Hva er positivt med små barn?

[Anonym bruker]

Jeg fikk to barn som forholdsvis ung. De var godt planlagt, og jeg var gift med faren. Jeg ønsket meg flere barn, men han ville ikke ha flere.

Etterhvert gikk ekteskapet dunken, og jeg fant en ny mann. Han har ingen barn, og vi har tenkt at vi vil prøve å få barn sammen når alt ligger til rette for det. 

Men nå er ungene mine store. 12 og 15 år, og jeg nyter livet som storbarnsmor. Det å kunne ut å lufte seg når som helst, uten å måtte ha barnevakt eller måtte ta ungene med. De kan være med hvis de vil, men er også store nok til å velge selv. Jeg har alltid nytt alderen deres, både når de var små, men også nå når de blir store.

De ønsker seg søsken, så det er ikke det. Jeg synes fortsatt at babyer er nydelige, men kjenner at det er litt skummelt å gå inn for et liv med små igjen, med alle bregrensningene det medfører. Kan dere hjelpe med å komme på alle de positive tingene? De jeg nøt når barna var små?

Anonymkode: aaccd...a56

[Anonym bruker]

Finn frem noen bilder fra da dine store barn var små. Da flommer som regel minnene her i alle fall  Jeg skulle gitt nesten alt for å få småbarn i huset igjen. Vi har også barn som er ca. den alderen som dine, problemet mitt er at min partner ikke ønsker flere barn  

Anonymkode: 9d2cf...6e4

[Anonym bruker]

Ja,  minnene kommer når jeg ser på bilder fra når barna er små, men det er liksom en svunnen tid. Jeg lengter ikke tilbake til når de var små, selv om jeg nøt den tiden da. Jeg har også en liten niese på nå fire år, og jeg elsker å tilbringe tid med henne, men kjenner også at det er nydelig å ha et «voksenliv» når hun har reist. 

 

Jeg synes det er så rart, for for noen få år siden så hadde jeg såå lyst på, og kunne ikke sette meg inn i venners ord om at det ville være krise om de ble planlagt gravide. 

Anonymkode: aaccd...a56

[Nyttårs barn]

Jeg tror kanskje at du føler deg forbi småbarnsfasen.

Ta følelsene dine på alvor om det er slik, det er koselig med en baby i hus men også deilig å ha store selvstendige barn.

[Anonym bruker]

De store ungene kan jo hjelpe deg og være barnevakter innimellom de også.

Jeg har også bare store barn, og nyter det også, men små barn vet veldig mye om det å leve... de er umiddelbare, ærlige og helt tilstede i nuet. Det er lærerikt for meg også, og jeg kan nesten ikke se meg mett på dem. Har små slektninger som kommer på besøk, og da slåss vi om å dulle med dem. De store ungene mine står i kø for å få gi tåteflaske, bade dem, synge for dem og bære dem.

Anonymkode: e925b...6e0

[Anonym bruker]

Det eneste positive jeg kan komme på er at de legger seg tidlig. 

Anonymkode: be6b8...824

[Anonym bruker]

Det mest positive er at de blir større...

Anonymkode: 715b0...3da

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fikk to barn som forholdsvis ung. De var godt planlagt, og jeg var gift med faren. Jeg ønsket meg flere barn, men han ville ikke ha flere.

Etterhvert gikk ekteskapet dunken, og jeg fant en ny mann. Han har ingen barn, og vi har tenkt at vi vil prøve å få barn sammen når alt ligger til rette for det. 

Men nå er ungene mine store. 12 og 15 år, og jeg nyter livet som storbarnsmor. Det å kunne ut å lufte seg når som helst, uten å måtte ha barnevakt eller måtte ta ungene med. De kan være med hvis de vil, men er også store nok til å velge selv. Jeg har alltid nytt alderen deres, både når de var små, men også nå når de blir store.

De ønsker seg søsken, så det er ikke det. Jeg synes fortsatt at babyer er nydelige, men kjenner at det er litt skummelt å gå inn for et liv med små igjen, med alle bregrensningene det medfører. Kan dere hjelpe med å komme på alle de positive tingene? De jeg nøt når barna var små?

Anonymkode: aaccd...a56

Du har jo to store barn som kan være barnevakt 😁kjør på! Skjønner mannen vil ha et biologisk barn også.

Nå har jeg to små barn, gutt og jente. Her er det mye latter og tulling 😍 De sier og gjør så mye morsomt. 

Å ha en baby i armene er jo lykke på jord 😍 

Anonymkode: 23297...270

[skinnfilla]

Å det er mye😍 bayer er myke, fine og lukter nydelig. Kontakten dere får og at en kan se på de i timesvis😍 det første smilet, latteren og alle unike milepælene de første to årene. De myke, lubne armene rundt halsen din , alt de oppdager ,ser og lar seg fascinere av. 

Alt det fine og rare de sier og gjør. 

En varm liten kropp som kryper tett inntil deg på natta. 

 

[Anonym bruker]

De er jo så søte! Har to på 3 og 5 de sier så mye morsomt, klart de er vanskelige, men de er så uskyldige. Og får meg ofte til å le. Og de er helt "blanke ark", på en måte. Ingen tenåringsnykker enda 

Anonymkode: 4c12e...9d7

[Anonym bruker]

Vi fikk tredjemann men alderforskjellen er mindre. Likevel de to eldste er i skolealder og har helt andre interesser og vi var ferdige med småbarnslivet. Tredjemann var det beste valget vi tok! Herregud, svangerskapet var helt greit, jeg var mer avslappet enn før, til og med barsel var en fin tid. Ingen stress, ingen mas. De eldre barna kunne passe tredjemann slik at jeg kan lage middag og gå på do. Minstemann har alle oss for å passe på ham så han er mer selvsikker og selvstendig enn de eldre barn var. Han er med på alt ogjeg er ikke i nærheten med å være utslitt siden det er alltid hender som kan bære ham, leke med ham osv. Hjelp med bleieskift og bading. Jeg er til og med sjalu for de eldre barna var mer mine, de ville være med meg, rundt meg. Minstemann elsker alle oss, han har alltid noen å gå til om han er trist,lei seg, vil kose og det er nødvendigvis ikke meg. 

Vi er ikke "bundet" slik vi var med to eldre.

Anonymkode: 8787f...b6d

[Anonym bruker]

Tusen takk for så mange svar! 

Jeg hadde nok forventet mer fordømmelse, men det er kanskje bare meg selv som har dømt. For å starte på nytt når man først nesten når man er i mål med oppdragelsen. 

 

Mye av det dere sier er jo helt riktig, og mine store barn vil kunne være fine ressurspersoner for et småsøsken😍

Anonymkode: aaccd...a56

[Anonym bruker]

De sier så mye gøy! Og så har de så lubne fine hender ❤️ Og så lager de liv og røre. Og det er så gøy når de gleder seg intenst til julaften og bursdag, eller før de får store forventninger og blir glad for å få hva som helst. ❤️ 

Anonymkode: d299f...f16

[Anonym bruker]

Jeg ble uplanlagt gravid da de eldste var 14 og 19 år. 

Selv om det ikke var noen krise og jeg snart begynte å glede meg, hadde jeg også fokus på alt kavet det er med nye dugnader i barnehagen, våkenetter og fullt fokus 24/7. Og så kom alt helt naturlig. Fikk et aktivt, men 'enkelt' barn som sov og spiste og jeg har kost meg mye mer med både barseltid og småbarnstiden med minstemann. Skuldrene var og er senket, jeg vet at det meste ordner seg. Våkenetter er en kort periode, trassalder likeså. 

Jeg elsket å bære på og kose med baby, jeg elsker å lese bøker og gå på oppdagelsesturer. Det kommer så mange gullkorn og er så mye glede. 

Jeg skulle bare ønske at vi fikk en til så han slapp å vokse opp som 'enebarn', men det ville seg ikke. 

Jeg har aldri savnet friheten med å bare ha store barn ett sekund, jeg er svært fornøyd med livet som det ble. 

Anonymkode: 8e8c1...d67

[Anonym bruker]

Fikk tvillinger som aldri sov samtidig, da var det gull verdt med 15 år eldre søsken som kunne hjelpe til.

Anonymkode: 64a68...d4e