realistisk å sove i stua?

[Anonym bruker]

Skal flytte. Barna deler soverom. De er små. Det er 2 soverom dit vi flytter, så barna må enten dele rom eller ha hvert sitt. Hvis de har hvert sitt må vi voksne sove i stua. Redd det blir litt Klaus? 

Er det realistisk å sove i stua, føler man ikke da at man er på soverommet hele dagen? 😕

Anonymkode: 0f470...4d0

[Anonym bruker]

tenker på at de vekker hverandre osv 

Anonymkode: 0f470...4d0

[Anonym bruker]

Så lenge barna er små er det bare koselig å dele rom.

Anonymkode: dc014...7f3

[Anonym bruker]

Jeg har sovet en del i stuen så barna fikk hver sitt rom. Hvis man bare selv er innstilt på det går det helt bra. Det stod jo ikke en seng der hele dagen.  Den ble jo pakket vekk hver morgen. Det er bare et spørsmål om innstilling. Om man hele tiden synes synd på seg selv og klager så blir det et helvete.

Anonymkode: ddf52...244

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har sovet en del i stuen så barna fikk hver sitt rom. Hvis man bare selv er innstilt på det går det helt bra. Det stod jo ikke en seng der hele dagen.  Den ble jo pakket vekk hver morgen. Det er bare et spørsmål om innstilling. Om man hele tiden synes synd på seg selv og klager så blir det et helvete.

Anonymkode: ddf52...244

Hva slags seng har du hatt hvis du kunne pakke den bort hver morgen? Kan ikke helt se for meg hvordan det skulle gjennomføres med ei stor dobbeltseng...

Vi har ikke sovet i stua, men vi har sovet på «lekerommet» til yngste. 

Altså Ole og Per sover i køyeseng på Ole sitt rom. Mor og far sover på Per sitt rom. På dagtid har begge sitt eget rom, med alle sine leker og ting. Det har fungert veldig fint. Med sengeteppe over dobbeltsenga har den fungert fint som lekeplass også! 

Eldste har hatt det minste rommet helt for seg selv. Det har også fungert bra. Etter min erfaring trenger de færre kvm jo eldre de blir. 12-åringen sitt rom nå består stort sett av seng og pult med PC. Ut over det har han bare et par skuffer med diverse «leker» som rubiks kube, noe eksperimentgreier, mikroskop og noe lego han egentlig har vokst fra. Alle andre leker har han gitt bort på eget initiativ. 

Anonymkode: 687fe...431

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva slags seng har du hatt hvis du kunne pakke den bort hver morgen? Kan ikke helt se for meg hvordan det skulle gjennomføres med ei stor dobbeltseng...

Vi har ikke sovet i stua, men vi har sovet på «lekerommet» til yngste. 

Altså Ole og Per sover i køyeseng på Ole sitt rom. Mor og far sover på Per sitt rom. På dagtid har begge sitt eget rom, med alle sine leker og ting. Det har fungert veldig fint. Med sengeteppe over dobbeltsenga har den fungert fint som lekeplass også! 

Eldste har hatt det minste rommet helt for seg selv. Det har også fungert bra. Etter min erfaring trenger de færre kvm jo eldre de blir. 12-åringen sitt rom nå består stort sett av seng og pult med PC. Ut over det har han bare et par skuffer med diverse «leker» som rubiks kube, noe eksperimentgreier, mikroskop og noe lego han egentlig har vokst fra. Alle andre leker har han gitt bort på eget initiativ. 

Anonymkode: 687fe...431

Sovesofa.

Anonymkode: ddf52...244

[Anonym bruker]

Jeg ga ungene valget om ett soverom hver og at jeg sov på stua, eller at de delt rom og jeg fikk ett soverom. Skulle jeg sove i stua så betydde jo det at leggetid måtte mer tilpasses meg siden de ikke kunne gå ut og inn av soverommet etter jeg hadde lagt meg. De valgt å dele rom, kan vi andre gå i hvert vårt rom eller en ta mitt rom. Vi har også sovesofa i stua slik at vi har mulighet til litt omorganisering om de har overnattingsgjester. Dette er den best løsningen hos oss, kjenner jeg hadde slitt litt med å sove i stua i lengden. Nå har mitt rom pult og tv slik at den som har blitt kasta ut av soverommet kan bruke mitt rom som de vil eller jeg kan gjøre det jeg vil på mitt rom. Jeg har også det minste rommet. 

Anonymkode: f8a64...41c

[Anonym bruker]

Enig med hun over. La de hvert sitt rom på dagtid, så sover de på det ene rommet og dere på det andre rommet om natta. 

Anonymkode: 2167a...526

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig med hun over. La de hvert sitt rom på dagtid, så sover de på det ene rommet og dere på det andre rommet om natta. 

Anonymkode: 2167a...526

Men hvorfor må de ha hvert sitt rom på dagtid? de leker jo ALLTID sammen på samme rom. Soverommet de skal ha er på ca 16 kvm.

Anonymkode: 0f470...4d0

[Love my kidz]

Jeg ville hatt barna på ett rom sammen og de voksne på det andre. Det er noe med å ha et soverom med tanke på søvnkvaliteten. På soverom får man luftet bedre og kroppens indre vet at på det rommet sover man og man sovner lettere. Og bare det å ha egen seng som står klar hele tiden er jo deilig, å ordne sengen to ganger om dagen er slitsomt i lengden altså. Likedan er det greit å kunne låse seg inn under sex, samt ha et sted for seg selv om man er syk. Jeg hadde ikke orket det om jeg absolutt ikke måtte. Barna har det bra sammen de. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor må de ha hvert sitt rom på dagtid? de leker jo ALLTID sammen på samme rom. Soverommet de skal ha er på ca 16 kvm.

Anonymkode: 0f470...4d0

Fordi plutselig en dag har en av dem behov for en rolig stund, vil konsentrere seg fullt om legobygging uten at lillebror kjører radiostyrt bil midt i legobitene, eller har besøk av en venn og vil leke uforstyrret. 

Det å oppbevare begges leker på samme rom fører til at ting blir blandet sammen, som igjen skaper hyppigere krangler, i hvert fall i mitt hjem. Men kanskje mine barn har større behov for space og er mer kranglete enn andre barn?

Rundt skolealder øker behovet for eget rom og sin egen plass veldig, i hvert fall har vi merket det godt hos oss. Jeg har tre barn fra 6 år og oppover. Nå har vi heldigvis (endelig) fått god plass, så i tillegg til hvert sitt rom har de et felles lekerom og en TV-stue med ps4 på loftet. De krangler nesten aldri lengre. 

Anonymkode: 687fe...431

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi plutselig en dag har en av dem behov for en rolig stund, vil konsentrere seg fullt om legobygging uten at lillebror kjører radiostyrt bil midt i legobitene, eller har besøk av en venn og vil leke uforstyrret. 

Det å oppbevare begges leker på samme rom fører til at ting blir blandet sammen, som igjen skaper hyppigere krangler, i hvert fall i mitt hjem. Men kanskje mine barn har større behov for space og er mer kranglete enn andre barn?

Rundt skolealder øker behovet for eget rom og sin egen plass veldig, i hvert fall har vi merket det godt hos oss. Jeg har tre barn fra 6 år og oppover. Nå har vi heldigvis (endelig) fått god plass, så i tillegg til hvert sitt rom har de et felles lekerom og en TV-stue med ps4 på loftet. De krangler nesten aldri lengre. 

Anonymkode: 687fe...431

Her lærer de å dele. Mitt og ditt funker ikke særlig bra. 

Men ser den med eldre barn. Her er også stua "lekerom".

Anonymkode: 0f470...4d0

[Anonym bruker]

1 time siden, Love my kidz skrev:

Jeg ville hatt barna på ett rom sammen og de voksne på det andre. Det er noe med å ha et soverom med tanke på søvnkvaliteten. På soverom får man luftet bedre og kroppens indre vet at på det rommet sover man og man sovner lettere. Og bare det å ha egen seng som står klar hele tiden er jo deilig, å ordne sengen to ganger om dagen er slitsomt i lengden altså. Likedan er det greit å kunne låse seg inn under sex, samt ha et sted for seg selv om man er syk. Jeg hadde ikke orket det om jeg absolutt ikke måtte. Barna har det bra sammen de. 

Er det jeg er redd for, at jeg blir deprimert eller noe? 

Anonymkode: 0f470...4d0

[Anonym bruker]

Barn kan fint dele rom en god stund. Er vel ikke mer enn én til to generasjoner siden, at det var helt normalt at søsken delte rom..

Jeg delte rom med begge brødrene mine lenge. Tror eldste fikk eget rom da han var ca. 12 år, da delte jeg videre med lillebror. Jeg fikk eget rom rundt 11 års alder. Kan ikke huske at det var noe særlig krangling om plass. 

Anonymkode: 16cee...151

[Anonym bruker]

Hvis de er barnehage eller barneskolebarn hadde jeg ikke nølt et sekund med å la dem dele rom. Det er da helt uproblematisk (litt krangling blir det, men det blir det om de sover på hvert sitt rom også). 

Er det ungdommer ville jeg nok enten gitt dem hvert sitt rom og selv sovet i stua, eller prøvd å finne et annet sted å bo. 

Anonymkode: 017ec...fef

[Anonym bruker]

Min gutt på 11 og lillesøster på 6 deler rom, ikke noe problem. Vi har riktignok loftstue med lekeplass.

Regner med det går til tenårene starter.

Anonymkode: 23a6e...6d3

[Anonym bruker]

Barn synes som regel det er koselig å dele rom. Det er null problem når barna er små.

Anonymkode: 16b57...c17

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på ungene, mine to jenter på nå 9 og 14 kunne ikke dele rom, de er alt for forskjellige. Da vi bodde på mindre plass var det egentlig ikke noe som het mitt og ditt rom, alle rom var tilgjengelige hvis noen trengte å trekke seg tilbake (mitt var dog forbeholdt ipad/lesing og andre rolige aktiviteter). Jentene delte et rom mens jeg hadde det minste. Vi hadde da en skapseng i stua som ble brukt når vi hadde gjester (jeg forsøkte først å gi jentene ett rom hver og sove i stua, men for meg fungerte det dårlig). Nå bor vi på bittelitt større plass, jeg har bygget meg et lite soverom (på bekostning av stort kjøkken) slik at jentene har egne rom.

Ungene kan ha det minste rommet som soverom og så kan dere kan f.eks. bygge en skapseng på det store soverommet og ev. ha en sovesofa i stua om dere skulle få gjester el.

Anonymkode: 1973c...43e

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og har tre barn. Vi har tre soverom i leiligheten. Da de var små delte to av de soverom. Men de siste årene har jeg sovet i stua. Har en ordentlig (enkelt) seng i stua med pent sengeteppe og puter så det glir inn med interiøret. Det går greit, men føler ikke at jeg har noe privatliv. Ligger litt på utstilling. Men barna kommer først, så det går greit. Nå er de så store at det er maks to år til eldste flytter ut. 

Så mitt råd er å la de dele rom så lenge det går. Og så får man heller ofre egen komfort og sitt privatliv noen år. Man overlever det helt fint.

Anonymkode: 293e1...b14