Dere som har gått fra hverandre, hva var grunnen?

[Anonym bruker]

Spørsmålet går til etablerte par med felles barn.

Skjønner at det ikke alltid trenger å være bare en konkret årsak som for eksempel utroskap eller lignende. Men kort sagt, hva gjorde at det ble slutt? 

Anonymkode: 0f4c7...fb9

[Anonym bruker]

Han gjorde ingenting med eller for barna, tenkte mer og mer på seg selv og viste lite følelse for oss i det hele tatt. 

Han hadde noen voldsomme episoder hvor flere møbler ble ødelagt, han var aldri hjemme i helgene (kjørte rundt på "venninner" ) og gjorde så lite han kunne. 

Jeg kunne aldri dra noen steder, da måtte jeg alltid ha med barna (prøvde å trene for å få i gang kroppen etter tøffe svangerskap, men ble ringt etter 20 min for han visste ikke hva han skulle gjøre for barna skreik så veldig..)

Pluss mye mer, men summen av det ble brudd og jeg som sliter psykisk etter å ha blitt litt etter litt brutt ned gjennom 4 år.

Anonymkode: 1f8b1...f84

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han gjorde ingenting med eller for barna, tenkte mer og mer på seg selv og viste lite følelse for oss i det hele tatt. 

Han hadde noen voldsomme episoder hvor flere møbler ble ødelagt, han var aldri hjemme i helgene (kjørte rundt på "venninner" ) og gjorde så lite han kunne. 

Jeg kunne aldri dra noen steder, da måtte jeg alltid ha med barna (prøvde å trene for å få i gang kroppen etter tøffe svangerskap, men ble ringt etter 20 min for han visste ikke hva han skulle gjøre for barna skreik så veldig..)

Pluss mye mer, men summen av det ble brudd og jeg som sliter psykisk etter å ha blitt litt etter litt brutt ned gjennom 4 år.

Anonymkode: 1f8b1...f84

For en idiot! Bra du gikk! Klem til deg! 

Anonymkode: af096...da5

[Anonym bruker]

Vi var som natt og dag, og burde aldri blitt sammen eller fått barn. Jeg angrer ikke på tiden sammen med han, eller barnet vi fikk sammen. Den tiden har vært med å forme meg som menneske. 

Men altså, vi er så innmari ulike! Jeg er a-menneske, han er b-menneske. Han ser ikke rot og skitt, jeg ser det litt for fort. Jeg er sosial, han kan sitte foran dataen og spille dumme dataspill i uendelige tider. Jeg liker masse forskjellig mat, han liker nesten ingenting. Jeg liker å få ting unna med en gang, han kan la ting vente i mange dager.

Listen er lengre, men disse tingene var nok til at det ikke funket. Vi kranglet ikke og var veldig glad i hverandre, men det funket ikke at vi bodde sammen. I tillegg fikk han flere sykdommer og en psykisk sykdom som gjorde at han bidro enda mindre og var aldri med på noe. Så da det bare ungen og jeg som fant på ting. Vi var ikke en familie.

Nå har jeg en samboer som er mye mer lik meg, og vi utfyller hverandre på en helt utrolig måte. Nåværende samboer kom fra et forhold som var ganske likt som det jeg hadde med eksen, så vi begge var veldig bevisst på hvilket forhold vi ikke ønsket å ha. 

Anonymkode: 2ef6f...866

[Anonym bruker]

Vold. Jeg gikk dessverre ut fra det forholdet for sent. Men det er vanskelig å innse hvor ille det er. Politiet kom på døra ett par ganger. Jeg var skamslått, men klarte ikke tanken på at dette skjedde meg. Bedre å glemme, ignorere det, fornekte det. Sykehusbesøk skremte meg heller ikke. Skamfullt der og da, og hvordan jeg unnskyldte han! Til slutt "våknet" jeg opp og rømte med barnet vårt, ringte politiet i panikk. Jeg hadde bare tatt med meg barnet og gått og gått og gått. Visste ikke hvor jeg var. Jeg måtte bare langt derfra. Noen uker på krisesenter. Barnet og meg har det bedre nå. 

Anonymkode: 15cd0...385

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi var som natt og dag, og burde aldri blitt sammen eller fått barn. Jeg angrer ikke på tiden sammen med han, eller barnet vi fikk sammen. Den tiden har vært med å forme meg som menneske. 

Men altså, vi er så innmari ulike! Jeg er a-menneske, han er b-menneske. Han ser ikke rot og skitt, jeg ser det litt for fort. Jeg er sosial, han kan sitte foran dataen og spille dumme dataspill i uendelige tider. Jeg liker masse forskjellig mat, han liker nesten ingenting. Jeg liker å få ting unna med en gang, han kan la ting vente i mange dager.

Listen er lengre, men disse tingene var nok til at det ikke funket. Vi kranglet ikke og var veldig glad i hverandre, men det funket ikke at vi bodde sammen. I tillegg fikk han flere sykdommer og en psykisk sykdom som gjorde at han bidro enda mindre og var aldri med på noe. Så da det bare ungen og jeg som fant på ting. Vi var ikke en familie.

Nå har jeg en samboer som er mye mer lik meg, og vi utfyller hverandre på en helt utrolig måte. Nåværende samboer kom fra et forhold som var ganske likt som det jeg hadde med eksen, så vi begge var veldig bevisst på hvilket forhold vi ikke ønsket å ha. 

Anonymkode: 2ef6f...866

'Men altså, vi er så innmari ulike! Jeg er a-menneske, han er b-menneske. Han ser ikke rot og skitt, jeg ser det litt for fort. Jeg er sosial, han kan sitte foran dataen og spille dumme dataspill i uendelige tider. Jeg liker masse forskjellig mat, han liker nesten ingenting. Jeg liker å få ting unna med en gang, han kan la ting vente i mange dager.'

Shit... som å høre meg og min nåværende kjæreste.. vi bor ikke sammen, men alt det du skriver her er skremmende likt..!! Jeg er nok den som godtar veldig mye og kan leve med det men alt det du nevner her tenker jeg på til stadighet..

Anonymkode: 1e72a...f37

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

'Men altså, vi er så innmari ulike! Jeg er a-menneske, han er b-menneske. Han ser ikke rot og skitt, jeg ser det litt for fort. Jeg er sosial, han kan sitte foran dataen og spille dumme dataspill i uendelige tider. Jeg liker masse forskjellig mat, han liker nesten ingenting. Jeg liker å få ting unna med en gang, han kan la ting vente i mange dager.'

Shit... som å høre meg og min nåværende kjæreste.. vi bor ikke sammen, men alt det du skriver her er skremmende likt..!! Jeg er nok den som godtar veldig mye og kan leve med det men alt det du nevner her tenker jeg på til stadighet..

Anonymkode: 1e72a...f37

Jeg kan godt være i et forhold med noe ulikheter, men når det blir så veldig mange ulikheter går det rett og slett ikke. Selvfølgelig er det ting min nåværende samboer og jeg er forskjellige på, men det er bare filleting. Man kan leve med ulikheter, men ikke når det er så mange. 

Mitt råd er; tenk deg om! Kan du takle at det meste er ulik? Kommer du til å irritere deg over han? Kan du leve med at du må gjøre det meste, eller la ting ligge flere dager enn du er komfortabel med? Orker du å sitte å vente på at han skal stå opp slik at dere kan finne på noe? 

Anonymkode: 2ef6f...866

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Mitt råd er; tenk deg om! Kan du takle at det meste er ulik? Kommer du til å irritere deg over han? Kan du leve med at du må gjøre det meste, eller la ting ligge flere dager enn du er komfortabel med? Orker du å sitte å vente på at han skal stå opp slik at dere kan finne på noe? 

Anonymkode: 2ef6f...866

Du stiller meg veldig gode spørsmål! Og de er veldig betimelige. Vi bor ikke sammen pr i dag så de forskjellene du nevner er ikke så framtredende. Selv om jeg så alt for godt kjenner på ulikhetene. Det er også greit at vi er klare på de og at vi begge må jenke oss litt om det skal fungere i lengda. Og at vi må akseptere og respektere hverandre. Men ikke for en hver pris. Han irriterer seg sikkert over at jeg er motsatt også 😄

Jeg har ingen planer om å gjøre det slutt men fikk lyst til å ta det opp med han så vi får prata om utfordringene i forholdet. Litt usikker på om det er en god idé 🤔

Skal sies at han har mange gode kvaliteter altså og vi har det fint sammen ❤ 

Anonymkode: 1e72a...f37

[Anonym bruker]

Vi var ungsomskjærester, giftet oss og fikk et barn. Etter 12 år sluttet han å elske meg, det skjedde nok før, men det ble mer og mer tydelig. Fra å gjøre alt sammen og være 100% tett, gikk det til at han alltid var ute, overlot alt med baby og hus til meg, han ble sur og tverr, gikk på byn hver helg, og til slutt traff han den som skulle bli hans nye. Det var jeg som til slutt gikk, men det var ikke fordi jeg ville, men det var helt tydelig at det var det han ville. Det verste er at vi etterpå aldri har klart å samarbeide, det er jeg som burde være sint og bitter, men det gikk over for mange år siden. Han derimot, sammen med nye samboeren, har motarbeidet og laget sinnsykt mye bråk i alle år etter bruddet, som er ca 10 år siden nå..

Anonymkode: 7c932...561

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi var som natt og dag, og burde aldri blitt sammen eller fått barn. Jeg angrer ikke på tiden sammen med han, eller barnet vi fikk sammen. Den tiden har vært med å forme meg som menneske. 

Men altså, vi er så innmari ulike! Jeg er a-menneske, han er b-menneske. Han ser ikke rot og skitt, jeg ser det litt for fort. Jeg er sosial, han kan sitte foran dataen og spille dumme dataspill i uendelige tider. Jeg liker masse forskjellig mat, han liker nesten ingenting. Jeg liker å få ting unna med en gang, han kan la ting vente i mange dager.

Listen er lengre, men disse tingene var nok til at det ikke funket. Vi kranglet ikke og var veldig glad i hverandre, men det funket ikke at vi bodde sammen. I tillegg fikk han flere sykdommer og en psykisk sykdom som gjorde at han bidro enda mindre og var aldri med på noe. Så da det bare ungen og jeg som fant på ting. Vi var ikke en familie.

Nå har jeg en samboer som er mye mer lik meg, og vi utfyller hverandre på en helt utrolig måte. Nåværende samboer kom fra et forhold som var ganske likt som det jeg hadde med eksen, så vi begge var veldig bevisst på hvilket forhold vi ikke ønsket å ha. 

Anonymkode: 2ef6f...866

Holy smokes. Dette høres ut som min mann. Spiller data til langt på natt, sovner på sofaen hvis det er han som står opp med ungen tidlig, så når vi skal ut allesammen har han slokna fordi han la seg sent og stod opp tidlig. Er så drittlei av å av være ute alene med barnet vårt. Så lite turnon med mannfolk som sitter oppe og gamer hele natta.Så får jeg kjefthvis jeg nevner at det er kjipt at han blir inne, for da forstår jeg ikke at han er sliten.  Samtidig som alt hjemme tar hundre år før det skjer noe. Hvor gammelt var barnet ditt da du gikk? Tok han/hun det ok? Jeg tror ikke jeg klarer mer skuffelser om at han skal game/sove i stedet for å prioritere oss, og er i vurderingsfasen på å gå. Men så redd for å angre, men virker så fint å møte noen andre med litt mer tak og energi i. 

Anonymkode: 25503...682

[Anonym bruker]

han forelsket seg i en annen

Anonymkode: 7575e...3e7

[Anonym bruker]

Han ble latere og latere, gadd til slutt ikke annet enn gå på jobb, ligge på sofaen og sove. Så dukket det opp mer og mer gjeld. Til slutt så mye at huset nesten gikk. Da gikk jeg også. Vi solgte huset, jeg kjøpte nytt og han har aldri kommet seg økonomisk igjen

Anonymkode: b85f7...016

[Anonym bruker]

Vi vokste fra hverandre og levde i hver vår verden. Totalt forskjellige på alle nivå. 

Anonymkode: b549c...32d

[Anonym bruker]

1. Jeg var alt for ung og umoden da vi ble sammen. Forandret meg veldig, ble mer voksen, fikk mer tro på meg selv. Og ja... Vi passet absolutt ikke sammen mer. Hjalp ikke på at han var veldig glad i å spille dataspill og å se på film heller... Han gjorde heller det enn å gå og legge seg sammen med meg. Jeg var faktisk sjalu på tv/data!!

2. Giftet oss for fort, vi hadde en felles interesse, og jeg falt vel mest for det egentlig. Sånn etter hvert oppdaget jeg hvordan han egentlig var/er; fryktelig lite "tak" i han, jeg måtte gjøre alt, veeeldig rotete økonomisk, og han var rett og slett merkelig...

Anonymkode: 514a5...441

[Anonym bruker]

Første gangen - utroskap fra mannen sin side

Andre giftemål - økonomisk utroskap

Etter 14 år så er ex mann 1 og jeg sammen igjen. 

Anonymkode: 3161e...553

[Anonym bruker]

Han meldte seg ut av familien når han hadde lyst. Var sjelden hjemme. Stilte ikke opp for barna og meg. Stilte store krav til hva jeg skulle gjøre hjemme, hvordan jeg skulle oppdra barna osv. Brukte penger vi ikke hadde. Da det så viste seg at han gjennom lengre tid hadde vært utro var begeret fuldt og jeg sa stopp.

Anonymkode: 12485...cdf