer etterpå.

Mine har vært innom allidrett, kulturskolen, dans, håndball, og nå har de landet på klatring og cheerleading. Jeg prøver å se litt hva de er interessert i og litt hva de er gode på og prøve ut ting som passer ut fra det. SFO hos oss har hatt så mange bra kurs at jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet om de ikke hadde villet være med på noe, men etter 4. klasse går jo det ut. Jeg tenker egentlig ikke så mye om barn som ikke går på noe annet enn at jeg ser det blir litt lite å ta seg til utenom skolen når "alle" andre går på et eller annet flere dager i uka og ofte har kamper etc. i helga.

Anonymkode: 4c4da...540

Det er helsemessige/medisinske årsaker til at de ikke går på noe. All energi går med til å klare å gjennomføre skoledagen og å være litt sosial med venner. Nå har minste som nevnt lenger oppe endelig fått en diagnose og begynt å friskne til, så vi håper å få henne i gang med noe ut på våren, eller i hvert fall på høsten. Hun må nok få litt tid til å bygge opp litt energi først. Han på 11 er under utredning, men har allerede fått fastslått migrene (bli helt utmattet av anfallene, sliten 1-2 dager etterpå) og blir stadig anemisk på tross av rett kosthold. Vi mistenker cøliaki slik ene broren har, men der slår ikke noe ut på blodprøver.

Alle barna er forøvrig godt likt og har mange venner. Bare denne uken har det vært besøk av 1-3 andre barn etter skolen hver dag.

HI

Anonymkode: d7063...273

[Sølvpanter]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje fordi at jeg (og mange med meg) ikke er i stand til å aktivere ungen nok på ettermiddager og i helger hvis vi ikke har disse aktivitetene og forholde oss til? Er jo ikke dermed sagt at dine barn låser seg til TV-skjerm, spill og mobiltelefoner på samme måte som mange andre barn. Men hos oss er det slik at uten aktiviteter hadde de blitt veldig inaktive og ikke mins lite sosiale. Siden "alle" er med på noe så er det sjelden noen å besøke på hverdager, for å treffe venner må man dra til de arenaer vennene er og det er på ulike organiserte aktiviteter.

 

Faren for inaktivitet og den risiko det er helsemessig er en ting,- utvikle sosial kompetanse er en annen. Igjen, mange av oss som lurer på hvordan det kan gå hjemme ho dere,- sliter med å klare dette som forelder. Kampen om å få barna i aktivitet er stor nok,- selv om de er med på noe organisert. Timene på ræva blir fort alt for mange, selv om mine barn faktisk gjennomfører egentrening/kommer seg ut og er aktive "uorganisert" i ferier ol, så må de da stort sett MASES på for å gjøre dette. Det klarere ikke jeg gjennomføre 365 dager i året, for å si det sånn. Og det å ha og få venner og ikke minst, vi foreldre bli kjent med andre foreldre,- det skjer lettest og mest uanstrengt gjennom ulike aktiviteter vi kan involvere oss. For oss fungerer aktivitetene barna deltar i nesten som noe vi gjør sammen med barna, selv om jeg ikke spiller i korpset eller turner sammen med de... Og det er forebyggende mtp mobbing og inkludering at barna ser vi foreldre omgåes som venner og kjenner hverandre. Tror jeg..

 

Så om jeg spør deg hvordan det kan gå an, så er det fordi jeg virkelig lurer på det. For noen gang tenker jeg at en hverdag uten organisert aktivitet for barna hadde frigjort masse tid og mange kilometer på bilen her i heimen... Og kunne tenkt meg tips for å få til det...

Anonymkode: 83f63...4a9

Vi har hund, det hjelper mye med aktivisering faktisk. Barna og ungdommene leker, trener og går tur med hunden. Vi spiller spill, broderer, baker, prater, tegner osv. Og så har de mye besøk av venner eller er hos venner, og da leker de yngste. Joda, det blir en del skjerm, og for lite bevegelse på de yngste, men det er av medisinske årsaker, ikke latskap. Og de har mange venner 😊

HI

[Anonym bruker]

Bestevennen til sønnen min (3.klasse) går ikke på noen aktiviteter. Han går også bare en dag i uken på aks, så hver ettermiddag sitter han hjemme og spiller. Han er lite sammen med andre da de jo er opptatt. Han og sønnen min er sammen i helgene, men det tror jeg er det eneste han er sosial med andre utenom skolen. Han er svært svak grovmotorisk, og lærte blant annet ikke å sykle før sommeren før 3.klasse. Jerver fysioterapeut og kan ikke se noen fysisk  årsak til at han har så dårlig motorikk så vil tro det kommer av svært mye stillesitting. Vi bor i Holmenkollen, og her er det svært viktig med vintersport, både langrenn, alpint og bandy. Han deltar ikke på noe av dette, ikke en gang i gymtimene, og han faller virkelig utenfor. Jeg ser st sønnen min er stadig mindre interessert i å være sammen med han, da de ikke har noe særlig felles lenger. Jeg har oppfordret moren til å melde han på noe, men hun bare endrer tema. Utifra hva du forteller nå kan det jo godt tenkes at han har noen plager jeg ikke vet omsom gjør at han ikke klarer å delta på idrett. Uansett synes jeg at både du og henne burde finne en annen aktivitet, musikk, teater, sjakk... helt uten aktiviteter blir barna veldig annerledes.

 

Anonymkode: e27a5...d13

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bestevennen til sønnen min (3.klasse) går ikke på noen aktiviteter. Han går også bare en dag i uken på aks, så hver ettermiddag sitter han hjemme og spiller. Han er lite sammen med andre da de jo er opptatt. Han og sønnen min er sammen i helgene, men det tror jeg er det eneste han er sosial med andre utenom skolen. Han er svært svak grovmotorisk, og lærte blant annet ikke å sykle før sommeren før 3.klasse. Jerver fysioterapeut og kan ikke se noen fysisk  årsak til at han har så dårlig motorikk så vil tro det kommer av svært mye stillesitting. Vi bor i Holmenkollen, og her er det svært viktig med vintersport, både langrenn, alpint og bandy. Han deltar ikke på noe av dette, ikke en gang i gymtimene, og han faller virkelig utenfor. Jeg ser st sønnen min er stadig mindre interessert i å være sammen med han, da de ikke har noe særlig felles lenger. Jeg har oppfordret moren til å melde han på noe, men hun bare endrer tema. Utifra hva du forteller nå kan det jo godt tenkes at han har noen plager jeg ikke vet omsom gjør at han ikke klarer å delta på idrett. Uansett synes jeg at både du og henne burde finne en annen aktivitet, musikk, teater, sjakk... helt uten aktiviteter blir barna veldig annerledes.

 

Anonymkode: e27a5...d13

De minste har gått på noen ting som krever lite energi, men når det er så ustabilt med formen er det vanskelig å gå på noe fast. Minste drev med fotball, turn og svømming til hun var 7,5 år, da gikk det bare ikke lenger. Dersom hun fortsetter å bli bedre skal hun få begynne med dans og karate (hun har lyst, men har ikke orket), men de tar som regel ikke inn nye midt i et semester. Nå skal hun gå på keramikkurs i stedet.

11-åringen drev med fotball og karate, men måtte gi seg etter å ha fått anfall på trening flere ganger og ble nesten sengeliggende påfølgende dager. Da vi fikk mer kontroll på migrenen gikk han på gitarkurs en stund, men vi måtte stadig avlyse fordi han plutselig fikk en dårlig dag. Nå variere formen fra ganske ok til at han kommer hjem fra skolen kritthvit i ansiktet og må sove, og vi vet aldri hvilken dag han har. Eller han må være hjemme. Legen er helt enig i at han må skjermes mest mulig til vi finner ut hva som er galt med ham.

Jeg kan forsikre deg om at vi foreldre gjør det vi kan, men ting tar tid og jeg synes det er dumt å måtte forklare og forsvare valgene vi tar. Heldigvis har barna gode venner og er sosiale når de orker, og så håper jeg ting går seg til med minste og at vi snart får svar ang. 11-åringen. 

HI

Anonymkode: d7063...273

[Nyttårs barn]

Det er bare tull at barn må gå på aktiviteter, dere har mange barn som har selskap i hverandre.

Samtidig så er det å ha noen ferdigheter innen idrett eller hva som helst annet positivt noe som gir barn mestringsfølelse, sosialt felleskap og minner for livet.

[Anonym bruker]

Haha. Jeg har fått spørsmål fordi fireåringen ikke går på noe. Hva er dette jaget etter å aktivisere ungene?

i ukedagene har vi middag etter barnehagen rundt 16:30. Da er vi ferdig å spise rundt 17:00. Da er hun sliten, mett og kosete. Da leser vi bok, bygger lego og koser oss. Hun legger seg 19:30 og det er ikke så mye tid til overs at vi rekker noen aktivitet. I helgene går vi på ski, skøyter og aker. Går tur med hunden og kanskje en tur på biblioteket. Dette er mer enn nok for vår fireåring for øyeblikket. 

Så får vi se til høsten om vi blir med på allidrett eller noe. 

Det er jo ikke slik at hun blir plassert foran en skjerm så fort vi går inn døra selvom vi ikke driver med organiserte aktiviteter. 

Anonymkode: 165f4...c3f