Betraktninger etter en barnefordelingssak

[Anonym bruker]

Jeg er ingen jurist, jeg er bare en helt vanlig mamma som i likhet med mange andre har gått gjennom en barnefordelingssak i rettssystemet i fjor. Jeg har gjort meg noen refleksjoner på bakgrunn i mine erfaringer, og ønsker å dele disse med andre som står foran en lignende sak i fremtiden:

1. Sakkyndige er den som har reell makt og har avgjørende ord i barnefordelingssaker.

Hvis du opplever en fortsatt negativ rapport fra den samme sakkyndige i en ankesak, der det gis klare anbefalinger om at barna bør bo hos motparten, kan din advokat anbefale deg å trekke saken for å unngå en rettskraftig dom basert på sakkyndiges rapport. Din advokat vil si at det er så og si umulig å «snu saken». Med en slik vurdering blir dommeren i praksis sett på som overflødig i saken, og sakkyndige er den reelle dommeren du forholder deg til.

 

2. Sakkyndige kan la seg manipulere.

Som advokat, psykolog og forfatter av boken «Manipulasjon. Forståelse og håndtering», Grete Nordhelle, understreker: «Et viktig problem som de færreste virkelig forstår betydningen av i praksis, er at sakkyndige lar seg manipulere av en forelder, og kommer til en konklusjon hvor de tror de har gjort en god jobb, men de har i rapporten ikke utredet noen alternative hypoteser.» Hun forklarer videre at «det er svært utfordrende å gjenkjenne manipulasjon når man selv blir utsatt for det.»

(https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/24/194407571/det-virker-nesten-som-om-dommeren-har-abdisert)

Noen har kanskje forsikret deg om at en fagperson vil gjennomskue forsøk på manipulasjon, for dette har du kanskje engstet deg for lenge basert på egne erfaringer. Dessverre er ikke virkeligheten alltid slik. Du kan kanskje oppleve at din tidligere ektefelle gjenforteller din historie som sin egen, fremstiller seg selv som et offer for din manipulasjon og ditt psykologiske spill, og forklarer sine år i psykisk helsevern som noe duer årsaken til. Du kan kanskje ha et håp om at systemet evner å se gjennom alt, men hvis sakkyndige tror på han, er det mer eller mindre kjørt (ref punkt 1)

 

3. Har du et barn som sliter psykisk, vil du stilles til ansvar for dette.

Bente Hasle, førsteamanuensis i sosialfag ved Høgskolen i Volda har skrevet  doktorgradavhandlingen «Kjærlighet og verdighet i tilfriskningsprosesser: Om foreldreskap når barn har en psykisk vanske». I forskningen viser hun hvordan samfunnet tar i bruk kulturelt dominante forestillinger for å forstå når et barn erfarer psykiske vansker, der barnet oftest blir sett på som et objekt for foreldrenes mangelfulle omsorg eller oppdragelse. Isteden for å bli sett på som ressurser som kan bidra til å hjelpe barnet, blir foreldre ofte sett på som problemet.

https://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/foreldre-far-ofte-skyldfolelse-nar-barn-blir-psykisk-syke/

Hvis du har et barn som har det vanskelig, er det utvilsomt utfordrende for deg som forelder. Dessverre kan du bli møtt med holdningen «Hva har du gjort feil som forelder som gjør at ditt barn har det vanskelig?» Kanskje vil du føle skyld, eller kanskje vil du reagere på påstanden. Men her er det avgjørende å akseptere hjelpeapparatets pekefinger mot deg, for reagerer du negativt kan dette forverre den juridiske saken. Det kan bli sett på med bekymring at du ikke aksepterer din rolle som bidragsyter i at ditt barn har en psykisk utfordring, selv om du kanskje kjenner til at feks far og farfar har vært innlagt på psykiatrisk sykehus for de samme utfordringene. Aksepterer du ikke din rolle, vil dette si noe om din evne til selvinnsikt, og vil være med på å vurdere deg som omsorgsperson negativt

 

4. Barn blir ikke nødvendigvis hørt

Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener i barnefordelingssaker, sier loven. Dette betyr ikke at barnet alltid blir hørt.

Kanskje har du et barn som nekter å besøke den andre forelderen, og som forteller om alarmerende grunner til dette. Da vil det være nærliggende for deg å tro at et barn over 12 år vil bli hørt når det forteller dette til en sakkyndig. Dessverre kan en sakkyndig velge å mene at barnet forteller dette fordi du har manipulert barnet til å si dette, noe som kan passe med bildet som er skapt av deg som manipulerende av den andre parten. Noe som kan tilsi at det er farlig at barna bor hos deg. Noe som kan føre til at barnet som nekter å besøke den andre forelderen blir i satt i beredskapshjem av barnevernet etter instruksjon fra sakkyndige. Altså isteden for å bli hørt.

 

5. Forsøk på å beskytte barna kan bli brukt mot deg

Hvis du har opplevd endret adferd hos barna etter samvær, alarmerende endringer som gjør deg bekymret, er det avgjørende å ikke stikke kjepper hjulene for samvær med den andre forelderen, selv om du tenker at dette kan beskytte barna. For dette kan bli brukt mot deg som et forsøk på å sabotere fars samvær med barna, og kan bidra til et drepende bilde av deg i en sakkyndig rapport. Du kan ha gode grunner for å beskytte dine barn, men i praksis kan det være begrenset hva du kan gjøre. Noen ganger er det best å akseptere at du ikke kan beskytte dem.

Du har kanskje blitt rådet til å blande inn skole, helsesøster, barnevern og øvrig hjelpeapparat for å bidra til å hjelpe barna slik at de blir hørt. Dette kan en sakkyndig velge å tolke som at du har ønsket å manipulere hjelpeapparatet, noe som kan bidra til å tegne et negativt bilde av deg som mor i en ferdig rapport.

 

6. Skriftlige dokumenter er avgjørende 

En samtale med en forelder drukner fort når den settes opp mot et titalls dokumenter som kan fortolkes i ulike retninger. Dette kan være særlig uheldig hvis det eksisterer faktafeil eller slutningsfeil i et aller flere av dokumentene, kanskje som følge av at rapportene refererer til den samme eldre skriftlige kilden som inneholder vesentlige feilslutninger og faktafeil. Fagfolk har stor tiltro til skriftlige rapporter, og kan ha vanskelig for å se at det kan foreligge feil i skriftlige dokumenter. Å klage frarådes, da dette kan tolkes som at du har liten selvinnsikt og er vanskelig å samarbeide med, noe som kan påvirke vurderingen av deg som omsorgsperson negativt.

De skriftlige kildenes betydning kan også være problematisk hvis din x-partner har sendt inn en 25-siders bekymringsmelding barnevernet. Selv om du selv kanskje ser påstandene i meldingen i lys av en diagnose du vet han har, eller som et ledd i en kynisk strategi, er det ikke nødvendigvis slik at fagfolk gjør det. Påstandene som rettes mot deg kan de velge å tro på som reelle.

 

7. Å ha blitt utsatt for mishandling kan bli brukt mot deg.

Hvis du har opplevd mange år med psykisk terror og fysisk vold, kan dette ofte gjøre noe med ditt kroppsspråk og dine reaksjonsmønster i forhold til stressede situasjoner. Det samme kan det å ha hatt omsorg for en partner som har vært suicidal i årevis og har vært alvorlig psykisk syk. Du kan bli satt grundig under lupen i denne prosessen, og bli tolket som lite emosjonelt tilgjengelig pga nettopp din egen overlevelsesevne gjennom alle de årene. De kan velge å tro at slik du er mot dem, er at også du mot dine barn. Derfor kan noen mene at det beste er at barna vokser opp med den som påførte deg skadene som du dessverre stadig jobber med å reparere. Du, eller dine barn, kan dermed bli straffet for å du har blitt utsatt for mishandling. Velger du å adressere årsakene kan du klandres for å fokusere for mye på fortiden, for å ønske å sverte motparten og har liten evne til å se framover.

 

8. Barnefordelingssaker er ødeleggende for barna.

Du kan ha ambisjoner om at barna aldri skal merke noe av at foreldrene krangler i rettsapparatet, men da er du dessverre bare naiv. Før eller senere vil en sakkyndig stille barna det brutale spørsmålet: Hvor vil du helst bo. Hos mamma eller hos pappa. Og barnet vil kjenne på å rives mellom foreldrene, kjenne på redselen for å såre den ene parten.

Og selv om du har planlagt å aldri blande barna inn i konflikten, så hjelper det lite hvis den andre parten holder barna oppdatert hele veien, forbereder barna på prosessen og hjelper barna til å si de rette tingene til sakkyndige. Kanskje opplever barna å gjentatte ganger bli spurt om ikke de godt kunne tenke seg flytte til den andre omsorgspersonen, og for et barn kan det å si nei til dette gjøre selve relasjonen utsatt. Uansett hva de sier i en slik situasjon, vil kunne prege barna negativt i lang lang tid.

 

Barna er uansett taperne i en slik sak, så kanskje du burde revurdere om en slik sak i det hele tatt er verdt det. Og selv om din intensjon kan ha vært å beskytte dine barn, så kan nettopp det at du forsøker å beskytte dem ende med at du mister dem alle sammen.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ae413...351

[Anonym bruker]

Ok.

Anonymkode: e6f2b...ba0

[Anonym bruker]

Enig, sitter i grove trekk med mange av de samme erfaringene, dessverre. Har dog ikke barn over 12 år, så der har jeg ikke erfaring.

Anonymkode: 191ed...5c3

[Anonym bruker]

Tror nok desverre du har rett i dine vurderinger om at «systemet» ikke alltid fungerer optimalt. Systemet består av enkeltmennesker, noen med større makt enn andre. Så det kan lett skje feil. 

Du har nok særlig rett i at barns psykiske vansker nesten uten unntak blir sett på som foreldrefeil. Selv om forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle, er dette et sterkt narrativ i hele befolkningen. Kan fort bli en Kafka-prosess det hele. Trist.

Anonymkode: 3779e...5cf

[Anonym bruker]

Mennesker kan manipulere hverandre. Det er ikke noe nytt. "Alle" oppfatter det også som om det er motparten som manipulerer, ikke en selv..

Anonymkode: a629b...f4c

[Anonym bruker]

Dette er i hvertfall min virkelighet, jeg mistet alle mine barn. Har skrevet dette som en kronikk for bruk i media eventuelt, der jeg ikke gir ut for mye personlig info og bruker begreper som "kan" og "kanskje". Kan det bidra til å skape debatt kanskje? Jeg er jo helt sikkert ikke alene her. Problemet med å adressere slike ting i offentligheten er at man risikerer å dele info om sine barn, selv om man er anonym.

Hun som nekter å besøke sin far er satt i beredskapshjem fordi de mener jeg er årsaken. I ettertid har hun begynt å åpne seg opp om hvorfor hun ikke liker å bli tatt på, at dette er pga noe faren har gjort mot henne. Jeg er så fortvilt. Vet ikke om hun vil bli trodd, eller om de vil mene at også dette er noe hun mener pga at jeg har instruert henne til å hevde dette. Hun mener at søsteren som nå bor hos faren blir utsatt for noe. Vet det er sendt 5 bekymringsmeldinger til Bv i byen der de nå bor, men vet ikke om noe hjelper.

Det hjelper heller ikke å ha en advokat som ikke tror på deg, så jeg har stått helt forbanna alene her. Brøt sammen for noen måneder siden, men er på bena nå. Forbanna først og fremst. Har ikke gitt opp, og ønsker å ta opp kampen juridisk i løpet av året. Men har samtidig mer eller mindre mistet troen på rettferdighet.

Anonymkode: ae413...351

[Anonym bruker]

Sterk lesing. 

Dette stemmer for min del. Barna og jeg ble utsatt for fars psykiske og fysiske vold i mange år. Far ble dømt i tingretten, men anket. Sakkyndig mente at far kunne ha samvær uten tilsyn. Barna nektet. Barneverntjenesten nektet og ba oss rømme ut av fylket til sikkert sted på rettens avtale samværstidspunkt. Telefonopptak bekreftet fars trusler om å skade barna og meg, barneverntjenesten bekreftet at far hadde opptrådt voldelig mot meg på deres kontor. Sakkyndig mente likevel at alt dette var i mitt hode, barnas traumer var skapt av meg. 

I lagmannsretten ble far dømt til høyere straff. Han venter nå på soning. Sakkyndig mener far kan ha samvær med barna uten tilsyn i påvente av soning. Barneverntjenesten truer meg med at dersom jeg hører på sakkyndig setter jeg barnas behov bakerst i rekken, og de må vurdere min omsorgsevne. Barneverntjenesten er kun inne i bildet pga fars dom og fars aggresjon, ikke på grunn av min omsorgsevne.

jeg sender selvfølgelig ikke barna til far uten tilsyn, men jeg bryter rettens dom.

 

Anonymkode: 02075...352

[Anonym bruker]

En barnefordelingssak er traumatisk for den det gjelder og den tapende part vil ofte lete etter årsaker til hvorfor det ble som det ble. Man bør og skal være kritisk til sakkyndiges rolle da denne nesten uten unntak blir lagt til grunn i en dom. 

Men denne recapen du kommer med er ikke nyansert, balansert eller nøytral og er derfor ikke hensiktsmessig. Mange vil dog kjenne seg igjen i det du skriver og det vil føles godt men fra et saklig perspektiv er dette ting man kan lese seg til i både blogger og flere artikler på nett. På den måten kommer du ikke med ny informasjon eller reelle forslag på hva som burde ha vært annerledes. Jeg føler med deg, i aller høyeste grad, men jeg klarer ikke å rive av meg følelsen av at du er drevet av bitre følelser rundt det som har skjedd og at du er mer opptatt av å rette skyld mot noen og da noen med mer makt enn deg selv, enn å løfte blikket, se forbi din egen situasjon og sette det som har skjedd i en større sammenheng. Jeg savner et metaperspektiv som ikke allerede er fortalt eller basert på vonde følelser hos en tapende part. 

Anonymkode: c5aa7...5ea

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å vite hva som har skjedd, basert på din versjon alene. Jeg betviler ikke at systemet kan gjøre feil. Men det virker rart at verken retten, sakkyndig (som i slike tilfeller har samtaler med barna selv) eller din egen advokat tror på din versjon. 

Anonymkode: 4b225...362

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En barnefordelingssak er traumatisk for den det gjelder og den tapende part vil ofte lete etter årsaker til hvorfor det ble som det ble. Man bør og skal være kritisk til sakkyndiges rolle da denne nesten uten unntak blir lagt til grunn i en dom. 

Men denne recapen du kommer med er ikke nyansert, balansert eller nøytral og er derfor ikke hensiktsmessig. Mange vil dog kjenne seg igjen i det du skriver og det vil føles godt men fra et saklig perspektiv er dette ting man kan lese seg til i både blogger og flere artikler på nett. På den måten kommer du ikke med ny informasjon eller reelle forslag på hva som burde ha vært annerledes. Jeg føler med deg, i aller høyeste grad, men jeg klarer ikke å rive av meg følelsen av at du er drevet av bitre følelser rundt det som har skjedd og at du er mer opptatt av å rette skyld mot noen og da noen med mer makt enn deg selv, enn å løfte blikket, se forbi din egen situasjon og sette det som har skjedd i en større sammenheng. Jeg savner et metaperspektiv som ikke allerede er fortalt eller basert på vonde følelser hos en tapende part. 

Anonymkode: c5aa7...5ea

Så kort tid etterpå så er det nok ikke mulig å ha noe metaperspektiv. Om et par år kanskje. Jeg er fremdeles sterkt preget, og er kanskje ennå i sjokk. Dette er de refleksjonene jeg sitter med her og nå. Hadde jeg vært tidlig i denne prosessen hadde dette vært kunnskap jeg hadde likt å vite, jeg var blank og naiv rett og slett.
Hvis jeg har bitre følelser så er det først og fremst på vegne av mine barn, som ikke er blitt hørt. Jeg er og forblir rystet.
 

Anonymkode: ae413...351

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vanskelig å vite hva som har skjedd, basert på din versjon alene. Jeg betviler ikke at systemet kan gjøre feil. Men det virker rart at verken retten, sakkyndig (som i slike tilfeller har samtaler med barna selv) eller din egen advokat tror på din versjon. 

Anonymkode: 4b225...362

Ja, jeg har ingen ambisjon om å overbevise noen om noe som helst, jeg er ferdig med det. 

Anonymkode: ae413...351

[Nyttårs barn]

Er det du som har skrevet før om at far ikke sendte gutten hjem fra samvær i sommer, at han startet på vgs på en annen kant av landet?

Skjønner du er i sjokk HI, men om far er så gal som du sier så skjærer det seg nok fullstendig med at barna skal bo der.

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så kort tid etterpå så er det nok ikke mulig å ha noe metaperspektiv. Om et par år kanskje. Jeg er fremdeles sterkt preget, og er kanskje ennå i sjokk. Dette er de refleksjonene jeg sitter med her og nå. Hadde jeg vært tidlig i denne prosessen hadde dette vært kunnskap jeg hadde likt å vite, jeg var blank og naiv rett og slett.
Hvis jeg har bitre følelser så er det først og fremst på vegne av mine barn, som ikke er blitt hørt. Jeg er og forblir rystet.
 

Anonymkode: ae413...351

Okei, men da forstår jeg at dette først og fremst er personlige betraktninger for deg og det er vel og bra. Er dette nå avsluttet i tingretten? Har du anket videre? Jeg vil råde deg til å bytte advokat snarest. 

Anonymkode: c5aa7...5ea

[Anonym bruker]

På 8.1.2019 den 12.46, Anonym bruker skrev:

Jeg er ingen jurist, jeg er bare en helt vanlig mamma som i likhet med mange andre har gått gjennom en barnefordelingssak i rettssystemet i fjor. Jeg har gjort meg noen refleksjoner på bakgrunn i mine erfaringer, og ønsker å dele disse med andre som står foran en lignende sak i fremtiden:

1. Sakkyndige er den som har reell makt og har avgjørende ord i barnefordelingssaker.

Hvis du opplever en fortsatt negativ rapport fra den samme sakkyndige i en ankesak, der det gis klare anbefalinger om at barna bør bo hos motparten, kan din advokat anbefale deg å trekke saken for å unngå en rettskraftig dom basert på sakkyndiges rapport. Din advokat vil si at det er så og si umulig å «snu saken». Med en slik vurdering blir dommeren i praksis sett på som overflødig i saken, og sakkyndige er den reelle dommeren du forholder deg til.

 

2. Sakkyndige kan la seg manipulere.

Som advokat, psykolog og forfatter av boken «Manipulasjon. Forståelse og håndtering», Grete Nordhelle, understreker: «Et viktig problem som de færreste virkelig forstår betydningen av i praksis, er at sakkyndige lar seg manipulere av en forelder, og kommer til en konklusjon hvor de tror de har gjort en god jobb, men de har i rapporten ikke utredet noen alternative hypoteser.» Hun forklarer videre at «det er svært utfordrende å gjenkjenne manipulasjon når man selv blir utsatt for det.»

(https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/24/194407571/det-virker-nesten-som-om-dommeren-har-abdisert)

Noen har kanskje forsikret deg om at en fagperson vil gjennomskue forsøk på manipulasjon, for dette har du kanskje engstet deg for lenge basert på egne erfaringer. Dessverre er ikke virkeligheten alltid slik. Du kan kanskje oppleve at din tidligere ektefelle gjenforteller din historie som sin egen, fremstiller seg selv som et offer for din manipulasjon og ditt psykologiske spill, og forklarer sine år i psykisk helsevern som noe duer årsaken til. Du kan kanskje ha et håp om at systemet evner å se gjennom alt, men hvis sakkyndige tror på han, er det mer eller mindre kjørt (ref punkt 1)

 

3. Har du et barn som sliter psykisk, vil du stilles til ansvar for dette.

Bente Hasle, førsteamanuensis i sosialfag ved Høgskolen i Volda har skrevet  doktorgradavhandlingen «Kjærlighet og verdighet i tilfriskningsprosesser: Om foreldreskap når barn har en psykisk vanske». I forskningen viser hun hvordan samfunnet tar i bruk kulturelt dominante forestillinger for å forstå når et barn erfarer psykiske vansker, der barnet oftest blir sett på som et objekt for foreldrenes mangelfulle omsorg eller oppdragelse. Isteden for å bli sett på som ressurser som kan bidra til å hjelpe barnet, blir foreldre ofte sett på som problemet.

https://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/foreldre-far-ofte-skyldfolelse-nar-barn-blir-psykisk-syke/

Hvis du har et barn som har det vanskelig, er det utvilsomt utfordrende for deg som forelder. Dessverre kan du bli møtt med holdningen «Hva har du gjort feil som forelder som gjør at ditt barn har det vanskelig?» Kanskje vil du føle skyld, eller kanskje vil du reagere på påstanden. Men her er det avgjørende å akseptere hjelpeapparatets pekefinger mot deg, for reagerer du negativt kan dette forverre den juridiske saken. Det kan bli sett på med bekymring at du ikke aksepterer din rolle som bidragsyter i at ditt barn har en psykisk utfordring, selv om du kanskje kjenner til at feks far og farfar har vært innlagt på psykiatrisk sykehus for de samme utfordringene. Aksepterer du ikke din rolle, vil dette si noe om din evne til selvinnsikt, og vil være med på å vurdere deg som omsorgsperson negativt

 

4. Barn blir ikke nødvendigvis hørt

Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener i barnefordelingssaker, sier loven. Dette betyr ikke at barnet alltid blir hørt.

Kanskje har du et barn som nekter å besøke den andre forelderen, og som forteller om alarmerende grunner til dette. Da vil det være nærliggende for deg å tro at et barn over 12 år vil bli hørt når det forteller dette til en sakkyndig. Dessverre kan en sakkyndig velge å mene at barnet forteller dette fordi du har manipulert barnet til å si dette, noe som kan passe med bildet som er skapt av deg som manipulerende av den andre parten. Noe som kan tilsi at det er farlig at barna bor hos deg. Noe som kan føre til at barnet som nekter å besøke den andre forelderen blir i satt i beredskapshjem av barnevernet etter instruksjon fra sakkyndige. Altså isteden for å bli hørt.

 

5. Forsøk på å beskytte barna kan bli brukt mot deg

Hvis du har opplevd endret adferd hos barna etter samvær, alarmerende endringer som gjør deg bekymret, er det avgjørende å ikke stikke kjepper hjulene for samvær med den andre forelderen, selv om du tenker at dette kan beskytte barna. For dette kan bli brukt mot deg som et forsøk på å sabotere fars samvær med barna, og kan bidra til et drepende bilde av deg i en sakkyndig rapport. Du kan ha gode grunner for å beskytte dine barn, men i praksis kan det være begrenset hva du kan gjøre. Noen ganger er det best å akseptere at du ikke kan beskytte dem.

Du har kanskje blitt rådet til å blande inn skole, helsesøster, barnevern og øvrig hjelpeapparat for å bidra til å hjelpe barna slik at de blir hørt. Dette kan en sakkyndig velge å tolke som at du har ønsket å manipulere hjelpeapparatet, noe som kan bidra til å tegne et negativt bilde av deg som mor i en ferdig rapport.

 

6. Skriftlige dokumenter er avgjørende 

En samtale med en forelder drukner fort når den settes opp mot et titalls dokumenter som kan fortolkes i ulike retninger. Dette kan være særlig uheldig hvis det eksisterer faktafeil eller slutningsfeil i et aller flere av dokumentene, kanskje som følge av at rapportene refererer til den samme eldre skriftlige kilden som inneholder vesentlige feilslutninger og faktafeil. Fagfolk har stor tiltro til skriftlige rapporter, og kan ha vanskelig for å se at det kan foreligge feil i skriftlige dokumenter. Å klage frarådes, da dette kan tolkes som at du har liten selvinnsikt og er vanskelig å samarbeide med, noe som kan påvirke vurderingen av deg som omsorgsperson negativt.

De skriftlige kildenes betydning kan også være problematisk hvis din x-partner har sendt inn en 25-siders bekymringsmelding barnevernet. Selv om du selv kanskje ser påstandene i meldingen i lys av en diagnose du vet han har, eller som et ledd i en kynisk strategi, er det ikke nødvendigvis slik at fagfolk gjør det. Påstandene som rettes mot deg kan de velge å tro på som reelle.

 

7. Å ha blitt utsatt for mishandling kan bli brukt mot deg.

Hvis du har opplevd mange år med psykisk terror og fysisk vold, kan dette ofte gjøre noe med ditt kroppsspråk og dine reaksjonsmønster i forhold til stressede situasjoner. Det samme kan det å ha hatt omsorg for en partner som har vært suicidal i årevis og har vært alvorlig psykisk syk. Du kan bli satt grundig under lupen i denne prosessen, og bli tolket som lite emosjonelt tilgjengelig pga nettopp din egen overlevelsesevne gjennom alle de årene. De kan velge å tro at slik du er mot dem, er at også du mot dine barn. Derfor kan noen mene at det beste er at barna vokser opp med den som påførte deg skadene som du dessverre stadig jobber med å reparere. Du, eller dine barn, kan dermed bli straffet for å du har blitt utsatt for mishandling. Velger du å adressere årsakene kan du klandres for å fokusere for mye på fortiden, for å ønske å sverte motparten og har liten evne til å se framover.

 

8. Barnefordelingssaker er ødeleggende for barna.

Du kan ha ambisjoner om at barna aldri skal merke noe av at foreldrene krangler i rettsapparatet, men da er du dessverre bare naiv. Før eller senere vil en sakkyndig stille barna det brutale spørsmålet: Hvor vil du helst bo. Hos mamma eller hos pappa. Og barnet vil kjenne på å rives mellom foreldrene, kjenne på redselen for å såre den ene parten.

Og selv om du har planlagt å aldri blande barna inn i konflikten, så hjelper det lite hvis den andre parten holder barna oppdatert hele veien, forbereder barna på prosessen og hjelper barna til å si de rette tingene til sakkyndige. Kanskje opplever barna å gjentatte ganger bli spurt om ikke de godt kunne tenke seg flytte til den andre omsorgspersonen, og for et barn kan det å si nei til dette gjøre selve relasjonen utsatt. Uansett hva de sier i en slik situasjon, vil kunne prege barna negativt i lang lang tid.

 

Barna er uansett taperne i en slik sak, så kanskje du burde revurdere om en slik sak i det hele tatt er verdt det. Og selv om din intensjon kan ha vært å beskytte dine barn, så kan nettopp det at du forsøker å beskytte dem ende med at du mister dem alle sammen.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ae413...351

Etter å ha støttet min mann i saken mot hans eks, har jeg nøyaktig samme inntrykk som deg ang nr 1 og 2. Den sakkyndige lar seg LETT manipulere, og det er den sakkyndige som sitter på all makt...tragisk.

Dette sier psykologene selv om deres rolle https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2010/08/kritisk-blikk-pa-sakkyndigrollen-i-barnefordelingssaker

Anonymkode: 510bb...282

[Anonym bruker]

Hi, jeg er ganske sikker på at jeg kjenner deg igjen fra tidligere her. Jeg anbefalte deg bl.a. å lese det Grethe Nordhelle har skrevet.

Ord blir fattige, og dessverre er du nok ikke den eneste som opplever dette. Det er helt sprøtt hvor ekstremt dyktige manipulatorer greier å forme også sakkyndige, som man burde kunne forvente ville avsløre dem, spesielt der manipulatoren har en lang, dokumentert historie i helsevesenet.

Jeg tenker at denne saken ikke er avsluttet. Det ene barnet ditt har begynt å åpne seg og vet sannheten. De andre forsøker å overleve med den som manipulerer. Forhåpentligvis vil de også bli ivaretatt etterhvert.

Uansett hva som skjer videre så vil dine barn en dag kunne se at du har gjort det du har kunnet for å beskytte dem. Selv om du ikke ble trodd så har du gjort alt du kan, og det vil lindre senere.

Jeg synes absolutt at du skal få dette offentliggjort, for det er viktig å skape en debatt om dette. Jeg vet ikke, men kanskje du kunne forsøkt å få tak i de du nevner i innlegget ditt, kanskje det kan få en bredere dekning om du også får med deg fagpersoner.

Sender deg en varm klem ❤️

Anonymkode: 1e12f...c81

[Anonym bruker]

Takk for velskrevet innlegg.

Jeg sitter på mye erfaring og er enig. Det er skremmende. 

Problemet er at det er blirt en besettelse i rettsvesenet at begge skal ha samvære, uansett hva.

Jeg har en eks jeg vil beskrive som uvanlig farlig. Han er sterk, ingenting skremmer han eller biter på, ekstremt sosial kompetent, pengesterk og spiller på et stort følelsesmessig register der tårer og sorg et favoritten. 

Jeg kom meg gjennom rettsaken med seier. Men det var et helvete. Jeg er vettskremt over hvor lett det er for en manipulator å nå frem. Jeg kunne skrevet en bok om alle feil og mangler jeg så i systemet. Ikke for å snakke om overgrepet dette er ovenfor barna og hva de måtte gå gjennom. Jeg har ikke ord!!

De som sier at «de er så flinke i dag, se ser sånne med en gang» tar helt feil.

Mest av alt ble jeg skuffet over sakkyndig. Makan til inhabil idiot på høy lønn. 

 

Anonymkode: e2a88...017