Komplisert

[Veni Vidi Vici]

Vi ble gift tidlig på 90 tallet. Det var ikke noe paradis eller noe å rope hurra for, ekteskapet, men det var da et ekteskap, et utgangspunkt, og etterhvertt ble det barn. Etter 9 år sammen kom de, i rekke og rad med to års mellomrom, fire flotte unger.

Alt skulle jo bli bra nå var vi enige om. Ikke mer toxic oppførsel eller krangler som gikk i sirkler og sirkler oppå sirkler. Ikke mer mistenksomhet og anklager. Ikke mer kontroll og hersketeknikker.

Men det gikk jo i bølgedaler og etter 19 år var jeg utbrent. Så utbrent at jeg ble akutt sykemeldt, etterhvert overført til behandling for utbrenthet. Det hadde blitt for mye. For mye bråk hjemme. For jobben taklet jeg jo svært godt. Ungene også. Men ektefellen. Det hadde vært en svært utfordende opplevelse. Forsakelse, retrett og nedverdigelse fra morgen til kveld. 

Så var det stopp. En morgen. Jeg hadde kjørt ungene på barnehage og skole etter å ha spist frokost med dem, og måtte hjem for å hente noen dokumenter til jobben. Denne morgenen høsten 2010, ble det for mye. Min ektefelle gav meg så hardt inn psykisk at jeg brøt sammen og kom  meg ikke ovenpå på lenge. Ektefellen min var ikke voldelig på den fysiske måten. Men den psykiske terrorren og manipuleringen med hodet mitt, den var intens.

Jeg ble etterhvert diagnostisert og begynte å gå til behandling. Det som ble min hverdag var å fokusere kun på barna våre, mens ektefellen gjorde sine greier. 

Sommeren 2012 ble jeg uføretrygdet. Jeg hadde alvorlig angst og en type PTSD. 

Denne sommeren begynte ektefellen min å skrive blogg om livet sitt. En fiktiv historie som skulle gi innblikk i hvordan min ektefelle hadde slitt i forholdet med meg. Ektefellen min skrev også svært detaljert. Og mange detaljer var direkte løgn. Detaljer som ble opplyst å være virkelige i bloggen. Det var opplysnignger som skulle skildre min barndom, min seksualitet, mine innerste tanker, familieforhold og så var det diagnosene. I bloggen ble det opplyst at jeg var en tungt medisinert psykiatrisk pasient. Det ble gitt opplysnigner om medisiner og diagnoser som ikke var reelle. Selvmordsplaner... Paranoid schizofreni, bipolaritet og alvorlig angstlidelse.

Bloggen ble fikk oppmerksomhet fra et spesielt miljø som hauset eksen min opp i skyene som en fantastisk resurs. Etter kort tid hadde eksen min laget seg et levebrød av historiene sine om meg. En veldeig organisasjon som skulle hjelpe personer som hadde opplevd det ektefellen min hevdet å ha opplevd med meg. Midler fra medlemmer, gaver, grasrotandeler og tippemidler fra ekstra, kom etterhvert. og medlemstallene økte. Ektefellen min arbeidet ikke, men delegerte alle oppgavene rundt til frivillige som ville hjelpe. Jeg så på det ektefellen min drev med og følte vemmelse, for jeg deltok jo i dette selv. Jeg var så redd for represalier og redd for å komme i konflikt igjen. Ektefellem min trykke meg ned for å sole seg i en slags æreglans selv. Eksen min ofret meg for å tjene penger på en løgn.

Så kom meldingene fra bekymrede lesere av bloggen, til barneverntjenesten. Undersøkelsene viste at ektefellen min neglisjerte barna våre og satte seg selv som viktigere enn dem og meg. Men det eksen sa om meg fikk lampene til å blinke rødt hos barnevernet. Men rapportene var klare vis det måtte velges ville min ektefelle velge seg selv framfor sin ektefelle og barna. Tiltak ble fattet. Vi berget familien en periode, men det ble ikke bra mellom oss etter at jeg hadde tatt mot til meg og lest bloggen. Vinteren 2013 drøftet jeg skilsmisse. Ektefelem min nektet først, og forklarte meg at jeg hadde vrangforestillinger. Jeg bad om parterapi. Da smalt bomben. Jeg var nå helt avsporet og skulle vite at slikt tull som parterapi og terapi overhodet var noe som bare jeg trengte, for som ektefellen min brølte til meg, og slengte rundt seg med karakteristikker, så var jeg et desilusjonert menneske innhyllet i galskap.

Våren 2014 ble vi til slutt enige om å skilles, og vi ble enige om å dele bolig for barna og bo på hver vår kant utenfor samværsperiodene som skulle være 14 dager om gangen.

Dette likte ikke min eksektefelle, og etter bare et par måneder, hadde min eks fått ny leiekontrakt for huset vi bodde i med kun eksens navn som leietaker. Etter det fylte eksen ut en ny samværskontrakt med en annen samværsprosent og forfalsket min signatur.

Når jeg oppdaget dette etter krav fra NAV dumpet ned i postkassen. Og når jeg konfronterte eksen om dette ble jeg kastet ut av huset og måtte bo på boden til søsteren min en periode. Eksen hadde nemlig tømt kontoene mine før jeg ble kastet ut, og med en lav uføretrygd og et fastsatt krav fra nav om bidrag, som de forøvrig trakk direkte fra kontoen min, hadde jeg lavere sum til livsopphold enn fattigdomsgrensen. Jeg tror jeg klarte meg på sånn 2500,- måneden.

Fra dette tidspunktet forsvant kontakten med barna gradvis. Ikke fordi jeg ikke ville treffe dem, men fordi samværene ble sabotert, trenert og avlyst. Vi var på familievernkontoret om og om igjen. Eksen løy om diagnoser og at jeg hadde vært voldelig mot barna, og ikke hadde evne til å være til samvær med dem fordi eksen min mente jeg var så alvorlig psykisk syk.

Året 2015 traff jeg barna to ganger.

På skype fortalte barna mine at de var lei seg for at jeg ikke vil treffe dem. Jeg forsikret dem om at jeg vil treffe dem, men min eks hadde fortalt dem at jeg ikke hadde lyst til å treffe dem. Når jeg så fikk en kjæreste ble det værre. Da svarte ikke barna når jeg ringte dem og det kunne gå måneder mellom kontaktene.

Våren 2015 gikk eksen min med ene barnet til BUP uten at jeg ble informert om dette og bearbeidet legene slik at ungen fikk ADD diagnose. Til behandler hadde eksen uttalt at jeg hadde samme lidelsen selv og at det trolig var arvelig. Dette ble journalført og barnet ble behandlet med rithalin, inntil det mange år senere kom frem at barnet ikke har add eller adhd overhodet. Like etterpå ble det andre barnet dratt med til bup, og da hevdet eksen min at dette barne trolig var schizofren fordi den andre forelderen slet med vrangforestillinger. I tillegg hevdet eksen at barnet måtte ha PTSD etter å ha opplevd psykisk og fysisk vold fra meg. Dette resulterte i at Barnevernet fikk bekymringsmelding fra BUP og besluttet å fatte vedtak i Fylkesnemnda om at jeg ikke skulle ha samvær med barna inntil videre.

Jeg hadde møter på møter med barnevernet og ingen ting skjedde. Inntil jeg ikke så annen utvei enn å gå til advokat. En fantastisk resurs på slike saker. Jeg hadde flaks som fant en slik advokat.

Først samlet vi dokumentasjon gjennom alle årene jeg og eksen hadde vært gift, all, og da sier jeg all dokumentasjon på barna, skole osv. VI fikk innsyn i varnevernsakene som hadde blitt opprettet etter at vi ble skilt og det viste seg at ektefellen min hadde begynt med å tjene gode penger på å ha den daglige omsorgen. Sosialhjelp, utvidet barnetrygd, enslig forsørgertillegg, overgangsstønad, bidrag fastsatt ved skjønn, pengehjelp fra barnevernet, dekket klær, sko, sportsutstyr og aktiviteter for barna, reiser for barna og seg selv på ferieopphold, bostøtte mm. I følge skole, barnehage, naboer med flere, gikk barna for lut og kaldt vann. Pengene ble ikke brukt på barna men på eksen sin livsførsel. Det var opprettet avlastningshjem for barna i helgene, og jeg var satt til side. Og... All dokumentasjon om min helse som viste at bloggen fra 2012 var løgn ble fremskaffet.

Etter å ha anlagt en sak om samvær i tingretten, ringte eksen meg og sa at nå kom psykiatrikortet til å bli brukt, og nå kunne jeg bare drømme om å treffe barna overhodet mer.

Retten besluttet omsider en tvunget samværsordning og da nektet eksen å betale sin del av reisene, opplyste at det var stor bekymring vedrørende min påståtte alvorlige sinnslidelse og all volden jeg øvet mot barna. Så ble det sagt at barna klaget på den lange en og en halv times flyreisen. Så var de slitne på skolen etter å ha reist så mye i forbindelse med samværene. Det var i følge eksen min for langt å reise emd bil til flyplassen, og det var slitsomt å bruke tid på å pakke sekker og kofferter så ofte som en gang pr måned. Og så uttalte eksen at barna ikke ville ha samvær og gråt ofte opptil to tre dager før avreise fordi de gruet seg sånn til å være sammen med en alvorlig psykisk syk person.

Det eksen min ikke visste var at jeg hadde fått meg jobb og en god inntekt året etter skilsmissen. Jeg evnet å finne en god avdokat og nå var det bare å få frem sannheten om hva som hadde skjedd. Jeg var også kommet meg etter episoden med utbrendthet og var begynt å finne frem til en strategi.

Første rettsoppnevnte psykiater valgte å trekke seg fra oppgaven sin etter å ha uttalt at vedkommende som person ikke kunne ha noe å gjøre med eksen min etter å ha blitt trakkasert og forsøkt manipulert med alt fra trusler til feilaktige opplysninger allerede i saksforberedelsene.

Det var for meg og ungene paradis. Vi hadde nå samvær. Det ble oppnevnt ny rettspsykiater en svært dyktig og erfaren en. Jeg traff barna igjen og vi hadde de mest vidunderlige helgene og feriene, mens en sakkyndig psykiater observerte oss på flere av dem. Psykiateren uttrykket forbauselse over misforholdet mellom opplysningene til eksen og det psykiateren opplevde å observere.

Rettsaken varte nesten ett år og var preget av løgner og avsløringer. Nye løgner og avsløringer, helt til retten så klart hva eksen min hadde holdt på med i nesten fire år.

Jeg fikk en ny samboer, kjæresten fra litt tidligere, rett før rettssaken og barna, de sa at de ville ha en slik forelder. De var så glade for at jeg hadde en ny samboer og for at de nå ble sett og møtt med varme.

Jeg vant etterhvert rettsaken på alle punktene. Det utslagsgivende var avsløring av eksens manipulering med helsevesenet for å posisjonere seg som omsorgsperson. Eksen min hadde til og med fortalt til helsevesenet at jeg ikke hadde status med foreldrerett fordi jeg var sinnsforvirret, så mange opplysnigner hadde jeg ganske enkelt ikke fått.

Rett før rettsaken ble avgjort på slutten av 2016, vil plutselig en av barna ikke treffe meg mer. Sakkyndig avdekket at eksen min og eksens forelder, besteforelderen, hadde manipulert barnet slik at barnet nå trengte psykiatrisk behandling. Barnet vil ikke treffe meg igjen, og har flere historier som ikke er sanne som har blitt fortalt til helsepersonell. Barnet er skadet av eksen min.

Jeg vant som nevnt saken desember og dagen før jul anket eksen min. Det var kommet nye opplysninger og i anken ble det krevd innsyn i mine helseopplysninger. 

Anken ble etter tvil tatt til følge etter fabrikering av bevis, og ved å så tvil ved dommerens saksforståelse.

Etter at saken hadde blitt tapt av eksen, fikk ene barnet skylden for tapet og det ble et helvete i hjemmet for dette barnet. Under et av samværene med ungen nektet ungen å reise tilbake til eksen. Heldigvis er dette barnet part iegen sak på grunn av alder og fikk etter om og men viljen sin. 

Eksen sendte stygge anklgende og truende meldinger til ungen om at jeg hadde forgiftet sinnet til ungen og besteforelderen drev og skrev mailer og tekstmeldinger til ungen min om at jeg var alvorlig syk i hodet og at nå kom livet til å bli grusomt for barnet.

Etter en stund ble det stille. Saksforberedelsen til Lagmannsretten gikk fremover og etter å ha trenert samvær i 5 måneder og løyet om at jeg ikke ville ha samvær med ungene, ble det samvær igjen. Barnevernet hadde da betalt eksen sin andel av reiseutgiftene i et og et halvt år.

Nå snudde barnevernet. De rådet meg til ikke å snu nå. Dette måtte jeg vinne for barna sin del sa de nå. 

Etter ytterligere nesten ett år var hovedforhandlingene klare, sakkyndige hadde skjerpet sin rapport til at eksen min hadde skadet alle barna psykisk, og ødelagt forholdet mellom ene barnet og meg slik at dette banet ikke vil treffe meg mer, og opplyste at to av barna hadde uttalt at de hadde vurdert selvmord flere ganger under eksen min sin omsorg,

To dager før hovedforhandlingen ble min advokat nedringt av eksen sin advokat med forslag til forlik. Dagen før hovedforhandling ringte barnevernet og sa at eksen min hadde blitt innlagt på akutt psykiatrisk avdeling etter sammenbrudd. og bad meg om å komme og ta hånd om barna. Senere samme dag kom det kontrabeskjed om at eksen hadde ordnet omsorg i sitt sted før innleggelsen... besteforelderen.

Samme dag ble barnet som ikke vil treffe meg mer tatt hånd om av barnevernet og plassert i beredskapshjem. Dette barnet vil hverken treffe eksen eller meg. Og det er så trist. Samme dag kom det melding om at eksen min var syk og ikke hadde helse til å møte i retten og ønsket utsettelse av hovedforhandlingen. Noe som sannsynligvis ville medføre inntil ett års ytterligere venting. Dagen derpå kom det kontrabeskjed om at eksen min var utskrevet og ville møte i retten likevel.

Ett døgn før vi skulle møte i retten kom det usaklige beskyldninger mot advokaten min og krav om forhandling mm. Bare timer før hovedforhandling trakk eksen min saken. 

Jeg leide bil og hentet tre av barna på skolen. Barna var henrykte. De hadde et tårevått farvel med klassene sine på skolen og dro en kjapp tur hjem til eksen for å ta farvel. Etter å ha vært i huset i fem minutter kom de ut. Besteforelderen var den som møtte oss. Jeg ble overrakt to små poser med klær. 

Jeg fikk ikke med noen av barna sine ting. 

Vi reiste til byen jeg nå bodde i.

Samværsordningen som var slått fast var fastsatt under lagmannsrettens skjønn. Samvær  mellom eksen og barna i forbindelse med skolens ferier. Det var eneste teksten. Barnevernet ordnet med tiltak for tilsyn under samværene slik at dette kan observeres det første året.

En måned etter at saken var avgjort og barna var flyttet var flyttemelding fremdeles ikke signert. Bare fem uker etter at saken var avgjort tikket det inn fem bekymringsmeldinger fra nettverket til eksen min til barnevernet her jeg bor nå. Påstandene i meldingene er grove.

Nav har opplyst at jeg ikke kommer til å få bidrag fordi eksen min har null intekt og formue nå. Eksen driver egen virksomhet og har en veldedig organisasjon, begge uten regnskapsplikt. Ergo null i inntekt og formue.

For bare noen dager siden ringte skolen og spurte om ting eksen min hadde kontaktet dem for å advare om i forholdet mellom meg og barna mine. Sverting.

Saken er avsluttet, og jeg har den daglige omsorgen for barna og det er ikke noe som kan endre dette nå snart fem år etter at det hele startet. 

Hvorfor vil ikke eksen gi seg? Hvorfor denne trakkasseringen?

Er det noen som har erfaring med dette og vet hvordan det kan ta slutt?

Barna får henvendelser fra eksen på telefon og nett, og de er glade for kontakten, men det er det som ligger mellom linjene i samtalene som er så urovekkende. 

Jeg trenger nå tid til å bygge et liv med barna mine. Jeg vil ikke rote mer med eksen min. Jeg vil leve!

Råd? Tanker?

 

 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Veni Vidi Vici skrev:

Hvorfor vil ikke eksen gi seg? Hvorfor denne trakkasseringen?

Er det noen som har erfaring med dette og vet hvordan det kan ta slutt?

Barna får henvendelser fra eksen på telefon og nett, og de er glade for kontakten, men det er det som ligger mellom linjene i samtalene som er så urovekkende. 

Jeg trenger nå tid til å bygge et liv med barna mine. Jeg vil ikke rote mer med eksen min. Jeg vil leve!

Råd? Tanker?

Personen er gæren. Ikke noe å gjøre med. Ikke bry hodet ditt med "hvorfor", der er ingen grunn.

Sørg for å være en trygg og lyttende voksen og lær ungene å skille skitt fra kanel. Hver gang noen refererer andres tanker, utsagn eller motivasjoner; så spør "Har hun/han sagt dette til deg, eller er det en annen som har viderefortalt det til deg? Vet du hva som ble ment med det utsagnet?" Lær dem å være kildekritiske overfor sine nærmeste. De skal ikke sitte og høre den andre forelderen si "Pappa/mamma vil ikke møte deg, pappa/mamma er mest opptatt av kjæresten". De skal lære at alt som bare presenteres som referater, må de høre personen si med egen munn før de skal gidde å tro det. 

Anonymkode: c3fe0...61e

[Valkyriemamma]

Komplisert?!?!?! Understatment!!!😱 All cred til deg som har holdt ut!!!!!! 💖💖💖

Eg har ikkje noko særleg råd til deg, bortsett frå: lev i nuet! Nyyyt tida du har med barna! Ikkje prøv å ta igjen tapt tid, men skap nye minner og opplevelser! 💖💖💖💖

[Anonym bruker]

Værsåsnill les deg opp om Narsissister. Det høres ut som om det er en narsissist du har med å gjøre ut ifra det du skriver. 

Når du forstår dem så vil du lære å håndtere dem best mulig. 

Ønsker deg og barna alt godt. Ta vare på dem og kutt kontakt med han så godt du kan, eller la noen andre håndtere kontakten om dere må. 

Anonymkode: c1ef8...45a

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg er utrolig glad for å lese om at det finnes foreldre og voksne som deg her på siden. Slik du beskriver eksen din, sånn var mamma, ikke fullt så ille men jeg kom over en bok for ett par år siden som heter "Psykopatens grep - Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker", og der står det mye gode råd om hva man kan gjøre, lister over organisasjoner som hjelper til i slike saker og historier fra personer som har hatt forhold og relasjoner til slike helsefarlige mennesker. Må si at jeg ble anbefalt denne boken av legen min, og er absolutt verdt å lese litt om.

Masse lykke til videre i livet!

Anonymkode: 0c9f7...292

[Eliseflisa]

wowww, sterk lesing … du er en flott,sterk kvinne og jeg tror dette vil ordne seg. 

Jeg har ikke noen råd, annet enn å dokumenter alt han gjør og skriver.

 

lykke til videre, dette kommer til å ordne seg med åra. Ungene blir større og vil se hvor gal faren er

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Eliseflisa skrev:

wowww, sterk lesing … du er en flott,sterk kvinne og jeg tror dette vil ordne seg. 

Jeg har ikke noen råd, annet enn å dokumenter alt han gjør og skriver.

 

lykke til videre, dette kommer til å ordne seg med åra. Ungene blir større og vil se hvor gal faren er

Hvorfor tror du at det er en kvinne? Eksen omtales konsekvent som "ektefellen". Det får meg til å tro at det er en mann som skriver. For øvrig: Det finnes nok noen mennesker som er så gærne som det som beskrives her. Men i mange tilfeller er det et samspill, der begge opptrer destruktivt. Saker har ofte to sider, og det vi har her er den påstått "uskyldige" partens fremstilling om hvor klin gærn eksen er. Det kan selvfølgelig stemme. Men ingen av oss har grunnlag for å vurdere det. 

Anonymkode: 04504...79d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor tror du at det er en kvinne? Eksen omtales konsekvent som "ektefellen". Det får meg til å tro at det er en mann som skriver. For øvrig: Det finnes nok noen mennesker som er så gærne som det som beskrives her. Men i mange tilfeller er det et samspill, der begge opptrer destruktivt. Saker har ofte to sider, og det vi har her er den påstått "uskyldige" partens fremstilling om hvor klin gærn eksen er. Det kan selvfølgelig stemme. Men ingen av oss har grunnlag for å vurdere det. 

Anonymkode: 04504...79d

Retten mente de hadde grunnlag...

Anonymkode: c3fe0...61e

[Anonym bruker]

Det finnes helt sikkert støttegrupper for mennesker med din og dine barns livserfaringer. Det kan være veldig nyttig å treffe noen som sitter i samme båt.

Om det finnes grunnlag for besøksforbud/kontaktforbud så er det kanskje noe å tenke over. Jeg ville iallefall dokumentert alt som kom av skriftlig kommunikasjon, samt opptak av møter/telefonsamtaler etc. 

Anonymkode: 2bfbb...1a3

[Veni Vidi Vici]

På 17.1.2019 den 10.18, Eliseflisa skrev:

wowww, sterk lesing … du er en flott,sterk kvinne og jeg tror dette vil ordne seg. 

Jeg har ikke noen råd, annet enn å dokumenter alt han gjør og skriver.

 

lykke til videre, dette kommer til å ordne seg med åra. Ungene blir større og vil se hvor gal faren er

Jeg er faren, og skrev dette om moren, som forøvrig sendte melding o seksuelle overgrep nå til barnevernet sammen med et knippe andre mennesker. Mange tror ofte at slik vold som dette utøves av menn, men det er ikke en fasit. 

Etter at barnevernet var ferdig med de innledende undersøkelsene kommenterte de at slike sjikanemeldinger er vanlige.

[Veni Vidi Vici]

På 17.1.2019 den 10.39, Anonym bruker skrev:

Hvorfor tror du at det er en kvinne? Eksen omtales konsekvent som "ektefellen". Det får meg til å tro at det er en mann som skriver. For øvrig: Det finnes nok noen mennesker som er så gærne som det som beskrives her. Men i mange tilfeller er det et samspill, der begge opptrer destruktivt. Saker har ofte to sider, og det vi har her er den påstått "uskyldige" partens fremstilling om hvor klin gærn eksen er. Det kan selvfølgelig stemme. Men ingen av oss har grunnlag for å vurdere det. 

Anonymkode: 04504...79d

Dette er kjempesunt tenkt. Det er riktig at jeg er mann og det er svært viktig at man viser en viss form for skepsis når det kommer til å bare tro på det som blir skrevet på forum. 

Jeg er egentlig ikke særlig interessert i å bevise eller underbygge min versjon. Den, historien jeg skriver er subjektiv. Og jeg er på langt nær uskyldig. Jdeg er et menneske og har ansvar for irrasjonelle handlinger og ubetenksomhet. Og når det er sagt kan jeg legge til at selvmentalisering, selvkritikk og evne til å undre seg for å forandre uheldige sider ved seg selv snarere er et sunnhetstegn enn et tegn på at man har dårlig omsorgsevne.
 

Man må i informasjonssamfunnet velge en liten smule kynisme og kildekritiske holdninger. Jeg er anonym, og vil forbli det. Jeg ønsker forsåvidt bare å dele historien og å se om der er andre som har samme opplevelser.

Og ja det er alltid minst to sider i en sak. Jeg var så heldig å møte psykolog Knut Ragnar Knutsen for mange år siden og likte den rett frem og tydelige formen hans denne avissaken han uttalte seg i. Jeg har gjennom flere av de siste årene forsøkt å forstå hva jeg har gått gjennom og det å kunne analysere mekanismene som trår inn.

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/skremmende-kunnskapsmangel-fra-psykologforeningen-om-høykonflikt-barnefordelingssaker-1.447177

Eneste motivasjonen min for å holde på var barna og det jeg så hun gjorde med dem. Hadde vi ikke hatt barn, ville jeg flyktet over alle hauger...

Mann eller kvinne, vold manipulering, narcissisme, psykopati, sosiopati... hver må¨ta sitt ansvar og velge sine slag.