Gravid og litt stressa

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er gravid for første gang og har så utrolig mange følelser rundt det! Var ikke planlagt i det hele tatt, så merker at følelsene svinger fra å være lykkelig det ene minuttet, til å være stresset det andre. 😅

Hvor godt stemte/stemmer deres menstermin ? Jeg har termin i løpet av første uken i august! Mange smiler og syns det høres supert ut med en sommer baby, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke syns det er like supert.. hehe jeg krysser fingrene for at det ikke blir en like varm sommer som i fjor  ettersom jeg takler varme generelt dårlig... tanken på å vagge rundt i masse varmegrader og svær mage syns jeg egentlig ikke høres sånn veldig beleilig ut 🤓

Har også slitt med depresjon før og er redd for å få fødselsdepresjon.. Også er jeg i likhet med mange, ganske bekymret for selve fødselen........ prøver å ikke tenke så mye på det. Tenker også mye på økonomi ettersom jeg er lærling og har ca 3mnd igjen etter termin til jeg egentlig skulle vært ferdig med fagbrevet..

Beklager eventuelle skrivefeil til de av dere som bryr dere voldsomt om det 🤓

Anonymkode: 25921...cb6

[t_093]

Hei hei!

Jeg er også gravid for første gang, og jeg lurer på noen av de samme tingene som deg.. Min menstermin stemmer ikke i forhold til tidlig ultralyd, for mens termin er egentlig 17 august, mens tidlig ultralyd termin viste to uker etter det..🤷🏻‍♀️🙈

Jeg har ikke samme bekymringer som deg når det kommer til det meste du skriver, men en veldig varm sommer hadde vært tungt.. Jeg har mer angst for å blø når jeg går på do for å tisse, redd for å plutselig miste det lille voksende frøet i magen som jeg allerede er blitt så glad i på en måte! Vanskelig å forklare, men jeg har ønsket dette såå utrolig lenge! Og jeg har aldri vært mer satt ut og lykkelig på samme tid, som jeg var 16 desember når jeg fant ut at jeg var gravid! Frykten for å miste er da eneste frykten jeg egentlig har nå. 

Jeg var på tidlig UL for å bekrefte graviditeten, og for å passe på at det var plassert der det skulle og at det ikke var utenfor livmoren. Jeg var så tidlig på tidlig UL at det ikke var mulig å se noe hjerte banke på det tidspunktet. Jeg skal på ny UL nå på lørdag, og min største drøm er å se et friskt lite frø, med et bankende hjerte!🙏🏼 

På lørdag er det 3 uker siden sist jeg var på UL, så håper bare at alt ser bra ut!

Har du mye symptomer?🙈

[Anonym bruker]

Forstår at du bekymrer deg for å miste, er alltid nervepirrende det der. Av en eller annnen grunn føler jeg meg gansk trygg på at min lille reke overlever dette, aner ikke hvorfor.. men var på tidlig UL i uke 10 og det er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på i mitt liv. Både lo og gråt om en annen, reken var så aktiv inni der! 

 

Jeg var den del kvalm, men heldigvis trappet det ned fra uke 9. Nå er jeg jeg i uke 11  

Jeg spiser VELDIG mye, noe som ikke ligner meg i det hele tatt... så får en del blikk på jobb 🙈 Har alltid vært ganske tynn og kan faktisk se at jeg har en liten kul helt nederst på magen 😍 har en liten kleskrise ettersom ingen av mine jeans passer og jeg har ikke så mye av joggebukser eller tights.. så nå går jeg for det meste i ullstrømpebukse og kjoler 

Anonymkode: 25921...cb6

[Anonym bruker]

Jeg kan forsøke å berolige deg med mine erfaringer på to av punktene dine  Jeg har to barn, en født i April og en født tidlig oktober, så jeg har vært høygravid både sommer og vinter. Helt ærlig, det å være sommergravid var det beste Det var sommeren 2017 og grisevarmt. Men det å kunne gå med flipflops når føttene var hovne og rastløse, spise masse deilig fersk frukt og literhvis med smoothie, saftis hele dagen, lette sommerkjoler når kroppen føltes "trang"... Ahhh♥️ Bare tropenatten kunne være litt kjip, anbefaler innkjøp av vifte 😉 

På vinteren var det så mye klær som måtte på, alle sko ble for trange til slutt (gikk med crocks og raggsokker siste uken, husker jeg... Aldri offentlig 😂🙈), helt grusomt med bekkenløsning og glatte veier etc etc

Pluss og minuser, men sommeren kan bli fantastisk. Bare vagg rundt og ta livet med ro. Vær raus med deg selv. 

Pkt nummer to, barseldepresjon. Jeg har hatt depresjon tidligere, og barseldepresjon i første svangerskapet. Å få første barnet var overveldende. Jeg sov lite og hadde stadig dårlig samvittighet fordi jeg var redd babyen ikke hadde det bra med meg. Men lang historie kort så fikk jeg kjempe god hjelp på helsestasjonen når jeg turte å si det. 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med helsestasjonen eller jm din på forhånd og snakke om det. Selv var jeg veldig redd for at det skulle skje igjen, men jeg tror på en måte at bare det å få snakket om den frykten og å vite at de var der hvis jeg skulle merke noe var nok Uansett, ikke vær redd for å si ifra. Med nummer to fikk jeg ikke det.

Stor klem til deg. Husk at du er god nok. Babyen din er kjempe heldig som har deg, for du viser jo allerede nå at du passer på han/henne ☺️ lykke til 

Anonymkode: 4c9f8...d55

[lyccke]

Hei  Jeg ble gravid første gang som 16 åring, og hun er nå 8. Er gravid og venter min nr 2 med termin om 3 dager. Tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan det har vært for meg. Jeg droppet jo ut av skolen første gangen, og startet ikke opp igjen før 1 år før jeg ble gravid nå. Fullførte 1 skoleår før jeg ble gravid ved eksamenstider ifjor. Har gått siste året nå og fikk fullført 2 fag, og har nå to halve fag igjen før jeg er ferdig. Disse fullfører jeg etter mammapermisjonen  Skole har gått supert til tross for graviditet! 

Jeg var gravid i supervarmen, fikk positiv test i starten av mai. Det gikk egentlig helt greit, sett bortifra at jeg ble ganske kvalm av varmen. Ble mye innesitting den sommeren, så kan ikke akkurat si at jeg har noen voldsomme minner fra den sommer annet enn kvalme😅 Jeg slapp jo å være stor på sommeren, men er ikke hyggelig å gå så stor på vinteren på glatta heller skal jeg si deg😉 Jeg tørr nesten ikke å bevege meg utendørs....😣

Når det kommer til menstermin så stemte ikke den med tidlig ultralyd, for de mente jeg var kortere på vei. Ved senere ultralyder bommer menstermin med kun èn dag etter, så den var ganske spot on her likevel  

Fødselen er et kapittel for seg selv. Jeg fødte naturlig og det var ikke spesielt godt, men det gikk veldig fint. Fikk det jeg ville ha av smertelindring. Gleder meg ikke akkurat veldig til å føde igjen 🤣 Men ut må den, og det er så virkelig verdt det. Ellers ville jeg jo ikke ha gjort det igjen 😉

[Anonym bruker]

Og forresten... Mens termin stemte sånn nogenlunde, med noen dagers margin. Første ble født på sykehus, udramatisk, med epidural og full pakke. Andre ble født hjemme, planlagt (og da naturlig nok ikke annet en paracet tilgjengelig). Helt fantastisk. Skulle gjerne gjort det igjen. Syntes småbarnstiden mellom 6mnd og 1år er mest slitsom, men skulle gjerne født naturlig 100 ganger til 😂🙌

Anonymkode: 4c9f8...d55